Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 55
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Ålesund. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og samfunn/økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016. Startet opp et Korsvei fellesskap i Ålesund i 2000.Har etablert og drevet et nettverk for lærere innen entreprenørskap og markedsføring i Møre og Romsdal fylkeskommune i fire år. De siste årene har jeg publisert en rekke kronikker om arbeidsliv, arbeidsmiljø og betydningsfulle damer i religionshistorien.

Følgere

BAK ENHVER STOR MANN STÅR EI STERK KVINNE

Publisert over 2 år siden

Jens E. Ekornes etablerte Ekornes Fabrikken i 1934 i Sykkylven på Sunnmøre. Hans kone Petrine Ekornes var en viktig støttespiller for ham både økonomisk, i fabrikkarbeidet og som en omsorgsfull integrator overfor de ansatte på fabrikken. Petrines økonomiske bidrag var dessuten avgjørende for at Ekornes-fabrikken ble etablert.

I 2019 er det 85 år siden J.E. Ekornes Fjærfabrikk ble etablert av Jens Ellingsen Ekornes. På steinbauten, som ble reist i 2001 på Ikornnes like ved Ekornesfabrikken, er det et bilde både av Jens E. Ekornes og hans kone Petrine. I utgangspunktet var det Jens E. som etablerte fjærfabrikken i 1934 og i ettertid har jeg undret meg hvorfor Petrine også er med på bildet på steinbautaen.

Petrine var født i 1910 og på den tiden herjet da tuberkulose og mange livstruende sykdommer herjet i Norge. Faren hennes døde av tæring da hun bare var 1,5 år gammel. Hun og moren flyttet inn på farsgården i sammen med bestemoren på Krissengården i Sykkylven. Hun hadde en god barndom og det ble drevet både mølle og meieri på gården. Mange bønder kom for å levere melka si eller å få malt kornet sitt på gården. Da hun var 15. år møtte hun for første gang Jens E. da hun var ute i kålåkeren og Jens måtte stoppe sykkelen for å bli kjent med den nydelige jenta som han senere forelsket seg i (Tandstad, 1995).  Det skulle senere vise at denne jenta hadde gode egenskaper og ble en viktig støttespiller for Jens E. både økonomisk, i fabrikkarbeidet og som en omsorgsfull integrator overfor de ansatte på fabrikken.

Startkapital

Jens E. var en foretaksom mann og hadde lært av sin mor at det var det samme hva man holdt på med bare man var flittig. Etter å tatt fagbrev i kurvfletting startet han og Petter Langlo Møre Kurvmøbelfabrikk i 1928 med egne oppsparte midler. De fikk merke konsekvensene av den økonomiske verdenskrisen i 1929 og tapte penger på etableringen. Jens E. ønsket å starte en fjærfabrikk som kunne være en underleverandør til møbelindustrien. Han manglet penger til denne etableringen som ville koste mellom 7000 og 8000 kroner. Banken kunne maksimalt gi ham et lån på 4000 kr. Petrine hadde jobbet noe som telefondame i Sykkylven og på et ungdomshjem i Ålesund. Hun var en flittig sparer fra hun var liten (Høidal, 2009). I tillegg så forteller Agnes Tandstad (2018) at hun hadde arvet et jordstykke av sin familie. Dette jordstykket ble solgt. Disse sparepengene finansierte resten av startkapitalen til den nye fjærfabrikken. Det fikk rykter i den lille bygda hvor pengene til fabrikken kom fra og ei av venninnene sa: «Ej ha`ikkje trudd at Petrines sine pengar skulle bli brukte på dinnja måten!» (Høidal, 2009). Denne tiden var preget av stor økonomisk ustabilitet og Petrines økonomiske bidrag var avgjørende for at Ekornesfabrikken ble etablert.

Samarbeid

Petrine var ei aktiv dame som tok i et tak i fabrikken og regnskapsføringen i etableringsfasen av fabrikken ble utført av henne. Fabrikklokalene var ikke isolert og de måtte gå på do utendørs i fjæra. Det var Petrine om sto for søm arbeidet på den første fjærmadrassen som ble utviklet og som skulle vises på messe i Torghallen i 1935. Dessuten var hun opptatt av å ta imot gjester i hjemmet sitt og forteller om at hun til tider drev pensjonatvirksomhet (Høidal, 2009).

Jens E. var lite tålmodig, oppfarende og stilte høge krav til de ansatte. Dette sinnelaget fikk noen av de ansatte på fabrikken oppleve og Jens E. kunne ty til drastiske tiltak. Agnes Tandstad (2018) forteller at i slike situasjoner var Petrine sine råd dyrebare for å løse opp i disse motsetningene.  Petrine var tålmodig og etter å ha snakket med henne kunne han se det hele sitasjonen på en mer nyansert måte. Hun hadde like fra barnsbein fått tilegnet seg gode relasjonsegenskaper i møte med de mange mennesker som kom til gards og disse erfaringene kom godt med som ektefelle til Jens E. Kanskje dette samarbeidet mellom den rasjonelle og foretaksomme Jens E. og den omsorgsfulle og reflekterte Petrine var en viktig faktor for at Ekornesfabrikken ble en trygg og stabil arbeidsplass for bygdefolket i Sykkylven?  

Raus

Tandstad (1995) sier at Petrine hadde stor omsorg og omtanke for de som arbeidet på Ekornes fabrikken. Hun gav gaver både til fødselsdager, brylluper og barnedåper. Agnes Tandstad (2018) forteller at hun hadde kjøpt et stort lager av gaver i ulike valører som hun gav videre i disse anledningene. Hun forteller videre at Petrine og Jens E. ikke likte å motta gaver selv og var som regel bortreist på sine bursdagsdager. Petrine gjorde en stor innsats i foreninger og i ulike organisasjoner. Agnes Tandstad (2018) forteller at hun var med i foreningsarbeidet til Det Norske Misjonsselskap og i kommunestyret for KRF i en periode på 1970-tallet. Hun tok førerkortet da hun var litt over 50 år gammel i en tid det var et mindretall av kvinnene som kjørte bil.

Samlingssymbol

- Jeg hadde planer om å bli lærarinne, men jeg var så blyg. For å være en lærerinne må man våge å tale i forsamlinger, sier Petrine Ekornes (85) til Kjetil Tandstad i 1995. Denne blygheten ble mindre med årene. Petrine hadde tale hver jul for de som arbeidet på Ekornesfabrikken etter at hennes mann gikk bort bare 68 år gammel. Jens E. Ekornes falt om og døde på veien hjem i 1976 for å spise lunsj sammen med Petrine. Han hadde slitt med helsen sin over flere tiår. Petrine gikk også inn i det øverste organet i Ekornes da Jens E. døde. Broren Martin E. tok over direktørjobben i to år før Jens Petter Ekornes ble ansatt som direktør.

Mitt arbeid har ført til at jeg har fått økt kjennskap til hvor viktig Petrine var for at Jens E. Ekornes både i etableringsfasen, i driftsfasen av møbelfabrikken og etter hans død. Hun ble et viktig samlingssymbol for de ansatte i fabrikken og var også opptatt av å være en samfunnsbygger i bygda gjennom sitt engasjement i politikken og i organisasjonslivet for øvrig.

Ble publisert i Sunnmørsposten 26. 1. 2019.

Gå til innlegget

Både harde og myke skills vil være viktige i karriereutviklingen til enkeltmennesket i framtiden. Bruk av markedsøkonomiske styringsprinsipper som dominerer i den offentlige sektor bør byttes ut med andre og mer kollektive verdisett.

OECD Learning Framework 2030 sier at samfunnet står overfor mange sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer. Disse utfordringene vil bli større på grunn av den teknologiske utviklingen og globaliseringen. Skolen skal gi den fremtidige generasjonen kompetanse til å takle denne utviklingen, og hjelpe elevene til å finne sitt potensiale slik at de kan bidra i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. Dagens unge skal lære seg å navigere gjennom en kompleks og usikker verden, og dette vil kreve bruk av ulike ferdigheter.

I den engelske termologien snakker man om hard and soft skills og skills kan direkte oversettes med ferdigheter, dyktighet eller teknikk.  En annen tilnærming er å bruke begrepet kompetanse fordi dette begrepet inkludere både ferdigheter, verdier og holdninger.

Det å få selvinnsikt og valgkompetanse, takle overganger og se ulike muligheter vil bli viktige målsettinger for menneskene i framtidens arbeidsmarked. Bruk av harde og myke kompetanser kan bidra til at man kan nå disse målene. De harde kompetansene er spesifikke evner og ferdigheter som kan defineres og måles, som for eksempel gjennomført utdannelse og ulike kurs. De myke kompetansene kan være mellommenneskelige ferdigheter som sier noe om den måten man forholder seg og samhandler med andre mennesker. Videre vil myke kompetanser være intuitiv tenkning som kreativitet, optimisme, utholdenhet og pågangsmot, og å håndtere usikkerhet, uforutsigbarhet, fiasko og avvisning. Både harde og myke kompetanser vil bli viktige i karriereutviklingen til enkeltmennesket i framtidens arbeidsliv.

Ordet karriere er et fagord som blir flittig brukt av mange i dag. Man snakker om karriereveiledning, karriereutvikling og karrierejegere. Noen sier at karriere er noe man skulle ha hatt, mens andre ser på karriere som suksess og framgang i et yrke. De siste årene har flere tatt til orde, innenfor karriereveiledningsfeltet, for at det å ha en karriere handler om hele ens liv og ikke bare yrkesvalget man tar. Professor Peter Plant understreker også dette og sier: “Vi reiser gjennom hele livet, og det handler om mye mer enn å ha en jobb". Man kan si at karrieren blir den livsvegen man velger å følge gjennom livet. Med dette menes at karriere blir alle de valgene man tar gjennom livet knyttet til utdanning, familie, fritid og arbeid, og å finne fram til en balanse mellom disse valgene. Bruk av begrepet karriere kan lett misforståes fordi flere mennesker har til dels ulike oppfatninger om hva som ligger i dette begrepet. Kanskje man kan finne fram til et annet og mer dekkende begrep enn bruk av begrepet karriere?

Jeg er med i ei prosjektgruppe som skal utvikle et kvalitetsrammeverk innen karriereveiledning for hele befolkningen på oppdrag fra Kunnskaps-departementet.  I begynnelsen av 2019 vil det foreligge et forslag til dette rammeverket, som vil bli sendt ut til høring.  Sentralt i dette arbeidet står utarbeidelse av hvilke kompetanser befolkningen skal inneha for å fungere i arbeidslivet og i samfunnet.  

Dagens samfunn er preget av at unge mennesker tar en lengre utdannelse for deretter å gå ut på arbeidsmarkedet for å konkurrere om å få de beste jobbene. New Public Management har gjennomsyret tankegangen både i offentlig og privat sektor. Disse markedsøkonomiske styringsprinsippene fra privat sektor skal gjøre offentlig sektor mer effektiv ved bruk av mål- og resultatstyring. I skolen er læreplanene dominert av ulike læreplanmål som styrer i store grad den evalueringen som elevene får. Sykehusene behandler de pasientene som gir størst inntekter og ikke de som legene sier trenger behandling først. Konsekvensene av dette er at man får et konkurransesamfunn som dyrker fram vinnere. Dette fokuset fører til en individualisering av samfunnet, mens det kollektive samholdet og solidariteten mellom menneskene blir tonet noe ned.

OECD Learning Framework 2030 fokuserer på at de unge om er under utdanning i 2018 må lære at våre naturressurser er begrenset, og de må lære seg å verdsette felles velstand og bærekraft for alle i samfunnet. I tillegg vil det bli viktig at man lytter til hverandre om hva man kan bidra med for å finne fram til de beste løsningene i et samfunn. Dette vil kreve at det i framtiden bør være andre og mer kollektive verdisett som skal få dominere i skole og samfunn enn tankegangen som gjennomsyrer New Public Management.  Det vil derfor bli enda viktigere i framtidens skole å anerkjenne settet av relasjoner som elevene har til andre.  Dette vil også gjelde for arbeidslivet. På den måten kan elevene og arbeidstakeren få innvirkning på omgivelsene sine og forstå de andres hensikter og handlinger.  Noe som igjen vil gi oss et samfunn som blir et bedre sted for alle.

Gå til innlegget

KRIMINELLE MED DOBLE DIAGNOSER

Publisert over 3 år siden

Nylig ble hele Ålesunds befolkning rystet av at en ung mann på 29 år ble drept med kniv på åpen gate en mandags ettermiddag i februar. Drapsmannen hadde en dobbeldiagnose som er rusavhengighet kombinert med en alvorlig psykisk lidelse. Svært ofte vil mennesker med dobbeltdiagnoser bli kasteballer mellom ulike instanser. Det viser seg at det ikke er et system med overføring av informasjon mellom de ulike instansene som kan bistår disse personene med doble diagnoser.

 

Sist uke ble vi som bor i Ålesund rystet av nyheten om at en gutt var knivstukket og drept i rusmiljøet i byen. Dette skjedde på åpen gate en mandags ettermiddag utenfor et hotell i byen.

Et tidligere knivoffer fortalte om sitt møte med drapsmannen i SMP torsdag 1. mars som endte med et basketak og knivstikking. Drapsmannen mistet kontrollen i handlingsøyeblikket, noe som kan tyde på manglende impulskontroll. Dette knivofferet er sterkt kritisk til at samfunnet ikke tilbyr mer hjelp til personer med rus- og psykiatriske problemer. Videre mente knivofferet at samfunnet må bli flinkere til å se helheten i utfordringene til de som har dobbeltdiagnoser knyttet til rus og psykiatri. En dobbeltdiagnose er forbeholdt mennesker med vedvarende rusavhengighet i kombinasjon med en alvorlig psykisk lidelse. Noen vil få en alvorlig psykisk lidelse som følge av sin rusavhengighet. Andre mennesker kan også lide av en utviklingshemming som kan være tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av kognitive, språklige, motoriske og sosiale evner og funksjonsnivå.

Mange av dem har droppet ut av skolen. Disse har ofte vært innom mange institusjoner som fengsel, ulike behandlingssentre, jobbtrening etc.  Likevel så er sjansen stor for at vedkommende gjentar sine kriminelle handlinger.

Disse har være kasteballer fra instans til instans helt siden de gikk på ungdomsskolen. Noen av dem sluttet på videregående skole, ofte på grunn av at undervisningen ikke var tilrettelagt i forhold til den enkeltes diagnose. Svært ofte blir flere slike elever med ulik utrustning og utfordringer satt sammen i ei gruppe med forholdsvis begrensede lærerressurser. Denne framgangsmåten blir nyttet på grunn av en knapp tilgang på ressurser. Dette fører til at flere opplever manglende mestring i skolearbeidet. Motivasjonen til eleven blir redusert og lærerne sliter med å få til gode relasjoner til disse elevene. Resultatet blir at disse elevene dropper ut av skolen. Noen av disse søker mestring på andre arenaer og havner ofte på skråplanet hvor rus blir en del av hverdagen.   

Rusavhengigheten fører til at de må begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt forbruk, og da er sjansen stor for at de blir tatt av politiet. Pårørende til barn over 16 år vil på grunn av taushetsplikten ikke få tilgang til viktig informasjon fra politiet, som om at deres barn er tatt med dop eller er på vei inn i et rusmiljø. Flere som havner i fengsel opplever at det er mulighet for å dope seg også der og man blir sosialisert inn i et miljø med likesinnede kriminelle. Dessuten kan fengselsoppholdet være en opplæringsarena der man lærer å utføre ny kriminalitet.

Mange rusavhengige havner i dag på ulike behandlingsinstitusjoner. Mange av disse har god kvalitet, men utfordringen kommer når vedkommende skal ut av institusjonen og stå på egne bein. For noen blir russuget for stort og man faller tilbake til sitt tidligere liv med rusmidler. Dette vil igjen føre til nye behandlingsopphold.

NAV tilbyr jobbtrening til mange av disse menneskene. De får prøve seg på en arbeidsplass med støtte fra NAV. Målet for disse menneskene er å få fast arbeid, men det viser seg at dette blir spesielt vanskelig for disse menneskene. De gir opp og da blir løsningen for noen å finne ulovlige veier til lettjente penger.  Bjørn Hvinden er forsker ved Nova på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har funnet ut at mange med funksjonsnedsettelser føler at de møter veggen og ikke får vist hva de duger til. Dette påvirker både selvtillit og selvfølelse til den enkelte.

Bjørn Hviden etterlyser en arbeidslivsdugnad for at disse menneskene skal få seg et arbeid. Hviden mener at arbeidsgiverorganisasjonene bør stimulere sine medlemmer til å gi disse personene arbeid, gi dem lengre kontrakter med lønnstilskudd eller delpensjon. Han anbefaler også er at myndighetene bør stille krav til sine leverandører av varer og tjenester om at de har konkrete planer om å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser. Disse leverandørene må kunne rapportere over en tidsperiode at de har ansatt flere med ulike nedsatte funksjonsevner. Personer med funksjonsnedsettelser vil trenge ekstra støtte og oppbacking for å lykkes i en jobb og da er det viktig at det blir gitt tilbud om veiledning og støtte til arbeidsgiverne.

Svært ofte vil mennesker med dobbeltdiagnoser bli kasteballer mellom ulike instanser innen psykiatrien og kommunale institusjoner. Det administrative ansvaret for psykiatrien i Norge ivaretas av helsevesenet med helseforetakene, mens rusomsorgen er organisert som kommunale selvstendige institusjoner. Primærlegen har et viktig ansvar til å følge opp sykdomsbildet. At ansvaret  ligger hos ulike instanser,  øker faren for at disse tjenestene ønsker å dytte det individuelle pasientansvaret over på de andre tjenestene noe som kan resultere i at  ingen i hjelpeapparatet tar ansvaret for disse med dobbeltdiagnoser. Det viser seg at det ikke er et system med overføring av informasjon mellom de ulike instansene som skal bistå disse personene med doble diagnoser. Dette betyr at i noen tilfeller vil hver hjelpeinstans nærmest «begynne på nytt» for å hjelpe til i stedet for å møte personen der vedkommende er i livet.

Hvordan kan samfunnet bistå slik at personer med dobbeltdiagnoser får hjelp til å fungere i samfunnet? Knivofferet sa at man i dag ikke ser helheten i hjelpetilbudet til disse menneskene. Mitt forslag er at samfunnet tilbyr disse menneskene en personlig ledsager som skal være en støttespiller. Denne personen bør ha koordinerende funksjon i forhold til å få til et samarbeidende nettverk som skal hjelpe dette mennesket ut av rusavhengigheten. På den måten blir det slått en ring rundt disse menneskene, dette tiltaket vil dessuten spare samfunnet for betydelige summer. Sist men ikke minst kan vi håpe at et slikt tiltak vil hjelpe flere med doble diagnoser til å få et liv med mening.

 

Kronikken ble publisert i Sunnmørsposten tirsdag 6. mars 2018.

Gå til innlegget

De som blir stående igjen på perrongen

Publisert over 3 år siden

Marte Gerhardsen skrev i Vårt Land tirsdag 9. januar at 30 % av alle arbeidsoppgaver vil bli automatisert bort i 2030. Hun skrev også at arbeidsledigheten i dag er på 4 % og at det 600 000 mennesker som går på en eller annen støtte. Mange av de sistnevnte ønsker å jobbe, men er blitt skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av lite utdannelse, alder eller at de er innvandrere. De kan bli stående igjen på perrongen.

Mange unge bruker i dag mye tid og krefter til å finne fram til sin fremtidige jobb. Dagens situasjon krever fleksibilitet og omstillingsevne hos arbeidssøkeren og mange strever med å finne seg en jobb. Den økonomiske tenkingen i Norge i dag domineres av økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Marte Gerhardsen skrev i VL 9. jan at det idag er 600 000 mennesker som går på en eller annen økonomisk støtte. De ønsker å jobbe, men er blitt skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av lite utdannelse, alder eller at de er innvandrere.

Mottakere av sosiale goder må bruke dem på en ansvarlig måte, og gi noe tilbake til det beste for fellesskapet. Velferdsstaten tilbyr et velutviklet system for utdanningen og gir mulighet for livslang læring for å sikre en god tilgang på humankapital. Ressurssterke mennesker vil ha pågangsmot og motivasjon til å ta utdannelse og få seg et arbeid. Andre med mindre ressurser vil på den andre siden streve med å navigere seg fram for å få fullført en utdannelse.

Mange av dem som strever på arbeidsmarkedet er sysselsatt på ulike tiltak samtidig som de mottar en grunnstønad fra NAV. Disse tiltakene varer opptil flere år for de som trenger det. De sysselsatte mottar denne grunnstønaden enten de deltar i de ulike tiltakene eller ikke. Noen av disse velger å slutte i arbeidet og tilbringer heller tiden sin hjemme i sofaen eller bak PC-en. Disse vil da inngå i den store gruppen av NAVère. Hadde disse valgt annerledes dersom de hadde fått noe lønn for sin innsats i arbeidslivet i tillegg til grunnstønaden?

Samfunnet bør være opptatt av at det enkelte mennesket må få utviklet sine evner med utgangspunkt i de ulike forutsetningene som man besitter. Mangfoldsamfunnet må være et sted der alle kan bidra med sine evner og anlegg. En ekstra lønnsbevilgning for arbeidsinnsats vil være en viktig annerkjennelse og bekreftelse av disse mennesker som er blitt skjøvet ut av arbeidslivet av ulike årsaker.

Gå til innlegget

DET USIKRE VALGET

Publisert over 3 år siden

Mange unge fremstår som karriereovermodne fordi de er så opptatt med å komme igang med sine studier og yrker.Kan man forvente å få det yrket man drømmer om når man er ferdig med studiene? Idag må man få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Derfor kan det å være tvilende og ubesluttsom være viktige karrierekompetanser i dagens komplekse arbeidsliv.

I dag er arbeidslivet preget av stor usikkerhet knyttet til hvilken kompetanse som vil være aktuell i framtiden. Bård Tufte Johansen ble i 2016 intervjuet av Anne Lindmo om sin egen karriere i programmet Lindmo. Han fortalte at han startet med dørsalg av støvsugere da han ikke kom inn på videregående skole. Læringskurven i denne jobben var bratt og han understreket at dagens unge er for strømlinjeformet når det gjelder sine karrierevalg. Johansen mener at det er fint med «litt surr» og finne ut hva man ikke skal gjøre videre i livet.

I løpet av de siste skoleårene har karrieresamtaler vært en sentral arbeidsform for meg som lektor og kontaktlærer i den videregående skolen. En god del av elevene har allerede funnet fram til sin videre karrierevei, men resten er fortsatt noe usikre på hva de skal velge. For meg fremstår en del elever som «karriereovermodne» fordi de er så opptatt med å komme i gang med sine studier og yrker. På den ene siden vil dette passe godt i forhold til det moderne samfunnets effektivitetstenkning der konkurransekraft og verdiskapning er sentrale elementer. På den andre siden kan det stilles spørsmål om dette tankesettet kan forenes med de stadige endringene som preger dagens arbeidsliv? Kan vi forvente at vi får det yrket vi drømmer om nå vi er ferdige med å studere? Eller må vi forberede oss på at fremtiden er usikker? 

Innen karriereveiledningsfeltet var man før opptatt av finne fram til hvilke yrker som passet den enkelte, mens de nyere karriereteoriene er mer urasjonelle og forbereder veisøker på det usikre i samfunnet. Disse karriereteoriene omhandler tvil og ubesluttsomhet som viktige livsinnstillinger i dagens arbeidsmarked og dette vil kreve at de unge bør være innstilt på å se etter nye muligheter. Hvordan kan menneskene møte det usikre på en positiv måte? De nye karriereteoriene vektlegger også at man bør få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Kreativitet, utholdenhet, nysgjerrighet, risikotaging og fleksibilitet blir viktige kompetanser for den enkelte å ha i en slik situasjon. Hvilken yrkesskjebne én får til slutt, utspringer ifølge Krumboltz (2009) i mange planlagte og uplanlagte læringserfaringer som begynner allerede ved fødselen.  Det som er viktig er at man ikke bestemmer seg for tidlig, men at man holder alle muligheter åpne, tar sjanser og kjenner at veien blir til mens man går.

Næringslivet i mitt hjemfylke er preget av at bedriftene er spredt rundt om i de mange kommunene. Dagens store utfordring blir å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedriftene som ofte er lokalisert i mindre sentrale strøk. Målet må være at elevene allerede på barneskolen begynner å bli kjent med alle yrkesmulighetene som finnes i regionen og hvilket behov for kompetanse som vil kreves i framtiden. Ekornes ASA har samarbeidet med Sykkylven videregående skole for en tid tilbake med kartlegging av alle yrkesgrupper som på det tidspunktet jobbet på fabrikken. Dette ble fortalt meg og mine elever da vi gjestet Ekornes ASA i begynnelsen av desember. Arbeidet resulterte i en lang liste med en rekke av ulike yrkesmuligheter i denne bedriften, og denne lista må selvsagt justeres når nye arbeidskraftsbehov melder seg.

Den kvalitative forskningen i masterarbeidet mitt (2016) viste at elevene ønsker enda mer kunnskaper om mangfoldet av yrker man kan velge etter et endt studie i høyere utdanning. De mente at fokuset i dagens veiledning er for ensidig konsentrert rundt selve studietilbudet i høyere utdanning. En elev sa følgende i mine intervjuer: «Men du kan jo ikke spørre om muligheter som du ikke vet eksisterer!» En rimelig konklusjon synes å være at man prioriterer arbeidet med å sette formidling av de mange yrkesmulighetene etter endte studier mer i system, og dette er et omfattende arbeid som vil kreve en fellesdugnad der mange både fra skoleverket og arbeidslivet i regionen deltar. Både arrangementet «Sjekk inn» og samarbeidet mellom Ekornes ASA og Sykkylven videregående skole er gode eksempler på hvordan dette arbeidet kan foregå.

I dag foregår mye av karriereveiledningen i den videregående skolen på rådgiveres kontor eller i noen få timer som rådgivere har med de ulike klassene. Bruland (2011) sin forskning viser at mange elever opplever å få for liten tid med rådgiver. Et sentralt funn i forskningsarbeidet mitt (2016) var at gjennomføringen av ulike faglige opplegg på ekskursjoner vil gjøre det lettere for elevene å ta sitt karrierevalg. Elevene får tilgang til oppdaterte kunnskaper innenfor et fagfelt og bedriftene får vist fram sin virksomhet til mulige fremtidige ansatte. De ulike bedriftene i regionen er velvillige og syr sammen faglige og interessante ekskursjoner for elevene. Ekskursjoner og deltagelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre karriereveiledningen mer sammensatt og robust.

Karrierelæring kan også inngå i flere fag der læreplanmålene tar opp ulike tematikker som kan relateres til elevens kommende yrkesvalg. Slike temaer inngår i flere fag og en av mine studenter på Høgskolen på Vestlandet har latt elevene sine fordype seg i temaet: «Fremtid, studier og drømme-jobb» som en del av undervisningen i fremmedspråkene tysk og spansk (nivå 2) i den videregående skole. Idag snakkes det om at karrierelæring bør integreres som egne læreplanmål i relevante fag. Konklusjonen blir at karriereveiledning vil foregå på svært mange arenaer og arbeidet krever en felles dugnad fra mange og ulike aktører. Denne dugnaden er spesielt viktig idag med tanke på det usikre arbeidsmarkedet som de unge skal inn i etter endt utdannelse.

Publisert i SMP 18. januar 2018

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere