Ole Jørgen Anfindsen

Alder: 63
  RSS

Om Ole Jørgen

Samfunnsdebattant, redaktør av nettstedet HonestThinking og forfatter av «Selvmordsparadigmet» og «Fundamentalistiske favntak». For informasjon om sistnevnte, se http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/

For en tematisk ordnet oversikt over mine VD-artikler, samt lenker til innlegg av andre VD-skribenter som argumenterer mot eller drøfter mine synspunkter, se www.honestthinking.org/no/div/Verdidebatt.html.

Noen utfyllende detaljer: Er udtannet dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Har bl.a. vært forsker i Telenor (FoU) og Det Norske Veritas (R&I), gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO.

Følgere

Wahhabismen er vår tids nazisme

Publisert over 6 år siden

Wahhabismen er vår tids nazisme, og Poul Sørensens dikt «Grå invasion» (fra 1942) er like aktuelt i dag.

Så var turen kommet til Danmark. Nok en terrorist som har hentet inspirasjon fra wahhabistisk tankegods (se nedenfor), har gitt sitt bidrag til den pågående ødeleggelsen av Europa. Muslim og tidligere folketingsmedlem i Danmark, nå senior fellow ved den amerikanske tenketanken Hudson Institute, Naser Khader mener wahhabisme/salafisme er enda verre enn nazisme. Vi svikter moderate muslimer dersom vi nekter å snakke sant om problemene knyttet til ekstreme varianter av islam.

Gjennomgansstrofen «derfor kom rotterne ind» fra Poul Sørensens dikt om nazistenes invasjon av Danmark, brant seg fast i meg i løpet av gymnasdagene på KG på 1970-tallet. Diktet er dessverre like aktuelt nå som under krigen.

Grå invasion (1942)

Huset lå gemt for blæsten
skærmet af bøg og lind.
Selv i den værste stormnat
sov man med roligt sind.
Derfor kom rotterne ind.

Inde var alting velstand.
Manden var glad og trind.
Skinkerne hang på loftet.
Fløden samlede skind.
Derfor kom rotterne ind.

Huset var godt, men gammelt.
Træ får med tiden svind.
Bindingsværket var trøsket.
Døren var skæv og vind.
Derfor kom rotterne ind.

Manden var mild og tålsom:
«Pusler det ikke? – Bind
endelig lænkehunden!»
sagde det rare skind.
Derfor kom rotterne ind.

Nævnte man rottefaren,
strøg han med smil sin kind:
«Rotter … Hæ, hvem ser rotter?
Det er vist hjernespind!»
– Derfor kom rotterne ind.

Fordi stegerset bugned,
fordi fløden trak skind,
fordi træet var trøsket,
fordi døren var vind,
fordi hunden var bundet,
fordi manden var blind,
fordi ingen var vågen,
KOM
ROTTERNE
IND!

*****

Når det gjelder spørsmålet om ekstrem islam har noe med København-terroren å gjøre, henviser jeg til disse artiklene i Berlingske:


Se forøvrig Per Edgar Kokkvolds Aftenposten-kronikk Vi bekjemper ikke egen rasisme og islamistisk terror ved å benekte fakta.

(moderator har byttet ut Anfindsens tittel da ordbruken i tittelen er ansett i strid med våre retningslinjer).

Gå til innlegget

Sigøynere/roma og våre moralske matriser

Publisert over 6 år siden

Ekeland Bastrup ønsker å gjøre debatten om sigøynere/roma til en konkurranse om god moral. Det er betenkelig.

Ekeland Bastrup la noen dager før jul ut sin VD-artikkel Vi og de fredløse. På mitt spørsmål om han aksepterer konsekvensetiske resonnementer ifm sigøyner/roma-problemstillinger, svarte han bekreftende, og viste til hvilke konsekvenser ulike strategier kunne få nettopp for romfolket. Jeg fulgte da opp med en kommentar (#34) som jeg for sammenhengens skyld ønsker å gjenta her.

Sitat:

Takk for ryddig og greit svar, Ekeland Bastrup! Du peker på hvilke konsekvenser ulike strategier kan ha for roma/sigøynere, hvilket selvsagt er helt legitimt. Men er det etter ditt syn også legitimt å anvende konsekvensetiske resonnementer når det gjelder konsekvenser for de landene visse grupper roma/sigøynere (f.eks. fra Romania) velger å reise til?

Jeg har tidligere tatt til orde for at rumenske roma/sigøynere (som gruppe betraktet - individuelle unntak kan selvsagt forekomme) har en kultur og et verdisett som i svært stor grad er på kollisjonskurs med hva som legges til grunn i bl.a. vestlige samfunn (noe jeg oppfatter at du (langt på vei) sier deg enig i), at jeg mener det er rimelig at det legges restriksjoner på nevnte gruppes bevegelsesfrihet (f.eks. ved å innføre krav om visum for folk fra Romania, hvilket formodentlig krever endring/avskaffelse av Schengen-avtalen).

Med andre ord: Når rumenske roma/sigøynere (igjen: som gruppe betraktet) forakter og saboterer sentrale verdier i vårt samfunn (slik Ekeland Bastrup selv går langt i å bekrefte), da er det etter min mening bare rett og rimelig at de må finne seg i restriksjoner på sin bevegelsesfrihet; de kan/bør ikke få i både pose og sekk.

Jeg antar at Ekeland Bastrup vurderer dette siste annerledes (siden jeg får inntrykk av at han mener roma/sigøynere har full rett til å reise til Norge og andre land), og det er i og for seg greit nok. Mitt standpunkt er imidlertid basert på konsekvensetiske resonnmenter, og jeg lurer på om dette er noe Ekeland Bastrup kan respektere som et velbegrunnet og legitimt synspunkt som han selv er uenig i, eller om han vil hevde at mitt standpunkt er uanstendig/uakseptabelt.

Sitat slutt.

Til dette svarer Ekeland Bastrup blant annet følgende (#39, min uthevelse): «Jeg viser til det siterte. Siden jubileumsåret 2014 ennå ikke er runnet ut, kan det være på sin plass å minne om at Anfindsens begrunnelse for å nekte romfolk "adgang til riket" - for det er i realiteten det han gjør - er prikk lik den begrunnelse som i 1814 ble benyttet for å innføre en jødeparagraf i grunnloven. For øvrig samme år som Danmark avskaffet sin jødeparagraf, i likhet med europeiske stater for øvrig. [...] Anfindsen står altså på Kains side. Her vil han sikkert ha folkemeningen med seg, for Kains løsning er enkel.»

Dette er sterk metaforbruk fra hans side. De fleste av oss har hørt historien om Kain og Abel. De færreste ønsker å ha Kain som forbilde. Her oppfatter jeg Ekeland Bastrup som moraliserende, og det er vanskelig å tolke ham på noen annen måte enn at dette er hans svar på min avsluttende setning i #34: «jeg lurer på om dette er noe Ekeland Bastrup kan respektere som et velbegrunnet og legitimt synspunkt som han selv er uenig i, eller om han vil hevde at mitt standpunkt er uanstendig/uakseptabelt.»

Vi står altså overfor en etisk problemstilling der Ekeland Bastrup og jeg kommer til ulike konklusjoner, men der han føler seg berettiget til å stemple mitt standpunkt som farlig, uanstendig, mindreverdig, uakseptabelt eller tilsvarende. Jeg opplever dette som ganske drøyt.

Ekeland Bastrup skriver også følgende: «Endelig må man stille seg spørsmålet hvor stort problemet i realiteten er. Hvor stort var "jødeproblemet"? Hvor stort er "romproblemet"? Når alt kommer til alt? Det følger noe kriminalitet med, men ikke de alvorlige former for kriminalitet. Det er en kriminalitet som det går an å håndtere med normale prosedyrer.»

Jeg oppfatter dette som forsøk på bagatellisering. Så vidt jeg vet har sigøynere/roma gjort seg skyldig i en rekke stygge ran her i landet de siste årene. Forøvrig ser jeg innbrudd i private hjem som en grov krenkelse av dem som rammes, og derfor som en svært alvorlig forbrytelse.

Forøvrig har mitt standpunkt lite eller ingen ting med sigøynere/roma som sådan å gjøre. Jeg mener det ganske enkelt er uakseptabelt at utlendinger begår kriminalitet her i landet. Folk som ikke kommer hit i ærlige hensikter, ønsker jeg utestenge. Uansett hvem de måtte være. Nøyaktig hvor man skal sette grensen, kan selvsagt diskuteres; sigøynere/roma tråkker uansett langt over det jeg anser som akseptabelt. Dette har å gjøre med min konservative grunnholdning (se nedenfor). Sammenligningen med jødeparagrafen halter kraftig.

En annen sak er at jeg har problemer med å se at det vil hjelpe sigøynere/roma med å komme ut av analfabetisme og sosial nød (som Ekeland Bastrup fremhever som deres fundamentale problemer) at de gis anledning til å tigge, stjele og rane her i Norge.

Men dette siste er pragmatiske spørsmål om hva som på sikt er den beste strategien for å hjelpe sigøynere/roma, samt beskytte vanlige folk mot å bli utsatt for overgrep av ulike slag. Det som interesserer meg mest i denne sammenheng er de moralfilosofiske sidene av saken. Og jeg tror altså ikke de er fullt så enkle som Ekeland Bastrup vil ha det til.

En som har forsket mye på hvordan vi mennesker tar stillling til hva som er rett og galt, er Jonathan Haidt, av mange regnet som en av verdens mest innflytelsesrike psykologer.

Han er særlig kjent for sin bok The Righteous Mind – why good people are divided by politics and religion (2012). I denne beskriver han hvordan folk er utstyrt med ulike moralske matriser, hvilket i sin tur faktisk ser ut til å være genetisk betinget.

Haidts forskning tyder på at det særlig er seks fundamenter som legges til grunn når folk gjør seg opp en mening om hva som er rett eller galt. Her er en kort og forenklet oppsummering av de seks fundamentene (ibid:297; med hans engelske uttrykk i parentes):

  • Omsorg/skade (care/harm). Det er riktig å vise omsorg for våre medmennesker, samt hindre at de kommer til skade.
  • Frihet/undertrykkelse (freedom/oppression). Folk bør ha frihet, og undertrykkelse bør avskaffes.
  • Rettferdighet/juks (fairness/cheating). Samfunnet bør være rettferdig, og vi bør alle behandle våre medmennesker på en rettferdig måte. Svindel, bedrageri, juks etc er forkastelig.
  • Lojalitet/forræderi (loyalty/betrayal). Det finnes visse verdier, institusjoner og personer som har krav på vår lojalitet. Det å forråde disse er forkastelig.
  • Autoritet/undergravning (authority/subversion). I et godt, moralsk og velfungerende samfunn må visse verdier og institusjoner tillegges autoritet. Det å undergrave disses autoritet er forkastelig.
  • Hellighet/nedvurdering (sanctity/degradation). I et godt, moralsk og velfungerende samfunn må visse verdier og institusjoner respekteres som hellige. Det å nedvurdere (altså vise manglende respekt for) disse er forkastelig.

Haidt har funnet ut at hans forskningspersoner, basert på deres moralske normer, grovt sett kan inndeles i tre hovedkategorier, og med følgende kjennetegn (alle oversettelser er gjort av meg):

  • Liberale (eller det vi på norsk kan kalle venstreorienterte). I deres moralske matrise tillegges omsorg/skade-fundamentet stor vekt, frihet/undertrykkelse-fundamentet middels vekt, og rettferdighet/juks-fundamentet en viss vekt, mens de tre andre fundamentene knapt tillegges vekt i det hele tatt (ibid:297). Haidt oppsummerer liberales viktigste verdi (most sacred value) slik: omtanke for dem som er ofre for undertrykkelse.
  • Liberalister (beslektet med det som på norsk gjerne kalles ‘høyreorienterte’, gitt at ingen av høyrepartiene på Stortinget er spesielt konservative). I deres moralske matrise tillegges frihet/undertrykkelse-fundamentet stor vekt, og rettferdighet/juks-fundamentet en viss vekt, mens de fire andre fundamentene knapt tillegges vekt i det hele tatt (ibid:302). Haidt oppsummerer liberalisters viktigste verdi slik: individuell frihet.
  • Konservative. I deres moralske matrise tillegges alle de seks fundamentene like stor vekt (ibid:306). Haidt oppsummerer konservatives viktigste verdi slik: bevare de institusjoner og tradisjoner som understøtter et moralsk samfunn/fellesskap.

Så skulle man kanskje tro at det var mulig å oppnå forståelse for at det er slik våre moralske instinkter fungerer, samt at vi alle bør behandle hverandre med gjensidig respekt. Men, nei, så enkelt er det dessverre ikke.

I delkapitlet The Grand Narratives of Liberalism and Conservatism(ibid:283-288) forteller Haidt om forskning som ser nærmere på henholdsvis liberaleres og konservatives evne til å kunne forstå den andres perspektiv. Det viser seg at mens konservative kan mobilisere en viss forståelse for at liberalerne tenker og føler som de gjør, er det motsatte i mye mindre grad tilfellet (ibid:286, min uthevelse):

«Men liberalere strever mer når de forsøker å forstå [den overordnede, konservative fortellingen]. Når jeg holder foredrag for liberale forsamlinger om de tre ‘bindende’ fundamentene – Lojalitet, Autoritet og Hellighet – viser det seg at mange i forsamlingen ikke bare mangler forståelse for dette; de vil også aktivt forkaste slike overveielser/hensyn som umoralske. Lojalitet til en gruppe krymper den moralske sirkelen; hvilket er grunnlag for rasisme og utestengelse, sier de. Autoritet er undertrykkelse. Hellighet er religiøst snikk-snakk hvis eneste funksjon er å undertrykke kvinnelig seksualitet og rettferdiggjøre homofobi.»

Folk med liberale, radikale eller progressive tilbøyeligheter har dessuten en lei tendens til å sverme for ulike utopier. Dette gjør at man hele tiden streber etter perfekte, men akk så uoppnåelige, idealer, noe som gjør at samfunnet til slutt kjøres i grøften om ikke slike folk til en viss grad holdes i sjakk. En av oppgavene til konservative motstemmer må derfor være å minne om at det er grenser for hvor perfekte samfunn det er mulig å oppnå (ibid:245):

«Det hadde vært fint å kunne tro at vi mennesker var blitt designet for ubetinget å elske alle andre. Fint, men temmelig usannsynlig fra et evolusjonært perspektiv. Avgrenset kjærlighet – kjærlighet innen grupper – forsterket av likhet, en opplevelse av skjebnefellesskap, og undertrykkelse av snyltere, er muligens det beste vi kan oppnå.»

Haidt skriver dessuten (ibid:316, mine uthevelser): «Om du tar én eneste suvenir med deg fra denne del av turen, la meg da antyde at det bør være mistenksomhet overfor enhver som er moralsk enøyd. Ta deg i vare for enhver som insisterer på at det kun finnes én sann moral for alle mennesker, for alle tider og steder – særlig dersom deres moral kun hviler på ett eneste fundament. Menneskelige samfunn er komplekse; deres behov og utfordringer varierer. Våre sinn er utstyrt med en verktøykasse av psykologiske systemer, inkludert de seks moralske fundamentene, som kan brukes til å møte de aktuelle utfordringene, og bygge effektive, moralske fellesskap. Du må ikke nødvendigvis bruke alle seks, og det kan finnes visse organisasjoner eller subkulturer som kan trives og videreutvikle seg kun med én. Men enhver som forteller deg at alle samfunn, på alle områder, kun skal gjøre bruk av én moralsk matrise, som hviler på én gitt kombinasjon av moralske fundamenter, er en fundamentalist av den ene eller andre typen.»

Sammenhold gjerne Haidts advarsler med følgende (min uthevelse):

«Fundamentalisme i enhver form er og blir farlig, absolutisme i enhver form er farlig - farlig fordi fellesnevner for alt dette er at de ikke har det felles beste, men det ene beste man har satt seg i hodet, som mål. Men la meg da også bemerke følgende: Også den liberale fundamentalisme er farlig og like undergravende for det den utgir seg for å fremme. Det finnes ingen frihet uten grenser. Frihet uten grenser konvergerer straks til sin egen motsetning og blir totalitær. Det er egentlig en ganske banal sannhet.»

Olav Rune Ekeland Bastrup, kommentar til tråden Er islamister farlige?, Verdidebatt, 04.09.2014

Gå til innlegget

Tvang til likestilling er dårers tale

Publisert nesten 7 år siden

Mange mener tydeligvis at muslimske kvinner og menn bør tvinges til å sitte sammen i benkeradene når de deltar på møter og seminarer. I hvert fall dersom møtet finner sted på en norsk høyskole. Denne fundamentalistiske holdningen gjør meg betenkt.

Den 3. desember slo Aftenposten stort opp at Kvinner og menn måtte sitte adskilt på islam-seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus, og siden har mange andre medier fulgt opp med omtale av dette alvorlige bruddet med norsk kultur (se nedenfor). Kritikken mot denne typen praksis har haglet, slik den også har gjort ved tidligere anledninger.

I mer enn ti år har jeg vært en aktiv kritiker av det jeg mener er myndighetenes naïve holdning til fundamentalistisk islam, men i dette spørsmålet synes jeg det går over alle støvleskaft. Det er meget bekymringsfult at salafister og wahhabister bruker milliardbeløp på å spre sine fundamentalistiske versjoner av islam i Vesten, og det er ille at vestlige myndigheter i år etter år lar dette skje, til tross for at det har vært advart mot de langsiktige konsekvensene av dette i et utall bøker og artikler. Disse bøkene og artiklene har arrogant blitt avfeid som «islamofobe» eller noe annet passelig, slik at man har kunnet slippe å bry seg om ubehagelige svakheter i de multikulturelle drømmene. Resultatet er at islamsk ekstremisme har fått solid fotfeste i Vesten, og eksperter regner med at det nå bare er et tidsspørsmål før ISIL eller lignende organisasjoner lykkes med å gjennomføre terroraksjoner i ett eller flere av våre land.

Vi har etter alle solemerker rotet oss opp i alvorlige problemer, som ligger an til å bli et permanent mareritt i generasjoner fremover. Alt dette på grunn av vestlige eliters maktarroganse og/eller ignoranse. Dette gir alvorlig grunn til bekymring. Hvor muslimske kvinner og menn måtte foretrekke å sitte i møtesalen, eller hvilke innganger de foretrekker å bruke, burde interessere oss svært mye mindre.

Og i en situasjon der det er mer prekært enn noen sinne å forebygge radikalisering av muslimer, hyles det nå altså opp om at muslimske kvinner og menn ikke må få lov til å sitte adskilt når de holder seminarer, konferanser og møter! Mitt stalltips er at dette vil virke mot sin hensikt; denne typen vestlige likestillingsfundamentalisme er egnet til å skape frustrasjon og sinne, til å bygge opp under forestillingen om at Vesten og islam er inkompatible (en forestilling som ikke er helt uten hold i virkeligheten, men som heller ikke er den fulle og hele sannhet, så langt jeg kan bedømme), samt om forestillingen om at vestlige mennesker ønsker å diskriminere og trakassere muslimer. Med andre ord, jeg tror dette vil føre til radikalisering heller enn det motsatte.

Siden 2005 har jeg deltatt på flere titalls arrangementer i muslimsk regi, både i Norge og andre land, både i moskéer, høyskole/universitet og i andre typer møtelokaler. Så vidt jeg kan huske, har kvinner og menn på absolutt alle disse arrangementene, sittet adskilt; til høyre og venstre for midtgangen, eller foran og bak, eller på galleriet og nede i salen, e.l. Dette er en del av muslimsk kultur/tradisjon, og mitt subjektive inntrykk er at muslimske kvinner ser klare fordeler med en slik ordning (selv om de formodentlig også ser ulemper).

Og, for å sette det hele i perspektiv: det er mindre enn 40 år siden jeg opplevde nøyaktig det samme på et bedehus i Telemark.

Dette er noe muslimer bør få lov til å finne ut av på egen hånd, uten nedlatende og belærende påtrykk fra storsamfunnet.

Her er noen medieklipp som illustrerer hvordan sterke krefter i Norge mener at muslimer ikke bør få lov til å holde fast ved visse elementer i sin kultur (samtidig som man gjerne nøler med å ta opp ting som virkelig betyr noe):

  • - Kvinner og menn måtte sitte adskilt på islam-seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus. Kjønnsdelte klasserom er ikke tillatt i Norge, men under et seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus forrige uke var kvinner og menn separert av en tom seterad. Helt tilfeldig, ifølge seminarholderen.
  • Anklager om skandale og radikalt islam-møte på HiOA. Hege Storhaug i Human Right Service går til frontalangrep på Høgskolen i Oslo og Akershus for en radikal muslimsk organisasjon og en «hatpredikant» fikk holde møte der nylig. Mehmet Temel mener hun har misforstått.
  • Reagerer på møte-kritik. Flere muslimske studenter reagerer sterkt på anklagene mot helgens Islam-seminar ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Feyza Turkkahraman og Tugba Senel mener kritikken «er basert på overdrivelser og løgn ». 
  • -Fullstendig uakseptabelt. FrPs utdanningspolitiske talskvinne, Bente Thorsen, er opprørt over at kvinner og menn måtte sitte adskilt på et seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus.
  • – Satt bakerst på islamseminar fordi de ville. Leder for Tyrkiske foreningers landsorganisasjon, Hatice Elmacioglu, sier til Aftenposten at kvinner må få sitte på bakerste rad om de vil det og avviser noen som helst form for tvang.

PS, og for ordens skyld: Det er godt mulig at budskapet som ble forkynt i det aktuelle møtet på HiOA var tvilsomt på den ene eller andre måten, og slik sett kan det tenkes at HiOA ikke burde ha tillatt at dette møtet ble holdt i høyskolens lokaler i det hele tatt; dette tar jeg ikke stilling til, av den enkle grunn at jeg ikke har satt meg godt nok inn i saken. Jeg er i denne VD-artikkelen kun opptatt av den likestillingsfundamentalismen som her kommer til overflaten i form av krav om felles inngang og blandet plassering i møtesalen, og som formodentlig et stykke på vei kan forstås som et forsøk på å late som man tar utfordringen fra islam alvorlig, når man i realiteten knapt gjør det. Slike folk siler bort myggen, men sluker kamelen.

Gå til innlegget

Antibiotikakylling bør boikottes

Publisert nesten 7 år siden

Folkehelseinsitituttet forteller om økning av antibiotikaresistente bakterier i kylling. Likevel mener insituttet at det ikke er noen grunn til kyllingpanikk. Mulig det, men nå er det på tide med boikott av antibiotikakylling.

Forskning.no kunne 29.06.2014 fortelle at Antibiotikaresistens er en tikkende bombe (fete typer tilføyd av meg):

At bakteriene blir motstandsdyktige mot antibiotka, er ikke lenger en fremtidig trussel – det er en katastrofe som skjer overalt i verden, mener forskerne på feltet.

 – Antibiotikaresistens er som en tsunami, Vi står på stranden og ser på, men ingen gjør noe. Vi diskuterer bare om vi vil svømme, løpe vekk eller få tak i en livbåt, sa Caspar Wegener, som er prorektor ved Danmarks Tekniske Universitet.

I mange år har han forsket på resistente bakterier som blir overført fra dyr til mennesker.

Salen var fylt opp da ledende internasjonale forskere på ESOF-konferansen i København denne uken sammenlignet økende antibiotikaresistens med klimaendringene: Det er et enormt problem som sprer seg lynraskt, og det gjøres altfor lite med det.

Vi trenger en øyeblikkelig innsats for å begrense bruken av antibiotika – det var Wegener og de andre forskerne enige om.

[...]

Ifølge Anne Glover har FN, EU og G20-landene så smått begynt å ta problemet på alvor. Tidligere i år utga WHO en rapport som advarte mot overforbruk av antibiotika. Men det skjer på ingen måte nok.

– I den vestlige verden er mange bekymret for hva vi spiser. Vi burde heller være ute på gaten og demonstrere mot antibiotika i landbruket. Det er et enormt problem, sier Glover.

Les artikkelen i sin helhet på forskning.no.

Folkehelseinstituttet er tydeligvis uenig med professor Wegener og de andre forskerne som mener at vi er på vei mot en katastrofe. Folkehelseinstituttet advarer derfor mot kyllingpanikk, og mener vi bør fortsette å spise kylling som før, bare vi blir litt mer nøye med kjøkkenhygienen.

Dette rådet fra Folkehelseinstituttet bærer etter min vurdering mer preg av omsorg for kyllingindustrien enn for vår fremtidige folkehelse. Instituttet har formodentlig rett i at det ikke er noen grunn til umiddelbar panikk. Greit. Heller ikke jeg har tenkt å kaste det kyllingkjøttet jeg har liggende i fryseren, men kommer etter hvert til å spise det (etter å ha behandlet det som biologisk stridsmateriale). Men her i familien er vi enige om at vi heretter ikke kjøper kyllingkjøtt uten at produsenten garanterer at det er fritt for antibiotika og antibiotikaresistente bakterier; det er på tide med forbrukerboikott!

Vårt systematiske misbruk/overforbruk av antibiotika gjennom flere tiår, er i ferd med å komme tilbake mot oss som en bumerang. For noen år siden snakket jeg med en forskerkollega med spesialkompetanse på området, og hen (og hens kollegaer) mente det bare var et tidsspørsmål før dette ville resultere i en global katastrofe. En katastrofe som vil få ebola-epidemien til å blekne, og som sannsynligvis vil koste millioner av menneskeliv. Muligens svært mange millioner menneskeliv. Dette fordi vi vil få epidemier som sprer seg raskt og effektivt (i motsetning til f.eks. ebola), som har høy dødelighet, og som det ikke finnes noen effektive medisiner imot. Vi snakker om epidemier som i verste fall kan ha potensial til å legge sivilisasjoner i grus. Er det ikke på tide at vi begynner å ta dette problemet på alvor?!? Ett sted å begynne er med landbrukets systematiske misbruk av antibiotika.

Jeg anbefaler den forholdsvis ferske VG-kronikken Kylling? Aldri i verden! av forfatter og humorist Dagfinn Nordbø. Der skriver han blant annet (kursiv i original):

Jeg vil heller besøke et dårlig sikret atomkraftverk enn å spise kylling.

[...]

Hold deg unna!

Én av tre kyllingfileter inneholder antibiotikaresistente bakterier. Resultatet av overforbruk av antibiotika slår nå inn for full tyngde, fordi alle kyllinger importeres fra en kilde der de antibiotika- og kinolonresistente bakteriene har slått rot. Sju av ti fileter ble stikkprøvemessig testet av NRKs FBI med bakteriefunn. Den farligste bakterien ble funnet i filet fra den største leverandøren. Og hva sier bransjen? Jo, hold på hatten: At dette må vi venne oss til! I tillegg legges det en enormt ansvar på forbrukeren selv. Å se Marianne Sunde behandle kylling slik det nå visstnok må gjøres, var omtrent synonymt med å se en helsearbeider forholde seg til en Ebola-pasient.

Aldri, aldri røre kylling med hendene. Grundig vask av alt utstyr umiddelbart. Dekk til kraner eller vask dem umiddelbart hvis du har tatt på dem med kyllingbakterier. Hva pokker slags mat er det vi serveres?

Kynisme og likegyldighet

En ting er at næringsmiddelbransjen toer sine hender og sier at dette må vi leve med. At bransjefolk er kynikere, vet vi fra før.

Betydelig verre er det at det vi må forholde oss til en råvare som er direkte helsefarlig. Hvor helsefarlig vet vi ennå ikke, men hva med de vanlige forbrukerne? Hvor mye ansvar skal legges på oss? Gå inn på et hvilket som helst kjøkken, og du vil finne graverende forhold.

Jeg vil påstå at så å si ingen er i stand til å tilberede dette korrekt: Mange bruker én eneste kniv til absolutt alt. Folk kutter kylling og salat med samme kniv på samme skjærefjøl. Vask er noe som gjøres i helgene. Kluter henger i to uker før de rengjøres eller kastes. Unge får så å si ingen opplæring i kjøkkenhygiene, hverken på skolen eller andre steder.

Dette er noe både næringsmiddelbransjen og helsemyndighetene vet, og de har visst det lenge. Likevel kjøres det enorme reklamekampanjer for å pushe en råvare som snart må behandles på like fot med radioaktivt materiale. De kaller den tilogmed sunn, noe som beviser at frekkheten virkelig er en nådegave. Hvis en råvare er så risikabel som fagfolk tydeligvis vet, hvor ansvarlig er det da å selge denne råvaren til alle de hundretusener som er absolutte amatører på kjøkkenet? Når du omtrent må ikle deg romdrakt for å lage middag, er det noe som er fryktelig, fryktelig galt.

Les kronikken i sin helhet i VG.

Min oppfordring er altså at vi forbrukere slutter å kjøpe kylling. Dersom vi gjør det, vil kyllingindustrien bli tvunget til å finne andre løsninger enn den russiske ruletten de nå holder på med. Det vil selvsagt føre til at kylling blir dyrere, men det er en pris vi med glede bør betale. I dag skaffer vi oss billig kyllingkjøtt ved hjelp av metoder som i det lange løp neppe kan være bærekraftige. En slik prioritering er ekstremt kortsiktig - og dessuten ekstremt farlig.

Og en liten oppfordring helt til slutt: La oss sette igang en kampanje på sosiale medier der vi oppmuntrer hverandre til å tvinge frem endringer i kyllingindustrien ved å boikotte dagens antibiotikainfiserte kyllingkjøtt. Ikke kjøp mer kylling før industrien tar til vettet!

Gå til innlegget

Jernbaneverket kaster frem nye sjokktall for vedlikehold og fornyelse: behovet er på nærmere 65 milliarder kroner frem mot 2027.

Det er Aftenposten som forteller om de nye tallene fra Jernbaneverket:

Etterslepet handler om vedlikeholdsarbeid som skulle vært utført, men som ikke er gjort. Fornyelse om jernbanens ulike komponenter som når sin levetid eller som forventes å bli slitt ut i årene som kommer.

Det er Samferdselsdepartementet som har bedt Jernbaneverket vurdere hvordan behov for et for drift og vedlikehold påvirkes av økt trafikk, nye anlegg som tas i bruk og et vanskeligere klima. Dette som en del av forarbeidene til ny nasjonal transportplan (NTP) for 2018-27.

[...]

- Det har vært kjent at det trengs store summer til vedlikehold. Summen blir veldig høy når man også legger til fornyelse. Dette viser at det trengs mye penger i løpet av kort tid. Det er et sterkt signal til regjering og opposisjon som nå sitter i budsjettforhandlinger, og til dem som planlegger neste NTP, sier Holger Schlaupitz i jernbanens interesseorganisasjon Jernbanealliansen.

Les reportasjen i sin helhet i Aftenposten.

Min kommentar: Mange av oss har i årevis vært frustrert over at, samt lurt på hvorfor, det er så store problemer med forsinkelser og uregelmessigheter i den norske togtrafikken (strømbrudd, signalanlegg som faller ut, etc.). Vel, nå får vi altså en faglig underbygd bekreftelse på det en del nok lenge har mistenkt, nemlig at det finnes et stort (og formodentlig fra år til år økende) etterslep i vedlikehold og fremtidsrettede investeringer.

Jeg har rimeligvis ingen mulighet til å vurdere holdbarheten i de tallene som nå legges frem (kanskje er de litt for høye, kanskje er de litt for lave; store investeringer må til, uansett), men vil på generelt grunnlag gi min støtte til alle dem som kjemper for bedre vilkår for jernbanen her i landet (samt skikkelige t-bane-løsninger i og rundt de store byene).

Vi trenger å få større del av gods- og persontransporten over fra vei til bane, og da trengs det en god infrastruktur som muliggjør et pålitelig togtilbud. Og, motsatt, når folk stadig opplever at togene ikke er i rute, øker lysten på å bruke bil i stedet.

Raske og pålitelige tog mellom de store befolkningssentraene er et viktig tiltak for å dempe bruk av fly og bil, og på den måten senke utslipp av klimagasser, samt andre typer forurensning. Det vil også bidra til å senke antallet som hvert år skades eller omkommer i trafikken.

En opprustning av infrastruktur for tog er god klima- og miljøpolitikk, det er god samferdselspolitikk, og det er dessuten menneskevennlig; en meget god investering for fremtiden. Når fjellandet Sveits har klart å bygge et av verdens beste togsystemer, da må også vi kunne klare det.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere