Per Søetorp

Alder: 63
  RSS

Om Per

Musikkprodusent og pinsepredikant emeritus.
Utdannet helsefagarbeider og Medierådgiver BI.
Jobber som tiltakskonsulent og miljøterapeut i psykiatrien.
www.persoetorp.blogspot.com

Følgere

Ut og inn av skapene

Publisert over 7 år siden

Et lite mal-apropos anno 1.april...

I etterkant av nyheten om den svenske pastor emeritus Ulf Ekmans konvertering til katolisismen, annonserer flere andre offentlige personer og ledere nå at de er i ferd med å få en «ut av skapet»-opplevelse. Felles for dem alle er at denne gjerne blir naturlig etterfulgt av en ny «inn-i-skapet»-erfaring.

Tidligere statsminister og avtroppende AP-leder, nå påtroppende NATO-sjef Jens Stoltenberg, er en av dem som overraskende nok nå har meldt overgang til Fremskrittspartiet. «Dette er et naturlig resultat av mange års personlig kamp og dype refleksjoner, der jeg og min kone i felleskap har funnet ut at dette er det som best tjener den politiske enheten i Norge og Europa», sier han. Stoltenberg ber samtidig alle AP-medlemmer om å vise respekt og forståelse for hans avgjørelse, og sier at han fortsatt ønsker alle trofaste slitere i sitt gamle parti lykke til videre.

Jonas Gahr Støre presiserer i en kommentar at dette naturligvis ikke betyr at AP heretter vil føre noen høyrepolitikk, og uttrykker samtidig de hjerteligste gratulasjoner samt den dypeste medfølelse og sympati med sin partifelle.

Samtidig kunngjør Høyres tidligere statsminister Kåre Willoch at han lenge har vurdert å melde seg inn i partiet Rødt. «Jeg er jo ganske så sjokkert selv også, men er samtidig dypt overbevist om at det må være Vårherre selv som endelig har ført meg fram til denne avgjørelsen», sier den aldrende pensjonisten.

Vårt Lands sjefsredaktør Helge Simmonæs sier i en kommentar at han har stor forståelse for at ledere plutselig forlater sine tilvante posisjoner. «Personlig har jeg flere ganger meldt min interesse for redaktørstolen i Klassekampen», sier han, og ser ikke bort ifra at dette kan komme til å bli en realitet i nær fremtid.

Som om ikke dette var nok, har Oslos biskop Ole Christian Kvarme nå meddelt sine soknebarn om at han etter sommeren vil melde seg inn i pinsemenigheten Filadelfia. «Dette er noe jeg har hatt lyst til gjennom flere års deltakelse i felleskristne arrangementer, og som jeg nå opplever meg naturlig ledet til», sier en lettet biskop, som også tilføyer at messehaglet har blitt noe trangt og tungt for ham å bære under byrden av denne tunge avgjørelsen.

TV-pastor Egil Svartdahl synes Kvarmes avgjørelse er et noe merkelig sammentreff, da han selv gjennom mange år skal ha opplevd et økende kall til å bli biskop i Oslo...

Med dette synes enheten å bli noe bortimot fullkommen. Og det samme blir forvirringen...

«Det som er viktig, er at enhver leder blir salig i sin tro. Deretter blir det selvsagt opptil den enkelte hvilket skap man til enhver tid velger å gå ut av og inn i», sier en talsmann for det hittil ukjente FPKPTS - Felleskristelig Pinsekarismatisk- Politisk/Teologisk Sammensuriumforum.

Gå til innlegget

Den nylig avdøde, folkekjære komikeren hadde selv regissert sin egen begravelse. Det betyr ikke at alt som ble sagt av presten nødvendigvis må ha vært diktert av avdøde selv.

Faktisk holder jeg det for overveiende sannsynlig at forrettende prest Per Arne Dahl selv må ha blandet kortene, da han ifølge Vårt Land postulerte følgende med stor pondus fra prekestolen under bisettelsen i Frogner kirke igår:

«Han fikk TROEN i gave da han på sin firemånedersdag, 17. januar 1937, ble døpt i Horten kirke. Derfor har vi tent dåpslyset også i Frogner kirke i dag, som en påminnelse om det Svein Ellingsen skriver i sin dåpssalme: «Dåpens lys forblir når livet slukner».(egne uth.) Og presten fortsatte: «Det begynte med de tre håndfuller vann på guttehodet, avsluttet av prestens ord som er de samme ord som lyder i dag til slutt sammen med tre skuffer jord på kistelokket.» Sitat slutt.

La det være sagt tydelig med det samme: Dette er ingen invitasjon til debattsynsing og utidig fråtsing i en avdød skuespillers personlige tro. Den hører privatlivet til, og av respekt for pårørende familie og venner skal vi selvsagt la Marves eminente karaktertolker få hvile i fred. Selv har jeg ingen interesse i å spekulere i avdødes evige skjebne foran Perleporten, da det som kjent er langt høyere og mer rettferdige makter enn kappekledte prester som står for den justisen. Heldigvis.

Men når den forøvrig vakre og verdige bisettelsen i tillegg til bred tabloid mediedekning ble kringkastet over statskanalen, og de ovenfor siterte prestens ord ble gjort vitterlig i det offentlige rom overfor en hel befolkning, må det også være lov – for ikke å si på sin plass - å hevde sin mening om en mosegrodd, offisiell kristenlære det ikke på noen måte er konsensus om, verken blant folkekirkens medlemmer eller blant evangeliske kristne generelt. Faktisk kan den oppfattes som noe av et kollektivt overgrep fra en folkekirke som fortsatt ser ut til å tviholde på en erkeluthersk soteriologi de færreste har kunnskap om, og langt mindre vil vedkjenne seg. Denne hører faktisk ikke noen steds hjemme; ikke engang i den såkalte folkekirken. Og ihvertfall ikke i en så til de grader offentlig, direktesendt begravelse på Statens bekostning.

At avdøde hadde en kristen tro var ingen hemmelighet. At han også kunne bli sitert på sin egen tro og bekjennelse i sin egen bisettelse er heller ikke mer enn rett og rimelig, og da særlig etter eget ønske og samtykke. Men at tre skvetter vann før avdøde engang kunne snakke og forstå skal gis æren for hans personlige tro i vedkommendes egen begravelse, finner jeg både dypt ukristelig og ubibelsk såvel som svært lite sannsynlig at avdøde selv kan ha gitt sin tilslutning til. Det er nesten så man kan se Marve for seg, tittende ned fra de øvre skylag med sitt lett undrende uttrykk over ansiktet og utbryte: «Jasså gitt, sier`u det?»

At den lutherske kirke fortsatt lærer såkalt gjenfødelse og «frelse i dåpen» kommer ikke som noen overraskelse. Den sakramentalistiske teologien forfekter dåpens vann som et såkalt «nådemiddel» der Gud på mystisk vis «handler» og der Ånden meddeles til den lille. Hva som derimot er sjokkerende lesning, selv for en med så lang fartstid i kristent landskap som undertegnede, er at man i 2013 på en avdødes forsvarsløse vegne kan få seg til å hevde at «..han fikk TROEN i gave...da han ble døpt...»

Ingen som leser Bibelen med åpne øyne, behøver å være professor i teologi for å konstatere at troen kommer utelukkende av forkynnelsen, og at man blir en kristen gjennom egen bevisst tro og bekjennelse. Dåp og nattverd kommer som en naturlig konsekvens av denne troen, ikke motsatt.

Det alvorligste med dette er for det første at man kaster blår i øynene på det norske folk og bevisst luller millioner av borgere inn i en religiøs illusjon som faktisk er fjernt ifra det sentrale kristne budskap. Dernest frarøver man nærmest avdøde alt eget ansvar for at troen faktisk også var en bærende kraft gjennom hele hans voksne liv.  For det tredje og siste skapes det fortsatt en undergravende disrespekt for forkynnelsen av et evangelium som faktisk er basert på den enkeltes personlig tro på Jesu Kristi fullbrakte verk, og ikke på magiske formularer og sakramentale tryllemidler. 

Dette skulle man tro og forvente at de forrettende kirkens menn tok hensyn til ved en slik anledning, der et helt folk tar avskjed med en av sine store sønner.   Men dengang ei...

Gå til innlegget

Hvorfor hvileholde Himmelspretten?

Publisert over 8 år siden

Kun de ivrigste kirkegjengere tar seg en tur på gudstjeneste eller møte idag, mens de langt fleste benytter Himmelfartsdagen til båtpuss eller forefallende hagearbeid..

Så var det atter Kristi Himmelfartsdag igjen – denne fritorsdagen i mai som dukker opp som en noe malplassert, men kjærkommen hviledag midt i uka. En etterlevning fra oldtidens kirkehistorie som forlengst har etablert seg med rød skrift i vår norske kalender. En gavepakke fra både himmelsk og jordisk regjering til Ola og Kari som tørster etter en ekstra hviledag til å rake løv i hagen, eller rett og slett bare drive litt velfortjent dank med venner og familie. En sen frokost, litt ekstra godt til middag... og så er det på`n igjen neste dag. Før det er helg igjen 8 timer senere. Jeg spør: Hva er egentlig vitsen?

Selv var jeg noe i villrede om disse linjer egentlig hørte hjemme under rubrikken «Religion/livssyn» eller «Familie/fritid». Men jeg kom fort til at den mest passende kategori måtte bli «Samfunn/verden/innenriks», selv om dette også kan virke noe misvisende. Noen kjappe søk på Wikipedia gir meg følgende informasjon om denne sagnomsuste helligdagen:

Kristi himmelfartsdag (latin: ascensio Domini) er en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdag mellom sjette og sjuende søndag etter påsketiden eller, sagt på en annen måte, torsdagen ti dager før første pinsedag. Kristi himmelfartsdag faller som regel i mai, men kan også falle på en av de tre første dagene i juni. Dette skjedde sist i 1943, 2000 og 2011, og skjer neste gang i 2038. Den kan også falle på den siste dagen i april, men dét skjedde sist i 1818 og vil ikke skje igjen før i 2285. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus ifølge Evangeliet etter Lukas skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse. Sitat slutt.

Alt dette er jo sikkert både vel og bra etter den sunne lære. Og den gemene hop av våryre nordmenn har vel da heller ikke så mye imot en ekstra hviledag, som de fleste forøvrig ikke skjønner bæret av likevel når det kommer til åndelig innhold og dypere mening. Men hvorfor alltid på en torsdag? I sitatet ovenfor står det da vitterlig at Himmelspretten er en såkalt «bevegelig høytidsdag». Hvorfor kan så ikke våre ansvarlige politikere likeså godt «bevege» denne hellige dag til fredag? Folk ser da ut til å bevege seg uansett...

Og hva koster det egentlig det norske samfunnet å avvikle denne sovende maitorsdagen hvert bidige år? Hvor mange av Norges vel 800.000 aktive arbeidstakere tar seg fri også den påfølgende fredag, og sikrer seg dermed en langhelg på hytta fra onsdag til søndag? Alle butikkene er selvsagt stengt også, så vi må på Statoil for å kjøpe et ferskt brød. Et enkelt regnestykke på kalkulatoren viser at denne lovfestede midtukesiestaen koster Norge flere milliarder kroner årlig i tapte arbeidsinntekter. Alt mens et kriserammet Europa stirrer på oss med hoderystende misunnelse.

Dette er bare noen av de refleksjonene jeg gjør meg en dag som denne. Kun de ivrigste kirkegjengere tar seg en tur på gudstjeneste eller møte idag, mens de langt fleste benytter dagen til båtpussen eller forefallende hagearbeid. Noen svært få «helligholder» altså hviledagen, mens andre hvileholder den fra fordum hellige dag. Og hva er forresten så hellig med det? Selv tviler jeg sterkt på hvor hellig den faktisk er. Men dyr er den, det er i alle fall sikkert...

Gå til innlegget

Justin Bieber – just in time..

Publisert over 8 år siden

En ren og pen unggutt som gir musikalske signaler til våre håpefulle om å tro på drømmene og at alt er mulig, må da være helt ok?

Så er den store uka endelig her. Uka med dagene da over 66 000 hylende fjortiser av alle kjønn og aldre vil gå bananas på enorme Telenor Arena ved Fornebu utenfor Oslo. Hva som skjer? Jo, det 19 år gamle popikonet Justin Bieber skal holde konsert. Eller rettere sagt tre konserter på rad, som alle har vært utsolgt siden ifjor. 

Norge er definitivt et veloverveid hovedmål når Bieber-sirkuset i disse dager feier over verden.  Ingen av Europas metropoler har hatt det formidable trykket etter ekstrakonserter som Norge opplevde da 125 000 ungdommer bombarderte Billettservice og rev bort billettene til de to første dagene i løpet av en halvtime.  Norsk pophistorie ble skrevet da etterspørselen krevde at en ekstrakonsert ble satt opp - også denne fylt til randen uten så mye som en annonse. Nyhetsjournalistene er bookmakernes lydige slaver..

Og det var langt ifra første gang unggutten fra Canada fyller konsertarenaer på rekordtid.  Under en Bieber-konsert i Mexico nylig fylte over 300 000 ungdommer en utearena. Det var til sammenligning over dobbelt så mange som The Beatles samlet i sin glanstid på 60-tallet.  Og da billettene til Biebers konsert i Madison Square Garden i New York ifjor ble lagt ut, tok det knappe 22 minutter før alt var borte. Titusener av fortvilte ungjenter var villige til å gjøre hva som helst for å få en billett - alt for å jafse til seg en bit av sin store pophelt.

Fenomenet Justin Bieber ser ut til å ta alle med storm. Sin unge alder til tross har han allerede utgitt 5 soloalbum som tilsammen har solgt i titalls millioner, i tillegg til nettnedlastinger. Alle prognoser peker oppover, og dersom eventyret fortsetter kommer den blankpolerte Justin garantert til å knuse alle rekorder fra tidligere i pophistorien. Og det før gutten har rukket å bli ordentlig tørr bak ørene og såvidt har fullført highschool! Et velsmurt promotion-apparat selger Diamond-og Golden-billettpakker for harde livet – mens jenteværelser verden over tapetseres fra golv til tak med Bieber-posters og et arsenal av søte reklameeffekter. Et umettelig behov blir åpenbart forsøkt imøtekommet av sterke markedskrefter etter alle kunstens regler. Her er det brød og sirkus som gjelder – ihvertfall det siste. Men brød på bordet og klingende mynt i kassa blir det garantert også for alle små og store næringer som nyter godt av bieffektene når popindustriens store cruiseskip klapper til kai.

NRK-vert Erik Wold spanderte nylig likeså godt hele sitt debattprogram i beste sendetid på å diskutere den nye popyndlingen. Dette fordi en ungdomsskole på Sunnmøre hadde vedtatt å utsette tentamen på grunn av at konsertene med Bieber tilfeldigvis falt på samme tidspunkt. Plutselig er en vever, syngende unggutt på riksnyhetene - synset av ledende politikere og mediaprofilert side om side med eurokrisen og krigen i Afghanistan. Alle ledende aviser og etermedier har lenge vært proppfulle av forventningsfulle forhåndsanmeldelser på den største konsertbegivenheten i norsk pophistorie noensinne - en liten forsmak på det som venter oss av hovedoppslag inneværende uke. Fasten your seat belts....

Om du googler navnet Justin Bieber får du opp omtrent 728 millioner treff. Det er nok også antagelig noe i nærheten av antall kroner som popstjernen tjener i løpet av en verdensturnè. Pluss pluss.. Bookmakerne gnir seg fortsatt i hendene etter hans siste «My World Tour» (2012), som solgte totalt nesten 1,4 millioner billetter til en sum av over 83 millioner dollar. Hans låter på YouTube nærmer seg svimlende 3 milliarder treff, mens over 46,5 millioner fans er trofaste «Beliebers» på Facebook!

For oss halvgamle som vokste opp med Beatles og Stones, husker vi ennå lettkledde ungpiker som skrek så tårene sprutet og dånet bare ved synet av sine idoler på scenen. Tilbedelsen av popens fremste idoler var så intens at John Lennon uttalte en gang på 60-tallet at de nå var blitt «større enn Jesus». Det samme var tilfellet med Elvis, Michael Jackson og mange andre: Showmusikkens audiovisuelle, suggererende kraft trengte igjennom en hel verdensbefolkning på rekordtid og gjorde store menneskemasser nesten religiøse. Likheten med karismatiske vekkelsesmøter er ihvertfall til tider slående..

Forskjellen er bare at idag går det så mye, mye hurtigere. Mobilt internett og sosiale medier har forlengst revolusjonert unge menneskers kommunikasjonsformer og forsterket påvirkningskraften med det mangedobbelte. Live-videoer med rykende fersk musikk og bilder kan lastes ned direkte til mobiltelefoner verden over i løpet av sekunder. Streaming og nettbasert distribusjon har overtatt fullstendig for en platebransje der CDer ser ut til å gå samme vei som de forhistoriske LP-skivene. Den store verden har blitt mindre, raskere, mer intens og mer tilgjengelig for flere enn noen gang tidligere i historien.

I forkant av konsertene på Fornebu denne uka har Telenor advart mot at mobilnettet vil kunne bryte sammen på grunn av overbelastning, når hundretusener av bilder og meldinger skal sendes avgårde samtidig. Samtidig har politi og førstelinjetjeneste lenge vært i høyberedskap i forhold til sikkerhet, trafikkavvikling og ikke minst forebygging av kø-kaos som man så tendenser til under Biebers gratiskonsert i Operahuset for et knapt år siden. Da ble 15 ungdommer kjørt til legevakten for akutt besvimelse, sammen med flere andre som ble skadet og klemt mellom titusener av hysteriske fans. Denne gangen har politiet beordret ut et hundretalls ekstra sikkerhetsmannskap, noe som kanskje gjør engstelige tenåringsmammaer litt tryggere. Tilsammen vil over 1000 personer være engasjert bare i den tekniske avviklingen av denne ukes arrangement på Telenor Arena.

Hva er det så med denne Justin-duden, som gjør at verden nærmest holder pusten og samfunnet erklærer unntakstilstand? Vel, synge og danse kan han faktisk, vil mange hevde. I tillegg spiller han også en rekke instrumenter som piano, gitar, trommer og trompet. Så «bare søt og pen» kan han nok ikke bare beskyldes for å være, selv om Ken&Barbie-looket og svigermors drøm-imaget er lett gjenkjennelig. En av hans fans uttrykker nesten Messias-ovasjoner i denne kommentaren om ham på Wiki-answers:

«He has made everyone believe anything is possible. To never say never to your dreams, to follow after them. That even if you had a hard life things can get better. Tween girls screaming over him is just part of it, but all those girls are loyal and look up to him, and if he does good things they are influenced to do the same

Så langt et tilsynelatende godt og positivt budskap, med andre ord. Ingen nedbrytende djevel-effekter og baklengs-budskap her i gården. En ren og pen unggutt som gir musikalske signaler til våre håpefulle om å tro på drømmene sine og at alt er mulig, må da vel være helt ok? Er Justin Bieber virkelig et uskyldig og godt forbilde for pubertale og lettpåvirkelige ungdommer? Eller er popmusikkens hysteriske Messias-tendenser nå i ferd med å komme ut av proporsjoner også her til lands?

Gå til innlegget

http://www.vl.no/troogkirke/ateistkirke-i-flere-land/

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere