Petter Kvinlaug

Alder: 58
  RSS

Om Petter

.

Følgere

Syriske flyktninger

Publisert rundt 6 år siden

Jeg så litt på BBC i dag. Syriske flyktninger (for det meste) Kommer i hopetall til Ungaren

Jeg hører de roper: "No Camp, No Camp" De trosser ungarske myndigheter og EU's regler. De vil ikke registrere seg der og vandrer videre mot Østerike for å komme videre til Tyskland.

Hva slags oppførsel er dette? Hvis jeg hadde rømt fra krig og elendighet og endelig kommet til et stabilt land, var det minste jeg kunne gjøre å ha respekt for landets lover og regler. Jeg ville vært glad.

Hva gjør disse flyktningene her? De nekter å ta imot mat og vann fra politiet og setter seg ned som noen skrikerunger fordi de vil til Tyskland.

De som ikke vil registrere seg etter EU's regler skulle hatt et spark i rompa og brutalt bli sent tilbake der de kom fra! Jeg har ingen sympati for disse flyktningene her.

Hvordan skal de få et godt liv i Europa når de begynner på denne måten. Ser du tegninga?

Gå til innlegget

Et godt sitat

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har lest en del sitater på Wikiquote i det siste. Det er mange gullkorn å finne der.

Werner Heisenberg er en av de store fysikere. Han jobbet sammen med Bohr og var en av kvantemekanikkens skapere i "København-gjengen". Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1932 Han sa:

"Den første supen av naturvitenskapens beger gjør en til ateist, men på bunnen av begeret venter Gud."

Montro, om ikke det er flere her på Verdidebatt.no som burde drikke litt mer av dette begeret.

Gå til innlegget

Dette med teknikk

Publisert rundt 7 år siden

Denne interessen for teknikk. Jeg vet ikke om det er genetisk, eller et produkt av miljøet du lever i. Jeg tenderer til å tro det første. Det er noe som bare ligger der....

Du lærer de viktigste prinsippene når du er ung.

For å ta dette med strøm først: Strømmens veier er uransakelige. Dette er noe du må jobbe med ganske lenge for å forstå. Det er det viktig å har orden på jordingen . Jeg har fått strøm i meg mange ganger så det både dirrer og synger. Det er noe du lærer å få respekt for.

Jeg var ikke så gammel da jeg laget kraftverk i bekken med en sykkeldynamo. Tenkte jeg skulle selge strøm. Vel, jeg fikk så vidt lys i en lommelyktspære.

Så til høyfrekvens:


Et videosignal ligger på ca 5 Mhz. De som jobber med mobiltelefoner i dag vil kalle dette for likestrøm men det er allikevel høy nok frekvens til at vi må tenke transmisjonslinjer. Hva er det?

Dette var et prinsipp jeg lærte før jeg begynte på skolen da jeg støvsugde for mor. Ledningen var ikke lang nok til at jeg kunne støvsuge hele stuen uten å bytte kontakt. Jeg nappet bare i ledningen så kontakten kom fykende og satte den inn i neste. Dette gikk helt greit så lenge ikke vinkelen ble for stor. Ble den for stor (oppimot 90 grader), dro jeg for hardt og dro ledningen ut av støpselet. Far ble ikke noe glad men jeg lærte i alle fall tidlig å koble en kontakt.

Latskapen lenge leve. Jeg fant ut at hvis en satte riktig bølgebevegelse på ledningen føyk kontakten ut, uansett vinkel. Det var 3 faktorer som var viktige her polariseringen, amplituden og frekvensen. Jeg visste jo ikke hva dette kaltes da. Jeg kalte det for retningen, bevegelsen og farten. Jeg oppdaget også at hvis frekvensen var feil eller at amplituden ikke var høy nok føyk ikke kontakten ut men jeg fikk bølgerefleksjoner tilbake, som etter hvert døde ut. Det var en interessant observasjon.

Jeg tenkte ikke mer på dette før mange år etterpå da jeg hadde høyfrekvensteknikk på NTH. Mange syntes at dette virket abstrakt og vanskelig. For meg var dette helt naturlig. Jeg lærte prinsippene før jeg begynte på skolen. Du kan jo prøve selv neste gang du støvsuger. Dette er høyfrekvensteknikk i praksis:)

Andre erfaringer:

Jeg har trynet i asfalten mange ganger. Da jeg var 8 år gammel snekret jeg vinger på sykkelen for å prøve og fly. Det var ingen suksess.....

Det jeg føler at er problemet i dag er at alt er så organisert. Du får ikke lov til å prøve og feile fordi det er farlig. Dermed begrenser kreativiteten seg. Før jeg begynte på skolen prøvde jeg å lage dynamitt, fallskjerm, fly, rakettmotor og alt mulig. Jeg fikk noen "smeller" men jeg skadet meg aldri alvorlig. Det er egentlig et under at jeg lever:)

Du lærer etterhvert å beregne farer. Første gang jeg prøvde å lage dynamitt, tente jeg lunten og løp 400 m vekk. Det skjedde ikke noe. Da jeg nærmet meg for å undersøke, da smalt det:) Jeg lærte å bli litt mer forsiktig. Kort sagt, å tenke litt. Vi er bare få meter fra døden daglig. Hvis du går langs E18 og en trailer kommer susende fori, er du bare to meter fra den sikre død! Det er ikke noe å trakte etter. Det å beregne farer er en viktig lærdom. Da jeg var ung var det ingen barnehager. Vi var ute å lekte i gaten og i skogen. Det er mye lærdom å finne der som barn ikke får i dag.

Jeg tror at friheten er veldig viktig. Da jeg ble 18 år, og fikk bil, snurret jeg rundt på skoleplassen om kvelden, både sommer og vinter. Jeg la igjen for noen kroner i gummi der og noen pigger om vinteren Det var en meget nyttig erfaring. Du lærer hvordan bilen oppfører seg. Blir du tatt for det i dag blir du nærmest buret inne.

Sluttord:

Dette var ikke så langt. Dette klarer du å lese det to ganger. Da får du med deg noe. Hadde jeg skrevet 4 kubikk hadde du bare orket å lese halvparten:)

Gå til innlegget

En vanlig dag for å få et USA-Visum

Publisert rundt 7 år siden

Jeg hadde problemer med printeren kvelden før. Jeg løp inn til alle naboer og spurte om hjelp. Jeg kan ikke fordra telefon. Jeg er ikke sterk muntlig, heller ikke skriftlig, men jeg er ganske sterk.....

Jeg så alltid hvordan far gjorde stor suksess da han oppmøtte personlig, på en høflig måte. Det gir et signal som du ikke oppnår på noen annen måte. Jeg så hvordan nabojenta oppførte seg. Det var ikke måte på hvor behjelpelig hun ville være. Hadde jeg ringt, ville hun bare blitt bekymret. Nå er det hun som ringer meg neste gang hun har problemer:) og det var ikke fordi hun var redd for meg.

Nå måtte jeg møte opp personlig på ambassaden.

Jeg sto opp kl 04:00 om morgenen for å rekke tid på kontoret. Jeg kom på kontoret i Skibåsen i Kr.Sand og der jeg, av og til, sitter så ut som en byggeplass.
Da gikk jeg opp i andre etasje, fant en printer der og klarte meg. Jeg ble ikke stresset. Det var akkurat derfor -- jeg klarte meg. Jeg rakk flyet fra Kjevik.

Da jeg kom til Gardermoen gjorde jeg akkurat som jeg pleier, dro kortet, tok flytoget til Oslo S, gikk ut og tok rulletrappen opp og fant en Taxi på Jerbanetorget. Enkelt og greit. Jeg var på Ambassaden 08:35!

Der var det kø, jeg kom som sistemann. Jeg liker køkultur. En må ha det morsomt når en står i en kø, da går det mye fortere. Jeg la merke til en gruppe personer foran meg. Det var 5 gutter og en jente. Det var vel ca. 10 personer foran de, ikke en lang kø. Jeg prøvde meg forsiktig: "Jeg bryr meg ikke om hvor mange personer som er forran meg i en kø, jeg teller alltid de som står bak meg, det er den positive måten å se det på!". De lo av meg hele veien inn. Det kom aldri noen bak meg:)

Spesielt hun jenta likte humoren min. Jeg sa "Her kommer vi bare med pose, skal vi på fest eller?" Guttene fortalte meg at de hadde slitt med å bli kvitt bagasjen. De måtte plassere den et sted. Kommer du med mer enn en liten sminkeveske der, blir du bortvist.

Da fire av de hadde gått inn spurte jeg han siste, hva de skulle i USA. "Vi spiller musikk", sa han kort. Jeg ble straks nysgjerrig. Er dette et kjent band som jeg skulle ha hørt om?

Jeg kom i hu da jeg traff Bob på en lounge i København. Han sa det samme. Det var min kone som kjente ham igjen. "Petter. Det er han fra Boney M!" Det var det. Vi hadde det veldig gøy i sammen der. Han var en hyggelig fyr. Han fortalte meg om hvilken sang de ikke fikk fremføre de fleste steder fordi den handlet om Israel.

Hvem var disse? Jeg prøvde å skjule min uvitenhet, eller kanskje ikke det var det? Jeg har jo nesten ikke vært i Norge de siste årene så jeg følger ikke med lenger. Jeg prøvde å ta lærdom av mor. Hun var så flink da hun var ved sine fulle 5 og så var hun så flink til å skjule hva hun ikke visste da hun begynte å tuste. Jeg er jo bare 50 og det er vel litt for tidlig til å sysle med denslags men teknikken er jo grei å kunne. Du er enig og stiller bare få oracle-spørsmål.

Etter å ha hatt det gøy i køen, det gikk veldig fort, så måtte vi finne på noe der inne også. Vi satt på benker som et møte i Indremisjonen i gamle dager men det var ingen musikk og ingen predikanter. Det var bare å vente på et nummer, akkurat som en basar.

Hun jenta kom tilbake etterhvert og fortalte at hvis de betalte et ekstra gebyr, så kunne det gå litt fortere. Det var da jeg ikke kunne holde meg og sa til henne: "I Vest-Europa, hvor vi er så snille kan vi bare betale et ekstra gebyr. Når det skjer i Afrika kalles det korrupsjon!" Hun holdt på å le seg i hjel og sa "Shhh, Petter, du må da ikke si det her!"

Han ene fyren, som spilte gitar, spurte jeg -- Hva slags musikk spiller dere?. Jo, du kan kalle det folke-rock.... Hun spiller hardingfele. Da det var da jeg fikk øyekontakt med henne og spurte: " Ehhh...kan det være mulig at jeg har sett deg på TV? Hun svarte "Ja, jeg var på TV i går faktisk" Ahaa "De viste et klipp fra deg da du var ganske ung også?" Hun sa "Ja, De tok desverre med seg det også" og så lo hun hjertelig,

Det var det jeg så på TV i går. Verden er ikke stor. Da de gikk ønsket jeg dem lykke til i USA og hørte hvor de skulle spille. Det var en festival i New York, eller noe sånt. Jeg er ikke helt sikker. Jeg sa de må heller spille i Nord-Statene, de Norske som Minnesota, Dakota og Iowa. De sa Ja, men vi er ikke kommet så langt enda.

Uansett, Jeg sa:"Lykke til på ferden, dere har forkortet min ventetid betraktelig her" De sa jo selvfølgelig "I like måte Petter" og jeg tror faktisk de mente det.....

Jeg var alene igjen og det var min tur. Jeg forventet at mitt navn skulle uttales helt forferdelig men det var faktisk ganske bra, selv om det var en Amerikaner. Han hadde jo sett hvordan vi hadde det gøy mens vi ventet. Han spurte de retoriske spørsmålene og så til slutt: "Have you ever had problems with the Police?" og jeg svarte: "No Sir, you have already seen who I am, I always behave" Han svarte: "I have seen that, your VISA will be there very soon, you are free now, by the way, keep the lights on"

Hva mente han med det? Jo, selvfølgelig, dette bandet så jeg var trøtt og sa til meg da de gikk, "Skal vi la lyset stå på?". Dette fikk han tydeligvis med seg:)

Så bar det hjem da. Jeg så ingen Taxi da jeg kom ut og fant ut at det var fortere å gå. Det var vel 15-20 min. fortere enn Taxi og helt gratis, vel, det betyr ikke så mye. Firmaet betaler men jeg har godt av trimmen

Jeg gikk gjennom Karl Johan. Arkitekturen har ikke forandret så mye siden sist, det er vel ca. 10 år jeg var i Oslo sist gang. Det var mye "fantefolk" nå, som far ville kalt det. Jeg liker det ikke.

Jeg har ikke sett Karl Johan by night. Det er vist også helt forskjellig.

Så var det flytoget opp til Gardermoen. Der hørte jeg folk som snakket høyt på mobiltelefon. Det var om familiære saker, så vel som interne personalsaker, til alles forlystelse. Jeg trodde dette var et problem fra mobiltelefonens barndom men dette fenomenet lever fremdeles i særdeles oppegående former.

På Gardermoen var det den vanlige pizzaen og cola og en kjapp flytur hjem. Taxisjåføren til Mandal var denne gangen fra Egypt. Han var hyggelig men han kjørte jo med spasmer, som noen derfra naturlig gjør men jeg kom da helskinnet hjem.

Dette var opplevelser fra min dag i dag. Jeg overlevde og kom helskinnet gjennom det. Resultatene er bra og jeg er fornøyd.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere