Pål Georg Nyhagen

Alder: 64
  RSS

Om Pål Georg

Katolikk med ubrytelige og høyst levende jødiske røtter. Teologi. Jødisk tro og etikk. Religionsfilosofi. Pedagogikk. Moses kom med læren og ordene. Kristus som er Ordet realiserte dem; Han kom med nåden og bekreftet kjærligheten i læren: Kristus illustrerte i praksis en relasjonell og ivaretakende livstolkning. Teologien og religionsfilosofien er periodevis i fokus i min hverdag; men viktigere enn å diskutere oppstandelsen, forsoningen og nåden er MØTET med Ham som nettopp ER oppstandelsen, forsoningen og nåden. Og dermed erkjenne at møtet gir et vekkende tilbakestøt: Reise seg opp, "ta sin seng" å gå ut i den utfordrende og harde virkeligheten igjen. Min erklæring om kjærlighet til Gud vises og illustreres gjennom kjærlighet til medmennesket. Guds respons på menneskets bekjennelse er som nevnt et tilbakestøt: "Vær en hyrde for mine får". Nærhet, medmenneskeorientert livsholdning, det å akte livet som gave og forpliktelse er alt. Meningen med livet? Lev det!

Som betyr det å våge å tre inn i og oppholde seg i livet dag for dag. Hvor møtet med Gud samtidig er og vil være et møte med min neste og meg selv. Alt i livet, i hverdagen, peker i hjertet kontinuerlig inn mot og skal speiles i: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Og din neste som deg selv". Min neste er akkurat som meg selv; en Guds skapning og dermed elsket av samme Gud. Dvs: Viktigere enn spekulasjoner om livet etter døden, og viktigere enn fascinerende teorier om verden og kosmos, selvhevdende diskutering og markeringer, samt det å studere teksten, er utøvelsen av ordets og livets kjerneinnhold i hverdagen.

Det fnnes ikke mer kjærlighet, sannhet og solidaritet enn det som realiseres i praksis: Virkeligheten er den øverste dommer.

"To conquer fear is the beginning of wisdom. A pilgrim is a wanderer with a purpose." - Visdom er krystallisert smerte.

Følgere

Tips!

Publisert over 9 år siden

Ikke alle mennesker har lik verdi i den norske politiske korrekthet og den virkelighet som filtreres gjennom journalisters politisk farvede briller. Noen barn, kvinner, menn og eldre lider den tragiske skjebne å ha feil fiende, nemlig. Derfor er deres forferdelige skjebne uinteressant: Skal innbyggerne i Syria få full oppmerksomhet og total mediedekning, motta massiv nødhjelp, gjennomgående høre politikeres unisone og tydelige fordømmelser av Assads bombing og krig, få besøk av politikeres- og kulturarbeideres "Help to Syria", demonstrasjoner i byene i Norge hvor AP-politikere, SV, RV og andre fra det poltisk korrekte venstreradikale norske etablisementet deltar, og videre få norske solidaritetsleger på besøk i denne regionen... skal man som offer oppleve alt dette fra norsk hold,  ja da bør man snarest skylle på Israel. Gjør man dét er de sikret en oppmerksomhet og støtte som ingen andre i verden noen gang kan drømme om. Norsk journalisme, en politisk fagbevegelse som dominerer de norske medier med NRK i spissen, vil deretter på sedvanlig vis bedrive sine massive kampanjer gjennom sine programskjemaer 24/7  (dvs 24 timer i døgnet, 7 dager i uken). Dette er en så etablert politisk kultur at flere har den oppfatning at den også representerer selve sannheten. Sannheten er nemlig alltid det som bekrefter etablerte antipatier og sympatier: Man leser sine allerede avsluttede og velkjente oppfatninger inn i selve virkeligheten, gjenkjenner dem naturlig nok der, og tar denne speilingen som et bevis på at man tenker riktig om virkeligheten. Slik forsvinner virkeligheten ut av bildet.

Slik det er i dag møtes krigen i Syria fra nevnte hold bare med et passe journalistisk gjesp og rutinemessige kommentarer skrevet nærmest med automatskrift.

Rimehaug: "Slik situasjonen er nå, må vi regne med at både al Qaeda som Iran kommer til å involvere seg. De store lagrene av kjemiske våpen regimet besitter, gjør det desto farligere."

Denne situasjonen du her frykter beskriver faktisk allerede status quo i Gaza og på vestbredden.

Gå til kommentaren

Selvforskyldt usynlighet

Publisert over 9 år siden

Den norske kirke, og den kristne presse, står dessverre selv som del-årsak og ansvarlig for at folk glemmer og ikke bryr seg, for at folk ikke kommer til tro og kirke, og for at langt flere ikke gifter seg kirkelig lenger. DnK har bortdefinert seg selv i beste mening-  for å spille en rolle i samfunnet. Så ender det altså med at de ingen rolle spiller:

DnK ville tilby folket alt, men står igjen med intet. At høytider blir glemt og blir likegyldige for folk flest, at de ikke lenger har noen betydning, er også i høyeste grad et resultat av kirkens svakhet og populistiske forkynnelse. Kirkens ledere stiller seg frem med politisk korrekte meninger og blir sitert på miljøvernfokus og nedrustning, men er likegyldige hva gjelder kirken qua Kristi kirke.

Kirkens ledelse og prester har i stor grad vendt kappen etter vinden, og tatt til seg de sosiale- og kulturelle korrekte meninger og holdninger. Kirken har dermed mer eller mindre kommet i en identitetskrise - slik den oppfattes utad og slik den forstår seg selv. Fremfor å gå til røttene har de sett på de endrende samfunns- og kulturverdiene. Men evangeliets budskap og sannhet skal verken defineres og avgjøres via folkestemninger eller folkeavstemninger.

(Ref. mitt nye innlegg "Kirkens identitetskrise er selvforskyldt". Svaret ble så langt at jeg heller plasserte det som eget innlegg.)

Gå til kommentaren

Avnskogs manipulerende retorikk

Sitat fra Avnskog: "Du vil ekskludere, jeg vil inkludere. Du vil støte bort, jeg vil trekke til oss. Du stiller strenge troskrav, jeg inviterer til levende trosopplevelser. Du er for ensretting, jeg er for mangfold. Du er for intoleranse, jeg er for toleranse."

Her tydeliggjøres Avnskogs strategier: Han deler verden i to, i en ond del og en god del, for deretter å plassere seg selv i den gode. Slik blir enhver motstander av Avnskog også motstander av det gode og de gode verdibegreper den gode kan pynte seg med.

Den kristne kirke er i høyeste grad inkluderende, men dette innebærer ikke at den kan inkludere de særeste og rareste trossetninger i sin trosbekjennelse. Ei heller inkludere trossetninger i sin bekjennelse som annullerer andre trossetninger. Troskravet er ikke så strengt som Avnskog vil ha det til - overhodet ikke - han kan ikke ha forstått Kristi forkynnelse og grensedragninger: Skal noe være sant og riktig, så må noe annet nødvendigvis være usant og uriktig.

Kirken som sådan har formulert sin bekjennelse; dette er en nødvendig og naturlig konsekvens av at den nettopp er, og skal være, en kirke bygget på Kristus. Kirken kan selvsagt ikke i sine bekjennelser inkludere troselementer som annullerer sin Kristusidentitet. Da er den nettopp ikke Kristi kirke lenger. Det enkelte "menige trosmedlem" kan derimot tro hva det vil når det kommer i kirken - men det er den enkelte som er invitert til kirken. Ikke omvendt.

Men du og vedkommende har ingen rett og muligheter i kirken til å reise deg og avvise selve kirkens lære og freidig korrigere den - og samtidig kreve at du like vel er en del av kirken. Det er DET du gjør og krever, Avnskog. Heri ligger din store selvmotsigelse. Du engasjerer deg aktivt og deltar med bred og skarp kritikk av den kirken du gjerne vil bli akseptert i, til tross for at du på mange områder avviser dens troslære. Da er det også samtidig du som trekker deg bort fra kirkens lære, ikke omvendt. Like vel er det kirken og de troende du vil ramme når du ser kontrastene som du selv aksentuerer og alene har ansvar for. Redelig og klokt?

Jeg er ikke for ensretting, men for et bredt og dypt mangfold innenfor kirken. Jeg er ikke for intoleranse; dette er et grovt misbruk av begrepet "intoleranse" som dessverre har blitt ganske vanlig i debatter. Du skal få lov til å tro og mene det du vil. Men du griper altså ordet og hevder bestemt at kirken, dens ledelse og bekjennelsen tar feil, du avviser kirkens skriftlære, du avviser deler av bibelen, og avviser at dens troslære og bekjennelse er vel så uriktig. Like vel forlanger du at det du sier skal aksepteres og inkluderes i kirkens troslære? At du ikke ser hvor og hvordan du tråkker feil her, og sågar i ettertid klager over at kirken ikke er inkluderende, tolerant og aksepterende avslører at du ikke evner å skille mellom vesentlige kategorier og verdier. Du opptrer muligens noe vel inflatorisk her, for å referere til Jung?

Toleranse er å akseptere menings- og trosforskjeller. Men det er ikke toleranse å rive ned et trossamfunns bekjennelser, gulv og vegger. En slik praksis er nettopp mangel på toleranse og respekt.

Dine ordvalg her er entydig retorisk valgt, Avnskog, og direkte manipulerende. Du misbruker verdibegreper for å ramme andre samtidig som du fremhver deg selv som den gode. Ref. det du skrev kopiert øverst her.

Gå til kommentaren

Klippe klippe, sier Kristensen og Avnskog

Publisert over 9 år siden

Etter ny gjennomlesning av alle innleggene her på tråden har jeg fått stimulanser fra flere. Tar med meg flere av deres tanker og ord. Ikke minst fra Jensens og Groths tekster. Synd de har gitt seg. Det har kanskje ikke så mye hensikt at jeg heller skriver mer her, men jeg avslutter med denne teksten her i hvert fall.

Toril Søland: Du skriver "Ingen spurte Kornelius hvilken religion han hadde praktisert før han kom til troen." Nei, ikke det vi vet. Men det er klart at Kornelius ikke levde i en liten isolert tros-lomme og kun fikk "en løpeseddel" og mottok kort-info om betingelser - for så og helt overlates til seg selv igjen. Men han kom i en viss personlig kontakt med urmenigheten; som i utgangspunktet anså seg selv som den naturlige fullendelse av GTs løfter og Kristi representanter - dvs den sanne menigheten. Noe nyomvendte selv i økende nysgjerrighet og begeistring antagelig også knyttet seg mer eller mindre til. Troselementer og ritualer som urmenigheten benyttet for å praktisere sine religiøse handlinger ble overlevert.

Jesus ble født som jøde og ble oppdratt som jøde. Han deltok selv aktivt i synagogelivet, også senere sammen med disiplene, Kristus sa f.eks. til de som ble helbredet at de skulle gå til sin synagoge og der følge de ritualer som  var fastlagt ved helbredelse. Han knyttet sin praksis til den tradisjon som allerede var etablert; for slik å illustrere at han faktisk var og ER Guds sønn forutsagt i GT - for slik å legitimere seg. Dvs denne "JEG ER" - Guds sanne bilde: Jeg ER sannheten, jeg ER veien og jeg ER livet. Den jødiske Torah (læren, ikke "loven" slik vi her alt for strengt tolker dette ord) var Kristus´ hellige bok. Og paradoksalt nok: Kristus var og er Ordet, han oppfylte og fullkommengjorde derfor ordet, læren. GT blir tradisjonelt sett på som kokongen til sommerfugllarven; og NT er stedet hvor kokongen brister og sommerfuglen folder seg ut i all sin prakt.

Kjell Kristensens teksthenvisninger virker på meg mer enn søkt. Han har selvsagt rett til å tolke som han vil; men kristent er det altså ikke, ref. bibelen selv, den kristne bekjennelse og trostradisjonen. Kristensens bitte lille teksthenvisning er kun én setning klart revet helt ut av en lang tekst, et lengre brev som brevskriveren sikkert nok skrev for at det som ble lest skulle gyldiggjøres av sin sammenheng og sin kontekst. Paulus selv er avsenderen. Da bør Paulus, hans liv og hans biografiske vei, hans bakgrunn, hans utdannelse, det miljø han var og kom i, samt hans trosverden være det som gir hans tekster form: Og det er Kristus selv som beliver teksten til Paulus. For øvrig er løsriving av korte bibeltekster for å motivere vranglære en sport som innledningen til Matteus kapitel 4 illustrerer. Den benyttede metoden for å forsvare seg her anses som en anbefaling og retningslinjer fra Herren selv: Les aldri tekster løsrevet, men sett det i den rette bibelske- og trosmessige sammenheng - der, og kun der - får de sitt liv!

Kristensens teksthenvisning er altså klart revet ut av sin sammenheng, leser man hele Korinterbrevet, så ser man at det han henviser til er dette livet i relasjon til det kommende hos Gud selv. Overhodet ikke (!) den neste inkarnasjonen vår her på jorden.  For øvrig avviste flere av dere Paulus tidligere. Hva kommer det av at han er troverdig nå og kun der han er nyttig for å underbygge reinkarnasjonsideen? Et slik ad hoc-bruk av tekster er ugyldig og direkte juks. Dette avslører at dere på forhånd har bestemt dere for hva som er "sannheten" og deretter leter etter tekstdeler som kan bekrefte denne "sannheten". Slik begår man grov vold på en tekst.

UFO-troende bruker bibelen på samme spekulative måter - og burde vel da i tilfelle være like legitim? Eks: Røyken rundt tabernakelet, skyen som Gud talte ut fra på Tabor, skyen som Kristus forsvant inn i ved himmelfarten, enkeltpersoners direkte opptagelse til himmelen... alt dette og mere til blir brukt som bevis på at bibelen refererer til besøk fra det ytre rom, UFO-farkosters kondens- og eksos er altså den røyken det vises til (!). Og det finnes langt flere henvisninger fra "UFO-logene". Ref. en rekke sider på nettet. Denne lesemetoden og tekstbruken følger samme mønster som Kristensens og er helt parallell med Jacobsens m.fl.

Kjell Kristensen avslutter: "Har det noen hensikt i å foregripe begivenhetens gang uten å forstå hva skriften vil fortelle deg? Tar du ikke til ordet for å tillegge skriften meninger ut i fra din egen lille forståelse av den?" Min egen "lille forståelse" hva gjelder dette temaet er en nødvendig konsekvens av det å ta til seg bibelens tekster og forkynnelse. Og den deles av over en milliard troende, av trostradisjonen og mer enn kompetente teologer gjennom nesten 2000 år. Som nevnt i forrige innlegg, så har troen utfoldet seg i disse 2000 årene; se på troshistorien. Men det er noe grunnleggende og vesentlig som aldri forandrer seg: Nemlig menneskets vesen - historien og vi selv burde bekrefte dette til fulle: Vi er i dag like avhengige av Guds forsoning, nåde og kjærlighet som da Jesus gikk på jorden.

Kristensen og Avnskog gjentar og gjentar sitt klippe klippe,  og klipper også grovt i bibeleksten for å få ting til å stemme. Mitt og andres poeng er at dette kan de gjøre så meget de vil, men det er ikke kristendom. Derfor stiller de seg helt bevisst og frivillig på utsiden: Det er faktisk vranglære, det de hevder. Det som er temmelig merkelig er at flere, til tross for at de definerer seg ut, insisterer på å være kristn. Og så være en del av kirken og deretter skal korrigere resten av kirken som de mener å ha gjennomskuet og dermed elitistisk utviklet seg fra. De illustrerer en type elitistisk hierarki: hvor f.eks. Kristensen, Avnskog, Jacobsen m.fl. vet bedre og har mer innsikt, og dermed har avslørt resten som akk er så engstelige, kunnskaps- og innsiktsløse. Kristensen m.fl. sitter altså på sin arena for de viderekomne og venter på oss andre bundne trelle. Hvis vi bare utvikler oss slik de har gjort, slipper tak i tradisjon og engstelighet, og innser hva som egentlig er sannheten og kjærlighet, så vil vi ende opp på samme arena som dem. Vanligvis kalles slike holdninger elitisme, arroganse og nedlatenhet. Noe de tragikomisk nok mener å klebe til oss andre og kirkens ledelse.

Det er derimot ikke nedlatenhet og arroganse å stå for den kristne tro og bekjennelse i kirken; det er en forutsetning for i det hele tatt å være Kristi kirke.

Gå til kommentaren

Du blander kortene, Avnskog

Publisert over 9 år siden

Avnskog: Enhver kan selvsagt formulere sin egen trosopplevelse. Men persepsjon og tolkning er en vesentlig del av hvilke ord vi velger å beskrive opplevelsene med. Videre: Enhver skal selvsagt følge sin samvittighet: Men mener du at dine erfaringer og opplevelser er av en slik karakter at du nå bryter med den kristne bekjennelsen bør du vel i rettferdighets navn forlate kirken og heller finne et annet relevant sted som passer bedre med din tro og religiøsitet? Det er vel langt bedre og ikke minst mer redelig å handle slik enn å trassig forbli et sted hvor du klart bryter med troslæren, basisen og rammene?

Videre skriver du: "Enhver kristen kan selvsagt slutte seg til reinkarnasjonstanken akkurat så mye han/hun ønsker" Dette er riktig nok. Men da er ikke vedkommende kristen lenger slik dette er definert ut fra kristen troslære og den kristne trosbekjennelsen. Hvorfor er det egentlig så viktig å bli innenfor en trosramme, kirken, som du på så mange felt bryter vesentlig med? Vedkommende som kommer til nye konklusjoner, som bryter med den kristne bekjennelsen, kan da gjøre en nyttig oppgave i et mer relevant miljø hvor troen også har mer gehør?

Din neste påstand understreker det jeg skrev her: "Enhver tolker selvsagt de ulike bibelutsagnene slik man finner mest riktig". Dette er også greit. Men man kan ikke tolke bibelen slik man skulle finne best selv; det er nettopp en slik praksis Kristus m.fl. bestemt markerer avstand til. Skulle dine påstander her stemme, så henvises man til ren subjektiv vilkårlighet som denne trådens starter tidligere advarer mot.

Dine neste påstander er så hinsides at du muligens ser det selv? "Dersom menneskeheten forholdt seg til all utvikling slik Eriksen ønsker å forholde seg til kristendommen, så ville vi stått påstedet hvil, og all utvikling ville stanset opp. Vi ville vært som menneskene var for 2000 år siden." Se på kirkesamfunnene; de har utviklet seg tydelig nok. DnK i dag og for bare 50 år siden er to vidt forskjellige ting. Dette gjelder også i høy grad den katolske kirken. Og i løpet av de 2000 år (!) du så retorisk viser til? Her bedriver du rett og slett retoriske knep; de blomstrer vilt her og der.

Troen står da ikke på stedet hvil? Hva vet du om dette, i tilfelle? Hvem sin tro?

Videre: "Den "gud" som presenteres av de dogmetro kristne fremstår som en tyrannisk, urettferdig, hjerteløs, middelaldersk farsfigur. - - -  Den offisielle kristne "gud" er hverken kjærlig eller rettferdig, men har tenkt å la størstedelen av sine skapninger lide i evig fortapelse, fordi de ikke har den rette tro." Disse påstandene er en illustrasjon på at du tviholder på et forenklet og polemisk fiendebilde; og dette bildet sier kun noe om portrettøren; som faktisk står mellom objektet og lerretet. Mennesket har selvsagt utviklet seg. Men enkelte av de grunnleggende ting ved det å være menneske har ikke forandret seg i spesielt stor grad; se på oss selv, se på samfunnet og historien så ser du at mennesket trenger tilgivelsen, nåde og forsoning, dvs kjærlighetens Gud vel så mye i dag som for hundrevis og tusener av år siden:

At du og andre mener at reinkarnasjon og karma m.m. er sannheter viser til et bilde av mennesket som ikke er forenlig med nettopp det jeg skrev her. At du ikke vil eller evner å akseptere dette er en annen sak.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere