Torgeir Tønnesen

Alder: 3
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

For ikke mange år siden, kom du fram på telefonen til hyggelige damer fra Trøndelag i samme minuttet du ringte Vegvesenet. I lang tid nå, ringer man opp Statens Vegvesen og møter en telefonsvarer, som lover å ringe deg tilbake, om du ikke får svar innen fem minutt. Det løftet holder den ikke. Til og med automaten som svarer deg virker svett og stresset, og du fornemmer en atmosfære av dårlig service og en statlig tjeneste som ikke fungerer.

Samme hvor mange milliarder kroner vi legger inn i våre poster på Statsbudsjettet, så virker det som folk flest ikke er fornøyd med tjenestene som Staten plikter å yte oss som individer og som nasjon. 

Vi betaler skatt - men får vi noe rettmessig igjen, for pengene vi betaler?

Vi leser ukentlig i aviser og media, hvordan folk blir sinte og irriterte i møte med offentlige kontorer og instanser. Om vi i det hele tatt kommer fram.

NAV, kommunale og statlige kontor, helsevesen, offentlig administrasjon, skolevesen, samferdsel og kommunikasjon- overalt vi henvender oss, så  møter vi for lite kapasitet, køer, dårlig kommunikasjon, stressede mennesker, krav om skjema og e-poster og en mengde oppgaver som "vi skal gjøre". 

For det er nemlig nettopp det sentraliseringen og effektiviseringen går ut på, - å flytte arbeidet og oppgavene som det offentlige skulle gjort for oss, over på forbrukeren (oss) mest mulig. Spare penger, tid og arbeid er ideologien og moralen som byråkratene jobber utifra. Alle tjenester skal prises og verdsettes i kroner og øre, virker det som.

Vi ser litt av den samme tendensen i skolen; Læren skal drive med administrering og dokumentasjon, mens eleven må i mest mulig grad klare seg selv, og lære seg selv. Læreren har ikke tid til å undervise.

En eldre dame krasjer. Statens vegvesen tar ikke telefonen.

Se for deg - en gammel dame, en pensjonist som er på biltur med bilen sin. Plutselig sklir en annen bil inn hennes bil, og hun mister styringen  og krasjer i autovernet. Hun opplever en virkelig smell, og kommer forvirret og i en slags sjokktilstand ut av bilen. 

Sjåføren i den andre bilen kommer ut, og spør damen om hun "har det bra". "Ja, jeg har den bra"- sier den skjelvende pensjonisten. "Men vi må fylle ut skademelding nå" sier damen. "Det kan vi gjøre imorgen - her er mitt telefonnummer"- sier sjåføren på gebrokkent engelsk, - før han stikker av i sin egen bil. 

Et vitne har fått notert registreringsnummeret på bilen hans, og kommer til damen med en lapp med skiltnummeret. En bil registrert i et annet land. Damen skjønner at hun må ringe Statens Vegvesen - for å få vite hvem som er eier av bilen. 

Der møter hun en telefonsvarer, som sier at hun må gå inn på "mine sider" eller bruke 2282 sms-tjenesten for å få vite eier på bilen. 

Damen er i mildt sjokk, forvirret, preget av ulykken og hun klarer ikke tenke klart. Hun vet samtidig at hun ikke har krav på hjelp fra politiet. Det er ikke personskade med i bildet. 

Hun ringer vegvesenet direkte, men får ingen svar - ikke hele dagen, - og ikke neste dag. Hun er fortvilet, redd og med en stor skade på bilen sin. Hun aner ikke hvem hun har kollidert med. Han stakk frekt av fra ulykken.

Flere dager går, - hun sover dårlig og ringer politiet. Politiet svarer at hun må kontakte Statens Vegvesen for å vite eier på bilen. Hun forklarer at hennes mobiltelefon ikke klarer å bruke sms-tjenesten. Det er noe med innstillinger til betalingstjenester hun ikke forstår. Hun har ingen å spørre som kan ordne problemet. 

Er dette eksempelet på en ulykke, reellt ?- eller overdriver jeg i denne fremstillingen?

Jeg mener det er ganske typisk for hvordan det offentlige Norge er blitt: Knappest mulig service, minst mulig tid til å snakke og å yte personlig service. "Det koster jo penger - mange hundre kroner timen". Minst mulig varme, medmenneskelighet og empati. Rasjonalitet, effektivitet og kalde tall er kronverket og logoen i det offentlige Norge. 

Mennesker behandles som maskiner og roboter, ikke skapninger som trenger menneskelig støtte, råd og konkret veiledning. 

Er det dette de kaller velferd? Til sitt forsvar så sier de: 

"Idag er det så høye krav til dokumentasjon"

"Idag går alt på data og mail - og krav til identifikasjon og datalagring"

"Samfunnet har flere og flere oppgaver"

"Kostnadsnivået er blitt så høyt" 

"det er så store krav til kvalifisert personell"

" Vi har så små rammer over budsjettene"

Vel - ikke vet jeg. Eneste jeg vet, er at de fleste oppgaver i samfunnet ble løst på en ypperlig måte for 60 år siden. Men idag er samfunnet blitt så innviklet at mennesker under 50 år har problemet med å klare seg, i mylderet av digitalisering og effektivisering, og et stadig mer forvirrende byråkrati - som aldri finner varige og gode løsninger, men alltid, alltid er i forandring, - og stadig forandring.

Til og med de nye reglene for EU-kontrollen har Statens Vegvesen klart å gjøre mindre gunstige for oss: 

Med de nye reglene fra 2020, så gjelder godkjenningen fra den dagen du tar EU-kontrollen, i 2 år . Problemet er at de færreste får bilene sine godkjent den dagen, bilene må selvsagt på reparasjon til verksted.  Det betyr at dersom du bruker to måneder på reparasjonen, så får du bare godkjent bilen i 1 år og 10 måneder. 

Med de gamle reglene, så gjaldt godkjenningen fra datoen på etterkontrollen, og varte da i nøyaktig 2 år. 

Utspekulert og simpelt - spør du meg.

Gå til innlegget

I disse dager kjemper millioner av sykepleiere og leger, i hele verden, for å redde koronasyke gamle mennesker. Men på samme sykehusene kjemper ofte de samme legene også for å fjerne levende foster hos unge mennesker som ønsker abort.



Mange spør seg selv i disse dager, – Hvor er Gud i denne koronaen?

Vi tvinges til å snakke om døden - og om livet. 

Er det Guds straff, menneskelig eksperimentering i kjemiske labratorium, - eller er det djevelens gjerninger vi nå ser i verden? Kan Gud redde oss, og vil verden bli den gode gamle igjen? Hjelper det å be? 

Det apokalyptiske med denne epidemien, er ikke dødstallene som Koronaen skaper. De kan ikke sidestilles med de bibelske pestene vi har lest om. Men det er usikkerheten og alle spørsmålene som skremmer oss.

Det er alle svarene som uteblir. De fleste av oss inntar en vente og se- holdning: Vi får vente på vaksinen. De fleste tør ikke tenke tanken, på at det kan gå 10 år til en vaksine kommer. Det vet heller ingen.

Men det er et stort paradoks, som millioner av helsepersonell møter nå for tiden. De tvinges til å reflektere over liv og død. Hva er liv? Hvor mye er et liv verd? Hvem kan bestemme over liv og død? Hvem har rett til å leve, og hvem har rett til å dø? Hvem bør leve, og hvem bør få dø. 

Nå har mange av oss fått se, og lese og høre om død- og dødskamp som forgår på nært hold, i stor skala på korona-avdelingene rundt om i verden. Legene gjør alt de kan, for å redde gamle mennesker som er koronasyke. Veldig gamle mennesker. Noen senile og syke fra før. Men også noen unge.

I andre enden av sykehuset foregår også en dødskamp - eller livskamp;

På avdelingene for abort og fjerning av levende foster, driver helsepersonellet å kjemper for å ta aborter på unge kvinner som ikke ønsker å beholde sine barn, av flere årsaker. Noen årsaker er forståelige og må aksepteres. Andre er uforståelige. Eneste vi vet, er at aborttallene er høye i Europa - mellom en million og to millioner hvert år. De fleste aborter utføres på helt friske og sunne barn, som kunne fått et godt liv. Om foreldrene er uskikket til å fostre dem, så  kunne de likevel bli adoptert bort til mennesker som ønsker å adoptere.

Jeg ser for meg en kvinne i Europa, som går gravid med tvillinger, men ønsker å fjerne den ene. Midt i denne epidemien - må hun kjempe seg inn på det koronaregulerte sykehuset, for å få utført aborten. Legen kommer omsider. Han har nettopp reddet flere 90 åringer, ved hjelp av effektiv lungeredning og respirator. Nå skal legen avkorte et liv, som bare er noen måneder gammelt.

Tilbake til Gud: 

Jeg vet hvor Gud er idag, - og hva Han tenker - og hva Han tenker å gjøre. 

Han er på sykehusene, på alle avdelinger - og Han ser og observerer. Gud vet hva smerte og død er. Han døde selv i kjødet - for hver eneste en av oss.

Gå til innlegget

Gud innsetter og avsetter konger, presidenter og ministere på jorden slik han vil og foretrekker, og slik han alltid har gjort. "Det finnes ingen øvrighet( hverken god eller ond) som ikke er av Gud." (rom. 13) Mennesker kan ikke gjøre noe utenom Gud. Han har en finger med i absolutt alt vi foretar oss, - på individnivå og kollektivt.

Pinsevennenes profetinne i Det Hvite Hus tapte slaget, og spådde feil - igjen. 

Dessverre lot Trump seg forføre, til å tro at Paula White var et Guds utvalgte redskap. Gjennom youtube kan de fleste av oss se og avsløre hennes falske profetier gjennom flere ti-år. Hun passer godt inn, og er akseptert og forherliget av Visjon-Norge og norske pinsevenner. 

Her kan vi også se hvordan trosbevegelsens falske predikanter makter å snike seg inn i maktens korridorer med sin list og åndelige manipulasjon. 

Jeg skrev i avisen Dagen før valget, at jeg regner med at Biden vinner dette valget av flere årsaker:

Det betyr også dessverre, at Gud avsetter Trump nå. Mange kristne tror ikke at Gud blander seg direkte inn i våre liv, og i valgene og i politikken vår her på jorden. Jeg tror Gud er veldig engasjert. Han elsker nemlig verden, og han elsker Trump også. Trump er en gammel og aldrende mann, og han har lidd nok nå, og jeg tror Gud vil spare ham for 4 nye år. 

I bibelen er det nemlig vanlig at Gud forbarmer seg over eldre mennesker. Han gjorde det med Adam og med med Abraham, Isak, Jakob, Moses, og mange andre. Han gav dem fred i sine siste år. Krigeren og kongen David døde også i fred, og han sønn Salomo likeens. 

Etter Salomo, gjorde folket feil valg av konge. Rehabeam "hørte ikke på de gamle", står det. Rehabeam kom til å tukte folket med pisken. Kongen Saul var også et feil valg som folket tok,og folket led under Kong Saul.

Trump er for god for denne sinte verden, og gamle mennesker skal ikke gå gjennom slik mobbing. Det er helt unaturlig og feil på alle måter, - derfor tar Gud ham ut av denne tjenesten. Gud unner ikke haterne og mediene å få lov å hate og forakte Trump i 4 nye år. 

Trump er altfor klok og rettferdig til å bli behandlet slik han blir. Gud setter strek nå. Nå får folket velge seg en ny konge (president)- en ny leder, - etter sitt eget hjerte, som bibelen sier. Dommen over USA og mange andre land er begynt. Ting vil gå fort nå, mot slutten av denne tidsalder.

Biden vinner nå, fordi Gud har bestemt det slik.- Ingen profeti, men bare slik jeg tenker at Gud tenker. Men hans tanker er høyere enn våre tanker.

Men Gud kunne ikke ha en falsk kristendomslærer i Det hvite hus, derfor falt Trump. Han hadde ikke nok bibelkunnskap og åndelig gangsyn til å forstå dette. Men en god president var han, en av de beste på mange tiår, en periode uten krig i midtøsten, noe ingen president i USA har klart på lang tid. Her er Paula White sitt siste bønnmøte sist onsdag. Hun ser at det kommer engler fra Afrika til USA: https://youtu.be/SJ5QbIymFG8

Gå til innlegget

Jesus døpte ikke kristne med ild

Publisert rundt 1 år siden

Myten om at Jesus døper kristne med ild, er en myte og en lære som pinsevenner har innarbeid som en verdensomspennende selvfølgelighet. Bibelen sier ingenting om at dåpen i ild setter kristne i fyr og flamme for Jesus.  Hele læren bygger på to bibelvers. La oss se på de to versene.

Det finnes så mange lærer og myter, som moderne kristne ukritisk har tatt imot og akseptert, – uten å undersøke om det finnes grunnlag i bibelen for læren.

La meg først si at jeg tror på dåp. Bibelen snakker om mellom 6-7 ulike dåper: Her er de fleste av dem:

- De ble "døpt til Moses i skyen" (GT) (1 kor 10.2) 

- Omvendelsens dåp. (for jøder) (Matteus 3.10 )

- Dåp i den Hellige Ånd. ( i det øyeblikk vi blir født på ny)

- Vi blir døpt til Kristus i hans død. (Romerne 6 - dette er ikke vanndåp) 

- Vi blir døpt til Kristus i vann. (Apg 8.27 -hoffmannen)

-Vi blir døpt med en ånd (fellesdåp) til ett legemet (1Kor 12.13)

Selv begynte jeg å gå i den lokale pinsemenigheten, etter kun noen måneder som nyfrelst. Jeg synes det var spennende at pinsevenner ba så kraftfullt, og at de talte i tunger og tydet tungene. Ofte følte jeg at budskapene traff meg i hjertet. Kanskje var det til sjelelig hjelp også noen ganger, når livet var tøft og vanskelig for en ungdom. Jeg lurte på hva dette var for noe.

«Om du vil bli døpt med den hellige ånd og ild, så kan du bli det i dag. - Kom og ta imot kraften fra Gud» sa predikanten. 

Og selvsagt ville jeg ha «kraften». Hva var kraften og denne ilden - spurte jeg lederne. "Jo, Jesus sa at han skulle døpe oss med den hellige ånd og ild", - var svaret jeg fikk. Da blir du djerv og frimodig, sa de. (problemet var at jeg allerede var djerv og frimodig)

Her er grunnlaget for "åndsdåplæren i ild", som undervises i hele verden i dag:

Matteus 3.10 Johannes døperen sier:

10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han(Jesus) som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild. 13

Tre ganger nevnes ild i disse versene. Ild - i tre vers etter hverandre. 

Første vers 10: Hvert tre(menneske) som ikke bærer god frukt – skal kastes på ilden. Andre vers Jesus skal døpe dere med den Hellige ånd, og (med) ild. Altså en dåp som gir frukt – og en (dåp til dom) og til ilden. Tredje vers(12) sier Jesus Hveten(de frelste) skal han samle, men agnene(som ikke er fruktbærende) skal han brenne på ilden. Han har «kasteskovelen» klar.

Hva er en kasteskovel? Det er et arbeidsredskap. Det er som et stort brett med to kammer, hvor kornet ble renset. Agnene la seg på en siden av brettet, mens det gode korn la seg på den andre siden. Så fjernet man det brukbare kornet, og kastet resten på ilden og brente det opp.

Når Jesus sier han skal døpe sitt folk med ild, så er det negativt ment. En dåp til liv – en dåp til helvete. Jesus ild er dom og gru, som skal fullføres etterhvert. Vi ser 3 negative vers etter hverandre med ordet ILD. Det ville ikke være naturlig med to negative ILD, og deretter en positiv dåp i ILD.

Hva med pinsedag da, når Gud sendte den Hellige ånd over jødene og hedningene – overalt kjød?

«Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.  2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.  3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.  4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

Det viste seg «liksom kløvde tunger av ild» og satte seg på hver enkelt av dem. Det står IKKE, at dette i virkeligheten var ild, eller Guds ild. Det var noe som "så ut som ild" – «liksom ild». Kløvde ildtunger. 

Dette var altså et himmelsk syn – en åpenbaring av Gud. Det skjedde en forandring i disiplene, ja, men det var den hellige Ånd - ikke ilden. Ilden var kun et symbol.  

Min erfaring, er at jeg ikke kan finne nevneverdig forskjell på såkalt ilddøpte og ikke-ildsdøpte. Mange som sier at de er døpt med ild, viser seg tvert imot å være redde, feige, forknytte og innkrøkte kristne. Men mange som sier at de ikke kan vise til noen ilddåp, - er mer frimodige og utadvendte enn de såkalt ild-døpte.

Gå til innlegget

Hvorfor elsker vi denne onde verden så høyt? Når noen skriver om verdens ende, Jesu gjenkomst og dom, så møter det alltid liten oppslutning og interesse i kristne medier. Hvorfor er det slik? Det kan umulig være et sunnhetstegn, at store deler av kristenheten stritter imot, - og ikke vil gi tommel opp og likes på slike tema.

I de snart 33 årene jeg har vært engasjert i kirkeliv og media, så har jeg registrert, at kun en smal gruppe kristne har engasjement for teologiske spørsmål som vedrører Jesus gjenkomst, opprykkelsen, endetiden og dommedag.

Kristen-Norge har noen spesielle tema og noen saker, som aldri slutter å engasjere; Det er engasjementet for abortsaken, kristendom i skolen, humanitært arbeid, likestilling, dåpsopplæring, likeverd og rettigheter osv. Disse sakene har vært på dagsorden i media og menighetsliv så lenge jeg har levd.

Men det blir både litt komisk og urovekkende, når temaet Jesus gjenkomst omtrent ikke finner klang hos kristne hverken til høyre eller til venstre i kirkelandskapet. Er dette temaet kun for spesielt interesserte?

Jeg har diskutert dette, - denne problemstillingen, kan man nesten si, med hundrevis av kristne, i tusener av samtaler gjennom mange år. Det er de samme argumentene som går igjen: Både mine nære venner og slektninger, mine meddebattanter, mine litt mer fjerne venner og de fleste sier det samme:

1) Dette med at endetiden er nær, – det har folk alltid sagt og alltid trodd.

2) Dette med endetiden - det er preget av så mange forskjellige syn, at det er ingen vits å komme med enda et nytt syn.

3) Dette med endetiden - det er så vanskelig og bibelen er så uklar, at det er ingen vits å engasjere seg i.

4) Dette med endetiden – det får bare komme når det kommer. Skjer det - - så skjer det.

En ting er i hvert fall sikkert: at vi er nærmere endetiden enn vi har vært noen gang, - uansett om branner, flommer, kriger og koronakriser ikke skulle ha noe med endetiden å gjøre. Det rare er, at på meg så virker det nesten som at jo nærmere vi er verdens ende, slik vi kjenner verden, - så mindre engasjerer endetidstegnene oss i kirkene. "For vi nærmer jo oss ikke", sies det.

Er mange blitt så veldig glade i dette livet, og i denne onde verden, at vi ikke vil til himmelen? Paulus og Johannes må være fortvilte i himmelen, over at deres møye med å skrive åpenbaringer om himmelen, og om advarsler om endens tid, blir så lite verdsatt, prekt, lest og debattert.

 Men jeg ser en positiv ting, -det er de ikke-kristne; De verdslige mennesker ser ut til å både fornemme og forvente, at verden gå imot et crescendo av usikkerhet og mulige skrekkscenario. Mitt håp er at disse blir frelst - fra vreden som kommer over verden. For når Guds segl skal brytes, og englene får beskjed om å blåse i basunene, da vil vi ikke være her.

Jeg har skrevet hundrevis og tusenvis av artikler og kommentarer i 25 år, i mange av landets kristne og i verdslige aviser. I mine 2500 kommentarer i Bergens Tidende, har jeg ofte et tilsnitt av kristendom og personlig tro. 

Det jeg har sett i det siste, er at verdslige mennesker, faktisk oftere enn kristne verdsetter mine kommentarer og syn på endetiden og på en snarlig inngripen fra Gud i denne verden. De er i hvert fall ikke likegyldige og kalde, noe jeg oppfatter at flere og flere kirkeledere og kirkesamfunn er til endetidstemaer.

Jeg vokter meg vel for å dømme mennesker, anklage, krenke og opptre som fariseeisk rettroende. Men jeg er klar på hva jeg mener. Derfor blir jeg ikke stengt ute fra mediene og avisene, selv med et klart vitnesbyrd.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere