Øyvind Kleiveland

Alder: 50
  RSS

Om Øyvind

Filmskaper og forfatter. Bor i Oslo.

Følgere

Gud - tittel, ikke navn.

Publisert rundt 10 år siden

Israels Gud, den gud vi kristne tjener, har et navn. Det har også muslimenes gud. Navnet er IKKE det samme. Det viser oss det ikke er den samme gud.

Det pågår en debatt på en annen side i Verdidebatt, om det er samme gud som tilbes blant kristne, jøder og muslimer. 
Den kan du følge her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread166359/

Jeg tenkte å prøve kaste litt lys over saken, om mulig.

Jødenes og de kristnes gud: Yahweh/Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Bibelens Gud, i GT og NT presenterer seg ved navn. Hans navn er Yahweh og hans identifiserer seg med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Det er ingen tvil om hvem han er Gud for, Abraham, hans ENE sønn Isak og hans sønn Jakob. IKKE Ismaels gud. Legg merke til at Gud utvelger seg hvem av Abrahams sønner han er gud (tittel) for.


Muslimenes Gud: Allah.
Det arabiske ordet for gud, som mange feilaktig tror er Allah, er ILEH. Muslimene sier det i sin trosbekjennelse: "Le ileh Allah...." (på norsk; Det finnes en gud, Allah....). Her bruker muslimene både tittelen og navnet i samme setningen.

Allah er et navn, på samme måten som Yahweh/Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. 

Gradbøying eller ikke
Gud er en stillingsbetegnelse og kan gradbøyes: En gud, to guder, tre guder, flere, mange guder, alle gudene. 
Det samme kan gjøres med det arabiske ordet Ileh. En, to, tre, flere, mange, alle gudene. 

Det kan du ikke gjøre med et personnavn. Man sier ikke en Erik, to Eriker osv. Erik er et navn, og ingen stillingsbetegnelse.

De kristnes gud heter Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og har en sønn som heter Jesus. 
Islams gud har navnet Allah, og har ingen sønn. Det kan ikke være samme gud. Bare fordi islam er monoteistisk, så betyr ikke det at de har den samme gud (tittel) som de kristne har. Og navnet skiller seg jo helt klart fra den andre religionens gudevesen.

Navnet viser hvem du er
Det vil være, i mine øyne, like dumt som at en gift kvinne sier til en annen gift kvinne: Siden du bare har en ektemann (tittel) og jeg har en ektemann (tittel), så er vi gift med samme mann. 
- Men, min ektemann (tittel) heter Erik Hans Nordmann (navn). Din heter jo Stefan Göran Gustaf Svenske (navn). Det er jo ikke samme mann!
Hvilken kvinne ville blitt møtt med hoderisting, om ikke den som trodde at  disse to personene var den ene og samme? (retorisk spørsmål...)


Politisk oversettelse
- Men hvorfor har da arabiske bibler navnet "Allah" skrevet i nærmest alle oversettelser, da? tenker du kanskje.

Tenk litt: Når ble islam grunnlagt? rundt midten av 600-tallet. I de nærmeste par-tre hundre årene vokste islams innflytelse på folk, og religionen fikk atskillig makt blant midt-østens land og utenfor.

Når ble den første bibelen utgitt på arabisk? i det niende århundret. På den tiden var islams makt så sterk, at du kan tro at de fikk muligheten til å utgi bibelen på arabisk, og bruke et annet navn enn "Allah" på Gud.... Not a chance.

Og dette er fulgt helt opp til våre dager. Jeg vet bare om en oversettelse av NT som har brukt Ileh som stillingsbetegnelsen gud og den ble tilgjengelig for kort tid siden. 

Gå til innlegget

Gud sendte ikke Breivik!

Publisert rundt 10 år siden

La det ikke være noen tvil: Gud sendte IKKE Breivik! Gud er kjærlighet og sender fredens apostler. La oss ikke glemme dette!

Jeg har, som en kristen nordmann, fulgt nyhetene tett siden de ekstremt tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli, og jeg opplever at en viktig detalj ikke kan overfokuseres i denne tiden:

- Det var ikke Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som sendte Breivik for å begå slike uhyrlige handlinger. Gud er kjærlighet, og han sendte Jesus for 2.000 år siden for å fortelle verden at gjennom Jesu stedfortredende offer er Gud forsonet. Hans budskap er forsning; Gud sender ikke en våpendesperado.


Når det holdes minnegudstjenester og vi minnes de døde, så er det essensielt å nevne at sørgende først av alt kan komme til Gud, som er kjærlighet, og hos ham er det ikke skiftende skygge. Det er også veldig god hjelp hos venner, familie og støtteapparater, men løp til Gud også!

Gud sendte ikke Breivik. Gud sender lysets barn for å formidle at han er en forsonet Gud og at alle kan forsone seg med himmelens og jordens skaper, ikke dødens sendebud.
Han elsker oss alle. Har du sorger, så er det mulig å komme til Gud med alt.

Bibelen sier at Gud er mer enn rik nok for alle som påkaller Ham og han har evne og vilje til å helbrede ånd, sjel og legeme for alle som kaller på ham.

Ofrene for de grusomme angrepene minnes i markeringene som skjer i landet vårt og i utlandet. Det er riktig å ta tid til å tenke, sørge og bearbeide våre savn. La det bare ikke bli glemt i sorgen: Gud sender ikke våpendesperadoer. Han sender fredens forkynnere.

Gud sendte Jesus med fredens evangelium og Jesus sendte sine disipler ut på samme måten, og siden treet skal kjennes på frukten, så sier det seg selv: Gud sendte ikke Breivik. Han var ingen ridder, ingen utsending fra Gud.

Gud er god. Bare Han. Vi mennesker, derimot, har en utrolig evne til å gjøre mye ondt i vår egen kraft. Jesus sier at menneskene er onde, og bare Gud er god. Det er en av grunnene til at alle mennesker trenger frelsen, for uten Gud er vi fortapte, alle som en. Det bor mye ondskap i menneskene, se bare på Galaterbrevet 5:19-21

"Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag."

Bibelen sier at Gud, som er hellig, ren og ulastelig, har følgende påvirkning på sine etterfølgere, som holder seg til ham: "... Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse." Galaterbrevet 5:22-23

Gud er kjærlighet og han er mer enn rik nok for alle som påkaller ham. Løp til Gud!

Gå til innlegget

Jeg synes det er tragisk å lese innlegg fra folk som mener at det er "forkastelig" å forkynne helbredelse, når man selv er syk, eller folk i ens familie er syk eller død av sykdom. Hvorfor er det slik? Får ikke predikanter lov til å være mennesker?

Jeg mener, er det noen spesielle regler for dem som er predikanter, som forkynner det som står der, men som kanskje noen er uenige i, i forhold til dem som forkynner det motsatte? Guds ord er Guds ord, og den som forkynner det, frimodig og bibeltro, vil selvfølgelig møte en hel del andre utfordringer enn dem som forkynner sitt eget "forgodtbefinnende" (uten å si hvem som gjør hva.)

Kristne som andre
Men en sak må vel være mulig å skjønne; at predikanter er kristne, på lik linje som alle andre kristne, og at de har like mange (om ikke flere) utfordringer enn andre "vanlige" kristne, om jeg kan få kalle dem det, i denne situasjonen.
Når da en mann som Reinhard Bonnke, eller John Osteen, eller hvem det skulle være, blir syk selv, eller en annen har en sykdomshistorie, så skal det bli helt tullete i hodet til andre kristne, og de setter spørsmålstegn ved hele bibelen:
- Å, nei, han som forkynner helbredelse, er selv syk. Da må jeg vel pakke sammen og ikke lenger være en kristen, eller da er vel alt sammen bare hokus-pokus!"
Vanlige kristne

Jeg skrev i et innlegg i går, om den svenske helbredelsesevangelisten Rlf Karlsson. Her kan du lese litt om ham. Han var en av Nordens mest markante helbredelsespredikanter, men ble etter hvert blind selv. Men slutten han å forkynne evangeliet og fikk oppleve at folk ble frisk fra sine sykdommer? Nei, han fortsatte ufortrødendt videre. Her kan du lese litt om ham:

http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm

Jeg fikk aldri selv gleden av å høre ham forkynne, men kjenner noen som har vært til stede på hans møter, og til og med hjulpet ham i tjenesten. 

Rolf Karlsson ble blind som et resultat av bivirkninger av diabetes, men var like fullt kjent som en helbredelsespredikant.

Salig
JEg blirselv veldig oppmuntret av å lese om en blind mann som forkynner Guds ord og er til stor velsignelse for Guds rike, ved å stå i en sterk helbredelsestjeneste?

Jeg blir helt gira når jeg tenker på det. Og det er ikke bare Rolf Karlsson, jeg kjenner andre også som står i sterke tjenester, men som selv har lidelser eller plager, både i sjel og legeme. 

Guds ord er uforanderlig
Mange har jo fysiske skavanker eller sykdommer. Selv predikanter er jo utsatt for sykdommer. Men, her er det som jeg ikke skjønner at folk misser: Det setter jo ikke Guds ord ut av kraft at predikanten er syk! Guds ord står jo fast i himmelen til enhver tid! 

Når man forkynner Guds ord, så skal man forkynne Guds NEDSKREVNE ORD; ikke sine egne erfaringer. Da har det mindre å bety om man er syk eller frisk selv.

Guds Ord er levende og virkekraftig, og Gud har befalt oss å forkynne det, så skal det gjøre jobben. Dr. TL Osborn sier det slik: -Jeg har den samme troen på Guds ord som en bonde har på et såkorn han planter i jorden: han forventer frukt". 

Bibelen sier i Salme 107:20 at Gud sendte sitt ord og helbredet dem. 
Det er ikke våre erfaringer eller vise ord som skal helbrede folk, men forkynnelsen av evangeliet, med enkle ord, så ikke korset mister sin kraft.

1 Kor 1,17 For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

Hva mener du? Blir du ikke glad når du hører at det går an å være en suksessrik forkynner, selv med dine og mine tilkortkommenheter og plager?

Gå til innlegget

Syke helbredelsespredikanter? No problem!

Publisert over 10 år siden

I et annet innlegg diskuteres det hvorfor så få personer blir helbredet.Her ønsker jeg å sette søkelyset på en litt annen plass: en av Nordens mest suksessrike helbredelsespredikanter var selv blind. Er ikke det litt positivt? Jeg syns det!

Hans navn var Rolf Karlsson, og her kan du lese litt om ham. 

http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm

Jeg fikk aldri selv gleden av å høre ham forkynne, men kjenner noen som har vært til stede på hans møter, og til og med hjulpet ham i tjenesten. 

Rolf Karlsson ble blind som et resultat av bivirkninger av diabetes, men var like fullt kjent som en helbredelsespredikant.
Fyller det dere ikke med tro og livsgnist, når en blind mann kan forkynne Guds ord og være til stor velsignelse for Guds rike, og stå i en sterk helbredelsestjeneste?

Jeg blir helt gira når jeg tenker på det. Og det er ikke bare Rolf Karlsson, jeg kjenner andre også som står i sterke tjenester, men som selv har lidelser eller plager, både i sjel og legeme. 

GUDS ORD STÅR FAST!
Mange har jo fysiske skavanker eller sykdommer. Selv predikanter er jo utsatt for sykdommer. Men, her er det som jeg ikke skjønner at folk misser: Det setter jo ikke Guds ord ut av kraft at predikanten er syk! Guds ord står jo fast i himmelen til enhver tid! 

Når man forkynner Guds ord, så skal man forkynne Guds NEDSKREVNE ORD; ikke sine egne erfaringer. Da har det mindre å bety om man er syk eller frisk selv.

Guds Ord er levende og virkekraftig, og Gud har befalt oss å forkynne det, så skal det gjøre jobben. Dr. TL Osborn sier det slik: -Jeg har den samme troen på Guds ord som en bonde har på et såkorn han planter i jorden: han forventer frukt. 

Bibelen sier i Salme 107:20 at Gud sendte sitt ord og helbredet dem. 
Det er ikke våre erfaringer eller vise ord som skal helbrede folk, men forkynnelsen av evangeliet, med enkle ord, så ikke korset mister sin kraft.

1 Kor 1,17 For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

Hva mener du? Blir du ikke glad når du hører at det går an å være en suksessrik forkynner, selv med dine og mine tilkortkommenheter og plager?

Her kan du lese det jeg skrev i tråden "Hvorfor er det så få som blir helbredet": http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread160414/?action=edit&post_id=160487

 

 

Gå til innlegget

Myten om DEN ENESTE RETTE PARTNER

Publisert over 10 år siden

Visste du at tanken omkring din "bedre halvdel", sjelefrende eller lignende, kommer rett fra gresk mytologi?

Platon skriver i "Symposium" om at mennesket i begynnelsen var tvekjønnet, m.a.o androgynt, og med fire armer, fire ben og med to ansikt. Fordi de satte seg opp mot guden Zevs, så delte han dem i to, og straffen var at de måtte vandre hele livet på letin etter sin andre "halvdel".

Andre uttrykk for det samme er "sjelefrende, og lignende, kommer fra samme grunnlag.

Morsom historie, men det som er betenkelig, er at vi kristne har "tatt til oss" denne tanken, rett fra gresk mytologi, og innlemmet den i bønneliv og tankeliv. 

Man tror at det finnes "den perfekte partner" der ute, og på den måten skal man på en måte finne sin andre halvdel, for å bli lykkelig. 

Lykken er ikke i å finne seg en ektefelle, men å leve nærmest mulig Jesus, men jeg finner det veldig rart at denne tanken har fått så mye grobunn blant kristne. 

Hvorfor tror dere at dette er tilfellet? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere