Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Den umulige økonomiske veksten

Publisert over 9 år siden

Bærekraftig økonomisk vekst finnes ikke. Dette er ikke et politisk utspill, men en rent matematisk slutning. Enten er samfunnet bærekraftig, eller man har vekst. De to utelukker hverandre. Dette er en liten fabulering om hva fortsatt vekst vil bety.

I de siste vel hundre årene har Norge hatt en økonomisk vekst på ca 2.5% i året. Det har vært bra for oss, men hva med framtiden? Der ser det ut til at alle ”ansvarlige” politikere er hjertens enige. Vi må ha fortsatt vekst. Uansett hva vi må ofre av arbeidsinnsats og forhøyet pensjonsalder. Uansett om vi må radere de sosiale godene for å tvinge folk i arbeid. Uansett om skillet mellom fattig og rik skal øke: Vi må ha fortsatt vekst.

Så hva betyr fortsatt vekst på 2.5% i året? Det er lett å regne ut, det betyr en ti-dobling i de neste hundre årene. Mange av de barna som blir født i dag vil leve da. Hvordan vil politikernes fremtidsvyer se ut for dem hvis vi ekstrapolerer dagen utvikling i hundre år?

Den gjennomsnittlige lønna vil bli ca 5 millioner kroner i året. Vi vil ha 20 biler per husstand. I dag kjører vi i snitt 3.5mil pr dag. Da må vi kjøre 35 mil pr dag. I dag er et gjennomsnittlig hus 135 kvm. Da vil husene bli 1350 kvm. Vi vil ha ny mobiltelefon hver måned.

Alt vil ikke bli bedre med en faktor ti. Vi spiser allerede det vi ønsker oss, må vi spise ti ganger så mye? 8 timers dag ble innført for hundre år siden, der har det vært liten utvikling. Det er heller snakk om å øke arbeidsmengden.  Fritid til å nyte rikdommen blir det da heller mindre av. Hvordan vi da skal få til ti ganger så mange sydenturer kan bli et problem. Det er bare antall ting som kan øke, ikke tjenester. I gjennomsnitt kan ingen ha mer enn en tjener, og det er bare hvis alle arbeider som tjenere. Så for å opprettholde veksten er det bare det å forbruke flere ting vi kan satse på. Vi vil altså få ti ganger så mange ting, ti ganger så mye veier, ti ganger så store hus. Vil vi også forbruke ti ganger så mye av jordens ressurser?

Nå vil vi antakelig ikke ha 20 biler. Det holder vel med en 4-5. I stedet vil vi ha nye ting som tilfredsstiller behov vi enda ikke vet at vi har. Noe av de tjenesteytende kreftene vil bli brukt til å overbevise oss om at vi må ha dem. Da får vi heller få litt mindre personlig stell på sykehjemmet. Nye behov er viktig for å opprettholde veksten.

Det er tusen år siden Norge ble ett rike. Er det meningen at det skal være folk her også om tusen år? Da blir det skikkelig sving på sakene. Om tusen år, med dagens økonomiske politikk, vil vi ha ti milliarder ganger så mye. En enkelt nordmann vil da tjene dagens statsbudsjett (1000 milliarder kroner) på en halv times jobbing. Et gjennomsnittlig hus vil da være på 1350000000000 kvm. Da er vi nødt til å bygge fire etasjer for å få plass til en eneste bolig i hele Norge. Hvor skal de andre bo? Vi kan ikke ha 8 millioner etasjer.

Enhver politiker som snakker om fortsatt vekst kan man derfor enkelt fastslå at er en uansvarlig, urealistisk politiker. Før eller senere vil slike politikere måtte forsvinne, helst før mens det enda er noe igjen av kloden vår. Kjekt å vite ved neste valg.

Gå til innlegget

Evolusjonens kompleksitet

Publisert over 9 år siden

På oppfording skisserer jeg her en mangel ved evolusjonsteorien. Det kan nok bli litt teknisk, bare som en advarsel. Målsetningen er en smule ydmykhet når man uttaler seg om hva evolusjonsteorien faktisk har forklart. Gud har enda noen hemmeligheter

Evolusjonsteorien forteller om en gradvis forandring av artene. Det kan se ut som en enkel prosess og mange ser ut til å tro at evolusjonen er forklart en gang for alle. Jeg er ingen mikrobiolog så dette er et lite dypdykk ned i materien slik en informasjonsteknolog ser det. Og fra dette synspunktet ser ting litt mer komplisert ut.

Darwin så på endringen av artene uten å kjenne til genene, men han forsto at endringene skjedde fra generasjon til generasjon, ikke i løpet av et individs liv. Senere har vi funnet genene og de mekanismene som genene benytter til å ”printe” ut proteiner. Alle proteinene som benyttes i kroppen kan vi finne igjen i 1.5% av genene. Der er de kodet aminosyre for aminosyre. Men hvordan er bruken av proteinene kodet? Det er det jeg skal fabulere litt om her.

Ett befruktet menneskeegg er en enkelt celle. Denne cellen er et komplett byggesett for et helt menneske. Byggetegningen ligger på en eller annen måte i genene. Det som driver evolusjonen framover er den forandringen ett egg har gjennomgått i forhold til foreldrenes egg. Forandringen må ligge i eggcellen selv og/eller i genene.

Genene er digitalt kodet. De er lange strenger av aminosyrer. Hvert aminosyreledd er anslått å inneholde 2 bit informasjon. Alt i alt inneholder genene 0.7 Gigabyte med informasjon. Er det mye? Jeg har en USB stick så stor som en fingernegl som har plass til over 20 x 0.7 Gigabyte. Windows operativsystem på PC-en min trenger 35 ganger så mye plass. Deler vi antall bit i ”byggebeskrivelsen” med antall celler i den ferdige kroppen får vi at det er ett bit for mellom 2 og 20 tusen celler. Som byggetegning betraktet må derfor genene være utrolig effektivt kodet.

I en diskusjon brukte jeg øyelinsen som eksempel. Øyelinsen er jo bare en geleklump, det kan da vel ikke være noe problem for utviklingen å lage noe sånt – fikk jeg til svar. Så la oss se på denne geleklumpen. Det viser seg selvfølgelig når man prøver å lese seg opp på øyelinsen at den slett ikke er enkel. Den skal ikke bare bryte lyset i øyet, den skal ta til seg næring, sirkulere blod, vokse, bli kvitt gamle celler osv. Den er en helt egen organisme. Men la oss forenkle mest mulig, la oss se på bare de cellene som definerer selve linseformen. Det er ca fem millioner av dem. Lange spesialceller som ligger i et intrikat mønster.

Så hvordan benyttes genene til å bygge denne geleklumpen? Kroppen bygges ved at eggcellen deler seg i to, så i fire osv. På ett eller annet tidspunkt finnes det en celle som har satt seg som mål å lage øyelinsen. Det gjør den ved å fortsette å dele seg. Det vil si at hver linsecelle må ”finne ut” om den skal dele seg og hvordan i så fall den nye cellen skal ligge. På en eller annen måte må cellen vite at den er en linsecelle og den må vite hvor i linsen den befinner seg. Så må den ”slå opp” i genene og finne ut hva instruksjonene er for en slik celle. 

Hvis linsen skal forbedres av evolusjonen fra en generasjon til neste, må byggebeskrivelsen til linsen forandres.  Men det er ikke lett å forbedre en linse. Fem millioner celler kan bli et enormt antall forskjellige former, bare et fåtall av disse er brukbare linser. Alle de andre er så dårlige at øyet ikke vil fungere, individet blir blindt og taper i kampen for tilværelsen. Når man har en fungerende linse med riktig form kan den ikke forbedres med noen enkelt forandring av en enkelt celle. Tusenvis av celler må forandres i riktig retning samtidig for at øyet fortsatt skal fungere. Sannsynligheten for at noe slikt skal skje hvis alle celleposisjoner er tilfeldig endret er som sannsynligheten for å få tusen riktige tall i Lotto. Det ville aldri skje.

En følge av dette blir da at byggebeskrivelsen ikke kan være slik at alle celler kan endre seg uavhengig av hverandre. Det må være en byggekode som er slik at en tilfeldig forandring av genene blir en ny linse, større eller mindre, flatere eller rundere, men fortsatt en operativ linse. Koden må altså være spesialdesignet for å lage linser. Samtidig må koden være så resistent at en liten tilfeldig forandring i koden ikke gjør at cellene bygger en nese der øyelinsen skulle vært.

Øyelinsen er et greit eksempel der det er lett å forstå at mange ting må forandre seg samtidig for at evolusjonen skal gå i en tjenelig retning. Men de fleste store og små deler av kroppen har det på samme måte. Alt henger sammen og må forandre seg i takt.

Det vil si at før komplekse funksjoner kunne utvikles, måtte det eksistere en kode som gjorde disse utviklingene mulig. Øyelinsekoden måtte eksistere før øyet kunne utvikles. Men hvordan kan man forklare utviklingen av en slik kode ut fra Darwins prinsipp? Ettersom koden først ville komme til nytte når øyet skulle utvikles, kunne den ikke velges ut fordi den var fordelaktig for, la oss si et encellet vesen som jo ikke hadde øyne.

Vi vet at artene har utviklet seg trinn for trinn i konstruktiv retning, men det gjenstår altså enda mange uløste gåter for hvordan dette kunne gjøres.

En filosofisk tankekors ved den omtalte koden er at en slik kode nødvendigvis ikke kan brukes til å konstruere alle slags former, bare slike ting koden inneholder og er laget for. Det er altså et begrenset utvalg former som kan lages. En del av koden er også brukt til å programmere hjernen med programmer som er uendelig mye bedre enn noe vi finner i Windows, men på samme måte som koden bare frembringer fornuftige linser, ikke firkantede eller stjerneformede, kan den også begrense hvilke tankeprosesser vi er i stand til å utføre. Det kan altså være ting vi ikke har mulighet til å forstå for eksempel, fordi det ikke finnes noen kode for det.

La oss håpe den genetiske koden ikke er en del av det vi ikke kan forstå. At Gud har gitt oss mulighet til å forstå også denne delen av hans fantastiske skaperverk. Hvis så er har vi århundrer med spennende forskning foran oss. Om noen hundre år kan vi kanskje si at vi forstår evolusjonen, å si det i dag er vel bare å røpe sin uforstand.

 

Gå til innlegget

Menneskets verd

Publisert nesten 10 år siden

En tanke om menneske, himmel og helvete

Det har slått meg hvor stort et menneske er. Det veier ikke mer enn et lite tre, men det speiler hele verden inni seg. Ikke bare speiler det verden, det tolker den, dikter videre på den og kler den i toner og farger. Hvert eneste menneske - en ny verden.

Det har slått meg at hvis helvete ikke var annet enn at vi fikk se hva som skjedde i disse verdene rundt oss - hver gang vi gjorde et av disse menneskene noe vondt - gjennom hele vårt liv. Hvis vi fikk Guds kjærlighet og så hvordan det vonde vi hadde gjort spredte seg over flere verdener og skapte hav av sorg og smerte. Hvis vi ikke fikk annen straff enn det - ville det ha vært nok.

Det har slått meg at hvis himmelen var at vi fikk Guds kjærlighet og fikk se alt vi hadde gjort av godt mot disse verdene som omgir oss - gjennom hele vårt liv. Hvis vi fikk se hvordan våre minste smil tente lys over viddene og lyste opp de mørke skogene. Hvis vi fikk se hvordan våre små vennlige ord varmet kalde hav og satt solen på regntunge himler. Hvis vi ikke fikk annen lønn enn det - ville det ha vært nok. For en evighet.

Gå til innlegget

Myten om kapitalistisk konkurranse

Publisert nesten 10 år siden

Vi får stadig høre fra høyre at løsningen på alle problemer er å privatisere, men det er jo beviselig feil. Jeg beskriver her et eksempel fra en prestisjetung elektronikkutvikling på 80-tallet.

På 80-tallet var tiden moden til å sende video over datalinjer. Til da trengte man 155 Mbit/s for vanlig TV, noe som var altfor dyrt. Oppgaven var å lage en kodek som kunne sende samme videokvalitet med færre bit. I titals laboratorier verden over satt folk og arbeidet med problemet, også i Norge, og faren var stor for at det ville bli for mange forskjellige kodeker.

ITU tok saken og organiserte en international gruppe. For å få best mulig produkt for kundene arrangerte de jevnlige konkurranser hvor hvert laboratorie fikk konkurrere i en blindtest der de beste fikk bidra til den nye standarden med sine triks. Altså ikke en markedsliberal konkurranse, men en offentlig.

Etter ca 4 år hadde man en standard for en kodek der man kunne overføre fjernsynsbilder med 1.5 Mbit uten synlige feil. Så ble standarden sluppet ut på det frie markedet.

Nå, tjue år etter, finnes det en hærskare av videoutstyr og programvare som benytter samme standard i bunn, men der dataene er pakket inn på måter som gjør at man ikke kan bruke filmene på konkurrentens utstyr. Hvis du kjøper et videokamera kan du ikke regne med å kunne bruke det redigeringsverktøyet du er vant til. Det finnes utallige innpakninger av den samme standarden.

Og hva med komprimeringsraten som var det egentlige problemet. Vel jeg har enda ikke sett en av disse nye kodekene kode video like bra som den standarden jeg var med å utvikle for 20 år siden. Jeg vet ikke hva de har gjort, bedre er det i alle fall ikke blitt.

Sånn er det med alle produkter på det frie markedet. Forskjellige USB-kontakter, jeg har et helt rack hengende for å kople til de dingsene jeg har. Jeg har over to skuffer fulle av batteriladere. Hvor mange like batterier det finnes som likevel ikke er like har jeg ikke tall på. For noen år siden trengte jeg å skreddersy batterier til et nytt produkt. Da fikk jeg høre at inni alle disse mobilbatteriene og kamerabatteriene og hva det er er det bare et fåtall forskjellige batterielementer, alle laget av samme firma. Men hver bedrift pakker inn disse elementene slik at de bare passer i det ene produktet. Da jeg fikk skreddersydd batterier betalte jeg 1/5 av hva et masseprodusert tilsvarende batteri kostet i butikken.

Sånn er det med skruer, sånn er det med reservedeler til biler, vaskemaskiner osv.

Likevel kommer stadig buskapet inn fra høyre om at den mest optimale måten å drive verden framover på er med konkurransen i det frie markedet. Og vi tror på det!

I det frie markedet konkurrerer man ikke om å lage de beste produktene for forbrukeren, målet er å tjene mest mulig penger. Og da er det det man oppnår. I mange tilfeller kan de to målene ligge langs samme akse, men aldri helt. Hvis man utviklet ting med offentlig styrt konkurranse slik man har gjort for en del telestandarder, ville vi ha standard batteriladere, standard batterier og mye mer tjenelige og fornuftige produkter.

Utviklingen ville også gått fortere. Jeg har nå snart et livsverk med elektronikkutvikling bak meg og det er svært få av de arbeidstimene jeg har lagt ned hvor jeg har utviklet noe nytt. På grunn av den private konkurransen sitter det tusen utviklere rundt på forskjellige kontorer og sliter med de samme problemene. Krutt må oppfinnes om og om igjen. Hvis alle samarbeidet kunne vi tidoblet utviklingskapasiteten, minst. Miljøproblemene kunne vært løst for lenge siden.

Jeg regner med at det samme skjer f.eks. innen utvikling av medisiner, biler osv.

Bør vi ikke snart inse at den verden Adam Smith beskrev i 1790 ikke lenger passer på vår globale verden.? Bør vi ikke snart innføre demokrati i økonomien slik at utvikling og produksjon tjener oss som betaler for den og ikke et lite antall kapitalister?

Og enda har jeg ikke nevnt alle de andre negative bivirkninger markedskampen fører med seg.

Gå til innlegget

Barnehager og dinosaurer

Publisert nesten 10 år siden

Vi har lært å verne artsmangfoldet i naturen, men våre egne barn ønsker vi at skal bli så like som mulig. I alle fall skal de ha identiske barnehagetilbud fra før de kan gå selv om det koster samfunnet mer enn kontantstøtten. Er det sunt?

Jeg vet ikke helt, men det skurrer i mine ører når politikere insisterer på viktigheten av at alle barn skal gå i barnehage. Jeg er en gammel dinosaur fra den tiden barnehager var ukjent. Jeg vokste opp hjemme helt fram til skolepliktig alder på 7 år. Jeg husker det som ren frihet. Sammen med venner utforsket vi den enorme tomta vår (0.5 mål) og området rundt. Vi hadde prosjekter som varte måneder. Om sommeren hadde vi eventyr i skogen og om vinteren store byggeprosjekter med snø. Ingen aktiverte oss, heldigvis, for tiden strakk knapt nok til våre egne prosjekter. Da skolealderen begynte hadde jeg gruet meg et år og det ble ikke bedre enn jeg hadde fryktet. Fra da av ble det å sitte pent og gjøre det ”frøken” sa. Og jeg er ikke den eneste. Av de utallige lyse barndomsminnene som finnes i litteraturen, hvor mange av dem handler om barnehager?

 

Så hører jeg eksperter fortelle hvor fint og nyttig det er med barnehage. Ikke bare gjør barna det bedre på skolen etterpå, de sitter stille og kan mer, de er også mer sosiale. Som eksempel får vi høre at i barnehagen lærer de å stå i kø og vente på tur. Det lærte visst aldri jeg.

 

Jeg tør knapt nevne at dette har vi hørt før. I min tid ble ”vanskelige” barn satt på internatskoler. Der var det fagfolk som arbeidet, og hvem visste vel bedre hvordan barn skulle håndteres enn fagfolk. Streng disiplin var det beste for barna. Trodde man da. I dag vet vi hvordan det gikk. Vi har betalt erstatningene og vi har lært. I dag vet vi selvfølgelig mye mer hvordan barn skal oppdras. Vi får håpe vi har rett denne gangen. Men hva om det enda er noe vi ikke har forstått? Kan barn i dag sitte alene og drømme? Har de lært å følge sine drømmer? Får de tid til å tenke seg om?

 

Den barndommen barn får i dag likner lite på min egen. Slike som jeg vil dø ut som andre dinosaurer. Fint, tenker sikkert noen, men i dag, da vi villig legger om motorveier for å beskytte en utrydningstruet salamanderart i en sølepytt, burde vi ikke verne noen oppvekstmiljøer for mennesker også. Om ikke annet så for artsmangfoldets skyld.

Så lenge det finnes foreldre som vil tilby sine barn et alternativ, burde vi støtte opp om det. Om ikke annet så for "føre var" prinsippets skyld.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere