Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 54
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Ålesund. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og samfunn/økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016. Startet opp et Korsvei fellesskap i Ålesund i 2000.Har etablert og drevet et nettverk for lærere innen entreprenørskap og markedsføring i Møre og Romsdal fylkeskommune i fire år. De siste årene har jeg publisert en rekke kronikker om arbeidsliv, arbeidsmiljø og betydningsfulle damer i religionshistorien.

Følgere

DET MODERNE KALLET I ARBEIDSLIVET

Publisert 18 dager siden

Hans Nielsen Hauge inspirerte mennesker til etablering av ulike bedrifter i røff natur og karrige kår.

Ordene: «Gudsfrykt med nøysomhet» har vært og er fortsatt viktige verdier for mange bedrifter. Hans Nielsen Hauge sin virksomhet har satt sine spor i Møre og Romsdal. Både etableringen av Devold fabrikken og Ekornesfabrikken er eksempler på dette. Devoldfamilien var førstegenerasjons haugianere, mens Jens E. Ekornes var påvirket av de haugianske arbeidsverdier i etableringen av sin fabrikk.

Husmannen Halvor Halvorsen Ophus skaffet seg svennebrev som vever og farger i 1769 i Trondheim. Han og kona hans ble en del av haugebevegelsen. Familien flyttet og slo seg ned i Romsdalen. Han drev gårdsbruk kombinert med produksjon av tøyer, luer og hatter. Halvor brukte strikkemaskin i produksjonen av røde toppluer. Nabogutten Niels Devold gifter seg med datteren til Halvor. Niels ble lærling i bedriften til Halvor. Niels og kona reiste etter fem år til Trondheim for videre utdannelse, der de ble haugianere. Ekteparet Devold flyttet til Ålesund da byen var et lite fiskevær. Niels ble en ledende mann i Ålesund og hjemmet deres ble et haugiansk samlingssted. 

En av sønnene hans, Ole Andreas, ville lære mer om tekstilindustrien og reiste til Hamburg for å ta utdannelse i 1847. En ny tysk strikkemaskin ble tatt i bruk i produksjonen av skjerf, votter og røde toppluer. Ole Andreas startet etter hvert tekstilproduksjon i Langevåg, og bygget et av landets største kraftverk i 1882. Glødelampen kom i bruk og telefonforbindelse mellom Langevåg og Ålesund ble etablert. Islenderen og Blaatrøien har vært kjente merkevarer produsert på Devold fabrikken i 150 år. Sunnmørsposten beskrev i nekrolog etter hans død at han startet med to tomme hender og endte som eier av landet største klæde- og trikotasjefabrikk.

Nye generasjoner i familien overtok og på det meste var det 450 ansatte ved fabrikken. Fabrikkeieren tok ansvar for sine arbeidere i dårlige økonomiske tider. Ulike trygdeordninger ble innført. Mat blir utdelt under krigen og det ble bygget arbeiderboliger av høy standard. Devold familien støttet økonomisk bygging av et lokalt sykehus, kirke og bedehus (Magnus, 2020).

I 1934 ble J.E. Ekornes (heretter kalt Ekornes) fjærfabrikk etablert i strandkanten på Ikornnes. Han satset på produksjon av spiralfjører for videresalg. Starter etter hvert på egen produksjon av madrasser med varemerket Svane. Ekornes var flere ganger i USA for å lære nytt innen industrifeltet og for å få oversikt over utviklet teknologi. Flere maskiner ble importert og etter hvert ble det utviklet nye møbler. Motivasjonen var å få mange personer i arbeid og gi Sykkylven et godt næringsgrunnlag. Ekornes hadde også et stort sosialt engasjement for bygda og finansierte byggingen av Ikornnes kirke. Han ga også lån til bygging av et sykehjem og var ordfører i en periode.

Haugianske arbeidsverdier

Ordene: Gudsfrykt med nøysomhet kan være en god beskrivelse av den haugianske bevegelsen. Hauges radikale omvendelse til Gud, ute på åkeren, ble utgangpunktet og motivasjonen for hans virke. Han ønsket å formidle det kristne budskapet ut til mange andre, og dette la grunnlaget for hans bevegelse. Denne gudsfrykten ble kombinert med en nøysom livsstil. Både Devold familien og Ekornes startet opp virksomheten med to tomme hender. Ekornes måtte bruke sin kones oppsparte midler kombinert med banklån for å starte opp fabrikken på Ikornnes.

Flid og flittighet er to sentrale arbeidsverdier innen haugianismen. Devold familien utviklet tekstilprodukter preget av flid og som det er etterspørsel etter. Helt siden sine barnsben hadde Ekornes lært av sin mor, Berte Jensine, at det var viktig å være flittig. Hun sa at det det var hvile i skikkelig arbeid. Berte Jensine sa at det var det samme hva man holder på med av nyttig arbeid, bare man er flittig (Høidal, 2009). 

Pågangsmot og nysgjerrighet kan også beskrive viktige arbeidsverdier i haugianismen. Devold familien tok relevant utdannelse og var nysgjerrig på og tok i bruk ny tysk teknologi. Ekornes reiste til USA for å få tak i ny møbelteknologi. Både Tyskland og USA var de dominerende landene i den andre industrielle revolusjonen på den tiden.

Mange haugianere mente at det var en kristenplikt å ha en forvaltertankegang som innebar å forbedre folks kår, selv om det var dårlige prognoser for fortjeneste. Både Devold-fabrikken og Ekornes-fabrikken sørget for arbeid til mange, og ble viktige hjørnesteinsbedrifter i sine bygder. Devold-familien innstilling var at dersom fabrikken gikk godt, så skulle det også gå godt for arbeiderne. Dette sinnelaget ble vist i ulike handlinger når arbeiderne stod i personlige vansker eller når det var vanskelige tider (Magnus, 2020).

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv, og arbeidet kan være en sentral brikke i selvutviklingsprosessen. Utfordringen er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfreds. Spørsmålet blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i ­ arbeidslivet? De haugianske arbeidsverdiene er blitt erstattet av den moderne individualismen.

Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Kan jobbtilfredsheten øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber? Arbeidsverdiene flid og flittighet i haugianismen kan være en inspirasjon til dette. Inspirasjon fra slike verdier kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige arbeid der man er. Man kan få hvile i sitt eget arbeid.

Dessuten kan denne forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en føl­else av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og flittighet fra den haugianske arven kan være viktige bidragsytere for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av Korona og usikkerhet?

En økt forpliktelse til arbeidet kan også føre til nysgjerrighet og pågangsmot for å videreutvikle produksjonen på arbeidsplassen. Forvaltertankegangen kan bidra med økt omsorg og empati overfor mange arbeidstakere med bekymringer for framtiden. Det er verdt å ta godt vare på arven fra haugianerne for å gi dagens arbeidstakere den samme arbeidsglede som de opplevde.  


Gå til innlegget

Både før og no har det vore krig i verda. I dag er krigen kald. Nokre er i ei skyttargrav, medan andre er i ei anna. I himmeltiden trer stjernene frem og desse stjernene lyser over oss i skyttargravene.

Før

I jula 1914 hadde 1. verdskrig vart i over fem månadar. Songen « Stille Nacht, Hellige Nacht» blei sunge av dei unge, tyske soldatane i skyttargrava i ingenmannsland. Engelskmennene svarte med å syngje: «They looked up and saw a star/Shining in the East beyond they far/And to the earth it gave great light/And so it continued day and night.» Verset er frå julesongen: «The First Novel» som blei skrive på 1600-talet. Det blei ei spontan våpenkvile i vel eitt døgn. Soldatane byrja å gi kvarandre små gåver. Dei kunne ikkje sjølv tru det som skjedde, men det skjedde.  Korleis kunne slike ting skje? Dei var midt i ein krig. Julesongen på deira eige språk skapte fellesskap på tvers av nasjonalitetar. Dei song om barnet som kom med fred. Over dei lyste stjernehimmelen. 

No

I dag er krigen kald i vår del av verda. Det kan vere ei verbal krigføring mellom menneske, både i kyrkja og i samfunnet i kring. Nokre er i ei skyttargrav, medan andre er i ei anna. Dei som er i ei skyttargrav held saman, og skaper frontar mot dei andre. Nokre vel å trekkje seg vekk for å verje seg sjølve. Tilskodarane blir oppgitte og søker andre stadar. Dei stridande partane syng julesongane saman kvar julehøgtid i kyrkja. Stjernehimmelen lyser fortsatt.

Himmeltida

Om vinteren kjem stjernene fram på himmelen. Oskar Stein Bjørlykke kallar denne tida for himmeltida i sitt dikt: Dei stjernene.  Stjernene lyser over liva våre og han beskriv i diktet sitt ei av desse stjernene. Han seier det slik:

Vinterstjerna  

med høgder og djupner i alt

det er lys og lys, men mest natt

opna meg då

for gledene, sorgene

gå inn i                        

himmeltiden

eg aldri blir ferdig med

den stjerna så stor ho er.

Vi er midt i himmeltida no. Livet gir oss både gleder og utfordringar. Vinterstjerna lyser både i det djupe og vanskelege, og i det høge og lyse.    

Det heilage bandet

Gustava Kielland skreiv julesongen: «O, jul med din glede» i 1840. Ho ville skape fest og glede for born og vaksne i jula. Nokre likte ikkje teksten og rytmen i songen, medan andre tykte godt om den. Frontar oppstod. Songen kom først inn i songbøkene tidleg på 1900-talet. 

Gustava Kielland fikk hogd eit juletre og pynta det med levande lys, tørka blomar og silkeband, i prestegarden i Lyngdal. Ho skriv om «kjærlighetens hellige bånd» i songteksten sin. Dette heilage bandet kan også i dag få knyte oss saman som menneske, både i kyrkje og i samfunn. Ein kan klatre opp av skyttargravene for å hylle barnet som kom til jorda. Barnet, som blei fødd julenatta for over 2000 år sedan, kom som eit lys til verda. Vinterstjerna blir til barnet. Dette barnet vil vere til stades i dei krevjande liva våre. La oss rive ned frontane og stengsla slik at vi saman kan synge julesongane under stjernehimmelen. Vi er saman under vinterstjerna.

 

Gå til innlegget

Regjeringens byrdefulle budsjettforslag

Publisert over 1 år siden

Regjeringen har foreslått at unge under 25 år skal få en reduksjon i arbeidsavklaringspenger. De innsparte midlene skal brukes til ulike NAV tiltak for å få disse unge mennesker i jobb. Dette vil kreve store og økte forpliktelser både i NAV-systemet og i arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil ifølge Statsbudsjettet kutte i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år.Innsparingen på 119 millioner skal brukes av NAV for å hjelpe disse unge inn på arbeidsmarkedet. Regjeringen har mottatt mye kritikk fra opposisjonen som sier at dette vil føre til større forskjeller og at noen kan ende på sosial stønad. Dagens situasjon er at disse unge går fra praksisplass til praksisplass som varer i 3 måneder uten å få arbeidskontrakt. Dette gjør noe med selvtilliten og motivasjonen til disse unge menneskene.

Mange ungdommer som går på arbeidsavklaringspenger (AAP), har ikke fullført videregående skole og har ulike helsemessige utfordringer. For meg blir det vanskelig å forstå at man kan sammenligne disse ungdommene med velfungerende ungdom med fullført skolegang. Det å ta fra dem deler av AAP vil gjøre at disse ungdommene får en enda vanskeligere hverdag.

Sammensatte utfordringer

Hvem er disse unge som går på AAP? En del unge er ute av arbeidslivet for en kortere periode. Andre sliter med psykiske lidelser og vansker. Noen har nedsatt funksjonsevne, er rusavhengige og har andre diagnoser. Deres utfordringer er sammensatte, og ofte har flere offentlige og private instanser vært inne for å støtte enkeltindividet. Dette er en sårbar gruppe med med lite ressurser, og vil kreve mye støtte og hjelp i en inkluderingssituasjon på en arbeidsplass.

Regjeringen ønsker å få disse i jobb gjennom en tettere oppfølging av den enkelte i Nav-systemet. Dette vil kreve økt kompetanse hos de Nav-ansatte. De må kartlegge hvilke evner og utfordringer den unge har, for å finne hvilket arbeid den unge er i stand til å stå i.

Kompetanseløft

Skal dette lykkes, må Nav-systemet jobbe systematisk med å hente inn informasjon fra hele hjelpeapparatet til den unge arbeidssøkeren. De må deretter få karriereveiledning av høy kvalitet, noe som vil kreve et kompetanseløft hos de ansatte. I disse dager er det lagt fram et forslag til et nytt Kvalitetsrammeverk for karriereveileding i Norge der NAV-ansatte er en viktig målgruppe.

Hvordan skal man lykkes i å få flere bedrifter til å ta imot ungdommene? Regjeringen er avhengig av at mange bedrifter ønsker å ta imot dem. Dette vil kreve en stor arbeidslivsdugnad, og regjeringen bør støtte disse bedriftene med økte ressurser i form av pengestøtte og økt kompetanse.

Mitt inntrykk er at mange bedrifter vegrer seg mot å ta imot, fordi dette vil kreve både tid og ressurser fra dem. Ungdommene vil kreve en omfattende oppfølging, og dette kan gjøres ved at en fadder tar imot og følger dem tett opp. Denne fadderordningen er nødvendig for å sikre sårbar ungdom trygghet i hvordan utføre arbeidsoppgavene og fungere i en bedrift. Mange bedrifter er i dag opptatt av å merkevare sin virksomhet med at de bidrar i samfunnet, det å hjelpe en sårbar ungdom med jobb vil være et viktig samfunnsansvar.

Må stille krav

Myndighetene bør stille krav til de bedriftene som vil inkludere ungdom på AAP. Det er viktig at man sørger for at alle tiltakene som er igangsatt, er av god kvalitet, men dette må ivaretas uten at arbeidsavklarings-pengene blir redusert!

Gå til innlegget

Sårbare unge kan ende i utenforskap

Publisert over 1 år siden

Regjeringen vil kutte i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år. Det vil forverre deres situasjon.

Regjeringen vil kutte i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år. Innsparingen på 119 millioner skal brukes av NAV for å hjelpe ungdommene inn på arbeidsmarkedet. Dagens situasjon er at disse unge går fra praksisplass til praksisplass som varer i tre måneder uten å få arbeidskontrakt. Det gjør noe med selvtilliten og motivasjonen til deres. Å ta fra dem en del av arbeidsavklaringspengene vil forverre deres situasjon.

Økt kompetanse i NAV 

Disse unge kan slite med psykiske lidelser og vansker, ha nedsatt funksjonsevne, være rusavhengige eller ha andre diagnoser. Deres utfordringer er sammensatte og ofte har flere offentlige og private instanser vært inne for å støtte enkeltindividet.

Regjeringen ønsker å få disse i jobb gjennom en tettere oppfølging av den enkelte i NAV-systemet. Vårt Land skriver på lederplass lørdag 5. oktober at dette vil kreve økt kompetanse hos de NAV-ansatte. De må kartlegge hvilke evner og utfordringer den unge har for å finne hvilket arbeid vedkommende er i stand til å stå i. Skal dette lykkes må NAV-systemet jobbe systematisk med å hente inn informasjon fra hele hjelpeapparatet til den unge arbeidssøkeren.

Krav til bedrifter 

For å treffe med dette tiltaket er regjeringen avhengig av at mange bedrifter ønsker å ta imot disse ungdommene. Dette vil kreve en stor arbeidslivsdugnad og regjeringen bør støtte deltagende bedrifter med økte ressurser. Mitt inntrykk i dag er at mange bedrifter vegrer seg mot å ta imot disse unge fordi det krever en omfattende oppfølging.

Myndighetene bør stille krav til de bedriftene som vil inkludere ungdom på arbeidsavklaringspenger. Disse bedriftene må kunne rapportere over en tidsperiode at de har ansatt ungdom som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er viktig at man må sørge for at alle tiltakene som er igangsatt overfor disse unge menneskene er av god kvalitet, men dette må ivaretas uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere