Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Politikk om 1000 år

Publisert over 11 år siden

Alle snakker om å styre, men ingen vet hvor man vil.

Hva er det perfekte samfunn, den perfekte styringsform. Hvis du kunne sove i 1000 år, hvilket samfunn ville du da våkne opp til?

Mitt idealsamfunn ville uten tvil være et planøkonomisk samfunn. Det skulle ikke være lov for noen uten staten å ansette et menneske. Det ville stride mot tanken på at vi alle er like mye verdt.Det er en uting at noen kan tjene penger på andres arbeid!  All bankvesen skulle være offentlig. Dermed ville vi ikke trenge de fleste finansakrobater, økonomer, jurister, forretningsfolk, politi osv.

Alle produkter skulle være utviklet for å være mest mulig til nytte og glede. Ingen har hverken nytte eller glede av at det finnes et utall forskjellige mobilbatterier, USB-plugger, videoformat, bildynamoer osv. Dermed forsvant enda en mengde jobber.

La oss si at halvparten av alle jobber forsvant. Ingen ville bli arbeidsløse av den grunn, for er vi ikke alle ansatt i staten. Resultatet må jo bli at arbeidstiden blir satt ned til ca 4 timer pr dag. I vanskelige tider går arbeidstiden opp, i gode ned. Med så lite arbeid ville det bli rift om de meningsfylte jobbene. Man kunne gi alle en fast lønn uansett om de jobbet eller ikke og så forvente 4 timers innsats fra de som kunne. Det vil neppe være flere som falt ut av arbeidslivet enn vi har i dag. Dermed forsvant en masse arbeidsplasser i det offentlige.

Da ble det heller ikke nødvendig med lønnsforskjeller. Da forsvinner mesteparten av kriminaliteten. Men det blir også mye lettere å bytte jobb. Tenk å kunne arbeide noen uker i skogen fra tid til annen, eller med noe helt annet man kunne ha lyst til å prøve.

Var det noen som etterlyste entrepenører? De er fast ansatt. Det er en så morsom jobb at det er konkurranse om å få dem. Bare de beste får fortsette. Har du en god ide som vil bringe verden framover er det flere entrepenører du kan gå til. Hvis de liker ideen din kan de straks bevilge noen forskere og utviklere og sette alt i prøveproduksjon. Du blir ikke rik, men hvem vil ikke ha morro av å se sin ide bli til noe.

Vil du ha litt mer enn naboen? Ja, så er det mulig å arbeide litt ekstra for å få et ekstra rom i huset. Du kan også bli premiert for å gjøre en god jobb. For maksimal økonomisk motivasjon trenger man ikke mer enn 10% mer lønn enn naboen.

Tenk hva man kunne få tid til. Tenk hvilket mylder av kulturell aktivitet man kunne være med på, tenk hvilken reiser man kunne gjøre (med seilbåt eller til fots selvfølgelig), tenk hvilket lykkelig liv man kunne få. Er det noen flere som vil dit?

Gå til innlegget

Den hellige ånd avslørt

Publisert over 11 år siden

I et langt liv har jeg fått Den hellige ånd presentert i Den norske kirke som en uklar mystisk tåke som svever over våre liv et sted. Åndens gaver er utvidet til å dekke alle våre evner, alt vi kan. Og et ord som betyr alt, sier som kjent ikke noe. Jeg har sett at mange som leter etter ånden har dukket ned i underbevisstheten og i transegivende ritualer. Utallige forkynnere har jeg hørt tale om ånden og like uklar er den etter at talen er over.

Så derfor må jeg jo tro at jeg er den første i kirken som leser Korinterbrevene og ser at Ånden er pantet på vår frelse. Et pant må jo være synlig og udiskutabelt. Det passer dårlig å bruke en mystisk tåke som pant.

Så jeg rotet litt rundt i Korinterbrevene og fant følgende:
1.Kor.12.3   "Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd."

Og dermed kom Ånden ut fra tåka. For dette er jo håndgripelig. Jeg kan bare kaste et blikk innover og se om jeg ønsker å tilhøre Jesus, og det gjør jeg jo, jeg vil jo det. Og da ser jeg altså rett på Den hellige ånd. Ikke noe tåke i det hele tatt.

Så enkelt er det og så vanskelig er det. For Ånden kan jo ha plassert andre tanker der også. De er ikke like lette å identifisere. Det er jo så mange andre ånder inne i der, mange andre krefter som vil noe med meg. Men heldigvis, vi har jo Bibelen, med den kan vi teste alt vi finner. Ser jeg en trang til å si "Jesus er herre", finner jeg det samme i Bibelen og kan altså si. Jo, dette er fra Gud.

Nå skulle man tro at jeg hadde røpet det aller helligste for nevrologenes og psykologenes kniver. Men ta det med ro, hadde Ånden vært i underbevisstheten, hadde den vært i fare, den kan nevrologene måle, men bevisstheten - den vet de ikke hva er for noe en gang. Så Ånden i oss er trygg fordi vi er av ånd, og den er for hånden når som helst vi trenger den. Av Faderen, Sønnen og Ånden er det Ånden som er nærmest. Den er jo talsmannen for de to andre.

Så enkelt er det.

Gå til innlegget

Den Ensomme Kirkegjenger

Publisert over 11 år siden

Dette er min personlige kirkehistorie:

Fra jeg var 14 til jeg var 18 gikk jeg fast til gudstjeneste i Lørenskog kirke. Når den var full rommet den 220 mennesker, den var skjelden mer enn halvfull. Jeg ble ikke kjent med noen av de som gikk der uten at jeg kjente dem utenfra.

Så gikk jeg to år i Tempe og Valene småkirke i Trondheim som student på NTH. Jeg snakket ikke med noen. Etter to år kom jeg i snakk med en klassekamerat på NTH. Det viste seg at han også gikk i Tempe og Valene småkirke. Vi hadde ikke sett hverandre.

Så gikk jeg i 4 år på Bakklandet,  to år i nedre Enebakk... Ingen.

Men så, i Lillestrøm, ble jeg kjent med prestene, personlig. Det gjorde en enorm forskjell. Plutselig så jeg en jeg kjente på Gudstjenestene. Denne praksisen fortsatte jeg i Mandal, og den virker.

Når jeg likevel har vært sammen med mange kristne hele denne tiden skyldes det at jeg har gått i ungdomsklubber, bibelgrupper, menighetsgrupper osv. Det er her jeg har hørt vitnemål, her jeg har lært om Gud, her jeg har vist hvem jeg selv er, her jeg har vært en del av et fellesskap.

Så hvor er de helliges forsamling som Bibelen sier vi ikke skal forsømme? Jeg er ikke i tvil. Det er i gruppene Den hellige ånd får utfolde seg. Det er de helliges forsamling.

Men hva er det da kirken driver med. Den arrangerer ikke disse gruppene, den prioriterer ikke at vi ser hverandre. Den lager sine forestillinger og teller nidkjært tilhørere. Hele forsamlingen på benkene kan samles i et tall. 120 - bra, det er over normalen. Hva om vi engasjerer hornorkesteret, da kommer det flere.

Men tenk så fint det kunne være om flere kunne reise seg opp i kirken og snu seg mot forsamlingen og dele noen egne tanker, vise hvem de er. Da kunne flere bli synlige i kirken. Tenk om prestene lagde plass ved siden av seg ved alteret. Tenk om kirken prioriterte kirkekaffen like høyt som ritualene. Tenk om den prioriterte enkeltmennesker.

Det er enda håp - tror jeg. Viljen er der, men man er så redd for å bryte med tradisjonen. Og så er det blitt så mange som ser ritualene som viktigere enn ånden. Det kan gå den ene eller den andre veien, men det ser ikke bra ut.

Men til deg ensomme kirkegjenger: Du finner ikke det du leter etter i gudstjenestene. Finn et sted hvor kristne samles og ser hverandre. For det er de helliges forsamling.

Gå til innlegget

Kirkens blinde flekk

Publisert over 11 år siden

Mange har vanskelig for å tro at kirken kan trå feil. Når så mange seloppofrende sjeler vier sitt liv til å studere og forkynne den rette lære i århundre etter århundre, da må det vel gro fram en tradisjon som er dypt forankret i skriften. Bibelen har jo vært kanon, rettesnor i to tusen år.

Jeg har et lite eksempel som viser klart at sånn er det ikke.

Jakob s brev 2.2Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.  2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.  3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass!» men til den fattige: «Du kan stå der»

Det kan da ikke være vanskelig å forstå hva dette dreier seg om. Det er enkel og lett forståelig moral.

OK, man ta så en tur Europa rundt og gå inn i gamle kirker. Samtlige har eller har hatt egne stoler for de rike! Noen steder har de rike sittet i innebygde seter med egen oppvarming og silkeputer. De fattige har noen steder måttet stå bak.

Hvordan er det mulig å ha slike kirker i tusen år uten å se hvor galt det er å gjøre slikt når det står så ordrett imot det i Jakobs brev?

Det kan se ut som om kirkens folk, og sikkert andre også, får en blind flekk. De aksepterer tradisjonen apriori. Ikke så rart kanskje siden stolene alltid har stått der så lenge man har levet. Det er først når noe forandres at man går til Bibelen for å finne støtte for sin motstand mot forandringen. Og på grunn av denne effekten kan tradisjonen gro over alle støvleskaft så lenge den gror langsomt nok.

Det interessante i kirkehistorien er at det hele tiden dukker opp bevegelser blant folk som protesterer mot tradisjonene. De går da til Bibelen, og enten de begynner i år 300, 1000 eller 2000, kommer de til forbausende like resultater. Så Bibelen har blitt oppfattet likt hele tiden, det er tradisjonens langsomme surdeig som ødelegger de gode tiltakene.

Gå til innlegget

Ånd og opplevelse

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:72.0pt 72.0pt 72.0pt 72.0pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Mange innenfor Den norske kirke er skeptiske til åndelige opplevelser.  Det rimer godt med at også Den hellige ånd er sterkt nedtonet. I urkirken var det en klar sammenheng mellom åndelige opplevelser og Den hellige ånd, og det er det vel enda. Det virker i dag som om det er greit med alle undere og syner i Bibelen, men at det er noe som hører den tiden til og ikke i dag. Jeg har aldri hørt noen teologisk begrunnelse for dette, slik jeg leser Bibelen er det ingen grunn til at Den hellige ånd skulle pensjonere seg tidlig. Andre kirkesamfunn hevder at Ånden lever i beste velgående og når man snakker med lekfolk, selv innenfor kirken, er det mange som har opplevelser de ”gjemmer i sitt hjerte”.

Jeg vil gjerne vite om det er noen der ute som vil stå fram og forsvare en kirke uten vekt på åndelige opplevelser. Jeg snakker da ikke om kunstneriske eller følelsesmessige opplevelser, men opplevelser som tillegges metafysiske forklaringer, Guds direkte inngripen. Hvordan forklarer de i så fall at mennesker kan bli kristne i dag uten slike eller vitnemål om slike? Er det logiske resonnementer som fører til tro, eller god oppdragelse (som man får inntrykk av på Sørlandet)?  Jeg vet det er mange der ute. Så mange teologer jeg har snakket med har hatt den samme avvisende holdningen at jeg har en mistanke om at dette er noe de har lært på seminaret.

Er det slik? Er våre teologer instruert til å være forsiktig med åndelige opplevelser?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere