Svein Ole Hansen

Alder: 65
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er en bahá'í

Følgere

Publisert rundt 4 år siden

Én ting er hva mennesker i løsrevne situasjoner hevder og får seg til å gjøre i en religions navn, men noe annet er den faktiske varighet for en religions guddommelige kraft, støtte og forordninger. Dette gjelder alle religioner - også kristendommen og islam. At noen i Allahs navn halshugger og terroriserer mennesker er da ikke et tegn på at islam har guddommelig innflytelse utover religionens tilmålte tid. Det kan også sies at motstand mot islam (i navnet) av kristne ikke forlenger kristendommens tilmålte tid.

Når en religions guddommelige kraft, støtte og forordninger er opphørt - fordi tiden en profets innflytelse er gitt er opphørt - har likevel troende nærmest uten unntak (og i svært så fragmenterte grupperinger) likevel bare fortsatt sin praksis som om ingenting har skjedd. Dette er det en mengde grunner til som innbefatter alt fra uvitenhet, stahet, vane,… og fastlåst teologi på personnivå til politiske grunner, …, kirke/moske og makt-forhold på et høyere fellesskapsnivå.

 I det tidspunktet en tidligere religions kraft, støtte og forordninger er guddommelig avviklet, er en ny religion oppadstigende med guddommelig kraft og støtte. 

Jeg forstår ikke hvorfor troende mennesker ikke ser dette perspektivet når de til og med er veiledet til å se det i de hellige bøker de søker for sin tro. Dette perspektivet synes å være nesten fraværende i alle debatter som har startet med en advarsel om islams (og kristendommens) innflytelse her i landet osv.


Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert rundt 4 år siden
Demonstrativt??? Det var selvsagt ikke demonstrativt

I min forrige kommentar tok jeg ubetenksomt ordet ‘demonstrativt’ ut av pronomen-sammenhengen og brukte det på en flåsete måte. Jeg er selvsagt klar over det som tidligere var kjent som påpekende pronomen, men jeg forstod bare ikke at Hove kunne redegjøre for Ånd og kjønn uten den relasjonen som gjelder for sannhetens Ånd og som Jesus innvarslet.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert rundt 4 år siden
Odd Sverre Hove – gå til den siterte teksten.

men likevel bruker Jesus her demonstrativt pronomen i hannkjønn («sannhetens Ånd ... han (= «ekeínos») skal vitne om meg»).

Demonstrativt??? Det var selvsagt ikke demonstrativt at Jesus innvarslet én som skulle komme etter han, sannhetens Ånd som utgikk fra Faderen. Denne er en mannsperson for i neste vers gis det klart inntrykk av at han - sannhetens Ånd -  skulle komme til å vitne om Jesus slik også de som fulgte Jesus på jorden skulle komme til å gjøre i fortsettelsen. Når Jesus omtaler han som skulle komme på et så opphøyet vis som med ordene sannhetens Ånd, er det nettopp for å tilkjennegi den store betydningen dette vitnet skulle ha. Sannhetens Ånd er ord brukt på samme vis som Jesaja uttrykker det i en annen sammenheng:


For et barn er oss født,

          en sønn er oss gitt.

          Herreveldet er lagt på hans skulder.

          Han har fått navnet

          Underfull rådgiver, Veldig Gud,

          Evig far, Fredsfyrste. (9:6)


Følgelig må det være samsvar mellom Jesu åpenbaring og dette vitnet som skulle komme. Dette betydelige vitnet av hankjønn har kristne beklageligvis ikke akseptert. Dermed har kristne satt seg i en mildt sagt uheldig situasjon. Les mer om denne sannhetens Ånd hos Joh.16:12-15 og Åpenbaringen 11:1-10.


Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Les Boken Vold og Islam som jeg viste til i kommentar 172 og Aftenpostens artikkel jeg henviste til i samme kommentar.  Begge skrevet av muslimer.  Spiller deres erfarte sår og erfarte virkelighet med islam ingen rolle for deg?  Du benekter fakta

Jeg ser at vår dialog nærmer seg slutten. Til din hjelp vil jeg skrive følgende: Det er ikke nødvendigvis på de troendes nivå at profeten Muhammeds åpenbaring «desifreres» til fullkommenhet - om noe ved Koranen eller profeten enda skulle være vanskelig å forstå eller godta for noen. Alle slike avklaringer skjer fullkomment på nivået som kun tilhører profetene eller nivået av en Gudsmanifestasjon på denne Herrens dag. 

Det hjelper ikke at ord er samlet og utgitt i boksform (med harde permer) - som i seg selv kan være stort for en forfatter eller en leser på vårt nivå. Heller ikke er det av avgjørende betydning at en redaksjon i en betydelig avis her i Norge, velger å sette på trykk erfaringer gitt i ordsform fra én som tilhører det samme nivået der alt fra Gudstro til fornektelse av Gudstro synes å kunne tilkjennegis. Dette selv om det å få sine meninger på trykk i en antatt seriøs avis sikkert kan være stort nok i seg selv - for hvem som helst av oss. 

Jeg har ikke lest det du henviser til, men jeg vil med stor sikkerhet hevde at erfaringene er skrevet om nettopp erfaringer. Altså hva som er erfart på de troendes nivå i et fellesskap, og ikke hva som angår nivået over de troende der profetene befinner seg og Gudsmanifestasjonen for vår tid.

Jeg håper jeg nå har skrevet tilstrekkelig til at du skjønner at jeg for vår tid henviser til Bahá’u’lláh for sikker avklaring i de spørsmål du leter etter å finne støtte for sikre svar angående Koranen og profeten Muhammed. Dette burde ikke være vanskelig for deg å forstå. Om jeg har oppfattet deg riktig synes du å akseptere profetnivået i og med at du har funnet frem til Evangeliet åpenbart av Jesus Kristus for din søkens tilfredsstillelse og sikre ledelse. Selv om du sannsynligvis vil omtale Jesus å tilhøre et nivå han bare er én om. 

Jeg vil uttrykke det som enhet blant mange profeter på det nivået - og det med støtte i Bibelen. Hver av fortidens profeter med sin tilmålte tid og sin tilmålte styrke og mengde i det de har åpenbart som ledelse for troende på denne jord - ledelse frem til en enhetlige samlingen på Herrens dag, Dommens dag eller Enhetens store dag som jeg også velger å uttrykke tiden vi lever i nå.


Med vennlig hilsen Svein-Ole


Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Hva er praksisen?  I kristendommen praktiseres kjærlighet etter fattig evne. I muslimske land drap, vold og 1000 jomfruer i paradis.

Årsaken til forskjellig praksis er at muslimene ikke tror Jesus verken sto opp, at vi ikke skal elske våre fiende men i stedet drepe dem, at de ikke tro Jesus er Guds sønn.  Mye baseres på GTs misforståelser og ingenting av NT. Jødenes misforståelser av GT vet vi ble kraftig fordømt av Jesus.

Det må da du ha fått med deg Svein Ole.  Selv om du er bahai.  

Og jeg vet du elsker kjærligheten - altså den kristne Gud.  Men elsker du Muhammed?

Om jeg hadde lagt meg på din linje kunne jeg ha satt opp fiendebilder og malt ut om elendighetene med islam slik bahá’íene i Iran blir behandlet, men det gjør jeg selvsagt ikke av innlysende grunner. 

Det er jo ikke Muhammeds åpenbaring det er noe galt med. Det er jo maktmennesker i dag som misbruker religionen for deres egen tilfredsstillelse og eliminerer det meste som kan endre eller svekke deres maktposisjoner. 

Bedre blir det selvsagt ikke når disse maktmenneskene som har deler av folket i sin makt og tjeneste og kan oppildne disse til motstand i blind fanatisme. Det finnes et markant tilfelle i dag der blind fanatisme og frykt i islams navn blir brukt for å oppnå makt, en makt som på ingen måte peker i retning av noen guddommelig ledelse. 

Ellers synes jeg du blander inn teologi på en slik måte at dialogen vår tar en retning du nok ikke forventer. Er det på vedtatt og utformet teologi etter nevnte profeter et skille skal være i fiendskapets navn. Kanskje er det her mer virkningsfullt å minne om Jesu ord: 

Men til dere som hører meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av.  Lukas 6:27-32.

I denne sammenheng snakker vi tross alt om brødrefolk som enhetlig er blitt ledet til Gudstro av sanne profeter. Den ene profeten innvarslet den andre som oppfylte sitt komme etter det mandatet han var gitt og vitnet (når han kom) om betydningen av profeten før ham, samt tidligere profeter. Hvordan kan troende finne på å foretrekke fryktens mørke med et stusselig skjold av vedtatt teologi å forsvare seg med, når døren nå er vidåpen igjen med tilgang til lyset i kjærligheten fra deres profets ledelse?

Kanskje er det riktig av meg å ta med nok et sitat fra Bibelen.

I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. 1.Joh.4:18.

Hvordan kunne det ende opp med at kristnes stemmer er blant de som høres tydeligst av frykt for enhetens utfoldelse i dag?

 

Med vennlig hilsen Svein-Ole

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere