Oddbjørn Johannessen

Alder: 65
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

"Politisk korrekt"?

Publisert rundt 10 år siden

Det er etter hvert gått inflasjon i merkelappen "politisk korrekt". Hvem passer en slik merkelapp på?

Jeg lurer rett som det er på om jeg selv kvalifiserer til å inkluderes blant "de politisk korrekte".  Det beror selvsagt på hva de som flittigst deler ut en slik merkelapp, mener den dekker.  Mitt foreløpige inntrykk er at det har noe med hva som oppfattes som "flertallsmeninger" i samfunnet å gjøre - men slike kan det jo være vanskelig å avgrense særlig presist, uten at man baserer analysen på omfattende spørreundersøkelser.

Magefølelsen min (som riktignok ikke er noe pålitelig peileinstrument) sier meg at den typisk "politisk korrekte" støtter den rød-grønne regjeringen, er tilhenger av det multikulturelle samfunnet, er Israel-kritisk (og tilsvarende patestiner-vennlig).  Am I right?  Men så har vi selvsagt grensetilfellene.  Hvor skal f.eks. den islam-kritiske, Israels-vennlige Senterparti-mannen og samfunnsdebattanten Halvor Fosli plasseres.  Er han "politisk korrekt"?  Han er jo nærmest "ansatt" i den rød-grønne regjeringen.  Og hva med Kåre Willoch - den pertentlige, gammelkonservative Høyre-mannen som er Israel-kritisk og palestiner-vennlig?  Eller er sekken som er merket "politisk korrekthet" så romslig at den omfatter alt til høyre for Fremskrittspartiet i det politiske landskapet?  Om det da ikke er slik at hva som er "politisk korrekt", først og fremst manifesterer seg på individ-nivå (og kan man i så fall tenke seg at personer som f.eks. sokner til SV eller Rødt ikke er "politisk korrekte"?).

Og hva med meg?  Jeg regner meg "i snitt" som sosialdemokrat - men er venstresosialist når det gjelder økonomisk politikk/fordelingspolitikk (anti-markedsliberalist), jeg er skeptisk til NATO , er både for og mot norsk medlemsskap i EU (litt avhengig av sak og dagsform), er skeptisk til begrepet multikultur og til dels sterkt islamkritisk - men både Israel-vennlig og palestiner-vennlig (om man holder ekstremistene på begge sider utenfor).  Er jeg "politisk korrekt"?

Og så - om man ser det hele fra en litt annen kant: 

Et oppsummert inntrykk av trådene her i VD (igjen med utgangspunkt i den upålitelige magefølelsen) forteller meg at flertallet av deltakerne ikke regner seg blant de "politisk korrekte".  Dersom man så går ut fra at deltakerne her inne likevel er representative for befolkningen - og samtidig legger til grunn det jeg skrev innledningsvis (at de "politisk korrekte" representerer flertallsmeningene), kan det jo bli vanskelig å plassere merkelappene korrekt (bokstavelig talt).  Plutselig kan man få det for seg at de "politisk korrekte" er over gjennomsnittet religiøse (kristne), er Israel-vennlige, innvandringsskeptiske, sterkt islam-kritiske og motstandere av det multikulturelle prosjektet - og at de er trygt plassert på den politiske høyresiden (gjerne i Fremskrittspartiet)... 

Nei, verden er sannelig ikke enkel ;-)

 

Gå til innlegget

Kan en mormoner bli president i USA?

Publisert rundt 10 år siden

Et interessant spørsmål som dukket opp i VLs spalter i dag: Kan en mormoner bli president i USA?

Selvsagt kan han det, siden ingenting - så vidt meg bekjent - i den amerikanske konstitusjonen forhindrer det.  Ikke desto mindre er dette blitt et diskusjonstema når det gjelder den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney.  Warren Cole Smith, evangelikal journalist og medutgiver av WORLD Magazine, mener nei.  Romney er en vranglærer, og en stemme til Romney er det samme som en stemme til mormonkirken, hevder han.

Andre, som sikkert er like skeptiske til mormonernes lære, kommer til motsatt standpunkt - først og fremst av taktiske grunner, ser det ut til.  De vil gjøre alt for å kvitte seg med Obama.  Anført av den konservative Pat Buchanan resonnerer de som så:  "dersom det neste år blir eit presidentval mellom «mormonaren Romney og Barack Hussein Obama, som er ein afrikansk amerikanar på venstresida», vil også evangelikale og fundamentalistiske kristne i bibelbeltet i sør gå for Romney" (sitat Vårt Land 9/6).

Hele problemstillingen kan virke litt pussig, siden USA jo ikke er noe kirkesamfunn - og det er små muligheter for en president mht. å få implementert mormonernes lære i selve presidentutøvelsen.

Interessant spørsmål (for å sette de "fordomsfulle amerikanerne" litt i perspektiv): 

Ville en mormoner hatt noen sjanse til å bli norsk statsminister?

 

Gå til innlegget

En "guddommelig rett" å slå barn?

Publisert rundt 10 år siden

"Det er en guddommelig rett å kunne utøve fysisk avstraffelse. Makthaverne i dag har ikke noe begrep om guddommelig rett" (Bibellærer Einar Engøy i Churches of Christ, Skedsmo, til Dagbladet).

I reportasjen i Dagbladets nettavis i dag (9/6) refereres også følgende utsagn fra den amerikanske Churches of Christ-emmissæren Silbano Garcia: 

- Dersom de ikke når fram med irettesettelse, så må de likevel følge bibelen. Den står over norsk lov. Om norske myndigheter straffer dem for å slå barna sine, så mener jeg dette er forfølgelse av kristne, sier Garcia.

Logikken i dette resonnementet minner om måten islamister snakker om sharia-lovgivningen på (om sekulære lover kommer i konflikt med Koranen, er det Koranen som gjelder).

Jeg vil jo i det lengste håpe at Churches of Christ er et marginalt fenomen her i landet, men vil gjerne bli opplyst om hva slags teologisk fundament dette kirkesamfunnet bygger på - dersom andre her i forumet kjenner nærmere til dem.

Lenke til Dagbladets reportasje: http://www.dagbladet.no/2011/06/09/nyheter/vold/innenriks/politi/kriminalitet/16841542/

Gå til innlegget

"Guds klare ord"

Publisert rundt 10 år siden

I min oppvekst var det nokså vanlig at predikantene på bedehuset refererte til "Guds klare ord", som et uttrykk for at Bibelen var ufeilbarlig. Hvor sterkt står et slikt bibelsyn i dag?

"Guds klare ord" kan forstås som et uttrykk for en såkalt verbalinspirasjon, dvs. at Bibelen ord for ord er inspirert av Gud - eller for å si det enda sterkere:  Gud (eller Den hellige ånd) har diktert de ulike forfatterne av alle Bibelens bøker.  Derfor inneholder Bibelen ingen feil.   Vi snakker m.a.o. om et fundamentalistisk bibelsyn.  Et av mange absurde resultater av en slik forståelse av Bibelen er at myten om at Gud skapte verden på seks dager (og hvilte på den syvende), blir tatt helt bokstavelig.

Verbalinspirasjonen som idé minner om muslimenes tro på at Muhammed fikk Koranen fullt ferdigskrevet av engelen Gabriel - på arabisk.  Derfor er det fremdeles bare den arabiskspråklige Koranen som kan godkjennes som ekte. 

Fremdeles hører og ser jeg utsagnet "Guds klare ord" brukt av kristne - og det jeg da lurer på, er om det fremdeles skal oppfattes som uttrykk for et fundamentalistisk syn på Bibelen?  Og i så fall:  Hvor utbredt er et slikt syn i dag?

Gå til innlegget

Khalid Yasin - en islamsk "karismatiker"?

Publisert rundt 10 år siden

Khalid Yasin, som denne måneden skal holde flere foredrag her i landet (Oslo og Kristiansand), er en kontroversiell, islamsk ekstremist som har uttalt mye merkelig. Hvem er han egentlig, og hvor hører han hjemme i det islamske landskapet?

Uten at jeg kjenner mer til ham enn det jeg kan lese meg til på nettet, er det noen litt påfallende forhold som kan trekkes fram.  Han er født i New York (Harlem), og oppvokst i et kristent fosterhjem.  Han skal også selv ha vært kristen fram til han som halvvoksen/voksen, under innflytelse fra Malcolm X, skal ha konvertert til islam.  Malcolm X hadde jo selv en liknende bakgrunn inntil han konverterte og sluttet seg til organisasjonen "Nation of Islam".

Det finnes en rekke videosnutter med ham på Youtube, og både måten han taler på (stemmebruk, innslag av humoristiske poenger) og selve møteformen (med "omvendelses-innbydelse" på slutten, applaus fra tilhørerne underveis m.m.) får meg til å tenke på kristne, karismatisk inspirerte vekkelsespredikanter.

Spørsmål til alle som eventuelt måtte ha greie på det:  Er denne formen for møtevirksomhet vanlig innen islamske miljøer - eller kan det tenkes at Khalid Yasin har tatt med seg sine erfaringer fra sin kristne oppvekst over i sin islamske virksomhet?  Jeg oppfatter ham kanskje først og fremst som en misjonær som ofte har som mål å omvende kristne til islam.

Her er tre illustrerende "snutter" fra Youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=Rj6sBGD1QXI

http://www.youtube.com/watch?v=JJQBmxur28M&playnext=1&list=PL2DCE1750C0AC2BEF

http://www.youtube.com/watch?v=f5Hc4Ea3nTY&feature=related

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere