Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Et nesten-guds-bevis

Publisert nesten 10 år siden

Det er så mange som forlanger logiske bevis på Guds eksistens. Nå er jo ikke det mulig i og med at Gud ikke vil være innenfor noen av våre realvitenskapelige paradigmer. Her er likevel en liten logisk øvelse som jeg synes er svært så morsom.

Når man skal bevise noe i geometrien er nøkkelen gjerne å finne den rette hjelpelinjen. I dette beviset bruker jeg den menneskelige bevissthet som en slik linje.

Gitt at Gud må kategoriseres som et overnaturlig vesen fordi han
    - ikke kan observeres slik at alle kan forsikre seg om hans eksistens.
    - ikke kan påvises med vitenskapelig måleteknikk
    - ikke inngår i noen vitenskapelig forklaring av universet.
    - bare understøttes av subjektive vitnemål
   
Da følger at bevisstheten også må karakteriseres som noe overnaturlig fordi
    - den kan ikke observeres direkte slik at alle kan forsikre seg om dens eksistens
    - den kan ikke påvises med vitenskapelig måleteknikk. (Vi vet enda ikke om dyr har bevissthet for eksempel.)
    - den inngår ikke i noen vitenskapelig forklaring. (Ingen ting av det vi vet om menneskets funksjon har vi brukt bevissthet til å forklare. I medisinsk litteratur er mennesket en biologisk robot, i psykologien reagerer mennesket ut fra arv og miljø, ikke fri vilje.)
    - den bare understøttes av subjektive vitnemål.
   
Forskjellen mellom de to fenomenene er at alle kan gi subjektive vitnemål om bevissthet mens bare noen kan gi slike vitnemål om Gud. Men skal man tenke logisk kan man ikke godkjenne egne subjektive vitnemål og se bort fra andres.

En annen forskjell er at mens Gud har klare funksjoner: han har skapt verden og han svarer på bønn, så har bevisstheten ikke noen påviselig ytre funksjon som bare den kan utføre. Bevisstheten må da sies og være mer abstrakt enn Gud.

Da utfordrer jeg alle til å finne brist i logikken. Det kan jo være jeg har oversett noe.

Denne tesen beviser ikke Gud, men den setter mennesket i samme bås som Gud, som et overnaturlig vesen, i og med at kjernen av vårt vesen er vår bevissthet. Dette resultatet er spesielt morsomt overfor personer og bevegelser som hevder seg ikke å befatte seg med overnaturlige vesen.

Gå til innlegget

Gud og elektrisiteten

Publisert rundt 10 år siden

Menneskets evne til skråsikkerhet på tynt grunnlag er simpelthen imponerende. Det finnes de som tror de kan resonere seg fram til om Bibelens Gud er troverdig ut fra hva vitenskapen har bevist. Og det enda de selv ikke kan forklare de enkleste ting.

Mange tror de vet hva som skjer når man slår på lysbryteren og det plutselig blir lys i lampa i taket? Jeg vet ikke hva som skjer. Noen er lærde og kjenner Ohms lov og vet at strøm er elektroner som farer gjennom ledningen. Men hvis jeg forteller at elektronene i ledningen bare beveger seg noen cm i sekundet, mens strømmen går med nesten lysets hastighet. Hvor mange kan forklare det? Hvor mange vet hva som skjer i de første picosekundene etter at strømmen starter sin vei gjennom ledningen? Hvor mange har et klart bilde av det elektriske felt som først kryper langs overflaten av ledningen før det trenger inn, hvordan elektriske fronter reflekteres fra overflater i et sant virvar før det hele faller til ro. Så komplisert er prosessen at ikke all verdens datamaskiner kan regne ut hva som skjer i en vanlig ledning.

Vi trodde vi viste alt da Ohms lov ble demonstrert. Men så fant noen halvlederen. Plutselig måtte man kunne kvantefysikk for å forklare hvordan strømmen beveget seg. Da den var funnet var vi enda stoltere, nå visste vi i hvert fall alt. Så var det noen som fant på å måle ledningsevnen til bly mens det ble kjølt ned til det absolutte nullpunkt. Som alle kunne forutsi ledet bly, som de fleste materialer, bedre og bedre jo kaldere det ble. Men plutselig, 4 grader fra det absolutte nullpunkt, forsvant all elektrisk motstand - totalt.

Det forandret hele verdensbilde. Til da hadde alt som beveget seg friksjon, her var en tillstand med null friksjon, en evighetsmaskin. All klassisk fysikk falt i grus. Som vanlig tok det ikke mange år før noen laget en teori om bosoner, parrede elektroner, som kunne forklare supraledningen. Dessverre beviste teorien at dette fenomenet bare kunne opptre opp til 10-12 grader over det absolutte nullpunkt. Synd, hadde vi hatt supraledere i vanlig temperatur, kunne vi glemme monstermastene over Hardanger og lage mye annet fint. Men igjen hadde vi kontroll vi visste alt.

...til noen kom på å måle på noen sære keramer og plutselig fikk supraledere som virket opp til 100 grader over det absolutte nullpunkt. Det var jo ikke mulig! Vitenskapen løste det ved å kalle disse materialene klasse 2 supraledere. Men til den dag i dag er det ingen som har forklart hvordan de virker, ingen som kan si om det er mulig å finne materialer som virker opp til romtemperatur.

Likevel vet vi som vanlig alt. Fysikken er jo faktisk den enkle del av vitenskapen der vi kan forklare mest. Der man stadig sier at det ikke er mer å finne ut. Biologien, nevrologien - der skraper vi bare på overflaten. Jo mer vi finner ut, jo mer er det vi ikke vet.

Likevel har mennesket den utrolige freidighet at det kan bruke sin "vitenskap" til å argumentere mot selv skaperen av det hele. Man bruker sine halvforståtte naturlover til å resonere om Gud. Hvis han finnes må han oppføre seg slik og slik. Vi som ikke engang vet hva som skjer når vi slår på lysbryteren, vi vet hvordan en Gud burde oppføre seg hvis han fantes.

En liten elektrisk fabel:

1001 neutrinoer forlot sola i samlet flokk på vei ut mot det ytre rom. De kom fra en religiøs solflekk der enkelte trodde det fantes en planet der ute med himmelske vesener, mennesker. De fleste trodde naturligvis ikke på noe sånt sprøyt. Nå hadde det seg sånn at hele flokken tilfeldigvis kom til å ha kurs rett mot jorden. Nå er neutrinoer partikler uten ladning. De ser derfor ikke elektriske felt. Det vi kaller fast stoff består hovedsakelig av elektriske felt. Elektronene og atomkjernene er så små at sannsynligheten er stor for at alle neutrinoene skulle gå tvers gjennom hele jordkloden uten å treffe en eneste en av dem. Og det var det de gjorde. Alle untatt en. Han traff en atomkjerne og dermed ble slått ut av kurs. En ny tilfeldighet gjorde at dette neutrinoet kolliderte med en annen solpartikkel og igjen ble forent med flokken slik at han kunne fortelle hva som skjedde. "Det er sant alt som er skrevet", fortalte neutrinoet. Jeg kolliderte med et jernatom, og det er akkurat slik som skriften sier. Banen stemte, materialet stemte, jorden finnes!". "For noe tøv" sa de andre 1000. "Ingen av oss så det minste, den banen er like tom som alt annet, du må ha truffet en annen solpartikkel og inbilt deg hvilken bane den hadde."

Vi vet at neutrinoet hadde rett, men hvordan skulle den kunne overbevise de andre om at det var mulig for dem å fly tvers gjennom en klode uten å se den?

Om vitenskapen skulle lære oss noe i det hele tatt, måtte det være en dyp ydmykhet overfor den verden vi lever i. Vi forstår så lite av de tingene vi ser hver dag, vi må hele tiden justere vår forståelse. Når det gjelder de evige ting som vi ikke ser har vi ingen vitenskapelige verktøy i det hele tatt til å forstå dem. Kristendommen er en empirisk religion. Noen møter Gud, andre ikke. Men ingen forstår Gud. Det er lett for en som har møtt Gud å forstå tvilen hos en som ikke har det, men hva har vitenskapen med det hele å gjøre? Den skulle bare lære oss ydmykhet. Det finnes ingen plass for skråsikkerhet om de evige ting i vitenskapen. Darwin har på ingen måte forandret det. Tror du du vet alt om Gud? Slå på en lysbryter og prøv å samle i hodet dit hva som skjer i ledningen. Kan du ikke det, hvordan kan du da tro at du forstår Gud?

Gå til innlegget

Vår steinalderøkonomi

Publisert over 10 år siden

Hvis man ser på vårt økonomiske system som en maskin kan man raskt slå fast at denne maskinen har en elendig virkningsgrad og veldig mye vond røyk, så hvorfor er vi så fornøyd med den?

 

Økonomi er veldig enkelt - i utgangspunktet. Mennesker har kun to behov: varer og tjenester, og for å skaffe disse trenger man kun to ting: naturressurser og arbeidskraft. Økonomiens oppgave er å sørge for at behov og ressurser møter hverandre. Enkelt!

 

Her om dagen forsøkte jeg å se en film på TV3. Hele tiden ble den avbrutt av reklame. En million mennesker må bruke av sin dyrebare fritid på å se denne reklamen, mot sin vilje. Det er en bivirkning av den økonomien vi har valgt. I tillegg kreves jo arbeidskraft. Ja - for det er jo ikke sånn at all arbeidskraft blir brukt til å produsere ting vi trenger eller ønsker oss.

 

En gjennomsnittlig arbeider i Norge i dag jobber to dager i uka for å produsere varer og tjenester vi trenger, så en dag for å lage reklame, så en dag for å lage det som reklamen fikk oss til å kjøpe og som vi ikke trengte (siden det må reklame til for at vi skal kjøpe det) og den siste dagen arbeider vi med rent økonomiske ting for å få maskineriet til å gå.

 

Den maskinen som skulle få det hele til å virke, økonomien, har altså en virkningsgrad på 40%. Det er ekstremt lavt. I tillegg forpester den fritiden vår med dette stadige maset om ting vi må ha, den påvirker vårt verdisyn og korrumperer vår moral.

 

Likevel er folk såre fornøyd med vårt økonomiske system. Det er ingen som tør tenke tanken om å gjøre ting på andre måter. Vi bare flikker på det vi har og slår hverandre på ryggen og skryter av hvor fint alt fungerer (når det ikke er børskrakk).

 

Vi baserer hele vår økonomi på en alles kamp mot alle i håp om at noen skal trekke i riktig retning - pluss stadig flere regler for å stoppe de verste utskeielsene. Slik var det i steinalderen, slik er det i dag. Vet man ikke snart nok om motivasjon og administrasjon og logistikk til å finne på noe bedre? Så jeg kan få se hele filmen uten reklame.

 

(Alle tall må tas med to klyper salt.)

 

Gå til innlegget

Bort med eliten i kirken

Publisert over 10 år siden

Kirkeledere i DNK sto i går fram i P2 som sterkt skeptiske til at kirken skulle ble for elitistisk, det ville være mot folkekirketanken.

Det var riktig morsomt å høre en debatt i nyhetene i P2 i går der DNK ble utfordret til å gjøre som idrettsforeningene: prioritere de aktive. Det var man sterkt imot, det ville gjøre kirken elitistisk. Når folk er døpt er de kristne, mer skal ikke kirken be om. Liker de i tillegg å tenne lys er de midt i målgruppen. Disse som tror, og som i tillegg bekjenner det, virket det ikke som om kirken ville ha noe med å gjøre i det hele tatt. De er i alle fall ingen ressurs slik DNK ser det, snarere en fare for den gode stemning.

DNK ser det ikke som sin oppgave å sette for høye mål for folk. Budskapet er at bare du blir døpt, med eller uten din vilje, er Gud fornøyd. Så er det kirkens oppgave å lage de gode seremoniene.

Jesus - hvem er han? Sikkert en av disse elitistene. Fysj. Slikt noe har ikke noe i en kirke å gjøre.

 

 

Gå til innlegget

Helnorsk U-hjelp

Publisert over 10 år siden

I Kenya er et nytt utviklingsprosjekt startet opp av en høyst kompetent nordmann. Prosjektet er basert på Hans Nielsen Hauges ideer som faktisk kan være nettopp det Afrika trenger.

 

Det er vanskelig å undervurdere hva Hans Nielsen Hauge har gjort for norsk næringsliv og kristenliv. En av hans ideer var å kombinere de to. En kristen skylder sin Gud å gjøre en god jobb over alt hvor han er. Flid, nøysomhet og ærlighet er kristne dyder, men også en boost for næringslivet, viste det seg. Hvem vil ikke heller handle med en bunn hederlig handelsmann enn en som bare jobber for penger? Hvem vil ikke ansette en snekker som skylder sin Gud å gjøre en så god jobb som det står i hans makt å gjøre, når han bygger taket ditt? Hvem vil ikke kjøpe poteter av en bonde som setter sin salighet på at potetene på bunnen av sekken er like fine som de på toppen?

Det sies at man kan spore Hans Nielsen Hauges reiser i Norge ved å følge sporet av økonomisk framgang. De bygder han reiste utenom gikk det langt dårligere med enn de han var innom.

I Afrika er det jo nettopp denne hederligheten i næringslivet (og politikken for den saks skyld) som ser ut til å være fullstendig fraværende. Samtidig er kristentroen sterk mange steder. De mangler bare Hauges ideer. Øystein Garcia de Presno (han er helnorsk arendalitt) hadde i mange år vært generalsekretær i Strømme-stiftelsen og hadde mange venner i Kenya. Da han gikk av med pensjon for et par år siden startet han prosjektet Noracta på heltid. Dette er basert på nettopp denne ideen: Å bringe Hans Nielsen Hauge til Afrika.

Prosjektet ble rammet av finanskrisen straks det var startet opp, samt en voldsbølge gjennom landet. Men de overlevde og er nå i full vekst med en meget entusiastisk leder. Et vinning team, spør du meg.

PS. De trenger hjelp.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere