Pål Georg Nyhagen

Alder: 64
  RSS

Om Pål Georg

Katolikk med ubrytelige og høyst levende jødiske røtter. Teologi. Jødisk tro og etikk. Religionsfilosofi. Pedagogikk. Moses kom med læren og ordene. Kristus som er Ordet realiserte dem; Han kom med nåden og bekreftet kjærligheten i læren: Kristus illustrerte i praksis en relasjonell og ivaretakende livstolkning. Teologien og religionsfilosofien er periodevis i fokus i min hverdag; men viktigere enn å diskutere oppstandelsen, forsoningen og nåden er MØTET med Ham som nettopp ER oppstandelsen, forsoningen og nåden. Og dermed erkjenne at møtet gir et vekkende tilbakestøt: Reise seg opp, "ta sin seng" å gå ut i den utfordrende og harde virkeligheten igjen. Min erklæring om kjærlighet til Gud vises og illustreres gjennom kjærlighet til medmennesket. Guds respons på menneskets bekjennelse er som nevnt et tilbakestøt: "Vær en hyrde for mine får". Nærhet, medmenneskeorientert livsholdning, det å akte livet som gave og forpliktelse er alt. Meningen med livet? Lev det!

Som betyr det å våge å tre inn i og oppholde seg i livet dag for dag. Hvor møtet med Gud samtidig er og vil være et møte med min neste og meg selv. Alt i livet, i hverdagen, peker i hjertet kontinuerlig inn mot og skal speiles i: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Og din neste som deg selv". Min neste er akkurat som meg selv; en Guds skapning og dermed elsket av samme Gud. Dvs: Viktigere enn spekulasjoner om livet etter døden, og viktigere enn fascinerende teorier om verden og kosmos, selvhevdende diskutering og markeringer, samt det å studere teksten, er utøvelsen av ordets og livets kjerneinnhold i hverdagen.

Det fnnes ikke mer kjærlighet, sannhet og solidaritet enn det som realiseres i praksis: Virkeligheten er den øverste dommer.

"To conquer fear is the beginning of wisdom. A pilgrim is a wanderer with a purpose." - Visdom er krystallisert smerte.

Følgere

Tall og virkelighet. Og kursen frem?

Publisert over 2 år siden

De menneskelige realitetene er oftest mer asymetriske og utfordrende enn det ren tall-lesning med etnisk norske majoritsøyne muligens skulle tilsi. Man kan ikke bare refleksjonsløst se på tallene alene, uten å se dem i relasjon til den virkeligheten den enkelte jøde og muslim møter i sin hverdag. Det handler om å kunne ta partenes og de kanskje ennå ukjente medmenneskes perpektiv, uten å bli låst fast hos den ene parten alene. At normene for kulturelt mangfold og konfliktløsning er forskjellige fra kultur til kultur, burde vel være kjent.

Jøder møter altså dessverre antisemittisme fra muslimer, så vel som fra etniske nordmenn.

Den foreliggende spørreundersøkelsen, som jeg viser til i innlegg ovenfor, viser altså at "muslimske innvandrere skiller seg ut på den kognitive dimensjonen av antisemittiske holdninger og støtter negative påstander om jøder i større grad enn befolkningen (28,9 mot 8,3 prosent)." Og videre: 17% av muslimene i Norge mener at jøder selv har skylden for at de blir forfulgt. Dvs at i underkant av 60 000 muslimer i Norge nærer antisemittiske holdninger, og ca 35 000 av disse mener dermed at jødene selv har skylden for at de blir utsatt for forfølgelse. Desto verre viser tallene at det er 440 000 etnisk norske (!) som nærer antisemittiske holdninger.

Og ser man på at det kun finnes dog  1 300 jøder i Norge, så blir dette uansett voldsomt. 

Dvs at det finnes 46 antisemittiske muslimer pr 1 jøde i Norge, pluss 331 (!) etnisk norske sådanne pr denne ene jøde. Å da møte samfunnet fra denne ene minoritets synspunkt er m.a.o. noe annet enn å se på jøder og muslimer qua minoriteter fra et klassisk norsk selvtilfreds majoritetsståsted. Selv om dette nevnte samtidig betyr at det finnes ca 105 muslimer pr jøde og 3 700 etnisk norske som ikke er antisemitter, så finnes  like vel de 46 muslimske pluss 331 norske antisemitter pr 1 jøde der ute i hverdagen. Å møte en liten gruppe, ute på gaten eller ellers, som tilhører den negative kategorien kan m.a.o. være en prøvelse. Og det er altså høyst mulig at det skjer.

På verdensbasis er forholdstallet verre. I verden, så finnes det ca 1 800 000 000 muslimer. Antallet muslimer på verdensbasis som støtter vold og terror «noen ganger» er relativt sett stort. Dvs mellom 6% og 38% avhengig av om de bor i et vestlig land eller en muslimsk monostat. Se Wikipedia. Der betyr at mellom 108- og 684 millioner muslimer støtter terrorisme «noen ganger». Uansett: Om så bare 1 promille (!) av verdens muslimer skulle støtte terror og antisemittisme, så tilsvarer dette like vel samlet sett 1,8 millioner. 

Og på verdensbasis finnes det bare 14,5 millioner jøder...

Risikoen for elendighet og terror motivert ut fra muslimsk fundamentalisme er altså mer enn potensielt til stede uansett. Sporene de siste tiårene taler vel for seg her.

Og NB: Det er dog selvsagt ikke slik at muslimene ikke møter fordommer og hets. Snarere tvert imot strir også muslimer med dette problemet. Hvilket også burde være vel så kjent. Samlet sett viser hele 34,1 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer. Dvs de 200 000 muslimer i Norge, uansett holdninger, må dermed regne med at nesten 2 millioner (!) nordmenn nærer fordommer mot muslimene. Dvs 10 fordomsfulle nordmenn pr 1 muslim. 

Og videre fra nevnte undersøkelse: "Mens 39 prosent i befolkningen mener at muslimer er en «trussel mot norsk kultur», er det 22 prosent i det jødiske utvalget som støtter denne påstanden. Jødene ser også i større grad enn befolkningen at negative holdninger til muslimer er utbredt i Norge, og at muslimhets bør bekjempes. 87 prosent i det jødiske utvalget støtter påstanden at voldshandlinger mot muslimer er et «angrep på vårt samfunn», og 71 prosent mener at dette viser at hat mot muslimer har blitt et alvorlig problem i Europa."

Til slutt: Om man ser på den såkalte «hakkeloven» som sosiologien har overtatt fra biologien  så hjelper ikke dette siste så meget i forhold til muslimers bemøtning av jøder - som dermed er muslimenes minoritet.

Det er m.a.o. en idé å komme i dialog med muslimene også fordi det vil føre til en opplevelse av aksept som medmennesker. Også hos dem gjelder det å satse på det gode og surdeigseffekten. Poenget er at alternativet kun er langt verre. Jeg har selvsagt møtt muslimer jeg setter stor pris på, for all del. Flere har menneskelige kvaliteter som vi alle bør tilstrebe oss. De er gode venner. Det er sammen med alle de som er konstruktive og positive vi skal bygge felleskapet, uansett tro og identitet. 

Jeg minner om følgende, som sjeldent kommer frem i den norske diskursen. Det var dette med den tipassede virkeligheten igjen, muligens? Det islamske Albania var nemlig det eneste landet i Europas som økte (!) sin jødiske befolkning under krigen: den ble faktisk mangedoblet. Så mange som 75 albanere har fått æresbevisninger av israelske Yad Vashem for å ha satt sine liv i fare gjennom å redde totalt 1 800 jøder, ref. boken Besa: Muslims Who Rescued Jews during Worls War 2 (2006).  

På Israels offisielle minnesmerke og minnelund Yad Vashem konkluderes det: «Albania, det eneste europeiske landet med en muslimsk majoritet, lyktes på et område hvor andre europeiske nasjoner feilet

Det er uansett et håp om at flere snart også kan ta minoritetenes ståsted her og stille seg på deres side, uten som sagt å låses blindt og overbevist fast verken her eller der. Ei heller innebærer dette at man støtter staten Israel i ett og alt. Ingen skal se bort fra det negative som skjer og kan skje fra den ene eller andre siden. Men vi må stå samlet mot dette negative og destruktive. Ikke mot den religiøse og etniske identitet som sådan. Også muslimene må erkjenne at de møtes med aksept og inkludering. Slik styrkes alle de positive kreftene som ligger hos alle mennesker uansett tro, livssyn og kultur. Dette siste er nemlig ledd i det å være en Guds skapning.

Gå til kommentaren

Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen

Publisert over 2 år siden

Det er visst mer viljen enn evnen til å ta dette til seg som har vært og er problemet, Oddbjørn J. Samme eksempler og dokumentasjon har blitt lagt i fanget på kirkens ledere i år etter år. I beste fall fører det ikke til annet enn en og annen mishagsytring om fenomenene, i beste fall.

Igjen: Der benektning, bagatellisering og rasjonalisering dominerer, signaliserer man om utfordringer og mineområder man vil unngå. Men som Ibsen viser trekker Bøjgen seg i møte med genuin aktiv kjærlighet, solidaritet og omsorg. Det er jo ganske så trist at prester må minnes om dette. Men uansett hvor lenge og høyt man roper får de visst ikke tilbake sitt sosiale gehør. Man er visst selektive også her.

Gå til kommentaren

Det er forstemmende å se kristne ledere og skarpskodde teologer som heller foretrekker å bidra i høytsvevende teologiske debatter -og diskusjoner om politisk deltagelse eller ikke for prester- fremfor å hjelpe de som rammes i egen kirkelig bakgård. Innflytelsen brukes visst der det først, fremst er trygt og kontrollerbart... og omkostningene anses som små? Som i Jesu fortelling om den barmhjertige samaritaneren er det ikke kirkens ledere og ansatte som aktivt hjelper den som ligger i grøften: Men den som er definert utenfor det gode selskap. 

Visse arenaer er visst ennå no go-soner for kirkens ledelse. Ikke bare vet de hva de gjør, men de forsvarer og legitimerer det sågar. Vanligvis benevnes dette som rasjonalisering og benektning. På Jesu tid ble de kristne angrepet også pga av deres grensesprengende inkludering og omsorg, og i høyeste grad fordi de tok fatt der noen av fariseerne og de skriftlærde gikk i takt med det politisk korrekte og myndighetene. 

I dag blir kirkens ledelse invitert på gallamiddager, kake, kaffe og tilstelninger fra myndigheter og andre autoriteter.

Gå til kommentaren

Tankens fangeskap i et bur av ideologier

Publisert over 2 år siden

Så vidt jeg vet pågår det ikke en konkurranse om hvilken folkegruppe som er mest utsatt for hets og trakasseringer i Europa? Dog kan det faktisk se slik ut en og annen gang i medienes debatter; og dette fordi visse etnosentrisk orienterte debattanter er selektive i forhold til hvordan man utvelger og tolker det som skjer: Forforståelse, bias og habitus bidrar til at persepsjon og tolkningsprosessen fører til at noen ser det man VIL se, og ikke det man IKKE vil se. Å vise støtte til den ene gruppen her blir absurd nok samtidig av flere sett på som at man ikke bryr seg om den andre gruppens ve og vel. Ergo finnes det visst bare to posisjoner. Dvs i hver sin grøft på siden av en vei som kun kan ryddes og skapes i det den gås. Hviket for øvrig er en Kristusinspirert fordring.

Viktigere enn å møte den komplekse virkeligheten er det visst å etablere en oversiktlig og idealisert godkjent forståelse av den. Det er med all respekt dog et poeng å ta med at jødene er den absolutt minste minoriteten her; det finne kun 1 jøde pr 150 muslimer. Jødiske barn og ungdom mobber og hetser ikke muslimske barn og ungdom på skolene her i landet, i Sverige, Danmark, Frankrike, etc. Og videre, så er det ennå ikke nødvendig å sette betongbarrierer foran moskeene eller ha politibeskyttelse der muslimer møtes. For øvrig er det ikke så mange som hevder at muslimene, «i likhet med jødene», har konspirert og med skjulte agendaer bruker omfattende makt for å kontrollere finansene, media og politikken verden rundt. 

Og historisk sett: Videre har Martin Luthers grove antisemittisme i århundrer impregnert både kirke og samfunn i betydelig grad hva gjelder holdningene mot jøder; ref. f.eks. «Jødene og deres løgner». Det finnes for øvrig langt flere skrifter med samme gudsautoriserte hat fra eks. Luther. Keiser Konstantins politiske ambisjoner medførte et instrumentelt forhold til kristendommen som maktfaktor; noe som i dag kan sammenlignes med de mest ekstreme muslimske statslederes ditto hva gjelder islam. Kristendommens spor gjennom historien er for øvrig lite å være kun stolt av; den består nemlig også av tragedier, blod og terror. Jødene mistet snart alle sine rettigheter og her forsterket en allerede da eksisterende antisemittisme seg betraktelig. Mange kristne ledere tok tidlig klar avstand til jødene fordi de jødiske samfunnsledere avviste Jesus som Messias; jøder ble derfor kristendommens fiende nr. 1 og de ble ansett som i ledetråd med djevelen selv. 

Også islam ble etterhvert satt i samme bås, også av Luther; men det gikk alltid mest og verst ut over jødene nettopp fordi de avviste Jesus som kom akkurat til dem qua «den gamle pakts folk». Og som vanlig er, så blir vranglærere og den som forvrenger og avviser GTs «egentlige budskap» og Messias selv sett på som et langt verre problem enn hedninger og andre avgudstroende. Dog blir muslimene i dag av flere sett på som djevelsk, som konspiratoriske og potensielle terrorister, og at deres stadig økende innflytelse truer det liberale og demokratiske Europa. 

Og hvilken rasisme er da her mest giftig og farlig? Spørsmålet er selvsagt feil stilt, og er ikke minst avsporende, hvilket i hvert fall ikke bidrar til sårt tiltrengt sunn og rett tenkning her. Fordi det altså er rasisme og hat
per se som er det store problemet. Verken hatet mot jøder eller muslimer ser ut til å avta; snarere tvert i mot

Det som virkelig er trist her, er at for flere er fellesnevneren i denne hetsen og dette hatet motiveringen i den kristne troen
og et kristent menneskesyn. Europas historie og ideer ang. muslimene og jødene er som allerede antydet kompleks. Det hele har utviklet seg gjennom århundrer med antisemittisme p.d.e.s. og muslimsk ekspansjon i Europa mellom ca år 700  til 1500 på den annen. Videre har det tidlige kristne Europas kolonialisme og imperievelde forsiktig sagt ikke gjort disse alvorlige problemene og utfordringene spesielt bedre. Det er m.a.o. vesentlig at flest mulig nå tar fatt på denne kompleksiteten med de omfattende implikasjonene som vesentlige ledd i kampen mot antisemittisme og rasisme generelt. Men også de andre involverte, jødene og muslimene selv, må selvsagt bidra. 

Å forholde seg redelig til saksforholdene er en dyd, også i denne debatten. Det bør virkelig kunne heves frem at Guds- og menneskebilde er forskjellige innenfor de forskjellige religioner. Også det jødiske og det man finner i islam. Selvsagt finnes det ekstremister og farlige fundamentalister i alle grupperinger. Også blant jøder. Men som nevnt finnes det ca 1 jøde pr 150 muslimer.  Den islamske fundamentalismen er derfor desto verre langt sterkere og mer utbredt enn den jødiske sådanne; ikke bare i antall, men også i muligheter for makt i sine respektive monostyrte land hvor de ikke sjeldent understøttes av staten. 

Det hjelper altså lite at politiske krefter som er impregnert av religiøs motivering - og omvendt - selv forsterker problemene. Når noen mener at en gud og Muhammed er så svake at de ikke tåler å bli fornærmet og at fornærmelser krever pisking og dødsstraff, så spørs det om ikke både denne guden og Muhammed har supportere de godt kunne klare seg uten. Men som historien så greit illustrerer, så er en gudsforestiling ikke mer avansert og bedre enn de som produserer den. Gud kan dessverre ha en tendens til å bli akkurat så liten som mennesket er, der det er. Hvilket gjelder alle religioner, selvsagt. 

Det er dessverre slik at politikk og religion er to sider av samme sak ennå i flere muslimske monostater. Og VIL man ikke bidra aktivt, hvilket innebærer å innse at ny vin må i nye skinnsekker, så forverres det hele suksessivt desto mer.  

Og til slutt angående denne komplekse debatten: Hva den kristne, jøden, muslimen og humanisten m.m. gjør, overdøver for øvrig det han og hun sier de tror på. Ingen har rett til å trampe på den andre i sannhetens og toleransens navn. Ingen har forstått virkeligheten og Gud på en slik suveren måte at man har Gudsautorisert rett til å krenke sin neste. 

Det er de religiøse lederne på hver side som sitter med nøklene her. Ennå er det dessverre slik at denne nøkkelen finnes trygt låst inne i nøkkelskapet. Vi ser igjen det velkjente fenomenet: Gud tilllates visst ikke å tre frem der Han truer de som sitter med fasíten og kontrollen. Viktigere enn teologi er dog praksis i fellesskapet. Gud skapte ikke først jøden, ikke den kristne eller muslimen, etc. Han skapte mennesket per se. Ergo er det vi har felles langt viktigere enn andre ting. Det vi har felles finnes i vårt dypeste indre og hjerte: Det kan ikke endres. Det som skaper skiller finnes i hjernene våre. Dét kan derimot endres og utvikles. 

Alle rett-troende jøder og muslimer har kun ett ord til den andre parten: Og det er Shalom og Salam.


Valet:

.

Fröna växer sakta under ytan
Dom trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt
Först när bladen börjar synas
Kan man se att det är ogräs överallt
Men om man tittar bort
Inget hör, inget ser
Hur vet man då?
För hör man inget, finns väl ingenting...
Och det man inte hör, finns säkert inte till.

.
I mars har du fortfarande tid
Du kan ta det innan knopparna slår ut
Men om du låter det stå kvar tills sommar'n är förbi
Så har det växt dig över huvudet till slut.

.

I dag tar rasisterna en
Imorgon så tar dom kanske två
Frankrike tog dom med storm
Vem vet när det är dig, de ger sig på.

.

Vakna upp
Fatta mod
Börja se dig omkring
Bli inte en av de
Som bara står där se'n:
Och säger att jag visste ingenting.

.

Varje dag föds nya hot mot våra liv
Varje morgon står missilerna klara
I det mörker som vi blundar; där rustar dom för krig
Hur kan vi slåss ifall vi inte inser faran..

.

I dag har du arbete och lön
I morgon så kanske du får gå
Miljonerna som svälter i världen utanför
Står bara litt längre ner i samma hål.

.

Så vakna upp
Fatta mod
Börja se dig omkring
Bli inte en av dom
Som bara står där se'n
Och säger att jag visste ingenting.

.

Idag har du arbete och lön
I morgon så kanske du får gå
Miljonerna som svälter i världen utanför
Står bara litt längre ner i samma hål.

.

Vakna upp
Fatta mod
Börja se dig omkring
Bli inte en av de
Som bara står där se'n
Och säger att jag visste ingenting.

.

Dom flesta går med strömmen om det går
Dem flesta vill helst ha lugn och ro
Men om fascismen kommer smygande tillbaks
Så är det du och jag som måste stå emot.

.

Ja, ogräset växer och frodas
Så slipa och vässa din kniv
Om du låter det spridas med vinden över världen
Får du plikta för din tvekan med ditt liv.

.

Vakna upp
Börja se dig omkring
Fatta mod
Så du kan säg' till dina ungar när de frågar dig
Att du var en av dom som stod emot!


(Mikael Wiehe/ Björn Afzelius)


Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Vi har jo allerede "De Kristne". Men hva med "De varme og snille"?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere