Tor Albertsen

Alder: 67
  RSS

Om Tor

Teolog med sjelesorg som fokus.

Følgere

Gammel og kristusvitne - og ikke helt med?

Publisert 2 måneder siden

Frustrasjon når jeg møter kristne pensjonister som lever som det var for 40 år siden! Det evangeliske oppdrag i et sekulært samfunn blir passivisert. Men meg da, nylig pensjonist? Hvordan være kristusvitne i en nåtid som jeg ikke forstår alt for mye av? Hva med PC og Internet da?

Først: Ingen av de som jeg skriver til, leser dette. De har ikke Internet. De må lære det først!

Så: 

Jeg mener mange eldre kristne med de "gammeltroendes" syn på forhold som tas opp i Det nye testamente, trekker seg tilbake av uønske om spydige kommentarer. En følelse av å ikke være sterk nok til å imøtegå all kritikk. 

Når den kristne 75-åringen kommer i diskusjon med naboen 30-40 år yngre og sekulær, vet han eller hun at "religiøse" spørsmål er helt dumt. Da blir det enten de gamle saker om kvinnelige prester eller alt tenkelig og utenkelig innenfor kjærlighet, seksualitet og samliv. Eller kanskje det blir den nåtidige diskusjonen om politikken i abortspørsmålet som snart lar den kvinnen med foster få alt å si helt til 22 uke. For mange eldre kristne vil det si at ateismen er Norges tro. Diskusjonen med naboen vil tapes!!

Opplevelsen hos mange eldre (forsåvidt også kristne i alle aldere) at vår tros sentrum Jesus tolkes med spott, gjør også at man bare holder seg tause. Et eksempel er måten, annerledes enn for noen år siden, hele påskens budskap blir ledd loddrett ut, og vitset om ute blant folk, offentlig, til og med av konservativ stortingsrepresentant,

Men dessverre gir den eldre kristne sin tilbaketrekning fare for en vond sirkel, slik at også viktige nyvinninger i samfunnet holder man seg unna, f.eks å ikke lære seg PC-en. Det er å ikke lære seg nødvendige funksjoner i dag for å kunne delta normalt. På sett og vis å gi seg selv skylden for spydighet og hån!

Vi trenger det positive selvbildet vi hadde en god del år før pensjonsalder! Ha det som et mål å ikke vegre deg, trekke deg tilbake, skamme deg. Ikke bli ødelagt av hån fra mange nordmenn både med(?) og uten Kristustroen. 

Eldre skal ha tro på at de kan bidra. Lær PC og Internet-bruk! Å skrive et brev, lese avis eller blad på skjermen, høre andakt, prate med en venn mens du ser ham i skjermen. Kanskje noen lærer å sende sanger til barnebarn, og så får de bilder tilbake? Slik kan jeg fortsette.

Her har menighetsrådet eller styret i bedehuset et oppdrag. La noen av de frivillige lære de eldre, gjerne i samme anledning som andre foretak skjer.

Enig? 

Gå til innlegget

Om profetpresters brukbarhet

Publisert 6 måneder siden

Er "profetprester" uheldige? En fare? Hva med de utdannete prestene?

Jeg var i 16 år prest, måtte av helsemessige årsaker slutte og jeg har de 22 årene etterpå nesten ukentlig vært kirkegjenger - til både jubel og hoderystelse!

Det betydde mye for meg de 16 årene å være fagmann. Teologi og liturgi - i teori og praktikk - var min trygghet og min oppgave, og hvor mye jeg ellers ikke alltid lyktes, var mitt fag der. Det holdt meg også oppe i helsesituasjonen og i krevende arbeid som prest. Jeg kunne egentlig ikke fatte at prester uten særlig faglig teologisk grunnlag ville oppleve seg vel og trygge i yrket.

I kirkebenken nå spør jeg meg ofte: Hvor mye tas dette på alvor i prestestanden? Når jeg hører mange av prekener og lever i gudstjenestens liturgi er mange tilfeller til å grine over. Slik det fremføres får jeg det inntrykk at hensikten med gudstjenesten er at den må bli ferdig raskest mulig.

Det er her profetprestene blir spørsmålet: I gudstjenester ledet av uutdannete prestevikarer eller ordinerte ganske uutdannete blir det derimot grundig forberedte prekener og liturgi der den uutdannete lever i den. Det forundrer meg ikke at mange menigheter nettopp i "profetprestene" finner bibelkunnskap, åndelig liv, ekte sjelesorg og samtidig er han eller hun en av dem.

Jeg skjønner likevel ikke hvordan det i dag med et samfunn med så liten allmenn innsikt i trosspørsmål er mulig å være prest uten ganske grundig teologisk bakgrunn. Det tar sin tid for å finne trygghet til konsis formulering av forståelige svar på vanskelige spørsmål, og i forskjellige situasjoner som krever mot av presten for ikke å svare med svada som egentlig ikke sier noe som helst. For eksempel må treenighetslæren formuleres eller beskrives på en forståelig måte. Og mye annet kunne vært nevnt i prestens forskjellige møter og anledninger med mennesker. Uten prest med mastergrad eller mer kan menigheten heller ikke være trygg på grundig svar enten det er spørsmål innenfor Skriften, troslære eller andre tema der trosretninger delvis er uenige. Det har med at menighetene blir tatt på alvor å gjøre. 

Men kan ikke "profetpresten" i de fleste tilfellene be om litt tid for å svare og først ta en prat med en kollega om det? Eller ordne det slik at den andre utdannete presten tar en prat med den som tar opp spørsmålet? 

Eller: Er problemet å av og til måtte komme til rette med profetprester som beklageligvis er blitt prester? Det er jo prester i samme prosti som bærer byrdene. Er for mange profetprester ikke greie å hanskes med? Jeg tror det er nettopp biskopene som her må være dyktige - ikke minst i evne til å ane søkers personlighet - uten 6-7 års modning i teologisk miljø - i møte med forskjellige situasjoner som prest. Er biskopene flink nok til det?

Jeg tror likevel at pga en mangel  på mange hundre av prester om få år, vil også de med mindre utdannelse - selv om det defineres mer tydelig - være helt nødvendig for å berge folkekirken. Og det er heller ikke noe som tyder på en økning med betydning av teologiske studenter, så langt jeg skjønner. Men teologer må ha en overordnet rolle og ha rettledende ansvar innenfor de prestelige funksjoner. Kravet som "profetprester" må gå god for er å godta sin "rolle".

Og kanskje profetprestene kan være en hjelp for de utdannete til å ta sitt fag på alvor - både foran alter og på prekestol! En preken av den utdannete burde vel ha mest tyngde?


Gå til innlegget

Pandemi og ensomhet?

Publisert 7 måneder siden

Selvsagt føler i år mange flere enn normalt seg ensomme. Men hvem gjelder det? Jeg mener med sikkerhet at mange opplever 2020 som det motsatte. Særlig de ensomme.

I reportasjer og faglige artikler tas det daglig opp problemet med krisen ved ensomhet i pandemien. Men ensomhet blir lite definert. Hvem gjelder det? Syke hjemmeboende som er vant med bistand og nødvendig hjelp fra frivillige, eldre som er vant med slekt og venner, yngre enn dem (i alle aldre) som føler seg avhengig av fellesskap for at livet skal være ekte, og så videre? 

Men de som sjelden blir nevnt er de som er ensomme mennesker og i årevis har vært det. Av forskjellige grunner. For mange oppleves denne tiden som en lettelse! Endelig andre som får oppleve hva det vil si å ikke ha noen å prate med, gråte med, holde i handa, spise sammen med, gå på tur med, løse livets problemer med, og så videre. Hvorfor ser mange aleneværende helgene som en befrielse? Fordi de vet at mange flere da er å ligne med den som alltid er det!

Jeg skulle ønske at pandemien kan ha den gode frukt at flere som har et vanlig sosialt liv får en anelse av den ensommes liv. Kanskje pandemien gir dem opplevelse av hva som er nødvendig for den som alltid er alene og hva den sosiale hjelper kan bidra med. Ikke de daglige treff, men av og til, kanskje et par dager hver måned. Ikke nødvendigvis personlige fellesskap, men tilhørighet i gruppe og fellesskap. Og livet er i den gode sirkel!

Gå til innlegget

Assistert død kalles det også, og Venstre har det som sak nå. Lederen Trine kjemper i mot. Hva mener de som føler seg mest aktuelle?

Mer enn halvparten av nordmenn mener at  mennesker skal få hjelp til å dø som har en uløselig og vedvarende smerte og ønsker å dø. For mange er det også snakk om å bevare verdigheten og ikke ha makabre måneder og kanskje år igjen.

Er prosenten noen gang målt med bare de mest aktuelle som stemmegivere? Eldre og kronisk syke - i større eller mindre grad? Siste kategori i alle aldere. 

Dem dette angår trenger andre, de nærmeste, helse- eller sosialvesen, de som styrer samfunnet og så videre. Deres bidrag og nærhet. Selv har de ikke så mye energi, betydning (for å si det mildt!), og ofte ikke nok selvrespekt. Deres verdi kommer i stor grad an på andres syn på dem. Noe annet er umulig! Jeg mener at frykten som lammer mange eldre og kronisk syke er en frukt av det individualistiske menneskesyn som nå er så inngrodd i Vesten.

Etter noen år i løpet av livet som innlagt på sykehus vet jeg at om ikke bevisst, så ligger det likevel for de fleste pasienter en grunnleggende trygghet ved det at dyktige leger har plikt til å gjøre det beste. Ja, det er ikke noen fare selv hvor mye man av og til bare vil dø! Legene og deres plikt for livet gjør at jeg trenger ikke være redd meg selv! 

Det er noe av den samme følelsen som i min tro: at den siste slutt kan overlates til Gud - og ikke til meg selv! Det er snakk om en guddommelig verdi: Min død er Guds sak! Slik livet er det.

Men til denne sak: Hva mener eldre og kronisk syke om assistert død? Gjør en undersøkelse, Venstre!

Gå til innlegget

Er humanisme blitt humanetikk?

Publisert over 3 år siden

Hva ligger i humanisme? Et nøytralt ord med vektlegging av det menneskelig og ikke det religiøse? Men ikke i motsetning til det religiøse? Eller har Human-Etisk forbund overtatt?

Onsdag 26. d.m. var det debatt i NRK Dagrevyen (kl. 19:25-32) om det religiøse i en gravferd. Diskusjonen var mellom en ateist, sønn til en nylig død kirkemusikk-elsker, som ville ha med det religiøse i en gravferd, og særlig at Andrew Webbers "Pie Jesu" ble spilt. Human-Etisk forbund hadde regien i begravelsen, og forbundet reprsentant Brun-Pedersen fortalte at de har regler som mest mulig unngår religiøst betonede utrykk. Forbundet er ikke nøytrale i innholdet av aktuelle gravferd, sa han.

Men det som stusset meg var debattantenes bruk av ordet "humanisme", "humanistisk" eller "humanistisk gravferd" i betydningen ateistisk og/eller ikke-religiøs. Hver setning innholdt ordet. Har begrepet forandret både mening og eierskap? Burde de "ikke-religiøse" få lov til å overta betydningen?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere