Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 55
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Ålesund. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og samfunn/økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016. Startet opp et Korsvei fellesskap i Ålesund i 2000.Har etablert og drevet et nettverk for lærere innen entreprenørskap og markedsføring i Møre og Romsdal fylkeskommune i fire år. De siste årene har jeg publisert en rekke kronikker om arbeidsliv, arbeidsmiljø og betydningsfulle damer i religionshistorien.

Følgere

SPENNINGER PÅ JOBBEN ER OK

Publisert over 4 år siden

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres fordi denne spenningen kan skape friksjon og kreativitet. Forutsetningen for at dette skal skje er trygge ledere som håndterer spenningen og at arbeidsmiljøet er preget av trivsel, åpenhet, tillit og respekt.

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres, sier forsker Magnus Gulbrandsen (2002). Kreativitet er ofte et resultat av friksjon, og mange opplever at de gjør en bedre jobb når det eksisterer spenninger på jobben. Hvilke holdninger som eksisterer i bedriften kan være utslagsgivende for at man finner gode løsninger på motsetninger mellom ansatte i en bedrift.

 

Friksjon

Ulike spenninger på en arbeidsplass kan skape friksjon. Det kan være arbeidsmiljøer med ulike mangfoldige miljø som med begge kjønn, ulike fagområder og der forskjellige aldersgrupper er representert. Dette mangfoldet av ansatte vil komme med ulike innfallsvinkler og dette kan føre fram til gode løsninger på ei sak. En slik effekt vil man oppnå når menn og kvinner jobber sammen og der de med lang fartstid jobber med de som er nybegynnere i en organisasjon. De med lang ansiennitet må skjerpe seg i møte med de nyutdannede og faglig oppdaterte, mens de nyutdannede har et ønske om å møte de erfarne med respekt. Et samarbeid på tvers av fagområder kan føre til mye kreativitet. Man oppnår ikke samme effekt dersom man hovedsakelig arbeider i separate, faglige arbeidsgrupper.

 

Få spenningsledere

Gulbrandsen (2002) sier at det er ikke lett å lede motsetninger. Den nyutdannede og utrygge medarbeideren trenger støtte, konstruktive tilbakemeldinger og krav for å utvikle seg, mens den erfarne helst vil gjøre sin jobb på sin egen måte. Gulbrandsen (2002) skriver at det er ikke er enkelt å finne fram til de dyktigste ledere på arbeidsplassen. Den som er best faglig, ønsker ofte ikke en lederjobb, og den som har de beste lederegenskapene har ofte ikke den faglige autoriteten som er nødvendig. Det kreves både god sosial og faglig kompetanse for å ha en slik jobb, noe som betyr at det blir færre å velge blant på en arbeidsplass.

 

Uro og ro

Bjørnstjerne Bjørnson sa at: «Fred er ei det beste, men at man noget vil.» «Fred og fordragelighet er ålreit, men man må ha en vilje til å drive verket videre», sa Jon Michelet da han var redaktør i Klassekampen i ei noe turbulent tid. I en slik organisasjon vil det være ulike meninger om hvordan man kan få til en utvikling og det kan føre til ulike motsetninger. Spenninger som virker positivt, vil ofte være en kombinasjon av uro og ro.  Slike spenninger kan være motsetninger mellom mennesker, spenninger mellom det som er gjort innen et fagfeltet tidligere og i dag, samt spenninger som oppstår når du skal lage noe funksjonelt av god kvalitet på en billigst mulig måte. Hvordan skal man få til et godt og lekent arbeidsmiljø som takler et slikt spenningsnivå?

 

Forutsetninger i arbeidsmiljøet

Trivsel, åpenhet, tillit og respekt er grunnleggende kjennetegn for å få til et godt arbeidsmiljø på en arbeidsplass. En grunnleggende oppgave for lederen er at vedkommende ser sine ansatte, er nær dem og tør å komme med gode og konstruktive tilbakemeldinger om arbeidsinnsatsen. En ungdom sa følgende: «Det var viktig å heie på hverandre i en arbeidssituasjon og vi må være opptatt av å lære av de som lykkes med det som de holder på med»! Denne viktige filosofien hadde han lært i fotballen og denne tankegangen er også sentral i foredragene til Nils Arne Eggen.  En konkurransekultur vil derimot føre til at medarbeiderne er opptatte av å prestere for å oppnå egen vinning og dette vil i det lange løp føre til dårlige samarbeidsrelasjoner på jobben. Mange ledere forventer gode prestasjoner og feilfrie resultater hos de ansatte. Forskning viser at dette massive prestasjonsfokuset leder til at medarbeidere ikke tør å prøve nye ting hvor de må utfordre sin egen komfortsone. Dette fører til at de holder seg til det som de er trygge på å vil klare. Dette gjør at bedrifter sliter med å innovere og forbedre, som på sikt gjør at de blir dårligere. Derimot vil en aksept av at man kan «prøve og feile» på en arbeidsplass føre til at de ansatte får pågangsmot til å våge å gå inn i nye og kanskje krevende arbeidsoppgaver.

 

Ei ung jente skrev følgende: «Vi møter mange utfordrende problemer i dagens arbeidsliv og da er det viktig at man jobber med noen som håndterer motgang med en avslappet og leken holdning». Denne jenta var opptatt at man for det første må tørre å ta de ulike utfordringene man møter på i en arbeidssituasjon. For det andre så formidler hun et ønske om å være en del av ei arbeidsgruppe som har en felles oppfatning av håndtering av utfordringer. Det å møte motstand på «en avslappet og leken måte» kan selvsagt føre til at spenninger oppstår i arbeidsprosessen. Likevel vil denne framgangsmåten frigjøre energi og arbeidsglede hos de involverte. Innovasjon og god verdiskapning for hele bedriften kan bli resultatet av en slik prosess. Forutsetningen for dette vil være et godt arbeidsmiljø med trygge spenningsledere der det å gjøre feil er akseptert. Dette vil selvsagt kreve innsats av både ledelsen og de ansatte på en arbeidsplass. Jeg er sikker på at dette er mulig i dagens arbeidsliv!

Gå til innlegget

Det haugianske kvinnesynet

Publisert over 4 år siden

Ideen om likestilling var fremmed for Hans Nielsen Hauge, men han hadde en radikal tanke om likeverd som bemyndiget kvinner.

DET HAUGIANSKE KVINNESYNET

 

I 2017 skal det markeres at det er 500 år siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Wittenberg. Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag i Norge før pietismen oppstod på 1700-tallet, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge. Haugianismen var en bevegelse som fikk sin utbredelse blant kvinner og menn i bondestanden. I bondestanden hadde kvinnene en viktig rolle innenfor jordbruksproduksjonen på gårdene allerede på 1800 tallet og på den måten ble kvinnene også aktive i vennesamfunnene. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble salmediktere og brevskrivere. Kvinnene hadde også ulike lederroller innen haugianerbevegelsen, og Hauge utnevnte selv kvinner til ledere. Mange kvinner var også opptatt av å åpne sin hjem for predikantbesøk og for ulik møtevirksomhet.

Levende kvinne.

Fjæreide (2012) skriver at Berte Kanutte Aarflot, født 1795, ble en ledende kvinne i vennesamfunnet i Volda og Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av opplysningsmannen Sivert Aarflot og skole og lærdom ble en viktig del av hennes barndom.  Allerede som bråmoden 12 åring skrev hun kristne salmer i skjul. Søstrene hennes visste om virksomheten og viste salmene til faren Sivert Aarflot på hans dødsleie. Familien drev et trykkeri og salmene ble deretter trykket i små bøker og utgitt. Da hun var 27 år fikk hun en gudsopplevelse som gav henne en sterk religiøs bevissthet.  Hauge hadde på denne tiden slått seg til ro og satset mye på å skrive bøker som ble distribuert til vennesamfunnene rundt om i landet. I første del av 1800 tallet ble det trykket opp sanger og brev skrevet av ca. 20 kvinner i skriftene til Hauge. Dette må ha inspirert Berte Kanutte og hun produserte mange salmer, både til oppmuntring og trøst til de som hadde mistet sine. Berte Kanutte, som var en andre generasjon haugianer, skrev mange brev og ble lest av mange i vennesamfunnene på bygdene. Tjenestefolk på gården har antageligvis gitt henne mer mulighet og tid til å skrive salmer og dikt. Til tross for at man i dag bare kjenner til en liten del av denne brevvekslingen som fant sted, vet man at den var sentral for å fremme lese- og skriveferdigheter i bondebefolkningen. Brevet ble skrevet i en religiøs kontekst og ble sett på som veiledningsbrev til et vennesamfunn. Berte Kanutte skrev over 500 brev og ble derfor en viktig brevskriver på Vestlandet (Fjæreide, 2012).

 Vennesamfunn.

De som ble med i den pietistiske lekmannsbevegelsen la vekt på husandakt, salmesang og bønn som en del av det daglige livet. Hauge mente at man som kristen skulle feire gudstjeneste og ta imot sakramentene i kirken samtidig som man var en del av de haugianske vennesamfunnene. Haugianerne hadde samlinger søndags ettermiddag eller en annen kveld i uka. Hauge hadde selv fått et glimt at den usynlige da ha arbeidet ute på markene. Da ble han ble fylt av brennende iver til å lese i Den Hellige Skrift og hjelpe sin neste. Denne radikal kallsopplevelse fra Gud førte til at han ble motivert til å spre evangeliet og kjempe mot fattigdommen. Berte Kanutte hadde fått sju barn etter at hun giftet seg og fått mindre tid til å lese Guds ord og være sammen med andre troende. Hun fikk også, som Hauge, et nytt og radikalt møte med Gud etter å ha hørt en lekmann samtale med to andre om det sentrale i den kristne troen. Denne opplevelsen førte til hun etter hvert brukte sin nådegaver i vennesamfunnet der hun bodde.

Uavhengig av kjønn.

Hauge mente at alle måtte samarbeide for å utbre det kristne budskapet og arbeidsoppgavene ble fordelt etter funksjoner, uavhengig av kjønn (Haukland, 2012). Han kom med kritiske bemerkninger i forhold til arbeidsdelinga mellom menn og kvinner da han levde. Kvinnene bedrev hovedsakelig husarbeid, mens menn konsentrerte seg om jordbruket og det offentlige liv. Hauge fremhevet hvordan nådegavene var ”overøst mange, af baade Mand og Qvindekiøn, til at tale og forklare Guds ord,…, enten i at skrive eller mundtlig udføre saadanne hemmeligheder i Troens Grunde, Stadfæstelse, Forklaring og Veiledelse…” (Ording bind III, 1949).  Om man er god til å tale i forsamlinger, bør man bruke denne utrusningen, uavhengig om man er mann eller kvinne, fattig eller rik, mente Hauge. Berte Kanutte Aaarflot med sin nådegaveutrusning var et tydelig eksempel på dette.

Sammen verdi. 

Målet til Hauge var ikke å oppnå likestilling, men han hadde en fremtredende tanke om likeverd. Hauge skriver i boka: «De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke» at ”Gud anseer ikke Personer, men den, som giør Ret og Retfærdighed ” . Ravnåsen fra Haugeinstituttet skriver at Hauge på denne måten beskriver likeverdet med at mennesket har samme verdi over Gud uansett stand, stilling, alder og kjønn. Denne likeverdstanken til Hauge førte til at kvinnene våget å ta ulike lederoppgaver i vennesamfunnene da han levde. Dette viser at det tradisjonelle og rådende kvinnesynet på 1800 tallet stod i en sterk kontrast til Hauges forståelse av likeverdet mellom kjønnene. Hauge valgte selv å gifte seg med ei kvinne fra en lavere stand og dette ble sett på som sterkt upassende i standssamfunnet i hans samtid.

 Feil tolkning av Paulus.

Det at kvinnene skulle tie i forsamlingen var en feil tolkning av Paulus sine ord, i følge Hauge (Haukland, 2016). Han mente at Paulus med sitt utsagn viste til et «ordensproblem» og ikke til at kvinnene generelt ikke skal tale eller delta på andre måter i forsamlingen. Hauge møtte mye motstand innen kristne kretser for sine tolkninger og han utfordret kirken da han lot kvinner få fungere som predikanter og ha lokale lederverv. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirkeliv og ellers i samfunnet. Hans Nielsen Hauge har med sine holdninger og handlinger vært en av mange bidragsytere for at kvinnene har fått denne stillingen i dagens samfunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Luthers nære støtte­spiller

Publisert over 4 år siden

Til tross for at hustruen Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

I 2017 skal det markeres på ulike vis at det er 500 år ­siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Witten­berg. Han var over 40 år da 
han giftet seg med Katharina von Bora, og hjemmet deres ble det såkalte svarte klosteret i Wittenberg.

Han var på denne tiden tysk­ ­reformator og professor ved universitetet i Wittenberg. Luther var i utgangspunktet noe skeptisk til å gifte seg med Katharina fordi han mente at hun kunne være for stolt og selvsikker for ham, og denne stoltheten kunne­ være vanskelig å forene med den tradisjonelle rollen til mannen som familiens overhode på den tiden. Likevel valgte han å fri til henne etter å ha latt andre sjanser gå fra seg (Heinz Schilling, 2012).

Hun var en god ektefelle, hun organiserte storhusholdningen i det svarte klosteret og var dessuten en viktig støttespiller i reformasjonsarbeidet til Luther.

Viljesterk kvinne

Katharina von Bora var født i 1499. Familien hadde dårlig økonomi og valgte å plassere henne i kloster som et lite barn. Klosteret disponerte to avsidesliggende gårder. Selv om den unge nonnen Katharina ikke arbeidet på markene, fikk hun sin første leksjon i hvordan lede en landbruksbedrift (MartinTreu, 1995).

Schilling skriver at dagliglivet i klosteret hadde modnet fram en karakter- og viljesterk personlighet hos henne. Hun fikk opplæring i lesing, skriving, sang, og latin i klosteret. Flere nonner hadde bestemt seg for å rømme fra klosteret etter å ha blitt ­begeistret for Luthers lære. Det var antageligvis Luther som hadde organisert fluktruten for nonnene bort fra klosteret til Wittenberg. Den gangen kunne ikke kvinner leve «anstendig» uten at de ble gjenforent med familien sin eller i ekteskapet (Schilling, 2012).

Dyp kjærlighet

Hun bodde hos flere rike familier i Wittenberg og skaffet seg på den ­måten verdifull erfaring med organisering av større hushold før hun ­etter sitt eget sterke ønske giftet seg med Luther. Det var i ­utgangspunktet ikke et kjærlighetsekteskap, men det utviklet seg til å bli en dyp kjærlighet dem imellom.

Ifølge kildene kalte Luther sine hvetebrødsdager for «kysse­uker» og oppdagelse av seksual­livets gleder var en viktig erfaring for ham. Luther så på dette samlivet som en kraft som gav mennesket en tilfredsstillelse fra Gud i denne verden.

Kritiserte sølibatet

Schilling skriver at Luthers kritikk mot sølibatet blir sterkere etter hvert som han fikk erfaring som ektemann og familiefar. De fikk seks barn og Luther fikk være tilstede da de vokste opp siden han jobbet hjemme. Han mente­ at guttene­ skulle ha en strengere­ form for barneoppdragelse­ enn jentene og brukte fysisk ­avstraffelse i barneoppdragelsen da dette var en akseptert framgangsmåte på 1500-tallet.

Foreldrene var også opptatt av at guttene skulle få en akademisk utdannelse og de måtte tidlig venne seg til en skolehverdag med egen huslærer. To av døtrene deres døde og dette ble en tung tid for familien. Luther trøstet seg med at barna ville få et lykkeligere liv hos sin himmelske far.

Uoverensstemmelser

Ifølge Schilling tok Luther aldri husets herre-posisjonen i hjemmet fordi han hadde lært seg å være tilbake­holden i sitt tidligere­ klosterliv og var opptatt hele ­dagen med sine gjøremål som undervisning og oversettelse av Bibelen.

Katarina hadde seks graviditeter i løpet av åtte år, men klarte likevel å organisere både familiens og husholdningens økonomi. Økonomi visste Luther lite om for han hadde ikke lært seg å omgås penger. Han ville ikke ha honorar for bøkene sine, og han krevde heller ikke skolepenger fra studentene.

Hjemmet deres, det svarte klosteret, trengte reparasjon og det krevde både innsats og ­kapital. Katharina ledet arbeidet­ med å gjøre om de 40 cellene i klosteret om til 10–20 rom for studenter og andre personer. Studentene­ betalte for kosten og pengene ble brukt til kjøp av mer jord eller til andre prosjekter.

Hagen ble pløyet opp for å brukes til jordbruk og dyrehold. Luthers beundret hennes dyktighet og hans respekt for henne vises i hans brev der han tiltaler henne som «min herr Kàthe» og «grisehandleren» (Schilling, 2012). Likevel var Luther noe skeptisk til denne virksomheten og dette førte til flere uoverensstemmelser dem imellom.

Hadde hverandre 

Luther mente at de ikke skulle være for opptatt av å skaffe seg rikdommer på jorden, fordi de hadde hverandre og en barmhjertig, nådig Gud. Katharina på sin side hadde ofte mange bekymringer knyttet til å få endene til å ­møtes – til å skaffe mat til alle som bodde­ i storhusholdningen, og til å finansiere den totale driften av klosteret med dets eiendommer. Katharina var også ofte urolig over Luthers sviktende helse. Han var ofte syk (Schreider, 1979). Takket være Katharinas innsats steg Luthers husholdning til å bli en av de mest velstående i byen.

Luther søkte råd hos Katharina i ulike situasjoner i sitt ­reformasjonsarbeid, og hun ble en viktig støttespiller som Luthers medarbeider. Hun holdt kontrollen med trykkingen av skriftene hans. Etter at Luther døde måtte resten av familien forlate klosteret på grunn av pest­utbrudd og krigshandlinger. ­Katharina døde etter en ulykke, 53 år gammel.

Banebryter? 

Reformasjonen kom til Norge i 1537 og i løpet av kort tid var det norske folket­ blitt lutheranere. Til tross for at ­Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag før pietismen oppstod på 1700-tallet i Norge, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge (Dagfinn Breistein, 2016). Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med menn, og dette førte også til at noen kvinner ble ledere. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirke­liv og ellers i samfunnet.

Kanskje Katharina von Bora var en av dem som banet vei for at kvinnene har fått denne posisjonen i dagens samfunn?

Gå til innlegget

Det moderne kallet

Publisert over 5 år siden

Det moderne «kallet» kan være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

Folk har gjennom alle tider­ vært opptatt av hvordan deres daglige arbeid kan gi mening og føre til glede­ i hverdagslivet. Kan ulike filosofiske betraktninger knyttet til arbeidslivet­ være med på å bidra til økt innsikt i hvordan folk gjennom tidene har funnet ­mening i arbeidet sitt?

Hans Nielsen Hauge reiste mye rundt på bygdene i Norge. Han var en viktig inspirator til å få i gang ulik type industri tilpasset lokale naturforhold på bygdene, og han hadde en religiøs drivkraft der noe av hans budskap var knyttet til verdier som flid, gudsfrykt og nøysomhet.

Hans Nielsen Hauge var en talsmann for den protestantiske­ arbeidsetikken der alle mennesker har en plikt om å arbeide, hjelpe andre og ære Gud. Denne etikken la vekt på at den religiøse gevinsten av arbeidet var en følelse av å følge kallet sitt. Dette var en viktig inspirasjonskilde for mange å finne glede og ­mening i arbeidslivet tilbake i tid. Menneskene på denne tiden var mindre opptatt av å finne lykke gjennom innkjøp av materielle goder.

Behov. Den protestantiske arbeidsetikken­ har mindre påvirkningskraft nå for tiden, og mange ønsker umiddelbart å tilfredsstille sine behov i arbeids­livet. I dag er det en mindre andel av befolkningen som er opptatt av at arbeidet deres har en religiøs dimensjon.

Kan likevel dagens leting etter vårt «sanne jeg» i arbeidslivet ha noen røtter til den protestantiske arbeidsetikken? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen skriver i sin bok om Arbeidslivets filosofi (utgitt i 2011) at den moderne individualismen har forandret ideen om troen på kallet.

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv. Arbeidet blir på den måten en form for selvrealisering der det fremtredende spørsmålet blir valg av livsstil. Utfordringen for mange er å finne fram til et ­autentisk selvbilde som er utformet av oss selv. Arbeidet kan være en viktig brikke i denne selvutviklingsprosessen.

Ikke fornøyd. Problemet er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfredsstilt. Spørsmålet­ blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i ­arbeidslivet?

Filosofien kan være en bidragsyter­ for å få en dybdeforståelse av arbeidslivet, både tilbake i tid og i dagens samfunn. Den protestantiske arbeids-
etikken er blitt erstattet av den moderne­ individualismen. I dag er det flere bedriftsledere som ikke vil vedkjenne seg den historiske påvirkningskraften fra de protestantiske verdiene. Kanskje disse verdiene likevel var avgjørende for at mange industriprosjekt i Norge lyktes i røff natur og karrige kår tilbake i tid?

Ustabilt. Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Svendsen skriver at vi må gjøre oss mindre avhengig av jobben når det gjelder utvikling av selvfølelse.

Han skriver også at jobbtilfredsheten kan øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber. Denne forpliktelsen kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige ­arbeid der man er.

Til nytte. Dessuten kan denne­ forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en føl-else av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og nøysomhet fra den protestantiske arbeidsetikken­ kan være viktige bidragsytere­ for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av finanskrise og usikkerhet?

Det moderne «kallet» i dagens­ samfunn kan derfor være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.12.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere