Petter Kvinlaug

Alder: 58
  RSS

Om Petter

.

Følgere

Litt om geografi

Publisert over 7 år siden

Jeg så en film i dag om Nilen på NRK nett-TV. Den var meget interessant.

Her er linken: http://tv.nrk.no/serie/kampen-om-nilen

Her påstår de, i begynnelsen av filmen, at kilden til Nilen ligger i Rwanda. Dette får ikke jeg til å stemme. Kilden til Nilen ligger i Burundi. Jeg har selv vært der. Burundi er et land som ligger syd for Rwanda. Da Nilen renner nordover må den lengste avstanden til Kairo ligge i Burundi?

Nilen har selvfølgelig mange kilder. Det kan være at kilden i Rwanda snirkler seg i mange kroker og er lengere, sånn sett, men i luftavstand er den ikke det. I slutten av flimen drar de riktignok til Burundi men kaller den bare "den sydligste kilde" Kilden i Burundi ligger på en høyde. Der er det en pyramide. Jeg klatret opp på den og helte en flaske vann på toppen av den. Da ble jeg fortalt at det vannet som renner på syd-siden av pyramiden renner ned i Nilen. Det vannet som renner på Nord-siden renner ned i Lake Tanganyika og senere ut i elven Kongo som har sitt utløp i Atlanterhavet. Det var et tydelig vannskille på denne høyden, rett sør for ekvator i Afrika. En kunne se helt til skogene i Tanzania fra denne høyden.

Jeg tror det er mye politikk i dette. Det er klart at det er en skikkelig turistattraksjon å ha "Source du nil". I Burundi kan du kjøre med bil helt til høyden. I Rwanda må du gå langt inn i skogen og ha med deg soldater. Det høres kanskje litt mer spennende ut.

I filmen viser de også steinen, som er et monument, der Stanley traff Livingstone. Den er også i Burundi. Det er jo kjent at Livingstoene søkte etter kilden til Nilen. Han var svært nær men han trodde det var Lake Tanganyika. Dette stedet, hvor de traff hverandre heter Ujiji. Dette forteller stanley om i boken sin. Det er også et sted i Tanzania som heter Ujiji. Det ligger litt lenger syd langs Tanganyikasjøen. De gjør også hevd på denne verdensbegivenhet med de tørre ord "Livingstoe i presume?" Vi vet ikke om disse ordene er sanne fordi Stanley er eneste kilde. Vi vet heller ikke hvor det er fordi han nevner bare Ujiji. Så går det politikk i dette også.

Da jeg gikk på barneskolen lærte jeg at Himmelbjerget er Danmarks høyeste fjell. Mange år senere, da jeg var på ferie i Danmark lærte jeg at det er Yding Skovhøj som er høyest. Da jeg gikk på Wikipedia i dag så jeg at der er Møllehøj. Rart med det der:)

Vi har også lært at Lindesnes er Norges sydligste punkt. Det har lenge vært kjent at en kan kjøre ut til Farestad på Skjernøy, utenfor Mandal, og være lenger syd. Det har bodd folk der i lange tider som da er lenger syd enn Lindesnes. Nå er jo, som navnet sier, Skjernøy en øy. Det var en bro over. Derfor har Lindesnes vært definert som norges sydligste fastlandspunkt. Nå ble det for noen år siden laget en kanal i Spangereid slik at Lindesnes-halvøyen ikke lenger er en halvøy, men en øy. Da blir plutselig Skjernøysund norges sydligste fastlandspunkt.

Kystkartverket merket seg dette og satte Skjernøysund til norges sydligste fastlandspunkt. Det ble så store protester og politikk i dette at de måtte definere det tilbake til Lindesnes igjen. Så folk tror fremdeles at Lindesnes er Norges sydligste fastlandspunkt men der er ikke riktig.

Når det gjelder Norges sydligste punkt, totalt sett har det alltid vært Kråga. Kråga er en øy utenfor Ryvingen fyr. For noen år siden ble det tatt nøyaktige laser oppmålinger og dermed ble det funnet ut at det er Pysen som er Norges sydligste punkt. Pysen ligger noen cm lengere syd. det er et "skvalpeskjær". Ikke noen turistattraksjon overhodet.

Det skal ikke så mange kilo dynamitt til å forandre Norges geografi. Jeg hadde tenkt å danne foreningen for Krågas venner. Formålet skulle være å sprenge Pysen slik at Kråga atter blir Norges sydligste punkt. Prosjektet er utsatt. I disse tider har jeg fått intuitive aversjoner for å drive med denslags. La meg heller si, prosjektet er avlyst for godt.

Norge er et meget langt land. Hvis vi "bretter" Norge rundt Mandal når vi helt ned til Roma. Jeg skal derfor ikke uttale meg med skåsikkerhet om de nordlige kyster men er Nordkapp Norges nordligste punkt?

--------------------------

La meg si det sånn: Nå vi har så store problemer med å forenes om noe så konkret som geografi, kan vi ikke bare gi opp hele politikken:)

Gå til innlegget

Jeg og katten

Publisert over 7 år siden

Jeg kom hjem fra Danmark en sen kveld. Mor og far hadde lagt seg.Jeg gikk inn i stuen. Der fant jeg katten. Den hadde bæsjet på golvet og det luktet forferdelig. Det hadde den aldri gjor før. Jeg kastet den ut i sinne. Den kom aldri tilbake.......

Dette er en del år siden. Det var katten som jeg, mor og far var så glad i. Jeg var minst av fem søsken og da jeg flyttet ut for å gå på skole, ble det litt tomt for mor og far. Min far fant en katt i hagen. De trengte noen å bry seg om da de var alene.

Han var så flink med dyr. Det var måker, duer og ekorn i hagen. Alle spiste av hendene hans. De var ikke redd for ham. Så ei heller med denne katten. Katten ble i huset og de stelte greit med den. Jeg tror aldri at en katt har hatt det så godt i hele sitt liv. Den var godt oppdraget så den må ha bodd hos noen før. Det var ingen villkatt. Min far mente den måtte ha svømt over elven og ikke kom seg tilbake. Vel, det var ingen som meldte den savnet, så da ble den hjemme hos oss.

Den var kosete og lur. Vi så om vinteren at den satt seg inne i fugleneket. Nå vi stod i vinduet kunne vi se to ører som stakk opp og halen som hang ned under neket. Katten hadde samme farge som neket. Det så ikke fuglene så det var jo lett match. Da den kom inn i stuen hadde den fjær i munnviken, i pelsen, ja overalt.Min mor likte ikke at den tok de pene småfuglene, så hun skjente på den og slo den på nesen. Katten ble veldig flat. Den skjønte tegningen. "Ta mus pys" sa min mor. Etterpå kom den hjem med mus på trappa. Da fikk den veldig skryt. Da far fant en mus i musefellen på loftet gikk han med den på verandaen og ga til pus. Du skulle sett hvilket show den hadde, kastet musen 5m opp i luften og løp og tok imot den igjen. Etterpå spiste den den begjærlig. Et år senere kom den igjen inn med fjør i pelsen. Min mor snudde bare i døren og gikk inn på kjøkkenet. Det var hun som var matmor. Katten ble flau og la seg på gulvet. "Filleren, de avslørte meg". Siden gjorde den aldri det. Jeg vet ikke, men den lærte seg å vaske seg skikkelig før den kom inn, tror jeg, eller var det ikke det?

Det var en dag min far fant en fugl som hadde flydd mot vinduet. Hant tenkte, jaja, den kan katten få. Han ropte "pus, pus hvor er du". Den kom løpende og så denne fuglen og rørte den forsiktig med labben. Katten satt bare der. Den "visste" at den ikke fikk lov til å ta fugl. Så kom nabokatten og så på. Den ble jaget pokkerivold. Så satte katten seg ned og passet på denne fuglen. Etterhvert så fløy fuglen bort og katten vår gikk fornøyt til far og ville ha kos. Den fikk vel også litt "godterier" kjenner jeg min far rett.

Katten elsket meg også. Jeg kunne bære den i halen. Den så bare dumt på meg og uttrykte "Nei petter da, dette er helt feil" Når jeg støvsugte stuen la den seg på ryggen med alle fire labbene i været. Den ville bli støvsuget. Den elsket det. Den fikk ikke lov til å gå på bordet eller i sofaen. Den hadde sin stol. Det var bare da jeg var syk den kom. Jeg lå med feber i sofaen og katten kom krabbende opp på brystet mitt. Den klorte litt på brystet mitt, malte noe voldsomt og la seg til å sove. Det var akkurat som den brydde seg veldig om meg og ville jeg skulle bli frisk. Den kom aldri ellers.

Katten var ute om natten og inne og sov om dagen. Når den kom inn ville den gjerne spise litt. Det var ikke alltid det var nok mus i hagen. Denne gangen var døren til kjøkkenet stengt. Det pleide den ikke å være. Min far så sin anledning og fant et bånd som han knyttet rundt halsen på sin kjæledegge. Katten likte ikke det noe særlig men da de gikk mot kjøkkendøren laget katten sine koselyder. Den visste at noe godt var i vente. Senere løp den til far først slik at han kunne ta et bånd på og så gikk de mot kjøkkenet.

Vi hadde noen naboer som hadde hund. Far og katten gikk også tur i bånd. De måpet, er det mulig?

Min far og bor ble etterhvert så gamle at de begynte å tuste. Katten begynte også å bli gammel. Far kjøpte kjøttdeg til katten for han mente at den hadde dårlige tenner, vel, på seg selv kjenner man andre:)

Han stabbet seg opp til butikken. Der fortalte de ham at de har kattemat her. Hva er det din katt liker best Kvinlaug? Vi har med kylling, lever og alt mulig. Han tenkte seg litt om og svarte: "Nei, min katt liker best mus. Har du noe med musesmak?" Hun ble vel litt satt ut!

Vel, som sagt, de begynte å bli gamle. De glemte å slippe katten ut og glemte å slippe den inn. Da jeg kom hjem fra Danmark hadde de glemt å slippe den ut. Kanskje katten trodde at ingen var glad i den lenger og bare gikk ut i skogen for å dø? Egentlig håper jeg bare at den ble overkjørt. Det er det beste for min samvittighet.

_______________________________

Med dette i mente, at mennesker kan være så glad i dyr, hvorfor kan vi ikke være glad i hverandre? Jeg tenker på kristne, muslimer, ateister og andre. Det er greit at vi har verbale konflikter men hvorfor kan vi ikke slutte å drepe hverandre iallfall?

Gå til innlegget

Hvorfor bryr vi oss ?

Publisert over 7 år siden

Har vi ikke noe annet å gjøre?

To sitater fra Bibelen

For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt.

Og

Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer imot deg, Gog, storfyrste over Mesjek og Tubal.  4 Jeg fører deg omkring, og jeg setter kroker i kjevene dine. Så lar jeg deg dra ut med hele din hær, med hester og ryttere, alle sammen i prektige klær, en veldig flokk med store og små skjold, og alle væpnet med sverd.

Det kan se ut som om gud bruker sine fiender og legger hans plan i hjertet deres.  Hvorfor skal vi kriste protestere mot de som utfører hans plan?

Jeg tenker - i denne omgang, på konflikten i Midtøsten. Det har vært veldig mange innlegg og kommentarer rundt dette i det siste. Hvorfor skal vi kristne blande oss i dette. Har vi ikke andre ting å gjøre?

Jeg har selv deltatt i debatten så jeg sitter forså vidt i glasshus. Det var bare en tanke jeg fikk.

Hva mener dere?

Gå til innlegget

Terrorangrep mot Norge

Publisert over 7 år siden

Bevæpnet politi er i beredskap over hele landet etter at PST har mottatt konkret informasjon om et nært forestående terrorangrep i Norge.

Det melder VG i dag.

Dette tror jeg ikke på. PST har for lite midler og hører på sine kontakter. Av og til kan det være fornuftig det men nå tror jeg at noen varsler fordi de trenger penger.

Hvorfor skulle noen angripe Norge nå? Hva ville de tjene på det?

Men, vi må alltid tenke på, Follow the money. Jeg tror ikke noen vil gjøre terroraksjoner mot Norge nå. Det var mine tanker. Tar jeg feil bøyer jeg meg i støvet.

Gå til innlegget

En personlig opplevelse

Publisert over 7 år siden

Dette er en opplevelse jeg har hatt i det siste. Dette burde absolutt ha sin plass på Verdidebatt.

Jeg sto opp i Burundi om morgenen fredag. 30 mai. Jeg hadde feber og var svimmel. Jeg skulle reise hjem til Mandal 2. juni for så å  reise til Gulfen 5 juni.

 Det var bekmørkt så jeg famlet etter lysbryteren. Jeg snublet i en sko, falt tilbake mot sengen og landet på halebeinet på endestolpen. Det gjorde skikkelig vondt. Prøvde forsiktig en gang til og klarte og finne lyset. Hvorfor skulle jeg være syk i dag rett før jeg skulle reise? Irriterende.

Jeg slappet godt av de to siste dagene og tok noe febernedsettende. Det virket som en slags influensa med bihulebetennelse. Jeg har hatt det før og det pleier å gi seg etter 3 dager. Jeg kom rimelig greit hjem. Det største problemet var halebeinet. Jeg kunne ikke sitte skikkelig. Kan du tenke deg? Jeg skal fly først 10 timer hjem og så ca 15 timer til USA så går jeg hen og skader halebenet av alle ting, så ikke jeg kan sitte ordentlig.. Kunne jeg heller ikke fått en kul i panna? Det virker på en måte som om at ting ikke skal gå min vei denne gangen.

Jeg føler meg bare halvveis da jeg reiser til USA men jeg lar det stå til. Jeg ønsker ikke å skuffe noen.

 Første dagen føler jeg meg trøtt, andre dagen elendig. Jeg går til «medicen» med symptomene. Han kommuniserer med legen i land og blir fort veldig bekymret. De vet jeg har vært i Afrika. Han bestemmer seg for å sende meg inn med helikopteret til et sykehus i Homa. Når helikopteret kommer klarer jeg ikke å gå om bord for egen maskin. Han rekvirerer da et legehelikopter. Det er noe av det siste jeg husker.

 Jeg våkner et par dager etterpå, i en seng, med slanger overalt. Jeg har ikke vondt noen steder men det er svært ukomfortabelt. Jeg blir fortalt at jeg er på sykehus i Homa og er sterkt angrepet av malaria. Jeg vil bli medisinert til jeg er i stand til å reise hjem. De første dagene bare går. Jeg føler meg helt likegyldig. Det kommer og gå noen folk fra NOV. Det var en dame og en mann som var der. Jeg vet ikke hvem de var.

Jeg blir klarere for hver dag som går og spør stadig når jeg kan reise hjem. De forespeiler meg først 14 dager. Jeg vil hjem etter en uke. Jo lenger du ligger jo svakere blir du.

 Jeg har aldri vært innlagt på sykehus selv men jeg så min far i en tilsvarende situasjon da han fikk en kraftig lungebetennelse da han var 84 år. Han hadde begynt å tuste men han hadde en svært god fysikk. Han var gruvearbeider i sin ungdom og bar 70 tonn med stein til dagen. Han tok meg lett på strak arm . Han vill opp å tisse men de nektet han det. Jeg spurte hvorfor? Han har ligget her i 4 dager. Han kan ikke gå lenger. Jeg nektet å tro det og spurte om jeg kunne forsøke å hjelpe ham. Til min store overraskelse var styrken i beina så og si borte men styrken i armene var der. Derfor klarte jeg greit å hjelpe han. En artig ting forresten, de spurte om han om å klemme de i hendene. Det er en test de alltid gjør. Han klemte høflig. Er dette alt du kan Kvinlaug? Nei, sa han og så klemte han til så de hylte av smerte. De unge sykepleierne på Eg hadde det veldig gøy med dette. De måtte imidlertid slutte med dette da noen andre gamle pasienter ble skremt og spurte: «Er vi på fødeavdelingen?»

Med denne kunnskapen i mente begynte jeg å legge en plan for hvordan jeg kunne komme hjem fortest mulig. På klemmetesten tok jeg i så det svartnet. Det gjorde nok inntrykk. Senere når jeg skulle gjøre denne testen fikk jeg bare lov til å bruke to fingre. OK, armstyrken er på plass. Jeg går på do selv men kondisjonen er elendig. Jeg har mistet mange røde blodlegemer og har lav blodprosent. Denne bygges opp ved å ta jerntilskudd men denne prosessen tar tid.

Jeg får besøk av noen fra kontoret hjemme. Det er veldig bra å ha noen der til å hjelpe å organisere. Hun bestiller fly hjem på mandag 16. Det er optimistisk men lurt. Det verserer mange datoer om hjemreise. På mandag ringer legen fra Europeiske i Danmark. Han begynner å planlegge hvordan de skal få meg hjem i rullestol. Jeg snakker rimelig bra dansk og setter i gang. «Hør, min gode mand. Jeg er ikke amerikansk, jeg er en norsk fjellabe .Jeg kan styre mig selv, og jeg har tænkt mig hjem i dag.”  Jeg snakket meget bestemt og tydelig og legen ble kanskje tatt litt på sengen. Få minutter senere var jeg på vei.

 Ut fra sykehuset sjanglet jeg fra vegg til vegg. Jeg prøvde å gjøre det tilforlatelig, akkurat som jeg studerte noe. Jeg var glad da vi kom til heisen. I resepsjonen fikk jeg sitte 3 min. Det var det som skulle til. Jeg går ut og skal sette meg inn i en SUV. Hadde jeg ikke tenkt meg om på forhånd hadde jeg ikke klart det uten hjelp. Med en løftehøyde på beina på 15 cm er ikke det lett. Jeg finner to håndtak. Jeg trekker meg selv inn i bilen som jeg ikke skulle ha gjort noe annet. Jeg tror det så ganske elegant ut.

 På amerikanske flyplasser er det ikke lange avstander å gå. Amerikanere kan ikke gå langt. Det ser du når de stabber fra SUV-en til nærmeste dør.  Den eneste tabben jeg gjør på veien hjem er at jeg spør om assistanse i Chicago. Da står jeg i to timer og venter. Det tar litt knekken på meg. Kanskje jeg ser for frisk ut der jeg står? Etter 2 timer begynner jeg å gå. Det er jo ikke langt. Hadde jeg bare gjort det med en gang.

 Når jeg kommer fram til Kjevik er jeg sliten. Halebeinet plager meg enda men her er det ikke langt å gå.

Kjøper noe mat på hjemveien. det er deilig å låse seg inn hjemme. Tar bagasjen og prøver å løpe opp trappa slik jeg pleier. Kommer halvvegs, så faller jeg sammen. Jeg må ligge der i 3 min før jeg kommer videre.

 40% av mine røde blodlegemer var infisert av malaria. Disse har malariamedisinen drept og de må erstattes. Jeg er derfor ekstremt blodfattig.

Jeg kjøpte den maten kroppen hadde lyst på. Grovbrød, leverpostei, egg, appelsiner og persille og rosiner. Jeg spiste store mengder. Kroppen vet hva den trenger. Kan du egentlig finne noen bedre kost enn dette hvis du er blodfattig? Jeg tenkte ikke jeg bare grabbet det jeg hadde lyst på i farten på butikken.

Det er mye mer mellom himmel og jord enn bare materialisme. I Afrika skjønner de det. Jeg tror jeg er utsatt for voodoo. Jeg vil derfor be, de av dere som er kristne, til å be for meg, min kone og min datter. Husk oss i deres nattlige bønner.

Tusen takk!

Mvh Petter

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere