Svein Ole Hansen

Alder: 65
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er en bahá'í

Følgere

Publisert over 3 år siden


I Peters første brev kan vi lese om Kristus som fór opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd etter at engler, myndigheter og makter var blitt underlagt ham.

Når en leser slike vers fra Bibelen, kan det være greit å ha i tankene andre skriftsteder med lignende innhold. Som f.eks et skriftsted hos evangelisten Johannes, med gjengivelse av Jesu samtale med fariseeren Nikodemus. "Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen."

Jesus som Menneskesønn er i himmelen mens han snakket med fariseeren Nikodemus her på jorden. Dessuten, Jesus kom fysisk til denne verden ved Maria, og det kan ikke dekke betydningen av å stige ned fra himmelen.

Følgelig kan vi bare se bort fra et i jordisk forstand fysisk kropslig betydning i forsøket på å utlegge betydningen av å fare opp til himmelen, stige ned fra himmelen og være i himmelen i denne sammenheng. 

Problemet med teksten er ikke løst med det. Så gjelder det å utlegge betydningen av Jesu ord.

Med himmel mente Jesus sin åpenbarings himmel etter Guds vilje. Jesu guddommelige åpenbaring har "steget ned" til menneskene fra den evig opphøyde virkelighet i hans åpenbarings skikkelse. Der er ingen annen mulighet å "stige opp" til himmelen enn gjennom Guds sendebuds "nedstigning". Alle Guds sendebud som har kommet og kommer til fastsatte tider er i ånden som én Menneskesønn.

Hos evangelisten Johannes kan vi lese Jesu ord: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere". Men i et annet vers hos samme evangelist kan vi også lese Jesu ord gjengitt som: "Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv."

Altså gjelder Jesu ord en åndelig virkelighet. Hans kjøtt og blod er hans åpenbarings innhold gjennomstrømmet av Den hellige ånd. Den oppstandne Jesus er følgelig ikke en fysisk oppstanden Jesus, men en åndelig oppstanden Jesus også hos alle de som åndelig sett har befunnet seg i sine graver. 

For oss mennesker nå har Jesu sol lenge vært nedadgående og på denne dag skjult av solnedgangens skyer, men i Abhá-riket eller hos Faderen skinner Sønnens sol fremdeles med uforminsket styrke.

Skrevet på denne oppstandelsens åpenbaringsdag under innflytelse av Guds herlighet.


Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert rundt 4 år siden

Jeg vil ikke benytte anledningen til å heve stemmen for å klage på noe eller noen. Det skulle tatt seg ut. Grunnen til at jeg skriver denne kommentaren er bare for å nevne at min tid med å skrive på verdidebatt'n nærmer seg slutten for godt.

 Den tiden jeg har skrevet her har jeg stort sett postet innlegg under tema som nå heter religioner og livssyn. Dermed kan det virke som deltakelsen min har vært noe smal hva ulike hovedtema angår, men det har sin grunn. Slik tiden er nå med kriger, store omveltninger, mye rabalder, lite oversikt og mulighet for innsikt har jeg holdt meg til det jeg vet er grunnfestet og solid.

På forhånd vil jeg benytte anledningen til å takke redaksjonen for den tålmodighet jeg er blitt vist - samt alle meddebattanter for den interesse de har vist det jeg har skrevet. Jeg kan forsikre om at jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å heve kvaliteten i ethvert innlegg og enhver kommentar jeg har postet.

Antakelig blir jeg enda å skrive noen kommentarer og muligens ett innlegg til. Etter det forsvinner mine ord mest sannsynlig :-) i dypet under «horisonten» for aldri å komme opp igjen. 

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert rundt 4 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.
Det var ved å dø på korset, at Jesus ble sonofferet som bar all verdens synd. Og det er nettopp det som er innholdet i Jesu sonoffer, at han døde for å sone for all verdens synd.

Nei, jeg oppfatter deg slik at du mener Jesus død på korset var et offer kun pålagt han. Vi trenger bare å fornekte oss selv i det vi henger et kors som smykke rundt halsen (satt på spissen). Men slik var ikke veiledningen. Å ta opp sitt kors etter Jesu eksempel var å holde fast ved hans ord, bære hans ord i all motgang, i synd og hån en måtte bli påført, ja, om så til korsets død og ikke vike: 

Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Markus 8:34-36.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

PS.

Publisert rundt 4 år siden
Du har bare ikke hørt det før nå.

Det er det jeg skriver som er musikken du ikke hører som god kristen.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Publisert rundt 4 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.

Det var Jesus, og kun Jesus, som bar all verdens synd. Han er verdens sonoffer, og vi kan verken legge noe til, eller trekke noe fra, hans frelsesverk.

Det er riktig at vi må ta opp våre kors og følge ham, men det soner ikke for noen ting, men handler kun om å fornekte seg selv for å følge ham.

Altså inngår ikke korset i dette sonofferet. Kan du forklare meg innholdet i dette sonofferet.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere