Odvar Omland

Alder: 98
  RSS

Om Odvar

Engasjert i kristelig virksomhet. For tiden formann i Kristent Mannsarbeid.Er leder av styret i stiftelsen Blå Kors Drammen. Totalavholdende siden 1950. Tidligere rådmann og har innehatt forskjellige kommunale og fylkeskommunale tillitsverv - vært vararepr. til Stortinget

Følgere

En kirke på jakt

Publisert over 4 år siden

Som mangeårig aktør i kirkelig sammenheng har jeg selvsagt gjort meg visse refleksjoner om utviklingen og da helt fra 1945


. Mye positivt. Mye en kan stille seg litt undrende til om er en oppgave for noen kirke. Forkynnelsen av Guds ord skal fortsatt være det viktigste, såvidt jeg kan lese meg til. Med andre ord i første rekke søndagens gudstjeneste. For en folkekirke også en god del forhold å engasjere seg i utenom . "For vårt ve og vel". Det mangler neimen ikke på kreativitet i flere henseende. Kanskje i meste laget i noen sammenhenger? I dag leser jeg om en lang lang liste over "spesialgudstjenester". .Hip-Hopgudstjeneste, Dansegudstjeneste, Sirkusgudstjeneste, James-Bondgudstjeneste, Kjæledyrgudstjeneste for å nevne noen. Vårt Lands knippe på i alt 32 særgudstjenester har jeg talt tl.

Det reises spørsmål om disse spesielle gudstjenester egentlig i det lange løp avler flere som trår over gudstjenesteterskelen. På meg virker en del kanskje litt for kreative . Kanskje man heller burde vurdere om de ikke passer i andre sammenhenger der kiken er aktør. Men enkelte av slike arrangement, for eksempel en demensgudstjeneste har jeg ikke imot. Kirken operer jo i denne verden.

Gå til innlegget

Utenom allfarvei

Publisert over 4 år siden

Sexsalg. Sexkjøp. Marita Women. Prostituerte er også våre medmennesker.


Takk til Vårt Land for artikkelen i dag om verdens eldste yrke. En stor blomst til avdelingsleder ved kafeen Marita Women for disse, Kristin Strandengen. Kafeen som samler opp til 70 prostituerte kvinner i det lille lokalet i Dronninggata i Oslo - midt i "kjøp- og salgstrøket". Her stiftes bekjentskap med sexselgerne som vitner og takker Gud for livet. "Når jeg kommer hit, synger, leser, ber og har det øyebikket med Gud, føler jeg meg bedre. Det er stort! (Prostituert kvinne)". Absurd? Ja, pinsevennleder Gunhild Brun-Pedersen "mistet pusten" da hun en senkveld besøkte kafeen. Erkjente at nåden ble ny. Den kvelden ser hun at Gud er det eneste holdepunkt disse kvinnene har. Hverken Gunhild eller jeg forsvarer deres måte å tjener penger på. Men de er medmennesker - like unike som deg og meg .De er fantasiske mennesker sier lederen av Marita Women-kafeen. Og føyer til: "Det kunne vært en av oss.Det handler bare om hvor vi kommer fra og skjebnen vi har fått utdelt."
Kanskje vi mannfolk burde gå en skikkelig runde med oss selv før man evenuelt finner på å dra til de prostituerte. Jeg tenker ikke på den ulovligheten som begås, men respekterer mannen "disse ulykkelige"?
Uansett jeg er inderlig glad for at det er ikke meg som skal være dommer over disse kjøp og salg. . Men i likhet med pinsevennlederen Gunhild har det også gått opp for meg "nådens nye dimensjon." Nå ber jeg enda mer inderlig: Gud vær meg synder nådig.
 
 


 

Gå til innlegget

Disponering av tiden vår

Publisert over 4 år siden

Vi lever i en tid hvor vi burde ha fått atskillig mer tid til rådighet enn i tidlgere tider.

 Forlenget leveader en årsak. Maskiner og den eventyrlige teknologiske utviklingen skulle hjelpe oss betraktelig Til å få bedre tid og ikke så hurtig bli andpusten og få mer tid til å være lykkelig - kanksje også litt mer tid for våre medvandrere. . Men har vi fått "bedre tid"? Det virker ikke slik i mange henseender (selv for den ensomme som til tider måtte kjede seg). Transportmidler kan gå fortere og fortere. . Må holde tiden. Og hva med min PC?. Jeg kan på facebook nå min venn i USA på sekunder. Møter jeg en kjenning i mitt sentrum som bare er 1000 meter fra hjemmet mitt. blir det ofte ikke mange setningene vi veksler med hverandre enn hilsen og "hyggelig å se deg", før vi haster videre. Selv om jeg vel hadde god tid til en skikkelig prat. Jeg er jo en gammel pensjoniist og burde ha massevis av tid. Likevel hastverk.. Riktignok beveger jeg meg litt saktere på grunn av at kroppen har blitt noe tregere med årene.
For mitt vedkommend har frokost og avislesning blitt en god sakte start på dagen. Ca. 2 timer. Venter litt med å sette full fart med tastene på min PC, som jeg innrømmer at jeg digger, og hjelper til å gjøre hverdagen mer verdig. For øvrig prøver jeg å tenke meg om når jeg skal et eller annet sted om det er hensiktsmessig og kanskje miljøriktig å gå,. sykle eller bruke bil? Allid behagelig å skru på tenningnøkkelen på min lille Toryota. Skylder ofte på at det ene benet er ikke som det skal. Men jeg kan jo gå uten smerter selv om det tar noe mer tid. Dessverre er det grunn til å innrømme at man ofte fristes til å ta den hurtigste fremgangsmåte"Til ROMA". Men målsettingen ønsker jeg likevel jeg å minne meg om daglig. Kanskje det da kan bli litt mer fornuftig tidsbruk neste gang.
For ordens skyld siteres defisjonen Wikpedia har om tiden: Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.

Gå til innlegget

Snakk

Publisert over 4 år siden

!Snakk om demens. På gater og streder. Dessverre viser det seg at det annå er tabu å åpne munnen om denne sykdommen

Sn. Skal man tro en artikkel i Vårt Land 27. februar.  Overskrift: "Skammer seg over å glemme".  Grunnlaget  en fersk unersøkelse basert på intervjuer med personer med demens. Fortsatt tabu  med en slik diagnose.

Jeg trodde faktisk vi nå var nærmere målet for å avskaffe tabustemplet. En TVaksjon høsten 2013 med den blesten det ble om denne alvorlige sykdommen, ja en av de verste folkesykdommene våre, åpnet dører med Kongen som beskytter. Nasjonalforeningen for folkehelsen har vært en stor pådriver for åpenhet både da og siden. Også andre taleføre har latt høre fra seg.  I forbndelse med aksjonen ga jeg ut en liten "åpen" bok om min alzheimersyke kone, som forholdsvis  mange har lest.Det ble også små drypp om sykdommen på "offisieltknappen"   på facebook. Har nådd utrolig mange og særlig i 2013. Massemedia var også ofte  på pletten  nesten 1 år Men etter hvert har det blitt noe stillere.

Selv om min demenssyke kone døde i fjor,  kan jeg ikke la være å fortsette kampem mot tabuordet. Som foredragsholder og skribent på facebook   sett fra pårørendes side. . Det har vært en stor inspirasjon for en  gammel kæll på snart 94  å møte den store interesse som er vist der jeg har ferdes. Enda er det noen som spør etter "mitt vitnesbyrd". Det vil være en skam å gi seg før vi får et demensvennlig samfunn. Håper derfor at Nasjonalforeningens kampanje om  at kommunene skal inngå avtale nettopp om et slikt mål må lykkes. . Den vennligheten skal føre til at en  blir sett på som unike enkeltmennesker og  ikke som  diagnose.

Det bør bli like enkelt å snakke om demens som når en   brekker et bein på holka. 

 

 

Gå til innlegget

"Robothysteriet."

Publisert over 4 år siden

I en av dagens aviser er det nok en politiker som er ute og velsigner velferdsteknologien


 
 
Selvsagt er også jeg tilhenger av at man skal finne teknisk gode muligheter for eksempel innen omsorgssektoren. Derfor er jeg også positiv til såkalt "Smarthusteknologi". Robotene kommer- Robotene kommer. OK. I min bok "Tom stol - Tom seng" skrev jeg litt om det. Jeg ønsket og ønsker at "robotene" skal avløse noe, men hvor "smarte" bør de bli? - I alle fall bør vi huske på at vi ikke kommer forbi de varme hender og bankende hjerter av ansatte, pårørende og frivillige.Det skremmer når en hører at i Danmark undersøker om roboten skal kunne mate pasienten fra tallerkenen. Er det da rart at jeg roper "Stopp robothysteriet"? Samtidig som jeg advarer mot robotkjeledressene i Japan. Og hva med etikken? Hilser med glede Pensjonistforbundets prosjekt om lokale "etikkovervåkere". Det er for øvrig et tankekors at robotframtiden også kan gi arbeidsløshet. Derfor er det på tide, ja kansje på overtid å sette alle kluter til om å få til en "robotetikk." Derfor betimelig med kommentaren fra Olav Egil Aune , Vårt Land, i dag om "Gi meg hånden,.....". Henstilling til poltikere, biskoper, leger, som han mener må ta utsparket. Javel, men enhver av oss bør komme på banen ut fra sitt ståsted.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere