Sissel Johansen

Alder: 57
  RSS

Om Sissel

Følgere

Å oppfylle drømmer

Publisert over 10 år siden

Alle har vi drømmer av ulike slag. Noen får oppfylt sine, andre er det ikke like lett for. Noen drømmer må simpelthen forbli drømmer.

NRK2, mandag 7.2.2011 kl. 20.50 (reprise fra lørdagens sending).

"Det må jeg gjøre før jeg dør" er et program der Tore Strømøy hjelper mennesker å nå noen av sine drømmer.

Lars Erik Nettum fra Skien er 15 år, men har i alle år hatt en stor drøm i livet. Nemlig å bli sykkelrytter som Thor Hushovd, og sykle den store styrkeprøven Trondheim - Oslo. Men det er ikke bare enkelt så lenge han ikke en gang har sykkel. Hans mor er enslig forsørger for 4 gutter i tenårene - på en hjelpepleierlønn. Hun har vært alene med dem siden de var små.

Det er lett å tro at "alle" norske barn har alt de ønsker seg og mer til. Veldig mange er nok også i en veldig priviligert situasjon, materielt sett, med kanskje både mor og far som tjener over gjennomsnittet godt. Det er ikke i seg selv ensbetydende med lykke, men det kan utvilsomt ha betydning i dagens samfunn når det gjelder status i venneflokken. Det er sårt å ikke engang ha sitt eget rom hjemme og det kan utelukke muligheten til å be med venner hjem. Ikke alle "venner" synes det er like kult å bli med hjem heller, dersom du ikke har hverken den ene eller andre spillmaskinen å by på.

Hvordan er det da å måtte vokse opp med foreldre som tjener under gjennomsnittet og enda verre; kanskje en enslig mor eller far som tjener dårlig? Disse barn og unge er også rikelig representert i det norske velferdssamfunnet. Vi hører ikke så ofte fra dem, bare. Det er ikke så lett å snakke åpent om at man sliter med dårlig økonomi.

Lars Erik får ved sitt brev til Tore Strømøy, oppfylt sin drøm om å bli sykkelrytter. Han blir stum av pur glede og takknemlighet når han får medlemsskap i en lokal sykkelklubb, ny sykkel for første gang i livet og dertil hørende tøy. Som om ikke dette er nok, får han også reise med tidligere sykkelproff, Dag Erik Pedersen og Tore Strømøy til Italia. Han får oppfylt enda en stor drøm: være endel av et ordentlig sykkelritt og treffe kjente ryttere. Dette er 15-åringens første flytur i livet og det er tydelig at han er utrolig spent.

Det er rørende å få være vitne til gleden en ung, beskjeden gutt gir uttrykk for over det han får være med på. Som Strømøy også sier; blir det nok litt i meste laget på en gang. Ihvertfall for en som ikke er så vel vant fra før. En som er vant med å dele et lite rom med to av sine brødre. Det er bare eldstemann som kan ha privilegiet å få enerom. Lars Erik er nr. 3 i brødrerekka. Beskjedent svarer han på Strømøys spørsmål om hvordan det føles å ikke ha noe sykkel når de fleste andre på hans alder har det. Og når hele livet og alle drømmene i tillegg dreier seg rundt sykling. Blir du aldri oppgitt og lei over å ikke ha råd til ting, spør Strømøy? Jo, svarer 15-åringen, det hender, men så tenker jeg at vi er jo 4 barn og hvis man skal kjøpe likt til alle, så blir det for dyrt. Det er et spørsmål om økonomi, avslutter han, stillferdig.

Det er kanskje ikke den mest vanlige uttalelsen fra en norsk 15-åring? Jeg tror ikke det.

Men samtidig gjør det nok godt for flere andre enslige foreldre og barn som ikke "har alt" å se at de ikke er alene om en slik situasjon. Det finnes andre - som også gjør sitt beste i livet - som også sliter med å få endene til å møtes. Og da med kun de nødvendigste behovene ivaretatt. Det kan være sårt for mange av disse familiene å stadig høre om et samfunn som diskuterer hvor mange sydenturer det er fornuftig å ha i løpet av et år - i et klimamessig perspektiv. Man kan fort få inntrykk av at dette er normalen. Det er ikke normalen for alle. Slett ikke!

Er det på tide at vi igjen repeterer Bibelens ord om å "hjelpe enker (evt. enslige foreldre) og farløse/morløse iblant oss"? Har vi glemt at de finnes også i dag? Er det på tide å ta en kikk rundt seg og spørre seg om det er noen i nabolaget eller andre steder jeg ferdes som kunne trenge en håndsrekning i hverdagen? Disse vil neppe banke på våre dører for å få en sårt tiltrengt hjelp. Kanskje er det heller vi som må banke på deres dører? Det finnes små og store drømmer som vi lett kan få til å gå i oppfyllelse. Bare vi er villige til å lytte til våre hjerter. For det vi gjør mot disse Hans minste små, har vi også gjort mot Ham.

Gå til innlegget

Utnytter medfølende kristne

Publisert over 10 år siden

Interessant å få bekreftet i Alf Gjøsunds artikkel på vl.no i dag at det faktisk er noen som benytter seg av at kristne skal og bør vise medlidenhet og godhet

I artikkelen vises det til at flere har fått tigge-henvendelser. Blant annet nevnes det jeg selv skrev om henvendelsen jeg fikk fra "fam. Broedner" kort etter jeg registrerte min profil på VD i høst. Nå har ikke jeg det mest uvanlige etternavnet i Norge, og undret meg derfor over at disse menneskene skulle ha fått oppsporet mitt mobilnummer så raskt. Det undrer jeg meg vel fortsatt over, for jeg er blitt forsikret om at dette ikke skal være tilgjengelig for andre enn redaksjonen.

Gjøsund nevner endel andre navn, som også skal ha fått henvendelser fra denne samme familien "i nød". Med bare litt variasjoner hva gjelder navnet på familien. Det interessante er at jeg kjenner igjen ihertfall et av mottagernavnene som ett her fra VD. Muligens er de andre tilknyttet her også, men det har jeg ikke sjekket.

Denne familien opererer altså med flere navn, iflg. Gjøsunds research. Og det lykkes omsider VL å få kontakt med far i fam., som hr. Broedner. Han oppfatter visstnok ikke at henv. er fra en avis og bekrefter sitt store behov for penger og muligheten til å overføre penger til deres konto via nettbank.

Når journalisten påpeker at det er flere navn i bruk (også i løpet av tlf. samtalen), blir tonen en litt annen, slik jeg ihvertfall leser det. Spørsmålet om det er tatt i bruk løgn og svindel, liker mannen dårlig. Han viser igjen til sin "nød" og mener han betaler tilbake det han får av godtroende mennesker.

Etter samtalen er avsluttet, får journalisten en tekstmelding der det står: "Vi lar gjerne Gud avgjøre på den siste dagen. For Gud er alle mennesker likt og alle Guds dommer er rettferdige. Ta vare på deg og dine!"

Min umiddelbare tanke var at det kanskje lå en aldri så liten form for trussel i denne hilsenen. Gjør ikke mer med dette! - altså: "ta vare på deg og dine!"

Dette bærer bud om kjeltringer på høyt nivå, synes jeg. Og det er betenkelig at de har sett muligheter til å spesielt forsøke å utnytte kristne menneskers godvilje og medfølelse. For jeg mener det er helt klart dette de gjør. De opplever nok at det er noen som gir dem penger, selv om flertallet nok er skeptiske. De vet at både politi og økokrim er såpass overlesset av arbeid at det vil bli lagt lite vekt på slike henvendelser.Og kanskje i enda mindre grad dersom en har vært for bløthjertet og attpåtil gitt penger.

På denne måten kan de derfor holde på en god stund, vil jeg tro.

Herved er andre VD-deltakere advart.

Gå til innlegget

Full tillit

Publisert over 10 år siden

Hva innebærer egentlig det å ha full tillit til Gud? Hvorfor mister mange så lett tilliten når det butter imot i livet?

Mange av oss har latt oss imponere over den enorme tillit til Gud som enkelte har vist i vanskelige tider. Tider som har satt dem på den ytterste prøve, rent menneskelig sett.

Ikke minst gjelder dette historiene bak endel av våre mest kjente og kjære salmer og sanger. I kraft av disse sterke historiene, lever mange av salmene videre i generasjon etter generasjon og rører stadig ved nye hjerter.

En av dem gjorde dypt inntrykk på meg da jeg først hørte den som ung tenåring i England. Det er sangen: It is well with my soul,  tekst skrevet av Horatio Spafford og her i en versjon fremført av adventistpastor Wintley Phipps, i samarbeid med  Bill Gaither & Co:

http://www.youtube.com/watch?v=sYFjikyp7mQ

Historien forteller at Salmen ble skrevet etter flere traumatiske hendelser i Spaffords liv. Han mistet sin eneste sønn, i en alder av 4 år og fikk kort etter sin karriere som suksessfull advokat ødelagt pga. the great Chicago Fire.

I 1873 hadde han planlagt å reise til Europa med familien sin på skipet SS Ville du Havre. Han sendte familien i forveien fordi han selv ble forsinket av forretningsproblemer. Desverre skjedde det tragiske at skipet sank på sin vei over Atlanteren. Alle de fire døtrene til Spafford omkom. Hans kone, Anna, sendte ham det nå så berømte telegrammet med ordene: "saved alone". Det fortelles at det var på vei i møte med sin sørgende kone at Spafford ble inspirert til å skrive disse ordene som ble til den velkjente salmen. Dette var idet skipet hans passerte i nærheten av der deres døtre hadde omkommet.

Her er teksten. Les selv, og la deg inspirere av denne enorme tillit til at Gud vil ivareta vår sjel - uansett hva som måtte komme på av prøvelser. Og kanskje er det også slik som pastor Phipps sier det så vakkert; at den største prøvelse gir den høyeste form for kompensasjon. Det kan ihvertfall være en trøst å tenke at det er slik.

It Is Well With My Soul

When peace like a river, attendeth my way,
When sorrows like sea billows roll;
Whatever my lot, Thou hast taught me to say,
It is well, it is well, with my soul.

Refrain:
It is well, with my soul,
It is well, with my soul,
It is well, it is well, with my soul.

Though Satan should buffet, though trials should come,
Let this blest assurance control,
That Christ has regarded my helpless estate,
And hath shed His own blood for my soul.

My sin, oh, the bliss of this glorious thought!
My sin, not in part but the whole,
Is nailed to the cross, and I bear it no more,
Praise the Lord, praise the Lord, O my soul!

For me, be it Christ, be it Christ hence to live:
If Jordan above me shall roll,
No pang shall be mine, for in death as in life,
Thou wilt whisper Thy peace to my soul.

But Lord, 'tis for Thee, for Thy coming we wait,
The sky, not the grave, is our goal;
Oh, trump of the angel! Oh, voice of the Lord!
Blessed hope, blessed rest of my soul.

And Lord, haste the day when my faith shall be sight,
The clouds be rolled back as a scroll;
The trump shall resound, and the Lord shall descend,
Even so, it is well with my soul.

Horatio Spafford

 

Gå til innlegget

Ensom frihetskamp anno 2011

Publisert over 10 år siden

Alene sitter hun der foran inngangen til Islamsk Råd Norge. Kledd for norsk vinter og med matpakke, avventer hun at IRN går ut med en offisiell melding om at de tar avstand fra dødsom over homofile og transpersoner.

Norsk-syriske Sarah Azmeh Rasmussen demonstrerer fra i dag sin egen lille kamp for menneskerettigheter. Hun ber ikke om mer enn at også homofile og transpersoner skal slippe å ha trusselen om dødsstraff hengende over seg, ene og alene grunnet sitt valg av egen livsførsel.

Mohyeldeen, som holdt hovedappellen under den muslimske demonstrasjonen mot Mohammad-karrikaturene, uttalte til Klassekampen at homofile må drepes.

Mohyeldeen bekreftet at han støtter de islamistiske opprørerne al-Shabaab i Somalia, som nylig steinet en mann til døde. Ville han våget å være så åpen om dette, dersom han hørte til et lite fåtall som mente det?

Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener. Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion, sa 24-åringen fra Larvik til Klassekampen.

I ettertid har flere etterlyst en klar avstandstagen fra Islamsk Råd Norge, men den har ikke kommet. Desverre. I flere medier er hele saken dysset ned og man har ikke ønsket å legge særlig vekt på det denne unge mannen uttalte.I Østlandsposten kunne man lese at enkelte muslimer ønsket å demonstrere mot hans uttalelser, men ble sterkt frarådet dette - av hensyn til hans familie. Hensynet til disse syntes da å være av større betydning enn hensynet til de som følte seg utsatt og truet av utsagnet.

Det skal bli interessant å se om bare noen få av alle dem som mobiliserte til kamp i forbindelse med karrikaturene, vil vise noe som helst solidaritet med denne ensomme unge damen som demonstrerer mot dødsstraff. Mon tro om noen finner det like interessant å beskytte dette som tross alt gjelder levende menneskers skjebne?

Det skal også bli interessant å få være vitne til om IRN vil ta til vettet og endelig gå ut med en offentlig avstandstagen, eller om det faktum at en kvinne er så modig og gjør seg til talsmann, gjør det enda vanskeligere for dem å gjøre retrett - med den berømte æren i behold. La oss håpe at hun slipper å sitte der så altfor lenge og at hun kan få noe av den støtten som hun faktisk fortjener.

Lykke til, modige Sarah!

 

 

 

Info finnes på VL.no.

Gå til innlegget

Han sa så, vår yngste, da han ble fersket og ikke kunne komme seg unna ugjerningen

Det var selvfølgelig slik at mor og far stod der med hardt tilbaketrengt latter og prøvde så godt de kunne å være seriøse og flinke foreldre.For vi vet jo alle det at det er viktig å lære seg tidlig å fortelle sannheten, for å bli et sannferdig voksent menneske.

Man blir ikke like lattermild når samme unnamanøver forsøkes på av selveste utenriksministeren av Norges land. Det er ikke fullt så søtt.

Når Pål.T. Jørgensens direkte spørsmål om Støres kontakt med Hamas besvares med et klart og direkte "nei", blir det bare pinlig å være vitne til at han umiddelbart vil at opptaket skal tas på nytt. Hvorfor?  Jo, fordi han konfronteres med at Hamas har bekreftet på tape, i et intervju med tv2, å ha hatt telefonisk kontakt med ham inntil flere ganger. Altså kan det ikke lenger bortforklares.

Han prøver febrilsk å bøye seg unna kamera og stotrer frem at han kom litt skjevt ut i forhold til forrige spørsmål og vil starte på nytt. Han hadde trodd spørsmålet gikk på om de hadde hatt "et møte". Telefonsamtaler er jo noe heeelt annet, selvsagt. Og slikt nevnes da heller ikke - dersom ikke bevisene finnes på tape.

Både ansiktsuttrykket og faktene til den voksne og ansvarsbetrodde politiker, minte med ett så inderlig vel om en liten kar som fortvilet hadde skjønt at alt var avslørt.

Hadde han kommet på det, hadde nok Støre også gjerne villet sagt det samme som den lille karen sa: hvis jeg har gjort det, så vet jeg ihvertfall ikke om det.

Men garvede journalister, er desverre ikke like lette å tvinne rundt lillefingeren, som lattermilde foreldre.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere