Pål Georg Nyhagen

Alder: 64
  RSS

Om Pål Georg

Katolikk med ubrytelige og høyst levende jødiske røtter. Teologi. Jødisk tro og etikk. Religionsfilosofi. Pedagogikk. Moses kom med læren og ordene. Kristus som er Ordet realiserte dem; Han kom med nåden og bekreftet kjærligheten i læren: Kristus illustrerte i praksis en relasjonell og ivaretakende livstolkning. Teologien og religionsfilosofien er periodevis i fokus i min hverdag; men viktigere enn å diskutere oppstandelsen, forsoningen og nåden er MØTET med Ham som nettopp ER oppstandelsen, forsoningen og nåden. Og dermed erkjenne at møtet gir et vekkende tilbakestøt: Reise seg opp, "ta sin seng" å gå ut i den utfordrende og harde virkeligheten igjen. Min erklæring om kjærlighet til Gud vises og illustreres gjennom kjærlighet til medmennesket. Guds respons på menneskets bekjennelse er som nevnt et tilbakestøt: "Vær en hyrde for mine får". Nærhet, medmenneskeorientert livsholdning, det å akte livet som gave og forpliktelse er alt. Meningen med livet? Lev det!

Som betyr det å våge å tre inn i og oppholde seg i livet dag for dag. Hvor møtet med Gud samtidig er og vil være et møte med min neste og meg selv. Alt i livet, i hverdagen, peker i hjertet kontinuerlig inn mot og skal speiles i: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Og din neste som deg selv". Min neste er akkurat som meg selv; en Guds skapning og dermed elsket av samme Gud. Dvs: Viktigere enn spekulasjoner om livet etter døden, og viktigere enn fascinerende teorier om verden og kosmos, selvhevdende diskutering og markeringer, samt det å studere teksten, er utøvelsen av ordets og livets kjerneinnhold i hverdagen.

Det fnnes ikke mer kjærlighet, sannhet og solidaritet enn det som realiseres i praksis: Virkeligheten er den øverste dommer.

"To conquer fear is the beginning of wisdom. A pilgrim is a wanderer with a purpose." - Visdom er krystallisert smerte.

Følgere

Da jeg var ung, så resonerte jeg slik: Bedre å forholde seg til ett rusmiddel, enn til flere. Dvs risikoen for misbruk ikke bare øker med legitim tilgjengelighet av flere forkjellige varianter, men også samfunnsomkostninger for den saks skyld. Og apropos det siste: Når man ser på det legale rusmiddelet alkohol, så er samfunnsomkostningene på ca 18-19,6 milliarder kr. Herunder kostnader for helse- og sosialvesen, arbeidsliv, tap ved ulykker og vold og kriminalitet. Flere av disse milliardene kunne nok ha vært brukt til andre trengende formål. Fremfor å åpne for flere rusmidler burde man satse på å bekjempe problemene med det vi allerede har og strir med.


Gå til kommentaren

Avslutning til Kongshaug

Publisert over 2 år siden

Den enkeltes følelser og affeksjonsverdier kan være en faktor man ofte bør ta med som ledd i betraktningene. Men dette alene er altså ikke et tilstrekkelig kriterium for det å velge partinavn. Man kan nesten få det inntrykk at enkelte benytter partinavnet som identitetsmarkør. Og uansett er det snarere slik at sym- og antipatier hemmer det sosiale blikket og dermed også dét potensiale som faktisk finnes for utvikling. Og apropos nettopp dette: Hva har egentlig Nordahl Griegs forhold til Moskvaprosessene å gjøre med andre ting han skrev? Som alle andre, så både så og sa han også en rekke riktige ting. Å legge merke til dette, oppøve evnen til å sortere,og verdsette det gode hos den enkelte, er også en kristen dyd.

Gå til kommentaren

Hvor mange ganger må man rope?

Publisert over 2 år siden

Det kan se ut som om enkelte mener at jeg kritiserer verdier her, og tar så til å begrunne og beskrive enkelte av disse ut fra en kristen identitet. Men dét gjør jeg altså ikke. 

Jeg påpeker noe helt annet: Nemlig at man ikke bør kalle et parti "kristelig".  Det er innholdet og substansen i politikken her, verdiene per se og de politiske målsettingene, som er det vesentlige går jeg ut fra. Ikke merkelappen? 

Samfunnsmessig sett, så både kan og skal man qua fellesskap strekke seg mot de mål som man enes om; alle ut fra hver sine verdipreferanser og livssyn. Og det er altså flere av disse som er felles. En verdi som skal realiseres gjennom politiske vedtak er ikke mer kristelig, enn muslimsk, jødisk eller ateistisk. Noen begår visst den feil å konsentrere seg om den trosmessige begrunnelsen for verdiene fremfor deres realiseringsmuligheter. Det man risikerer her er at verdiene ikke får den støtte man trenger for å få realisert dem. Språk skaper, og språk skiller.

Vi befinner oss i en helt ny og annen tid enn for bare 40 år siden. Det gjelder som Nordahal Grieg skrev i sitt kjente dikt å gå inn i livet og hverdagen, og herfra definere og formulere  verdier og politikk ut fra dagens virkelighet; ikke sentimentalt og drømmende snakke om at man som kristent parti kan få tidoblet (!) støtten. Et frontet Kristelig- Muslimsk eller Jødisk Folkeparti fungerer faktisk også avgrensende; de formidler gjennom sine navn og verdibegrunnelser en viss eksklusivitet. Og som nevnt kan uansett ingen av dem ta monopol på hva som er genuin kristen, muslimsk eller jødisk politikk som sådan. "Edelt er mennesket, jorden er rik: Finnes her nød og sult; skyldes det svik". Svik, nettopp mot mennesket og fellesskapet.

Forundrer man seg over at kristne ikke samles i ett parti, så har man ikke forstått hva jeg forsøker å påpeke i hovedinnlegget. Det er i den nære utfordrende virkeligheten vi befinner oss, og det er her utfordringene står i kø. 

Den splittelsen i KrF som i dag er synlig for en hel verden, har vært til stede hele tiden. Konfliktskyhet, engstelighet, unnvikende strategier og konsensusløsninger (som egentlig ofte bare var dårlige kompromisser) har kun utsatt det å konfronteres med utfordringene i tide: Der de hører hjemme og på ikke minst på korrekt måte. Hareides selvtekt og prosjekt tvang bare frem en åpenbar synliggjøring og forsterkning av splittelsen. Fruktene taler for seg. Sentimentalisering og drømmer er nok ikke en hjelp her. Han ville kvitte seg med en usynlighetsdemon for KrF; noe han i hvert fall klarte kan man trygt si, Men i stedet kom syv andre tilbake som var langt verre.

Uansett, så har Nordahl Grieg også flere fornuftige hint i resten av sitt velkjente dikt. Og det kan vi vel alle samles om, uansett tro og livvsyn vil jeg tro.





Gå til kommentaren

Spill hvor andre betaler tapet?

Publisert over 2 år siden

Hareides løsning på den sviktende oppslutningen ser i hvert fall ut til å ha vært helt feil medisin. Han forsterket mer det problemet han mente å ville løse: KrF begynnende splittelse ble bare mer synlig og en dog verre. Da står vi uansett igjen med at fokus bør rettes mot Hareides disposisjoner.

Gå til kommentaren

Rosberg

Publisert over 2 år siden

Greit. Men da KrF landet på sin kategoriske avvisning av FrP forut for siste valg burde dette samtidig ha vært et hanegal og signal om at man burde ha tatt tyren ved hornene i tide, og tatt de vanskelige prosessene grundig før september 2017. De neste fire årene ville nemlig bli preget av de herskende realitetene på venstre- og høyre side i stortinget. Scenarioanalyser er ikke bare ofte en god idé, men nødvendig: Ikke minst for politikere.

Flere i KrF mer enn ante at en dyptgående sprekk i grunnfjellet var dekket av et gult teppe av konfliktskyhet, bagatellisering og en smule godtroenhet. Realitetsorienteringen var kanskje ikke på sitt sterkeste da den absokutt burde ha tvunget seg frem.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere