Torgeir Tønnesen

Alder: 2
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

Lenge tenkte jeg at Julehøytiden var Guds måte å markere et viktig budskap til en hel verden på. Bare Gud kan få en hel verden til å stå stille en dag i året, og å få fokuset over på seg selv, tenkte jeg. Nå tviler jeg på denne hypotesen. Gud ønsker ikke denne form for oppmerksomhet, og heller ikke omfanget som ligger i norsk og vestlig juletradisjon.

Julefeiring, stall og krybbe, falt altså i sin tid, sammen med den gamle verden sine lysfester, månefester og drikkefester ved vintersolverv. Den 21. ble til den 24. desember. Keiseren og etter hvert pavemakten dirigerte denne utviklingen slik i de første århundrene e. kr.

At dette skjedde i sin tid, er ikke så rart, med tanke på den universelle glede over at dagene blir lysere fra den 21. desember. Hva passet vel bedre, enn en ny felles tradisjon, på den dagen da vi alle går mot sommer og sol her nord for ekvator?

Med den katolske kirke sin befestede stilling fra ca 350 e.Kr. og utover, og med Keiser Konstantin sin anerkjennelse av kristendommen, så kom også kirkeårets kalender, tilpassingen til den Julianske kalender, og en formalisert feiring av Jesu fødsel ut som et nytt tilbud til Romerrikets borgere. Fra Roma gikk tradisjonen videre ut til Europas kongedømmer, keiserdømmer og folkeslag. Siden så til landene sør for ekvator, som feiret sin snøfrie jul.

Keiseren, som i årtier og hundreår var blitt akseptert og dyrket som Gud, ble nå utover århundrene villig til å dele sin guddommelighet og ære med Kristus. Og folket var begeistret. Kristne i den katolske kirke var også begeistret.

Kristendommen og denne verdens hedenskap, forenet seg nå i Jul og vintersolverv. En ny skikk og tradisjon ble innført i det nye Europa, et Europa hvor grenser mellom sekulært og kristent, ikke alltid har vært lett å skille. Bakgrunnen for juletradisjonen var altså Kristendommens innflytelse på den verdslige makten, og visa versa. Verdsligheten ville ha en bit av kristendommen også. 

Resultatet har blitt en mer verdslig julefeiring for de kristne, og en mindre "kristen» jul med århundrene. I dag feirer millioner av mennesker jul, uten engang å vite hvem vi feirer, eller navnet på Guds sønn, og slett ikke hva slags skjenselsfull død han led på korset.

Mammon skapte julen - ikke Gud.

Det var altså en blanding av halv-verdslige kristne og Keiserens menn og myndigheter som begynte å etablere og utvikle sine nye ritualer, hvor kjernen var å etablere en årlig begivenhet hvor Jesu fødsel skulle feires. Jeg tenker da at kommersielle økonomiske interesser og spekulanter må ha komt tidlig inn i bildet, og ville være med å påvirke utformingen av denne nye skikken.

Hvorfor ikke opprette salgsboder, torg, handel og industri for å finansiere og skape en «bærekraftig» julefeiring?

De kristne, den gang som i dag, hadde vel ikke noe imot å få litt sponsing og klingende mynt i kassen til julefeiringen sin. Både verdslige og kristne kunstnere og håndverkere kunne utvide sitt marked. Produsentene av julepynt, juletre, bjeller, blomsteroppsatser, mat og drikke - alt som vi kjenner som noe som hører julen til, kunne nå masseproduseres, selges og eksporteres. Nå kunne gave-industrien legitimeres med at dette var Guds store dag og Guds vilje. Og den nye industrien spredte seg til resten av verden.

Det før-kristne Norge, - halv-hedensk og halv-kristent og ugudelig som det var, hadde også drikkefester  hvor de drakk «jol». Skikken var simpelthen bare importert kultur fra Romerriket, eller europeiske strømninger som hadde feiret solsnu og lysfest i hudrevis av år.

Etter hvert som vikinghøvdinger og munker innførte kristendommen, i all sin villfarne form, fortsatte juledrikkingen, om enn i noe mer ordnede og kultiverte former. Juleskikken har evnen til å trenge seg inn i alle samfunnslag og grupper av mennesker. Tilhørighet, fest, feiring, sosialt engasjement - kombinert med frelse, syndsforlatelse og evig liv må da ha passet ypperlig de fleste?

Og her er vi altså i dag, 16-1700 år etterpå. Vi feirer Jesusbarnet med gaver, fest, mat og sosialt samvær. Og ikke lite stress og svette. Og ikke lite alkohol, krangel og krenkede og ensomme barn.

Og Gud har fått «feiret sin sønn» på omtrentlig akkurat samme måte, i hundrevis av år. 

Om Gud og Jesus er lei? Gud gav i sin tid Israelsfolket evig pålagte fester, som Påske og løvhyttefesten. Gud har derimot ikke opplyst oss om hvilken dag han Sønn ble født, og ikke sagt noe om feiring av hans fødselsdag. Det er vel svar nok.

Gå til innlegget

Jeg må innrømme at jeg selv skjøv boken til side noen år. Jeg ønsket ikke vite om når antikrist og dyrets merke skulle tre frem. Koronaen har ledet meg inn i nye spennende studier siste året. Angsten for antikrist, krig, sult og pest har blitt svekket, og nå ser jeg en enda større Jesus og frelser. Jeg vil i dette innlegget prøve å vise utfra skriften at menigheten ikke er på jorden når seglene brytes, englene blåser i basuner og vredesskålene tømmes ut over jorden.



Tre ting du må forstå - for å få system i Johannes åpenbaring

1. Johannes åpenbaring må forstås og leses med bibelens kodenøkkel:

Nøkkelen er flere ting: Læregrunnlag, Den hellige ånds åpenbaring, innvielse, synoptiske tekster, kronologi, lingvistikk, tekstorden, osv. Men først og fremst må åpenbaringsboken leses og leses, om og om igjen, i hundrevis av timer, før du engang tenker på å prøve deg på noen analyse og såkalt personlig forståelse/åpenbaring av boken.

Og du må være en født på ny kristen, for å kunne forstå Johannes åpenbaring. Jesus sa at hans ord og Faderens ord er skjult for denne verden, men at han har åpenbart Guds rike for de utvalgte. Han sa også - at han talte til sine disipler i gåter og lignelser - ikke rett ut. Disiplene spurte Jesus flere ganger, om ikke Han kunne tale til dem «rett ut/ plain talk», - men Jesus ville ikke det. Guds rikes hemmeligheter må altså betros, - de kan ikke kreves - og er ikke gitt alle.

2. Åpenbaringen skildrer en «tidsalder», - «den store trengsel». Den er kilt inn imellom nådens tidsalder -og tusenårsriket.

Den største feilen mange gjør i sine studier av åpenbaringsboken, er at de prøver å finne en logisk historisk kronologi. La det være klart - åpenbaringsboken er tydelig kronologisk, men samme begivenheter repeteres, slik som i evangeliene. Flere skildringer av samme begivenhet, men med ulik innfallsvinkel. Akkurat som i de fire evangeliene. For eksempel er de syv selg repetert i de syv vredesskåler. Dermed er ikke kapitlene kronologiske, slik vi vanligvis mener. En annen forutsetning for å forstå åpenbaringen er at man må forstå begrepet «tidsalder» (historisk epoke). Hele bibelens kronologi er basert på «tidsaldrene» kortversjonen av ulike tidsaldre er slik:

Skapelsen, Utvelgelsen (Abraham-ætten), Moseloven, kongeperioden, eksilet/okkupasjonen, Jesus komme, nådetiden, Den store trengsel (7 år med kaos, trengsel og dom), tusenårsriket, ny jord (gamle ødelegges, ny jord, himmelens rike kommer ned til jorden).

Kapitlene 4-19 i Joh.åp er en tidsalder vi kaller for «den store trengsel». Disse begivenheten har ikke skjedd, - slik mange tror og lærer. Ikke bare lystelig lesing, verdenskrigene og svartedauden blekner i forhold, men Jesu herlighet og herlige løfter demonstreres mellom skrekkskildringene i boken.

3. Jesus kommer først i skyen - og henter de kristne (opprykkelsen). 7 år senere kommer han igjen og Han innfører Tusenårsriket.

Daniels bok er her en nøkkelen til åpenbaringsboken. Jesus siterte direkte fra Daniel når han snakket om sine to komme. Daniel beskriver antikrists komme og vesen, at han opphøyer seg til Gud over jorden, at Jerusalem omringes, at det vederstyggelige offer settes opp, og at antikrist opptrer som tyrann. Jesus refererer alt dette i Matteus 24 og Lukas 21. Sakariasboken, Joel og flere andre småprofeter peker også på samme endens begivenheter med litt forskjellig vinkling.

Paulus snakker om antikrist ved flere anledninger, og vi finner antikrist også i Johannesevangeliet og Johannes brevene. Paulus sier om bortrykkelsen i 1. Tess. 4,15

«For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; 16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; 17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. 18 Trøst da hverandre med disse ord!»

De hensovede er de døde i troen, før Jesus kom - og de som dør i nådens tidsalder (for eksempel Johannes døperen som ble halshugget og Stefanus som ble steinet.  Disse og feks Abraham og David skal oppstå og rykkes opp sammen med den rettroende kristne menighet - før den store trengsel, som begynner i  Joh.åp. 4 og slutter i 19 ) 

Andre gang kommer Jesus som seierherre for å avslutte Harmageddon-krigen, og utøve dom over den fortapte verden, syndere og satan. Misforståelsen hos kristne som prøver å forstå åpenbaringen, er altså at de ikke forstår opprykkelsen, trengselen og deretter Jesu 2. komme:

 Joh.åp. 12.5:

«Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn blev bortrykket til Gud og til hans trone».  

Hvis man ikke tror på bortrykkelsen, så innebærer det at kristne må gjennom onde farlige byller, et dødt hav og døde elver, hungersnød, pester, bli svidd av solen, tredje verdenskrig, atomvåpen, martyrdød og antikrist. Det er en helt ubibelsk og ulogisk teologi, og av følgende tenkte grunner:

Hva skal de kristne på jorden å gjøre, under antikrist? Har menigheten noen funksjon da? Får menigheten misjonere her da? Nei. Hvorfor skulle menigheten slaktes ned sammen med den ugudelige verden og drepes av antikrist? Hvorfor skulle det ære Gud?

Joda, mange skal bli kristne under antikrist, men det er mennesker som ikke ville la seg frelse under nådetidens tidsalder, altså denne tidsalder. Trengselen driver dem til anger og omvendelse, men de kommer ikke unna antikrists dødsdom over dem. 

Menigheten, slik den var, hører altså ikke hjemme i den 7-årige trengsel. Denne tidsalderen er nemlig gitt satan og antikrist til å styre verden, og å drepe alle troende. Det er deres time i historien. Nådetidens tidsalder og menighetens tidsalder er da passé. Vi går fra en tidsalder, til neste: Vi skal rykkes bort. Dette kan være ditt store øyeblikk i historien. Du er i himmelen – mens verden styres nå av antikrist.

Kronologien i Joh.åp. - og hvorfor menigheten er opprykket:

Kapittel 1-3) Menigheten er fremdeles på jorden. Gud åpenbarer sin herlighet. Trøst og advarsler til de 7 kristne menigheter (i Tyrkia).

Kapittel 4) Bortrykkelsen av menigheten. Fra nå av dreier alt seg om Israel, og om dem som blir frelst under trengselen.

Kapittel 5) Proklamasjon av seieren, Lammet -Løven av Juda

Kapittel 6) De 7 segl brytes. Her ligger en hemmelighet: Dette kapitlet inneholder også de 7 trompetene og 7 vredesskålene. (Det betyr at de kommende kapitlene (trompetene og skålene) er innbakt i budskapet om de 7 seglene. Menigheten er ikke nevnt. Kristne er ikke nevnt.

Kapittel 7) De 144 000 vitnene (jøder) misjonerer verden på mirakuløst vis. (Den store skaren med palmegrener er i himmelen, de opprykte) Menigheten på jorden er ikke nevnt.

Kapittel 8) Det syvende segl brytes. De fire første englebasuner blåses i. (Her er samme regel som for seglene; alt som skjer ved trompetene, gjentas i kommende kapittel om vredesskålene. De samme grusomme ting skjer altså ved trompetene som ved skålene og seglene). Menigheten er ikke nevnt. (Ingen formaninger eller trøst til noen menighet, fordi den er bortrykket)

Kapittel 9) En tredjedel av mennesker dør av krig og plager. Abbadon, avgrunnens engel er forløper for antikrist. Noen kristne nevnes ikke. Ingen kristen misjon eller virksomhet.

Kapittel 10) Johannes ser Jesus står med en fot på land - og en fot på havet. Menigheten er ikke nevnt.

Kapittel 11) De to Guds vitner, særegne profeter som gjør tegn. De blir drept, men oppstår igjen og rykkes til himmelen. Menneskeheten er glad for at vitnene forsvant. Kristne eller menigheten på jorden ikke nevnt.

Kapittel 12) Selvstendig kapittel, resyme av det som har skjedd: Kvinnen= Israel. Barnet = Jesus. Kvinnens barn er menigheten, som ble ble bortrykket til Gud (jmf. kap.4) Siste del er eskatologisk dvs Israels troende under antikrist flyr ut i ørkenen og blir slik beskyttet av Gud. Hedninger som er blitt kristne blir drept.

Kapittel 13) Antikrist kommer på scenen, midt i 70. år-uken (3.5 år) Fører krig mot de hellige(Israel). Omvendte kristne i alle land blir drept. Dyrets merke innføres på alle. Menigheten, misjonærer, pastorer, eller profeter nevnes ikke, men kun ny-omvendte hedning-kristne som blir martyrer, slike som nekter å ta dyrets merke.

Kapittel 14) De 144.000 jøder er blitt drept og flyttet til himmelen. Gud advarer om ikke å ta dyrets merke 666. En mektig engel forkynner evangeliet utover jorden for siste gang. Menigheten er ikke nevnt, kun jødekristne eller nyomvendte hedninger.

Kapittel 15) Viktig sceneskifte. Vi er visuelt i himmelen, og englene med vredesskålene sendes ut. (Mye her er samme begivenheter som kapittel 6 og 8. Gjenfortalt i ulike dimensjoner (synoptisk), slik som de 4 evangeliene også er synoptiske. Guds dom over hedningene og antikrist er på vei i neste kapittel.

Kapittel 16) Vredesskålene tømmes: Farlige byller, havet dør, elvene dør, solen svir menneskene. Eufrat tørker ut, Kina kommer fra Øst og alle land samler seg imot det store slaget ved Harmageddon. Den 6. engel tømmer sin skål utover antikrist og dyrets trone. Den 7. engel kaster sin skål ut i luften og proklamerer Jesus seier. "Det er skjedd" ropes i himmelen (vi kristne). Menigheten på jorden nevnes ikke. Helvetet er løs, ild hagl og fjell løsner fra himmelen. Jordskjelv deler Jerusalem i tre deler.

Kapittel 17) Engelen med vredesskålen viser Johannes dommen over den store horen/skjøgen og horedøtrene (mindre falskmenigheter som springer ut fra de store). Horen er den falske menighet, som har vært falske på jorden fra pinsedag og frem til enden. Alt fra alle sekter, karismatiske, Statskirker, katolikker, pinsevenner, baptister, lutheranerne, absolutt alle falske er regnet med, dvs. slike som har drevet hor, dvs falt fra den rette lære, og som har profitert på og forfalsket evangeliet, og forkynt en feil Jesus. De rettferdige fra disse menighetene har tidligere blitt opprykket (Joh.åp. 4).

Kapitel 18) Dommen over falske menigheter, Jerusalem, Roma, kapitalsystemet og mammon.

Kapittel 19) Lammets bryllup. Den store trengsel avsluttes. De 7 trengselsår er nå forbi. NY TIDSALDER.

Kapittel 20) Tusenårsriket innføres. Martyrene som ble drept under antikrist (ikke de bortrykkede) står opp fra de døde, og de regjerer med Kristus sammen med de tidligere bortrykkede i tusenårsriket. De ugudelige dømmes.

Gå til innlegget

Mange synes det er rart at Lot ville overgi sine døtre til de syndige menn i Sodoma, da mobben banket på døren og ville ha uren omgang med gjestene til Lot, to menn, som var Guds engler. Men hele historien peker på Jesu gjenkomst, den neste store biblistiske begivenhet i nåtid.

De to englene hadde kommet til byen Sodoma - for å utfri Lot fra dommen som Gud hadde bestemt. Byen skulle ødelegges av ild og svovel fra himmelen. (1 Mos 18,13 - Gud hadde orientert Abraham om dette)

Abraham, Lots onkel, visste altså at Lot bodde i byen, og Abraham bad derfor Gud om å spare byen, så ikke Lot ble drept. Gud svarte kun på den ene bønnen - å redde Lot. Gud kunne ikke spare byen, for det var ingen rettferdige/troende igjen, bare synd og syndere. Dom var fast besluttet.

Lot var en troende mann. (2 Peter 2,7)

«7 og (Gud) fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd  8 - for den rettferdige (Lot) som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte»

Da Lot inviterte de to englene, som han hadde kommet i snakk med ved byporten, til sitt hjem, - så skjønte han knapt at dette var engler. Hvorfor han inviterte dem, sies ikke klart. 

Da de alle hadde kommet i hus hos Lot, kom byens syndige gjeng av seksualforbrytere og omringet huset. De banket på døren til Lot, og krevde å få de to fremmede mennene utlevert, slik at de kunne ha seksuell omgang med dem.  

For å forsvare gjestene sine, så gikk Lot ut til synderne og tilbød dem å ligge med sine to døtre, som var jomfruer. Hvorfor Lot gjorde dette, virker ulogisk for mange. Hvorfor tilbød han ikke seg selv, i stedet for døtrene? 

Lot var nemlig en troende Gudsmann som hatet å bo i Sodoma. Han hatet synden der. Han led i sin sjel ble det sagt. Noen teologer mener likevel at Lot var en verdslig type kristen, og at det var derfor at Sodoma tiltrakk han. Byen hadde sikkert mye underholdning og sirkus å tilby. 

Jeg vil ikke uttale meg om Lot var en verdslig, halv-frafallen mann. Men når han tilbød døtrene sine, så gjorde han antagelig en genistrek, – en visdom fra Gud. For det første visste Lot at mennene antagelig ikke var interessert i kvinner, – siden det var mennene, englene de var ute etter. 

Lot må ha visst at mennene ville bli provosert av Lots tilbud, og ta det som en grov sarkastisk fornærmelse. Lot forventet aggresjon.

Og akkurat det var det som skjedde. Mennene gikk løs på Lot, og ville ha omgang med ham. Da kom de to englene ham til unnsetning, og de slo flokken med blindhet. Flokken besto av både "gamle og unge", - noe som forteller hvor skammelig stor synden var i Sodoma.

Her er altså visdommen: Når Lot tilbød synderne sine døtre, så mente han det ikke, men han ville ofre seg selv, i stedet for døtrene, og slik redde døtrene og englegjestene sine. Lots manøver hadde altså reddet dem alle.

Lot blir likevel voldtatt.

Siden ble Lot reddet fra Sodomaog byen ble ødelagt av ild og svovel, som Gud hadde sagt. Lots hustru derimot - brøt budet fra Gud - om ikke å se seg tilbake, og ble til en saltstøtte. Hun var klart en verdslig person. Lot hadde giftet seg med feil kvinne. Det ser vi senere i v. 36, da hans egne døtre skjenket og voldtok sin egen far, for å få barn med Lot. Lots hustru gjorde også sterkt inntrykk på Jesus. Jesus advarte senere om denne hendelsen og sa «Kom Lots hustru i hu» :

Konteksten her er enten bortrykkelsen eller Jesu 2.komme i Lukas 17,31-32:

31 På den dag må den som er på taket, og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem. 32 Kom Lots hustru i hu! 33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

Jesus sa også - at som i Noas dager og i Sodomas dager, slik skal det være, når han kommer igjen. (Matt 24.37) Om dette er bortrykkelsen eller Jesu 2. gjenkomst etter antikrist, - det er noe jeg ikke går inn på her og nå. 

Uansett 1. eller 2. gjenkomst er det tydelig at det er trengselstid, frafallstid og en meget syndig verden han kommer tilbake til. "To kvinner skal male på samme kvern – den ene bli tatt (med) –den andre latt tilbake". 

Jesus snakker altså om menneskesønnens gjenkomst – som når "lynet går ut fra øst til vest". Det er ingen vekkelser noe sted i verden i denne perioden. Visdommen blir derfor:

Jesus kan komme når som helst. Alle tegn og vilkår er oppfylt.

Lots videre skjebne er omdiskutert. Vi hører ikke mer om Lot etter at han ble voldtatt av sine døtre. De fikk hver sitt barn med lot , Ammon og Moab, som ble til to store folk som forfulgte og plaget Israel. 

Likevel fikk Rut, som var av Moabitt, barn med Israelitten Boas, hans navn var Obed. Obed fikk Isai og Isak fikk David. Moabitten Rut var altså i Jesu stamtavle. Gud visste derfor på forhånd om både Sodoma og om at Lot ville bli voldtatt, - som førte til at Rut kunne bli født.

Lot kan ha oppdratt sin døtre feil: Lot bodde i en hule til sin død, i frykt for sine fiender, står det. Det kan tolkes som noe som er utenfor Guds vilje. Han tok ikke ansvar, men kunne virke feig. Som far burde Lot tatt kontakt med Abraham igjen, eller sørget for å skaffe menn til sine døtre. Vi vet ikke om Lot er i himmelen eller ikke. Det kommer an på Lots forhold Gud, i hans siste dager.

Gå til innlegget

"Dere er skilt fra Kristus, dere som vil rettferdiggjøres ved loven; Dere er falt ut av nåden. " (Galaterne 5 ,4 )


Du som ikke elsker din neste. 

Du som sliter med småløgner og dårlig samvittighet fordi du jobber på søndagen. Du som tror du må betale tiende for å bli frelst. Du som falt i hor - og tror at du går fortapt. Hvordan vil du rettferdiggjøres for Gud? Det hjelper ikke å prøve å holde budene.

De 10 bud ble gitt til Moses, for strengt å følges i sin tid, men budene har ingen spesiell plass i vår pakt med Kristus.

Man kan bryte budene.

Mange kristne i Norge og ellers omkring i verden, er opplært til å holde de 10 bud, og holde dem hellige. Mange plages i sin samvittighet når de bryter et bud, og tror de kan gå fortapt og ikke slippe inn i himmelen. Men er det slik? Kan man bevisst bryte budene og likevel komme til himmelen? Ja, det kan man. Men på visse vilkår, ellers er man på en farlig vei.

Moseloven og de 10 bud er ett og samme system, og samme ånd. Gode og nyttige.

Det første man må vite om moseloven, er at budene er like hellige og herlige for Gud og mennesker den dag i dag, som de var den gang. Budene står der som et vitnesbyrd om Gud, for alle folk på jorden. Vi sier ofte at de er «allmenngyldige». Budene er satt for «urettferdige og for syndere»(1 Tim 1,9) Derfor har budene en viktig funksjon i dag, for både kristne og for alle andre. De 10 bud skal minne folk om sin synd, og om Gud. 

Vi skal grunne på dem og slutte oss til dem, og erkjenne at de er gode og nyttige for menneskeheten. Likevel holder ikke dette til frelse, og til himmelsk borgerskap.

Budene er også evige, og vil aldri opphøre. Derfor sa Jesus at han ikke kom for å oppheve loven(budene) men for å oppfylle loven. Jesus har nå oppfylt loven, noe som betyr at den funksjonen loven og budene hadde for jødene, ikke har noe med kristendommen å gjøre. I kristendommen følger vi ikke loven, men Kristus og Hans lov.

Kristne skal derfor ikke leve ved loven, eller dømmes ved loven. Vi skal leve ved Kristus, og dømmes av Kristi domstol.

Hva betyr så det i praksis?

Det betyr at dersom vi holder alle budene, gjennom hele vårt liv – så blir vi likevel ikke frelst av den grunn. Det betyr - at skal du bli frelst og komme til himmelen, så må du oppfylle en annen lov, nemlig Kristi lov. Kristi lov er slik: (Rom kap 3-4-5-6-7-8)

1) Du blir frelst ved tro på Kristus

2) Du blir frelst ved å tro, - at i Kristus erklæres du rettferdig for Gud (anerkjent) - uten å holde noen formell og skriftlig lov, eller oppfylle noe bokstavelig krav. Kristi lov er åndelig, ikke bokstavelig:

3) Kristi lov er tofoldig, dvs det innebærer å elske Gud og din neste som deg selv. (Matteus)

4) Kristi lov begynte på pinsedag og gjelder frem til opprykkelsen. Kristi lov gjelder i den tidsperioden vi kaller nådens tidsalder - eller nådens tidshusholdning. (Grovt sett 2000 år)

Fantes Kristi lov i den gamle pakt? Ja, Men kun skyggen av den. (Kol 2,17-Heb 8.5)

Det finnes en hemmelighet ved Kristi lov, nemlig at den er pre-eksistent. Gudsmenn og Gudskvinner som levde før Moses, levde på sett og vis under Kristi lov, men kun i skyggen av Kristi lov. For eksempel Abraham hadde ingen lov, men han trodde likevel på Kristus. Abraham forstod at Gud ikke var bare en, men tre. De gamle patriarkene forsto treenigheten. Abraham og David og profetene m.fl. fikk åpenbart skyggen av Kristus, de kunne se Messias langt bort og «hilse ham velkommen». (Heb 11.13)

Patriarkene så ham altså åndelig, idet de forstod at Gud hadde planer om et perfekt offer for synd, - en som skulle komme, og som var større enn dyreoffer og lammeblod. De så en menneskesønn og de så et lam, slik Johannes døperen så lammet. «Se, der - Guds lam som bærer verdens synd» (Matteus)

Hvem er du som dømmer din neste? Vet du ikke at du dømmer deg selv? (Rom 2.1)

Du som er misunnelig på naboens fine Mercedes, - og du som til og med kunne tenke deg hans kone. Du som snyter litt på skatten - og ikke betaler alt du skylder til rett tid.

Du kan ta det helt med ro - du blir ikke dømt av loven eller Moses, men av Kristus. Er Jesus mer nådig enn Moses? Nei, ikke nødvendigvis, Jesus kan faktisk være strengere. (Heb 10.29) Men Jesus har det fortrinn at han kan tilgi deg på sekundet. Han forstår deg også - om du har en gyldig grunn til å fikse litt på skatten. Finnes det gyldige årsaker for å synde? Ja det kan det i Guds øyne.

Husk at Jesus vet om din synd – før du fullbyrder den, slik han også visste at Judas ville synde.

Han forstår hvorfor du falt i den ene og andre synden, og Jesus kan tilgi disse syndene på et øyeblikk. Han vet om dine svake punkt og dine påførte brist. Han vet om smerten du har hatt i din sjel, som gjorde det umulig å holde ethvert bud. Han vet hvordan denne verden og menneskene har pint din sjel. Han vet at du ikke ville krenke din neste med vilje, men at du syndet av andre årsaker.

Synd likevel aldri uten noen årsak – og synd aldri slik at din neste blir krenket. 

Disse vilkårene er evige, og gjelder i alle tidsaldere. Husk at, om du synder, så blir du dømt av Gud - ikke av loven. Gud må dømme hver enkelt sak. Så du må ha vektige grunner for å bryte noen av budene.

Men til himmelen kommer du, så lenge du lever i nåde, tilgivelse og anger.

Jeg anbefaler ingen å jobbe på søndagen, dersom det plager naboen din. Og jeg anbefaler ingen å drive hor. Noen synder er nemlig større og styggere enn andre. Det er en myte at alle synder er like for Gud. Det er stor forskjell på synd.  

  21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.(2 Kor 5.21)

Gå til innlegget

Verden er syk av korona

Publisert 3 måneder siden

Koronaen herjer verden - og verden er satt i karantene og ut av funksjon. Hvor lenge vil Gud tillate det? Vil Gud gi oss en vaksine? Eller er Gud trøtt og lei hele verden- inkludert menneskene som bor der?

Gud eier denne verden, - og Gud elsker verden, - sier Bibelen. 

Da er det først og fremst dyr og mennesker han elsker, tenker jeg. 

Han elsker ikke verdens systemer og regjeringer, nødvendigvis. Han elsker heller ikke ubetinget skaperverket sitt, fordi han vet at skaperverket også fører mennesker bort fra Gud. Mennesker forguder nemlig skaperverket - men ikke Gud. 

Gud elsker heller ikke synden, forlystelsen og fordervelsen som er i verden. Gud er selvsagt sår og skuffet over menneskenes vanskjøtsel av skaperverket, men Gud "tar ikke av" - Han blir ikke deprimert. Han har nemlig en plan. En plan som innebærer både ondt og godt:

Slik jeg kjenner Gud i skriften, er det slik at denne verden vil og skal forgå, i forurensning og kjemisk ødeleggelse av alle slag. Det står i bibelen. Menneskene skal unektelig ødelegge denne verden, sier Johannes, Jesus disippel, i åpenbaringen. 

Atomvåpen kan også fremdeles ødelegge verden, og mange mennesker. Det er det mange som synes å ha glemt i disse dager. Bibelen forteller i Sakarias 14,12:

 " Han skal la kjøttet råtne på dem alle, mens de står på sine føtter, og deres øine skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn. 13 På den dag skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 "

De som opplevde Hiroshima vet hva det dette betyr. Denne profetien vil oppfylles. Å drive kampanje mot atomvåpen vil ikke forhindre det. Vi klarer utmerket å ødelegge verden selv, uten djevelens hjelp engang. Det er en selvoppfyllende profeti. kanskje kan vi utsette vår skjebne litt. I så fall langpines jorden ytterligere - før Gud griper inn.

Å redde jordkloden - som sitt eget kjære skaperverk, er derfor ikke på Guds agenda i denne tidsalder, men i neste, da Gud selv griper direkte inn.

Det kommer altså redning fra Gud. Det skal komme nye himler og ny jord etter tusenårsriket, som er like rundt hjørnet, slik jeg ser det.

Vindmøller, el-biler og hydrogen vil aldri kunne redde denne verden. Om vi maktet det, - da ville det blitt antydet og understreket av vår Herre i skriften mange ganger . 

I denne nådens tidsalder skal menneskenes vanstyre demonstreres i sin arroganse, stolthet og hovmod til fulle,- idet menneskene avviser Gud og gjør seg selv til Gud på jorden - til sin egen skam. Dette vil kulminere i antikrists komme, om få år - kanskje bare 5-15 år unna. Ingen vet nøyaktig timen. Det kan gå lenger tid også.

Gud er lei av menneskenes synd, umoral, urenhet, stolthet, krig og konflikt i alle krinkler og kroker i denne gamle syndige verden. 

Synden har tiltatt de siste tiårene, og menneskene elsker synden fremfor Gud, mer enn noen gang i historien. Undersøkelser fra bla USA (Christianity today), viser at flere og flere kristne nyter porno (over 50% av medlemmer og opptil 14% av pastorer-se linker), og annen underholdning som har med sex og umoral og gjøre. https://www.psychologytoday.com/intl/blog/minority-report/202001/pastors-and-porn

 Hundrevis av pastorer står frem hvert år, og bekjenner at de har daglige kosestunder med porno i arbeidstiden på internett, eller de nyter porno til kaffen i pausene, eller til kveldskosen før leggetid. 

Menneskene dyrker det skapte og ikke skaperen. Menneskene dyrker kroppen og egoet,  eller mammon og pengene. De dyrker solen eller alkoholen eller annen rus mer enn noen gang. Narkotika er en av verdens største industrier ved siden av pornoen. 

Synden skaper også urett og urettferdighet. Korrupte ledere, ministere og regimer som raner statskassene for penger og beriker seg selv. Vestlige siviliserte land er blitt like korrupt som dem i fattige land, etter avisoverskriftene å dømme.

Klasseforskjellene har aldri vært større enn nå - ikke engang under Solkongen Ludvik den 14, eller de andre eneveldige kongene i middelalderen. 

Børsens rike menn i Oslo har større formue enn enn en hel kommunes innbyggere har tilsammen på sine kontoer. Og alle synes å godta det. En riking alene - har råd tusen hushjelper om han ønsker det. 

Gud er lei nå- og verden er syk av korona nå. Jeg vet ikke om Herren synes synd i oss. Ingen statsleder, som jeg vet om, har henvendt seg til himmelens og jordens skaper ennå.

Link med bla Rick Warren, Saddleback

https://www.psychologytoday.com/intl/blog/minority-report/202001/pastors-and-porn

https://www.christianitytoday.com/news/2016/january/how-pastors-struggle-porn-phenomenon-josh-mcdowell-barna.html

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere