Torgeir Tønnesen

Alder: 3
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

FHI sier nå, April 2021 - at flere i Norge kan dø av en type vaksine, enn av koronasykdom. Vi som hevdet vaksineskepsis for et år siden, ble ansett som «farlige for samfunnet». For vi skulle alle på død og liv vaksineres i full fart

 

Det var mye skepsis mot å anerkjenne vaksine i full fart.

Vi var mange skribenter, som ved Koronaens utbrudd, advarte mot bivirkninger av vaksiner, og vi stilte mange spørsmål som ikke ble godt mottatt av media og myndighetene våre.

Dette gjorde de fleste av oss, ikke på grunnlag av spekulasjoner, konspirasjonsteorier eller påvirkning fra ekstremister på Youtube. Men vi gjorde det på grunnlag av historiske erfaringer og generell medisinsk allmennkunnskap.

"Thalidomid-barna" - en medisinsk skandale

Vi som vokste opp på 70 tallet, kan huske for eksempel medisinen Thalidomid, – et beroligende sovemiddel som ble gitt til gravide i store deler av verden på 1960 tallet. Bivirkningene av preparatet var katastrofale. Ca 10.000 barn, derav 10-20 tilfeller i Norge, ble født uten armer og bein, fingrer eller tær. Ofrene ble omtalt som "Thalidomid-barna"

Jeg husker også medikamentet Vioxx, som ble brukt i Norge til begynnelsen av 2000 tallet, før det ble forbudt i verden og Norge. Det var en betennelsesdempende medisin mot blant annet muskelsmerter. 

Jeg brukte selv denne medisinen ved et tilfelle, og jeg husker godt at jeg sa til min kone at Vioxx gav meg hjerteflimmer. På verdensbasis gav Vioxx alvorlig hjerteinfarkt til nærmere 200.000 mennesker, hvorav de regnet med at ca 40% fikk dødelig utfall. (tidskriftet.no og Wikipedia)

Sykdom er ikke noe vi lett beseirer eller blir kvitt

Vi som har levd en stund, vi vet at denne verden ikke bare er ukomplisert, enkel og beregnelig. Ofte fremstilles legevitenskapen og forskning som en prøvet og konstant pålitelig sektor, en sektor som vi, når vi blir syke, kan lene oss til i full og ukritisk tillit. Men sånn er altså ikke denne verden. 

Det gjenstår et hav av forskning på sykdom. Menneskeheten er dessverre gjenstand for altfor mye skrøpelighet i våre fysiske legemer, til at forskningen og medisinen enkelt kan redde oss fra sykdom.

Vel- jeg ymtet om disse forholdene i kommentarfeltene for ca et år siden. Jeg ble brutalt slettet og avvist i bla Bergens tidende, hvor jeg inntil nå har ca. 2800 kommentarer. Mine tanker var da brune, høyrevridde og konspiratoriske. Senest i går skrev jeg en kommentar om saken i BT, men da uten å bli slettet. Nå er jeg erklært "ren" og ufarlig igjen. Takk og lov.

Vi kommentatorer ble brutalt slettet i kommentarfeltene, på Youtube og Facebook. Er det problematisk? Ja, det viser hvordan makt og autoritet kan brukes mot folk og forbrukere på en feil måte. Tusenvis av vaksineskeptiske filmer og innlegg ble slettet på Youtube og Facebook. Denne slettingen gjorde at verden ble fattigere på allsidig informasjon og viktig debatt. Igjen sto ekspertene alene, - som dem som visste best. Igjen stod arrogante politikere, myndigheter og media, som nå i ettertid er kommet på skam.

Gå til innlegget

Hauge er trendy

Publisert 8 måneder siden

Alle vil ha en bit av Hauge i dag - men jeg ser ingen ekte haugianer

DNK sine teologer, pinsevenner, evangeliske forsamlinger,  og til og med katolikker skriver om Hans Nielsen Hauge, og vil gjøre Hauge til sin, - og de forherliger hans minne. Hauge stilles ut nesten som en museumsfigur. Er dette fenomenet savnet etter noe som var, -men som vi aldri mer får se?

En kjent karismatisk leder har nylig skrevet bok om Hans Nielsen Hauge i forbindelse med Hauges 250 års minnemarkering. 

Hauge er trendy for tiden. Det virker som Hauge fyller et savn. Siste årene har det kommet flere bøker om Hauges liv og virke, og hundrevis av artikler. Forfatterne mener seg ofte å ha «forsket og har funnet ut mer» om Hauge.

Hva er målet og retningen for denne opptattheten? Hauge kommer da ikke tilbake til oss? Historieskrivingen blir ofte pretensiøs og er flaut farget av artikkel og bokforfatternes etnosentriske ståsted. 

Å granske Hauges hjerte og nyrer, slik mange holder på nå, blir både spekulativt, uetisk og noe mystisk, og slett ikke noe Hauge ville like, om han var her iblant oss i dag, spør du meg.

Avisen NorgeIDAG er den aktør som er aller ivrigst på forherligelsen av Hauge. Dette miljøet holder Haugeseminarer, - og de proklamerer den ene etter den andre samtidskristne som «ny-Haugianere».

Per Sævik, en skipsreder på Sunnmøre, er en av de «utnevnte» samtidshaugianere. Det sies at Sævik er et bilde og symbol på Hauge.

Sævik er Norges 67. rikeste, og gir store beløp til kristen virksomhet, har det blitt skrevet. Hvordan tjener Sævik sine penger? Han bygger skipene sine i Tyrkia, og han mottar subsidier fra Staten til batteriferger, fergedrift og hybride hurtigruter. 

Jeg tror vel neppe at Hauge vil bruke slike store titler og statusoppdateringer av seg selv. Etter min mening grenser denne Haugesentreringen til menneskeopphøyelse.

Selv har jeg all respekt for Hauge, og underkjenner ikke hans kraft og påvirkning. Men opptattheten av Hauge kan overdrives. Det hele blir kunstig og konstruert, - jeg får assosiasjoner til økonomiske motiv hos Hauge-patriotene.

Å gå inn i noe som ligner på fedredyrking, nesten åndemaning, - det ligger ikke for meg. 

Alle vil ha en bit av Hauge i dag - men jeg ser ingen ekte haugianar i dag. Jeg ser absolutt ingen selvutslettende eller livsfornektende kristne i dag, som kan sammenlignes med Hauge. Jeg ser ingen som er villig til fengsel eller forfølgelse, og som avskjærer livsnytelsen og livsgleden. Jeg ser bare kristne ledere som nyter stor lønn på jorden, beundring, status, respekt og har gode lønninger og gasjer, - alt som Hauge manglet.

Gå til innlegget

Eg har både praktiske og teoretiske eksamener i bøtter og spann. Eg har demontert bilar og motorar og skrudd dei saman att. Eg har bygd hus og hagar og eg har fiska stortorsk ved Shetland. Eg har reist rundt heile jordkloda og hatt 15 yrke. Men å forstå at verda kan drivast på opplading og batteri - det klarer eg ikkje.  

Å elektrifisere heile verda, - å forsyne verda med nok fornybar straum, og med nok batteri, - er det mogleg? 

For politikarar som Sveinung Rotevatn, Lan Marie Berg og ulike grøne aktivister, så snakkar dei om dette temaet som det enklaste, og den mest sjølvsagt løyselige sak i verda. "Dette er ikkje eit problem", seier dei. Eg har forstått det slik, at det er vesentlig vindmøller som skal bære denne kraftforsyninga. Men eg klarer ikkje forstå det.

«Det grøne skifte»- er eit begrep som har vorte terpa inn i hovudet på dei fleste av oss, enten vi likar det eller ikkje. 

Dette "grøne skiftet" kan forklarast slik:

Politikarar og forskarar, og etterkvart næringslivet, har bestemt seg for at olje, gass, kol og fossile brennstoff skal ut av bruk, fordi klima og værtilhøve har endra seg dei siste 100 åra, seier dei. Gjennomsnittstemperaturen har stege med 1 grad (spør ekspertane) omtrent, noko som er definert som krise og katastrofe. Visjonen og målet er no derfor å slutte heilt med fossilt brennstoff, og erstatte dette med fornybare energibærarar.

Eg får ikkje energi-regnestykket til å gå opp. Årsaka til at eg ikkje klarar å forstå dette grøne skiftet, har antagelig samanheng med at eg er ganske flink i hovudrekning, til å telje kalorier, forbruk og energi. Og antagelig også fordi eg sjølv har vore storforbrukar og bil, bensin og køyretøy. Eg veit kor mykje energi ei maskin treng for å fungere.

50 tonns bulldosarar på batteri?

Det eg ikkje klarar å forstå - er korleis ein skal skaffe nok energi og batteri til å drive alle millioner fly, heile bilparken i verda, alle tunge maskiner, bulldosarar, gravemaskiner, lastebilar, trailarar, tunge container-skip (som vi såg i Zuez-kanalen), alle kraner og løfteverktøy, alle reidskap og maskiner, - drive alle lampar, ovnar, fabrikkar og privathushaldningar i heile verda. Denne lista kunne vore mangedobla i lengde.

Av alle desse nemde energikrevjande duppedingsane her nevnt, så representerer Norge sitt energiforbruk i verdsmålestokk av fly, bilar, båtar osv. vel sånn circa nokre titals promille, - la oss seie 0.5% (sjekk med ekspertane)

Så seier også seriøse Statistisk Sentralbyrå - at av verda sitt forbruk av energi og brennstoff, så er det berre 4% av dette som skapar klimaproblem. 

Resten av klimagassane - 96%  det er det naturen sjølv som slepp ut ved skog, vegetasjonen, undersjøiske vulkanar, osv.

4% av av 0.5% andel i verda: det er altså Noregs «farlige» utslepp i verdsmålestokk.

For å redde verdstemperaturen må vi her i Noreg no altså beslaglegge store areal som tilsvarer heile fylke, til drift av vindmøller, og i store areal i nordsjøen og norskehavet skal det podast hundrevis av vindmøller for å skaffe nok batteri til det norske forbruket av energi, - som altså er om lag 0.5% av verdas utslepp.(husk at kun 4% av desse 0.5% er skadelige for klimaet)

Paris skal drivast på batteri

Skal Paris verkelig elektrifiserast? Og hundrevis av like store byar i verda? Eg lurer på kor mange vindmøller Paris treng?

10 millioner mennesker i Paris kokar middagen sin på gass. Kor mange vindmøller og batteri treng då i Paris? Eit batteri pr innbyggjar? Er det nok? Det vert 20 millionar batteri. Men 20 millionar innbyggjarar i Paris klarar seg ikkje med eit batteri kvar.(Eg kunne brukt termen: kilowattmengde i straum, men tanken i det grøne skiftet er at energien må lagrast i batteri, - som skal ladast. Energibæreren er vindmøller, solceller har nemlig veldig lite effekt på skya dagar).

Kor mange batteri må då ein anleggs-entreprenør i Paris ha, for å drive sine 100 lastebilar, bulldosarar og gravemaskiner? Han må antagelig ha 100.000 batteri og ca 2-3 vindmøller i drift åleine, for å kunne drifte firmaet sitt og kunne lage ein parkeringsplass i Paris.

Og kor mange batteri må Europas 600 millionar innbyggjarar ha kvar? – for å få kome seg til jobb, produsere varene sine, feriere i syden(el-fly) og kjøpe julegaver til borna sine? Kor mange vindmøller må ein stasjonere i Europa for å kunne drifte 600 millioner aktive og forbrukskåte mennesker?

Ja, det var berre eit eksempel frå Paris og Europa. Skal vi så byrja snakke om Kinas 1,2 milliarder menneske? Eller Indias 1 milliard? Kva skal vi gjere med dei 200 millionar mopedane i India? Skal vi elektrifisere 500.000 bulkskip på verdas hav? Kor mange vindmøller vil dei krevje?

Beslaglegge matjord i land som svelt?

Kor mykje av Indias matjord må ein okkupere, for å kunne byggje hundretusener av vindmøller i dette overbefolka landet? I India og Kina er det tusenvis av fly i lufta døgnet rundt. Kor mange batteri vil desse flya krevje, for å kunne flyge i samme målestokk som idag? Det vil antagelig gå med ein million vindmøller i India og Kina, berre for å elektrifisere flya åleine. Korleis forestiller vi oss at det ville sjå ut i India, dersom dei skulle byggje fleire millioner vindmøller? Har dei areal nok til dette?

På Hurtigrute-tur på batteri?

Det var sagt at den nye miljøvennlige hybrid- hurtigruta til Per Sævik hadde installert 80 tonn med batteri. Når selskapet vart spurt kor langt båten kunne segle med batteridrift, så var svaret: «nokre få sjømil». Altså ikkje målbart i turen opp til Kirkenes. Kanskje 30 minutt kan skipet drivast på batteri. Miljøministeren vår, Sveinung Rotevatn burde forklare oss alle litt om tal og fakta - eg trur han ville få store problem i ei open høyring.

Gå til innlegget

Jeg skulle vært korsfestet

Publisert 8 måneder siden

For mange er påsken Guds ja og amen, og tommel opp for menneskeheten. Likevel passer liksom ikke latter, jubel, halleluja, tommel opp og likes med påsken. En mann døde brutalt på et kors. Hvorfor var dette nødvendig?

I påsken koser vi oss, vi tenner stearinlys og fakler.

Vi leser påskeevangeliet, tar nattverden, vi synger «påskemorgen slukker sorgen». Vi ber Fadervår og bekjenner vår synd.

Vi spiser sjokolade og appelsiner, og vi soler oss. 

Prestene og pastorene forkynner budskapet om Guds sønn som ble korsfestet for vår frelse. Forkynnerne prøver å glede oss med dette budskapet, men vi vil liksom ikke juble og rope halleluja. Mange sliter med dette. Det passer liksom ikke inn i vår tid.

Var det virkelig nødvendig for Gud å gå så brutalt til verks for å få vår sjel inn i himmelen? Hvorfor måtte Jesus pines og avlives så brutalt?

Jesus ble "gjort til synd". Han "bar" våre synder på seg, og naglet dem til korset. Han gjorde ende på døden ved at han døde. Død ble til liv. Vi kjenner bibelhenvisningene så godt, men forstår vi dem?

Paulus vitner og sier: 

Jeg er blitt korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det livet jeg nå lever, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg- og gav seg selv for meg. (Gal.2.20)

Paulus sier at han lever ikke lenger. Han er død. Hans gamle liv var korsfestet. Hans gamle identitet og gamle liv var dødt. Ferdig - og forbi.

Paulus kan ikke ha likt sin gamle identitet, men han foraktet den. Det var ikke rart. Han hadde beordret drap på bla kristne. Han var en skriftlærd som trodde at han kjente Gud, men i virkeligheten var en vranglærer og forfører. Han hadde vært en satans tjener.

Senere sier Paulus at han regnet denne perioden av sitt liv for tap og "skarn". Han skjemtes over den, men nå kunne han likevel regne seg selv som død for denne skamfulle tiden i sitt liv. 

Det er akkurat som Paulus ønsker å si: - at det var han selv som skulle blitt korsfestet og straffet for sin fortid, og ikke Guds sønn. Paulus prøver å forklare «den stedfortredende død», - derfor er det han skriver dette til oss. Han bruker seg selv som et eksempel. Han er den største synder av alle, sier han.

«Det er et troverdig ord, og fullt verdig å motta; – at Kristus kom til verden for å frelse syndere – og blant dem er jeg den største» (1Tim.1.15)

«Meg – som før var en spotter og forfølger og voldsmann, men jeg fikk miskunn» (v.13)

Slik også med meg, jeg som skriver denne artikkelen; Jeg skulle vært korsfestet, ikke Kristus. Han tok min plass på korset. Vi byttet skjebne.

Jeg skulle hatt hans død. Jeg skulle blitt straffet. Jeg skulle blitt korsfestet. Jeg hadde fortjent det, om jeg skulle dømmes etter mine gjerninger .



Gå til innlegget

Det er et merkelig fenomen når lovsangere sier at de skal lede oss inn i tilbedelse. Jeg klarer meg faktisk godt med bare å synge. Tilbedelsen min er noe helt annet en såkalt lovsang.

Jeg har snakket med hundrevis av mennesker om moderne lovsang, - og spurt dem hva de synes om den. 

Det typiske svaret jeg får fra ukristne, er at lovsangen virker okkult, noe fremmed, noe de ikke forstår. Den er mystisk for dem. De klarer ikke koble seg på.

De kristne jeg snakker med - er delt på midten. Noen sier de «elsker lovsangen» og at de "ikke klarer seg uten". De er helt avhengig av den, sier de. Andre gruppen sier at de gruer seg til stunden da lovsangerne skal innta scenen. Man vet hva som skal skje: Alle mann skal ut av stolene, opp på føttene å stå lenge på dem, - uansett hvor mange prolapser man har hatt i ryggen, og hvor skjevt bekken man har.

Så skal lovsangerne altså «lede oss inn i tilbedelse». Vi løfter våre hender og lukker våre øyne. Vi tar på andektighets-fjeset og prøver å se salige ut. Mange opplever dette som kleint og krampaktig. En slags tvang, -en slags trelldom.

Joda, jeg har vært med på det selv. Finnes det noen kristne i dag, som ikke har vært gjenstand for dette fenomenet? Det finnes vel knapt en menighet, med respekt for seg selv som ikke har «lovsang» i menigheten.

Lovsang defineres altså som noe annet enn vanlig sang. Den er sterkere, mer virkningsfull, læres det fra bibelskolene. Lovsangen skal føre oss «nærmere Gud». Kan Gud komme nærmere meg, når han endog bor i mitt hjerte? «Jo, du kan kommunisere lettere med Gud» under lovsangen, sier predikantene. Du lytter inn Gud og hører ham bedre. Det er egentlig det som sies.

Da må man kanskje spørre: Hva nytte har Gud av min lovsang? Vil han føle seg mer elsket? Det kan være et godt svar. Men Jesus sa jo at den som gjør hans vilje, hører hans ord og gjør etter dem, disse er hans barn, og de er dem som elsker ham.

Lovsangen bringer deg altså ikke nærmere Gud. Denne læren om lovsang er ikke bibelsk. Den villeder, og får mennesker til å føle seg mer åndelige og åndsfylte enn de er. 

Ekte åndsfylte kristne har kraften fra Gud til å vitne for ham, og være tydelig lys og salt for ham i denne verden. Jeg vil ikke ledes inn i tilbedelse. Min tilbedelse er å gjøre hans vilje og å løfte frem Guds ord. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere