Nils-Petter Enstad

Alder: 67
  RSS

Om Nils-Petter

Forfatter og frilansskribent - blogg: www.enstadmedia.blogspot.com
Tidligere offiser i Frelsesarmeen.
Utgivelser (utvalg):
Et parti for verdier og resultater. Østfold KrF gjennom 70 år (2015)
Gospelsangeren Elvis Presley (2015)
En liten slumsøster lå og skulle dø. Om Frelsesarmeen i nordisk skjønnlitteratur (2014) -
Døden i baksetet - bakgrunnshistorier om gospelsanger og -sangere (2013) -
Sommeren som endret Norge. Om dannelsen av John Lyngs regjering (2013) -
Vårherres sporhunder - om Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid (2012),
- I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010) -
Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess (2008).

Følgere

Frp og «flerkoneri»

Publisert 10 måneder siden

Tidligere justisminister Per Willy Amundsen (Frp) krever at kulturminister Abid Raja skal «klargjøre» hva statsråden mener om «flerkoneri» (Vårt Land 9. juli). Bakgrunnen for utspillet er litt høyt-tenkning fra lederen for tenketanken Minotenk i et intervju i Minervanett.no.

I den grad «flerkoneri» er en realitet i Norge, er dette noe som stort sett praktiseres av etnisk norske/europeiske personer som tilsynelatende lever i et vanlig ekteskap/samboerskap, samtidig som de har ett eller flere andre forhold «på si’», eller som har flere forhold gående parallelt.
Ved å bruke uttrykket «flerkoneri» gir Amundsen inntrykk av at det bare er menn som lever med/har flere partnere.
Slik er det selvfølgelig ikke.
Det kunne vært interessant med en debatt om de mange nyansene som moderne norsk samlivs-virkelighet byr på, men av en eller annen grunn har jeg liten tro på at en slik debatt er noe Amundsen og hans parti egentlig bryr seg om å ta, og i hvert fall ikke på de premissene som tilsynelatende ligger bak Amundsens utspill.

Ekteskapslov
Omtrent samtidig med Amundsens utspill kom hans partifelle, nestleder Armin Braimi i Oslo FpU, med et utspill på Verdidebatt der han tar til orde for at hele ekteskapsloven bør skrotes. Han oppfatter den som «diskriminerende». Det diskriminerende består i at den ikke åpner for en livsførsel som i alle kjente kulturer ville blitt stemplet som promiskuøs. FpU-lederens vakre ord om mangfold og frihet kan ikke endre på denne realiteten.
Så i stedet for å slå inn åpne dører, slik Amundsens krav om «klargjøring» i realiteten gjør, burde han kanskje prøve det som i alle sammenhenger er regnet som klokt: Å rydde opp i eget hus.
Kanskje Amundsen rett og slett kan «klargjøre» om han mener promiskuøsitet er en god modell for et samfunn for «folk flest»?

Gå til innlegget

KrF og avklaringer

Publisert 11 måneder siden

Det er lett å være enig med Vårt Lands lederskribent i at KrF bør avklare sitt forhold til Frp i god tid før valget i 2021 (VL 25. juni). Problemet er bare at en slik avklaring fikk vi ved forrige stortingsvalg også, og man skal ikke se bort fra at de stemmene som den gang fikk partiet over sperregrensen, kom fra velgere som regnet med at «et ord er et ord»

           De ble skuffet.

            Så hvorfor skal man stole mer på en avklaring i 2021 enn det viste seg å være grunn til i 2017?

            Den gang hadde KrF en partileder som følte seg forpliktet på vedtak og valgløfter. Det har man ikke nå. I stedet har man fått en partileder som, etter litt uforpliktende koseprat med Høyres leder, gikk ekstremt høyt ut og snakket om en «historisk» mulighet til å endre abortloven.
Vi har sett hvor «historisk» den muligheten viste seg å være: Den førte til en kosmetisk endring, i realiteten uten praktisk betydning, og som åpenbart lever på lånt tid.
Når enkelte linjevalg-apologeter fremdeles snakker om «gjennomslaget» KrF har fått i biogen-politikken gjennom dette regjeringssamarbeidet, er det nesten så man undres over hvor disse har befunnet seg de siste månedene.
De «seirene» KrF påberoper seg å ha fått i denne regjeringen har stort sett det til felles at de ligger i skjæringspunktet mellom «nesten noe» og «absolutt intet», for å låne en formulering fra Nils Kjær og komedien «Det lykkelige valg».

            Slik de politiske meningsmålingene har vært de siste månedene, tyder det meste på at Norge vil få en ny regjering etter valget i 2021, om ikke før. I den forbindelse blir det brukt mye energi på hvem som vil stille seg bak en slik regjering, og man maler både Rødt og MDG på veggen.

            Kanskje man heller skulle spørre seg hvem som vil – eller kan - stille seg bak en eventuell ny Solberg-regjering (Hva blir det? Solberg 5?) etter et valg der mye kan tyde på at minst ett, kanskje begge de partiene som hun i dag baserer sin regjering på vil bli utradert.
Vil man ha avklaringer, kan dette være et relevant tema å ta opp.

Publisert i papirutgaven lørdag 27. juni


Gå til innlegget

Unntakslover? Nei takk!

Publisert rundt 1 år siden

Regjeringen har bedt Stortinget om utvidede fullmakter til å håndtere det som kalles «koronakrisen», og alt tyder på at den får slike fullmakter. Slik saken har vært presentert i media, er det liten og ingen motstand i landets lovgivende forsamling mot at regjeringen får det som den ønsker.

Flere av landets fremste jurister har imidlertid uttalt seg kritisk til dette. De mener slike fullmakter kan komme til å være en trussel mot rettssikkerheten.

Dårlige erfaringer
Den typen fullmakter regjeringen har bedt om, og ser ut til å få, kalles unntakslover.
            De historiske erfaringene med unntakslover fra andre land er jevnt over både dårlige og skremmende. Det var ved hjelp av unntakslover, vedtatt av et stort flertall i Riksdagen, at Hitler fikk diktatorisk makt i Tyskland på 1930-tallet. Her i Norge hadde vi en heftig debatt om unntakslover på 1950-tallet, da regjeringen Gerhardsen la fram et forslag til slike. Beredskapsloven, som forslaget ble kalt, innebar at både demokratiet og rettsstaten kunne avskaffes nærmest med et pennestrøk i en situasjon som kunne oppfattes som «når krig truer». Dette var mens den kalde krigen var på det kaldeste; scenariet «når krig truer» var noe man levde med hver eneste dag.
           
Bredt virkeområde
De fullmaktene regjeringen Solberg har bedt om, er selvsagt ikke på langt nær så inngripende. Virkeområdet er likevel bredt, og ikke klart definert. De vil gjelde også utover det som må kunne kalles samfunnskritiske områder, og kriteriet for å gripe inn ser ut til å være regjeringens magefølelse til enhver tid.
            Riktignok er det lagt inn noen sikkerhetsventiler i forslaget: Fullmaktene inndras den dagen en tredel av Stortingets medlemmer krever det, og de gjelder foreløpig bare for seks måneder – regjeringens opprinnelige forslag var at de skulle gjelde ut 2021.
            Disse ventilene er mer kosmetiske enn betryggende. Man kan fort komme i situasjoner der «unntaksforståelsen» forlenges. Klarer du et halvt år, klarer du et halvt år til.
           
«Ikke så farlig?»
Så er det sikkert noen som vil argumentere med det er jo ikke så farlig med denne typen lov med tanke på hva slags regjering man har i dag. Men slike argumenter er faktisk noe av det som gjør unntakslover særlig betenkelig. Det kan ikke og skal ikke være slik at en potensielt farlig lov er trygg så lenge det er en bestemt type partier eller de-og-de politikerne som sitter med makten. Lovene må også kunne fange opp, og nøytralisere, situasjoner der også politikere med presumtivt «skumle» hensikter har makten.
            Derfor er det ikke betryggende at Stortinget nærmest i hui og hast vedtar unntakslover. Er det en type lovvedtak som krever godt og grundig forarbeid og ditto debatt, er det nettopp slike som de man nå har blitt presentert for.


Gå til innlegget

Ropstads bomskudd

Publisert over 1 år siden

Den nye presten skulle ha sin første gudstjeneste. Noen dager før ble han oppsøkt av en i menigheten som ville gi presten noen råd, blant annet når det gjaldt hvilke temaer han ikke burde nevne i prekenen sin. Det var en del ømme tær rundt omkring i menigheten, og de burde ikke utfordres. «Men du kan snakke om mormonerne», sa vedkommende til slutt. «Dem er det nemlig ingen av i denne bygda».

Jeg måtte tenke på denne anekdoten da jeg registrerte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads angrep på miljøbevegelsen generelt og Miljøpartiet De Grønne spesielt. Angrepet har vekket sterke reaksjoner i så vel miljøbevegelsen som resten av det politiske Norge. Også i Ropstads eget parti er reaksjonene sterke.

Bekymring
Ropstad bruker bekymring for det kristne menneskesynet som begrunnelse for sitt angrep. Slike bekymringer kan det være gode grunner til å nære, men da er det nok bevegelser og partier det er langt mer nærliggende å ta fatt i enn miljøbevegelsen. Han burde i så fall begynne med minst ett av de partiene han sitter i regjering med.

Da Frp i valgkampen i ren desperasjon tørket støvet av bølleuttrykket «snikislamisering», satt Ropstad musestille i båten og ytret ikke et ord. Det er vanskelig å se at Ropstad er særlig konkret når han skal begrunne hvorfor miljøbevegelsen representerer slik en trussel mot det kristne menneskesynet. Dermed ender «argumentasjonen» hans lett i den kategorien som sørlandsforfatteren Sigbjørn Hølmebakk betegnet som «brønnpissing».

Skuslet bort
Ropstad leder et parti som synker som en stein på meningsmålingene. Han leder et parti som gjorde et katastrofalt dårlig valg for to måneder siden. Han leder et parti som inntil for et drøyt år siden hadde en nøkkelposisjon i Stortinget ved at det satt «på vippen».

Under hans ledelse har man skuslet bort denne posisjonen og valgt anonymitet i bytte for noen statsrådsposter. I en slik situasjon trenger nok en desperat partileder å etablere nye fiendebilder.

Nils-Petter Enstad er tidligere informasjonsmedarbeider og lokalpolitiker i KrF

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere