Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 43
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Jeg kom nettopp over denne videoen på TED.com som visualiserer et fosters utvikling, fra unnfangelse og deretter utover.

Det bringer en fort over i det vanskelige spørsmålet om abort. Uten å ta stilling til de aller første ukene, så vil jeg vel ut fra videoen si at det ser ut som om man kjenne igjen et lite menneske på et tidligere tidspunkt enn jeg hadde trodd ut i fra gjeldende lovgivning. 



Oversikt over gjeldende regler:

http://www.lommelegen.no/322880/selvbestemt-abort

 

Gå til innlegget

DNA forteller vår historie, men dessverre har rasister kastet seg over det med glød.

Jeg har helt fra jeg var liten hatt en sterk interesse for historie, spesielt for de dramatiske episodene og de store linjene. Med internett er det som en skattekiste har åpnet seg og moderne forskning gjør det enda bedre. 

I dag holder jeg på å ta en National Geographic test som skal gi meg svar på hvilket Y-kromosom jeg har. Hvor stammer min ur-farfar fra?

Min test vil sammen med mange andres gi et bilde som forteller om menneskelige migrasjoner og slektsbånd. Temaet er uendelig fascinerende og interessen for det tror jeg er universell. Det er personlig tema for oss alle og det er et kollektivt tema. I filmen som fulgte med ble ulike stammer besøkt. Forskeren vi fulgte besøkte blant annet en gruppe i Sibir, som var nærmeste slektninger til de som hadde vandret over til Amerika og blitt til indianerne.

For andre som er interessert i temaet og vil begi seg ut på Internettet, vil jeg likevel komme med en liten advarsel. Temaet som jeg synes er så fascinerende, er også fascinerende for grupper som har et annet utgangspunkt. Litt for ofte har mine søk resultert i at jeg har havnet inn i artikler, som ved første øyekast virker interessante, men der de som skriver dem rett og slett er rasister.

I helgen startet ved å lese en blogg av en norsk journalist som skriver mye om fascisme. Ble der nysgjerrig på noen grupper i Pakistan som skiller seg ut. Googlet disse og fant en artikkel som virket seriøs, men det var et aber, som jeg oppdaget først etter hvert.

Bloggen jeg var havnet på var nemlig rasistisk og temaet de diskuterte ga raskt assosiasjoner til mellomkrigstiden. Den aktuelle gruppen mente de ikke måtte regnes som europeere. Lysheten i hudfargen var ikke godt nok argument. De kunne adopteres, for så vidt, skrev de, men fra deres rasistiske perspektiv ville de at andre rasister skulle være klar over at det var nettopp dette de gjorde. Så gikk de over til å diskutere en muskuløs og pen mann som så nederlandsk ut, men for dem var problemet at han hadde indonesisk mor. For dem var han en gjøkunge.

I alt dette ble jeg minnet på en bok som jeg fant i en bokhylle for noen år siden. Boken var fra ca 1900 og i den stod det noen setninger om hodeformer på Sørlandet. Det var de korte og de lange, som begge hadde bidratt i følge boken. Formulering fremsto diplomatisk på meg og indikerte at det muligens har det vært debatt i samfunnet, om hva som var best. 

Temaet har i hvert fall dukket opp på nytt i våre dager. I en annen blogg, som definitivt var meget rasistisk, var forskjellene mellom nord og sør i Italia "behandlet". DNA-forskjeller ble vist på kartet og deretter ble sør forulempet grovt. Ennå er alt dette i periferien, men jeg synes at jeg har sett mer og mer til det på nett.

Det er trist, av en lang rekke grunner. Ikke først og fremst fordi temaet DNA som nøkkel til historien kan komme i diskreditt, hvilket ville være synd, men mest fordi rasismen fra første halvdel tidlig 1900-tallet slettes ikke bør gjenopplives.

 

Gå til innlegget

Rasisme i engelsk fotball

Publisert nesten 10 år siden

I løpet av kort tid har to av superstjernene i engelsk fotball blitt beskyldt for å komme med rasistiske kommentarer til motstandere. Dersom det kan bevises vil det engelske fotballforbundet forhåpentligvis reagere sterkt.

Fremfor å gjenta det som kan leses ut av pressen, har jeg lyst til å dele dette intervjuet, der Jason Roberts forteller om problemet. Det er verd å høre gjennom.

http://www.youtube.com/watch?v=H9GQ06R-_mY

 

 

Gå til innlegget

Hvordan havnet vi her?

Publisert nesten 10 år siden

De siste dagene har jeg reflektert en del over innvandringsdebatten og samfunnsutviklingen generelt. Begge deler gjør meg betenkt. 

Skjellsordene hagler på nett. Innvandrere som tar del i den offentlige debatten får hatske meldinger tilsendt. Utøya-ofre hetses både per post og på åpen gate. Media oppleves av mange som å være en aktør. Hele området er "touchy" og mange våger ikke uttale seg under fullt navn. 

Debatten skjer ikke i et vakum. Samfunnet er blitt mye mer brutalt. Verst er det her i Oslo, som er blitt en utrygg by. Nesten 50 overfallsvoldtekter er anmeldt. Dessverre er både anmeldelser og overfall kun toppen av isfjellet på det området. Så har man andre problemer også. Antall ran skal være oppe i hele 10 000, bare i år. Det er helt vilt. 

I drabantbyene er det også økende tegn til problemer. Bilbranner synes nytt av året, men var varslet, da fenomenet er et kjent problem i andre land. Det fryktes at også flere problemer etter hvert skal spre seg hit. For det er ikke bedre i resten av Europa. Meningsmålinger viser større motsetninger der enn vi har hjemme. I tillegg har de en økonomisk krise på toppen. 

Alt dette gir en opplevelsen er at tingene spinner ut av kontroll. Det er heller ingenting skaper rekruttering til ekstreme bevegelser, mer enn nettopp det. Kanskje er det på tide å tenke gjennom hvordan vi havnet der vi er nå?

Var det riktig å gå inn i Schengen? Er det nok kontroll med asylsøkere? Er politi, rettsvesen og kriminalomsorgen skalert til å dekke dagens utfordringer?  

Hva med andre og mer forebyggende områder? Har endringene i utdannelsessystemet vært av det gode? Hvorfor detter så mange ut av skolen?

Vi bør i større grad lære av de valgene som er foretatt. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere