Torgeir Tønnesen

Alder: 2
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

2018 - kan blir en gru og et dommens år-

Publisert rundt 3 år siden

Tanker ved et årsskifte, et skifte som ikke nødvendigvis bringer lykke og fred i verden.

Det er gått 18 år siden år 2000, året da datasystemene og internett skulle bryte sammen. Profetene sto kø, og profeterte dom og undergang ved århundreskiftet. Spesielt fra trospredikanter i USA hørte vi slike budskap. Det skjedde ikke, men det kan likevel skje, i 2018, etter min mening. Russiske ubåter ligger allerede utenfor norske-renna og kan kutte internett-kabler til USA, om de vil.

Mange ting kan skje i 2018, som vil være en indikasjon, på at en ny tidsalder er i emning.

Nord-Korea. USA kan angripe med presisjonsbombing, for å sjekke ut om våpnene Kim sier han innehar, holder mål. Har de stridshoder for atomvåpen, vil vel neppe USA kunne unngå full krig. Ikke kan de la Kim fortsette å produsere svineriet, og ikke kan de godsnakke med ham heller. Mellom barken og veden, vil krigen raskt kunne utvikle seg. Kina kan la være å blande seg inn, men utnytter situasjonen til å "sikre sine interesser" i Nepal og Taiwan. Kina kan jo også benytte seg av en slik situasjon til å forsterke båndene til Russland. Forøvrig kan Russland gjøre det samme som Kina, benytte en slik situasjon til å gjenreise "russiske interesser fra gamle tider" En krig for Russland vil kunne styrke den indre stabilitet, når man har en ytre fiende. Historien viser at slik er det. Alt tyder på at Russland og Kina vil inngå sterke allianser både militært og økonomisk.

Blir USA opptatt med krig i Nord-korea, vil ikke de samtidig ha så mye ressurser til å sikre pakten med Nato med, noe som vil bety en stor fare for evt truede Natoland som Norge. Har Norge i det hele tatt noen forsvarsevne, ved krig, om Natostyrker uteblir, og i verste fall vi får tildelt noen utslitte reservetropper med dårlig utstyr? Under 2. verdenskrig, skjedde jo akkurat det - engelske soldater, uten godt militærutstyr og med alkoholproblemer ble sendt til Norge.

Saudi-Arabia har foretatt store indre, og ytre gireringer siste året. Krigen i Jemen, nytt og sterkere forhold til USA, større hat til Iran, og sterkere hat til Israel. De nekter jødene å fly med deres flyselskap, og krenker Israelske idrettsutøvere når de nekter å spille nasjonalsangen og heise flagget for dem. Siste er at de nekter israelske sjakkspillere og være med i VM. Den indre maktkampen i Saudi-Arabia er spesiell. Den ene prinsen som har tatt autoritet, og arresterer andre prinser for korrupsjon, og krever selv beløp tilsvarende 50 milliarder kroner for å løslate dem fra arrest, sies det.

Hvor lenge vil Israels Gud bli krenket, og la Israel bli krenket, før han straffer, enda mer de nasjoner som krenker dem? Slik sett er vel FN også ille ute, i Herren, hærskarenes øyne. Ulike FN-land sitt foraktelige forhold til Israel, blir en lakmus-test, og en indikasjon for hvor landene står i forhold til Israel.

Tyrkia er et annet land som utfordrer Israel, forakter og krenker deres eksistens. Tyrkia truer også med å slippe flykningsstrømmen løs igjen, over den korte veien til Hellas. Merkel og Europa er livredd for denne trusselen, og derfor lar de Tyrkia ustraffet håne Israel, - som en diger Goliat. Vi vet hva bibelen lærer om Goliat i forskjellige former. Israel er det lille landet som symboliserer den lille David, småfe-gjeteren. Tyrkerne får også lov av EU, til ikke å løse kurdernes sak.

Verdens herskere er som små marionetter i Herrens den allmektiges hånd. Han gjør med dem slik han ønsker, på godt og vondt. Alt med en hensikt - utøve sin vilje med sitt folk og sitt land.

Ingen land krenker mer Israel enn EU-landene, spesielt Sverige og Frankrike. De har allerede alvorlige problem. New- Zealand og mange andre land nekter sine artister å spille og opptre i Israel. Det vil ikke gå u-påaktet hen i Guds øyne.

EU vil helt sikkert bli gjenstand for økonomisk krise, rentestigning, boligmangel, økende fattige grupper og etniske motsetninger. BMW, Bosch og Audi klarer ikke å finansiere den ukontrollerte imigrasjonen og kostnadene med den, uansett hva Merkel sier. Det vil bli langt flere moskeer og færre kirker i alle europeiske land i 2018. "Etniske" europeere vil få færre og færre barn pga fremtidsfrykt og økonomisk depresjon. Italia, Hellas, Tysland og Frankrike vil utmerke seg spesielt her.

Farao, Kyros, Nebukaneser, Aleksander den store, Romas keisere, Herodes - alle ble de ydmyket og opphøyet av Israel Gud, og brukt for å fullføre hans vilje.

Denne tidsalder går mot slutten: -Få mennesker blir kristne og frelst med en ekte omvendelse, synden øker, porno og vold spres på internett daglig, inn til småbarn i norske skoler. Ting vil skje veldig fort framover. Utviklingen går feil vei. Løgnen øker i intensitet i Norge og i denne verden. Alt tyder på dom og en ny tidsalder, det kan skje i 2018.

Gå til innlegget

Politikerne skaper en deprimert ungdom.

Politikerne endrer beslutninger hele tiden – fra år til år.

Hva fører det til?

«Nå er det bestemt», - sa vi før i tiden. Slik er det ikke lenger. Nå er ingenting lenger bestemt. Våre folkevalgte endrer hele tiden forutsetningene for livene våre. Selv, er jeg absolutt tilhenger av lov og orden og strenge reguleringer. Men slik som våre folkevalgte driver dette monopolspillet nå, er ikke politikken lenger bærekraftig, særlig for den yngre del av befolkningen. Fødselstallene går ned, noe som kan være et tegn på forvirring og pessimisme. Våre folkevalgtes politikk i dag, gjør det stadig vanskeligere å leve og etablere seg for de nye generasjoner. Staten og kommunenes stramme og klamme hånd, vil klemme livsenergien ut av mange i fremtiden, tror jeg.

Stortinget holder i disse dager på med budsjettet for 2018, hakk i hæl forrige budsjett, med alle nye satser, nye lover, nye reguleringer, nye avgifter og endringer for oss alle. Ett år går fort, og et menneskeliv er kort. På Stortinget og i Byrådet sitter de som bestemmer over våre liv. Allerede neste år kommer de med et nytt budsjett, som legger nye føringer for våre liv. Vår skjebne er i deres hender. Politikk defineres som forvaltning og fordeling av goder. Men hva hjelper et gode, når godet blir fjernet året etter? Hva gagner samfunnsutvikling og byutvikling, når det aldri finnes en ende, hvor «produktet» er ferdigstilt? Politikerne rettferdiggjør virkemidlene som kommer til utrykk i reformer, nye planer og strategier. De kaller det effektivisering, skolering, sosialisering, rasjonalisering, distriktsutvikling, tilpassing og fornyelse. Bare fantasien begrenser dette.

En ungdom i 20-årene prøver å se inn i fremtiden sin. Han planlegger livet sitt. Han prøver å forestille seg yrkeslivet, og etablering av familie, fritid og gode dager. Hva oppdager han? Alle ting er i forandring. Ingenting er stabilt. Det er vanskelig for ham å planlegge. Boligpriser, arbeidsmarked, bankvilkår, reising til og fra jobb. Hans valg avhenger av politikken som føres fra år til år. Når endringene kommer oftere, må ungdommen vurdere sine valg på nytt. En slitsom prosess.

For ungdommen får politikernes endringsmani praktiske konsekvenser: nye skatter og avgifter, nye påbud, nye forbud, endringer i skolen, nye busspriser, nye dagpengevilkår, nye pensjonsreformer, - stressende forandringer fra år til år. Fra du er født, til du går i graven, skal du leve med skiftende politiske føringer og strømninger. Og ungdommen tenker fortvilende: hvor er min plass i alt dette? Hvor skal jeg bo, og hvor skal jeg arbeide? Hvordan skal jeg få etablert et harmonisk liv?

Vi kveles og knebles på mange områder. For å ta symbolikken: bomringer og eiendomsskatten. Nye bommer, nye satser, kontroll, overvåking, kamera, pass deg, betal, vi ser deg, du kommer ikke unna, - ditt miljøsvin. Dette er et bilde på et over-aktivt organ i samfunnet. Eiendomsskatten: - Så eide du ikke huset ditt likevel. Kommunen eier det litt, banken litt, forsikringsselskapet litt, kommunalavgiftene litt, tekniske krav litt, og selv eier du det bare litt. Hvem gidder å kjøpe bolig? Hvor stor blir eiendomsskatten neste år? 1% -2%-10%? Snart må du ut med 100000 kr. i året, før banken skal ha sine 200000 kroner.                                                    Hva tenker en ungdom når han får presentert visjonen for et bilfritt samfunn? Hvordan skal han komme seg på jobben? Skal bilen bli forbudt? - og å ta bussen påbudt? Han ser seg selv slitende med en barnevogn og en to-åring inn på en skitten buss. Skal det bli så mange omstendigheter og omstendeligheter, at det nesten er umulig å eksistere for et menneske som har lyst til å formere seg på denne planeten og ha en plan for sitt liv? Ikke engang fødestuer er tilgjengelige lenger, - du må pent og regelrett føde i ambulansen. Bestemor kan ikke hentes inn som barnevakt, for busstilbudet er lagt ned. Jeg mener forvaltningen er kommet inn i et håpløst sidespor som er usunt for folkesjelen. Stadige forandringer er stressende og skaper depresjon. De lave fødselstall kan faktisk vitne om det. Klima aktivister som Nina Jensen er usikker på om det er riktig å sette barn til verden, - ja, da er depresjonen et faktum. Hun vil at vi skal betale klimaavgifter i stedet for å sette barn til verden.      I stedet for at stat og kommune skaper trygghet og tillit, driver de kronisk nye strategier som regelrett skaper angst i folket.

Skaper politikken engasjement og tro på fremtiden og livet? For de fleste av oss er det de nære ting i livet, og det trygge og daglige, det vi trakter mest etter. Vi søker penger, vi søker en jobb og vi vil nyte livet. Og vi søker å være etablert i relasjoner, dypest sett i familie, barn og egen bolig. Forvaltningen i dag legger opp til at dette skal bli mest mulig kaotisk og vanskelig for oss. Vel har vi fått en velferdsstat og bedre levevilkår i utgangspunktet, men den fungerer ikke.

På den andre siden av virkeligheten lever akademikerne, intelligentsiaen, planleggerne, juristene, økonomene og politikerne, våre folkevalgte. De skal finne løsninger, og de finner løsninger. Men er løsningene til gagn for oss? Øker den vår livskvalitet? Nei, de har satt tilbake vår livsutfoldelse og evne til å leve og overleve.

Problemet er at «demokratiet» fungerer ikke som skal. Våre folkevalgte stresser og jager etter nye lovbestemmelser, i stedet for å nøysomt planlegge samfunnet i takt med folkets ønsker å behov. Politikerne lar seg stresse, påvirke og presse av økonomene og akademikerne, og slik skaper vi denne uroen og rastløsheten som preger forvaltningen. Politikk er blitt karriere og idrett for mange, ikke ansvarlighet og hensyn til folkets beste.

 

Gå til innlegget

Inviterer oss til kostbar fest

Partiet de kristne inviterer oss alle til Oslo, til Radisson Blue Plaza, for å høre på et ti-talls utvalgte talere siste helgen i mai. PDK Convention, er tittelen på konferansen. Flere av disse talerne er interessante personligheter, som jeg godt kunne tenke meg å lytte til. Dette foreløpig lille partiet har startet et løp og en prosess, for å vokse og gjøre seg bemerket. Det har de også all rett til, men metodene her stusser jeg veldig på. Skal dette arrangementet skape tilslutning? Hvem tenker PDK møter opp på PDK Convention?

Pris for seminaret første dag kr. 835,- (inklusiv lunsj). 1500 for to dager. Vel, der mistet jeg fort interessen. For det første har jeg ikke råd til dette. Hotellopphold, reise og mat kommer i tillegg for meg. Da er regningen for helgen kommet opp i 5-6000 kroner. Ledelsen i PDK har helt sikkert sine forklaringer til denne prisen, som jeg mener er for høy. De vil si at talerne skal ha sine honorarer, leien for lokalene er kostbare og at hele arrangementskonseptet koster penger. Hva forventer PDK av oppmøte og tilslutning fra ett vidstrakt Norge? Det kan jeg godt svare på selv: - Det vil bli svært interesserte tilhengere, allerede eksisterende medlemmer, pensjonister med nedbetalte lån og hus, noen få journalister, administrasjonsapparatet og vaktmesteren. Med respekt å melde - så er det faktisk ikke Barak Obama eller Nelson Mandela som kommer, men flere omtrent ukjente, og foreløpig ubetydelig kristne samfunnsdebattanter i nasjonal målestokk. Da mener jeg prisen på inngangsbilletten må stå i forhold til dette. PDK kan ikke forvente sponsing på forhånd, uten tillitt. Så vil vel noen innvende, - at mange av oss gjerne betaler tusenlappen for en fotballkamp eller en konsert ? Ok, jeg lukker min munn, men jeg betaler ikke en tusenlapp for en fotballkamp, heller ikke for en konsert med Bruce Springsteen. Dersom PDG tenker at de vil ha en sosial profil i sin politikk, med tanke på de mindre ressurssterke i samfunnet, tror jeg ikke dette påfunnet med PDK Convention er bærekraftig, når det blir en slik kostnad. Kunne ikke arrangementet like godt funnet sted på et større bedehus i Bergen, med en dagleie på ett par tusen kroner? Jeg tror ikke lokalene ville bli sprengt. Uansett trengs det ikke et stort og dyrt lokale for å fylle dette behovet. I dag når en ofte bedre frem med video og streaming gjennom sosiale medier og Facebook, enn å invitere til storkonferanse. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at PDK kan ha en fremtid med innflytelse. Slikt tar tid og tålmodighet. Å starte en bedrift med et høyt utgiftsnivå og høy sigarføring, er aldri lurt. Jeg ville visket vekk alle spor som kunne vitne om grådighetskultur og lyst på andres penger. Dette passer seg ikke i kristenmannsland. Vi er et dugnadsfolk, vi sparer, er gudfryktige og nøysomme. Et parti som avslører trekk som fiffen og finansadelen har, vil ikke ha noe bærekraft og tilslutning hos kristne i lengden. Inntil videre «melder jeg av» min interesse, og venter på at PDK får bakkekontakt og en nøktern og edruelig plan for hvordan samle velgere.

 

Gå til innlegget

Innbyggerne i Aleppo jubler nå, tross hva media hevder.

 

I 6 år har det norske folk daglig blitt informert av NRK om krigen i Syria, og med spesielt fokus på Aleppo. Men gjenspeiler NRK et korrekt bilde av Syria og hva det brede lag av folket i Syria mener? I disse dager er det mange som jubler over utfallet av krigen, men det virker ikke som journalistene i NRK ser det positive i det. NRK tegner fortsatt dystre bilder for oss seere. Jeg tror vi alle i lang tid har blitt påvirket med informasjon som ikke stemmer med virkeligheten, og ikke representerer hva størsteparten av det syriske folk mener. Mangel på representativitet og objektivitet, har kjennetegnet NRK sine reportasjer i TV og radio. Jeg vil gå så langt som å si at NRK har vært aktiv part i den ene siden av krigen. La det være klart at jeg støtter ingen part i denne krigen, hverken Assad, opprørere eller terrorister.              

 

Den verste del av krigen er antagelig over. I disse dager overtar Assads styrker, ved hjelp av Russland, byen Aleppo. Det vi ikke får se på NRK, er jublende folkemasser i Aleppo som gleder seg over frigjøringen av byen. Den som har forstand nok, og er fri nok til å sjekke på sosiale medier og YouTube, vil få seg både en overraskelse og ett sjokk, når de ser virkeligheten i Syria og håpet som har fått feste i folket: Fakta er at regjeringshæren arresterer opprørere, og folk er glade for å slippe ut av byen de har vært fanget i. Folket omfavner regjeringssoldatene og hyller Russland for deres innsats. I Damaskus går livet sin vante gang; - Kvinner på universitet spiller fiolin i studentorkesteret uten skaut,- og med skaut. Kunstnere maler og selger kunst i butikkene sine. Folk koser seg på fortauskafeer med musikk og dempet atmosfære. En ting har de felles, de har fryktet for at opprørerne skulle vinne krigen, noe de sier ville bety slutten på all frihet, - og på med burkaen, jobbforbud for kvinner og stenging av all vestlig kultur; kunstmaling, musikk og idrett.

 

Dette har ikke NRK hverken fått med seg eller villet vise. Dette fordi det ble tidlig bestemt i NRK, i korrekthetens navn, at de skulle «holde med» opprørerne, imot president Assad. Denne aktive partiskheten og entusiasmen for ulike opprørsgrupper fra NRK sin side, har de aldri villet dempe ned. Etter at Russland og Iran kom med i krigen, tydet alt på at opprørerne ikke kunne vinne krigen. Men ikke for NRK. De ville heller ikke innse at våpnene fra USA har skiftet eiere i Syria en rekke ganger. Prestisje ble viktigere enn menneskeliv for NRK.

 

Barak Obama blir den som leder an i retorikken om Syria. For meg virker det som om NRK sine reportere ble helt blendet av USA sine feilvurderinger og retorikk. Barak Obama ble som et orakel, som besittet den hellige gral. USA som tidlig i krigen «gav alt» av innsats for at Assad skulle falle, begynte med våpenstøtte til opprørerne. Siden har USA mistet kontrollen, og våpnene blitt overlevert fra gruppe til gruppe, og ingen vet hvem som skyter på hvem. Folket sitter fanget i Aleppo og greier ikke komme ut. USA og Obama greier å få med seg EU, FN, Norge (med våpenopplæring av opprørsgrupper, stasjonert i Jordan), en haug med hjelpeorganisasjoner og vestlig presse med på vår tids største propaganda -aksjon for å rettferdiggjøre krigen. Omtrent ikke en eneste journalist i hele Europa og USA har turt eller evnet å stå opp imot den politiske korrektheten og massesuggesjonen som har gått ut på å hate Putin og Assad. De få journalister som har vær kritisk til krigen har fort blitt feilaktig stemplet som mørkebrune Putin og Assad-tilhengere, uten å være det.

 

USA, Norge, FN, EU, NRK og all verdens hjelpeorganisasjoner har vært som trollkjerringa som nektet å slippe kosteskaftet. Den håpløse illusjonen var at Assad skulle tas, død eller levende. Det er helt utrolig i dag å tenke på at nesten ikke en eneste politiker eller journalist har hatt dømmekraft nok til å forstå at denne krigen var håpløs, i hvert fall etter at Russland og Iran kom inn på Assads side. Hvordan kunne hele vesten la seg påvirke til å tro at noen geriljakrigere i Aleppo skulle vinne imot Russland og Irans flyvåpen og tanks? Selv Japanerne under andre verdenskrig skjønte at det var slutt, etter at Hiroshima-bomben falt. Men nei - USA nektet å innse noe nederlag i Syria. I stedet har de til siste dag indirekte seigpint befolkningen i Aleppo og økt propagandakrigen mot Assad.                                  

 

Hva gjør Norge i meningsutvekslingen? I Norge står NRK hardnakket på sitt, og de klarer og ha to tanker i hodet samtidig: fordømmelse og fordømmelse av Assad, - Assad må ikke aksepteres, uansett, og eneste måte å vise det på, er å støtte opprørere og å krisemaksimere situasjonen i Aleppo. Men hvem er opprørere, og hvem er terrorister som holder befolkningen som gisler? Det har ikke NRK det minste greie på, har det virket som. NRK har aldri klart å definere hva en opprørsgruppe eller terrorgruppe er for noe. Hva er forskjellen? Hvem skal definere forskjellen? Er det USA eller EU? FN? Er noen opprørsgrupper legitime, mens andre er «terrorister»? I mangel på kunnskap, definisjoner og vitenskapelig tilnærming, har NRK sine journalister villedet det norske folk i årevis om Syria-krisen. De har brukt aggressive floskler og skjellsord om Assad og Putin, og et vulgært gatespråk i mangel på saklig loggføring av begivenhetene i Syria.                                                                           Hva slags kilder og henvisninger har NRK brukt? Stort sett andre journalister i NRK, Jonas Gahr-Støre, Jan Egeland, Torbjørn Jagland, Røde kors, Norsk folkehjelp og flere andre, - stort sett en ensrettet gruppe med samme mening og verdensbilde som NRK selv innehar. I rettferdighetens navn, må det sies at Høyresiden i norsk politikk også har vært forført. De trodde på analysene til USA og EU, og journalistene ble bærere av den samme ideologi i sin nidkjærhet, etter den arabiske våren. Finnes det i dag ingen mellomliggende fortolkning? Finnes det ikke en eneste politiker som kan utbalansere ett kompromiss, og innse at Assad blir sittende? Enten vi liker ham eller ei? At Assad ikke er en engel, behøver vel ingen tvile på, men et grundig søk på YouTube vil raskt vise at Assad har stor støtte i befolkningen i Syria. Med Russlands hjelp har de sammen nedkjempet terrorister i store deler av Midtøsten, noe som kommer oss i Europa til gode, enten vi liker det eller ei. Frankrike og USA har også bidratt til bedre utsikter i Syria, men NRK klarer ikke å sortere fakta fra propaganda lenger i sin journalistikk i Syria. De har litt rett og mye feil, hele tiden. Årelang feilvinkling av virkeligheten i Syria borger helt klart for en klage til Pressens Faglig Utvalg.

 https://www.youtube.com/watch?v=786YJ2fslcY   (Jubel)

https://www.youtube.com/watch?v=G0M7Xm4nEBU (av BBC)

https://www.youtube.com/watch?v=EhL8D0wYevo (15 min film fra Damaskus av en fransk journalist. Viser kvinnelige kunstnere som fryktet opprørsseier)

Gå til innlegget

Jeg tror Norge er kommet under Guds dom

Publisert rundt 4 år siden

Norge har problemer, virkelig store problem foran oss

 

Dag 1 - øksedrap på kjøpesenter. Dag 2 - kvinne og barn drept i en barnehage. Dag 3 - 15 gutter angriper en norsk unggutt som besvimer og må få førstehjelp på stedet. Dag 4 - regjeringskrise som ender med enda mer politisk usikkerhet. Dag 5 - nettverk av 5000 pedofile personer som ingen vet hvem er, avsløres. De er våre nærmeste naboer. Dag 6 - norske politikere klarer ikke styre stat og kommune. Gjelden øker, boligprisene ut av kontroll. Kriminaliteten ute av kontroll, økende arbeidsledighet. Lovbrytere slipper ut av arresten, - det er ikke plass for dem i noe fengsel.

 Kniver er mettet med blod, hver eneste uke i dette lille landet, noe som ville være utenkelig for bare 30 år siden. Den generasjonen som ikke har opplevd nevneverdige drap og frykt i Norge, holder nå på å dø ut. Den voksne del av befolkningen, som ikke er pensjonister ennå, må nå re-orientere seg i en ny hverdag, som er preget av politisk kaos, frykt for økonomi og arbeidsplasser, tiltagende kriminalitet og et hverdagsbilde preget av vold, frykt og usikkerhet. Det er slutt på å gå ute alene etter mørkets frembrudd i de fleste bygder og byer i Norge. Ungdommen vår hopper fra broer, henger seg i trær, eller skyter seg til døde. Mange går omkring med formørkede sinn. ME , anoreksia, stress-sykdommer, spisevegring, ekstrem allergi og mange mystiske sykdommer er kommet til.

 Midt opp i alt dette går vi på fotballkamper og handballkamper, vi ser på skirenn, går ut på byen, og spiser på restauranter. Vi jogger rundt i turløypene - opptatt av friluftsliv. Vi reiser til syden, og til storbyer på weekender og shopping. Vi koser oss med kaffe og søte kaker.

 Alt er som på Noas dager: De åt og drakk, de bygde og arbeidet, de tok til ekte og gav til ekte. Og de hånet Guds profeter og apostler.

Jeg er redd at vi forherder våre hjerter. Vi vil ikke ta den nye virkeligheten innover oss. Vi flykter fra virkeligheten, og inn i underholdning som vi skaper selv, eller som andre bedøver oss med. Vi tenker på andre ting. Vi må det for å overleve –

 Så er spørsmålet - hva gjør vi kristne? Hører vi Gud? Hører vi hva han sier til oss? Er det «fred og ingen fare», han sier? «Jeg har ikke tanker til ulykke?»

 Bibelen er full av historier av Guds dom over folk og nasjoner. Gud kan både dømme og frelse på en og samme tid. Han sier i dag det samme som han alltid har sagt: «Fly til klippen og skjul deg», sier han. Skjul deg fra synden og fra verden. Ikke skjul deg fra hvile og god helse, adspredelse og nærhet til mennesker. Men skjul deg fra det som skaper avstand til Gud. Hold deg nær til Herren, så skal han holde seg nær til deg. Han vil redde og frelse, og han vil tilgi den som oppriktig føler at han har syndet. Han kan redde deg fra selve ulykken også.

Norge er kommet nærmere Europa, og verden er kommet nærmere Norge. Vi lever tett inn i grensesnittet til andre nasjoner og kulturer. Kulturer som ikke nødvendigvis forfekter sivilisasjon, fred og moral på det personlige området. Sistnevnte har vi også som nordmenn forlatt: Vi er blitt korrupte, perverse og svikefulle og syndefulle - påvirket av hedenskapets selvutslettende grunnkrefter. Tettheten til verden omkring oss har gjort oss sårbare. Vi klarer ikke å skjerme våre verdier. Spesielt ikke når våre akademikere, politikere og journalister går aktivt inn for å svekke vår egen verdiarv, og fremhever andre kulturer og deres levemåte som nesten høyere og bedre, enn den vi tradisjonelt har hatt selv.

Jeg er bekymret. Har Gud har begynt sin dom over Norge?  For det første er jeg bekymret for at utviklingen ikke kan snus. Noen klynger seg til et håp om vekkelse. Det har vi bedt om førti år. Gud har ikke sanksjonert. I så fall skulle den negative samfunnsutviklingen ha snudd allerede? Røyker vi mindre? Maskering av problemene. Har vi fått flere elektriske biler? Maskering av problemene. Har vi fått forbedret klima? Maskering av problemene. Jeg tror vi står bare ved begynnelsen til dommen og økte problemer. Jeg ser at Norge er et forholdvis trygt land ennå,- men jeg ser at dette avtar dag for dag. Lyset i verden blir svakere -mørket dypere. En tendens over tretti år.

Min andre bekymring: Den svekkede menighet, fravær av ungdom, og frafall i liv og lære. Samme tendens over tretti år. Bedehus legges ned - fremmede religioners gudshus opprettes nye for hver måned, mens vi synger lovsanger.

Min tredje bekymring: Demokratiet og det politiske systemet er kraftig svekket i bærekraft, gjennomføringsevne og målbærende retning. Det meste, for stat og kommune, dreier seg om å bruke penger som vi ikke eier, men låner med verdensbanken eller som finnes i verdipapirer. En skummel utvikling, tuftet på avansert teknologi, internett, data og uoversiktlige ansvarsforhold: Hva skjer om det sårbare systemet bryter sammen? Hva skjer om to millioner nordmenn hverken har tilgang på kontanter eller kontoer med penger? Da bites hestene.

Er det noe håp for nasjonen? Jeg vet ikke, jeg er ikke profet. Eneste jeg vet er det samme som apostelen Peter skrev; «som den første verden gikk under ved vann, skal denne nærværende verden forgå ved ilden» Mitt råd er: Frykt ikke, men sett ikke dine teltplugger for faste i denne verden, den skal forgå. Ha løse teltplugger og vær reiseklar, alltid klar til å møte din Gud. Jeg fikk forleden en telefon fra Rhodos. En venn av meg ringte og sa: «du skulle vært her - dette er paradis, -dette er en ny jord» Da kjente jeg en indre glede - ja, det venter meg en ny jord - om ikke lenge.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere