Øyvind Kleiveland

Alder: 50
  RSS

Om Øyvind

Filmskaper og forfatter. Bor i Oslo.

Følgere

Skilt - ikke singel!

Publisert over 7 år siden

Hvorfor er media så desperat opptatt av å bruke ordet singel på dem som er skilt?

Leser i VG i dag om at supermodellen Adriana Lima og hennes ektemann skal skilles. Og så bruker VG beskrivelsen singel på hennes sivilstand. Hun har tross alt vært gift i fem år, og paret har to barn sammen. Link til artikkelen: http://goo.gl/EjmLPs

Hvorfor så desperat etter å bruke ordet singel for skilte? De er ikke single lengre, men skilte. Det er STOR forskjell på disse ordene. Er dette bevisst?
 

Ansvar
Ifølge Bibelen er det én befaling som gis til skilte personer; forholde seg enslig eller å forlike seg med sin ektefelle (1.Kor 7,10-11). Dette innebærer at en skilt person har et ansvar i forhold til livet sitt som single IKKE har. Skilte personer må dermed gjøre bevisste valg for IKKE å innlede nye forhold. Dette ansvaret har IKKE en singel person.
Jeg tror at ordet singel brukes på skilte personer bevisst for å forville folk.
Om du definerer deg som skilt, sier du jo at det finnes minst en annen person i livet ditt, en ektemann eller kone, og kanskje til og med barn.

Om du bruker ordet singel derimot, så er du på en måte fri og frank og klar til å inngå et forhold. Jeg har venner og kjente som kaller seg single, selv om de både har en og flere ekser - og flere barn de betaler for. 

Hva mener dere?

Gå til innlegget

Homofobi er ingen fobi!

Publisert over 7 år siden

Homofobi er ingen sykdom; heller ikke homofili. De som kaller homofile syke og de som kaller folk homofobe, bare fordi de ikke er enige med dem, er mobbere. Enkelt og greit!

I disse dager brukes ordet homofobi usaklig mye. Nok er nok, jeg ønsker å si noe om dette. Ordet homofobi ble brukt første gangen i 1965, i et foredrag av psykologen George Weinberg.

Fra norske Wikipedia: Til forskjell fra kliniske fobier som araknofobi og klaustrofobi, er homofobi i psykologifaglig forstand ikke en sykelig, irrasjonell frykt. 

Fra engelsk Wikipedia: Homophobia has never been listed as part of a clinical taxonomy of phobias, neither in Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) or International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD); homophobia is usually used in a non-clinical sense.

Ingen sykdom
Fikk dere med det? Homofobi er IKKE en sykdom? Norske Wikipedia skriver at homofobi benyttes som et argumentorisk virkemiddel for å antyde at meningsmotstandere (som ikke er enige med de homofile eller lesbiske) ligger under for en irrasjonell frykt.

Noe de da IKKE gjør, siden homofobi IKKE er en sykdom, og heller ikke er noe å være redd. La oss få dette på det rene; Homofobi er ikke en sykdom, heller ingen lidelse. Å kalle noen "homofob" er en teknikk for å stigmatisere folk som mener noe annet enn det de homofile, lesbiske og folk med lignende meninger.
Derfor, de som kaller folk for homofobe, går i AKKURAT SAMME FELLEN, som da man forsøkte å stemple homofili som en sykdom. Homofili ble heldigvis fjernet som en sykdomsdiagnose i Norge i 1982, for det er IKKE en sykdom.

La oss bare slå dette fast, en gang for alle: Verken homofili eller homofobi er en sykdom eller lidelse. La oss bare legge dette dødt!

Stempling av ulike meninger
Disse som bruker ordet homofobi om folk som ikke er enige med deres syn - er ikke de opptatt av et samfunn hvor man IKKE stempler andre med KUNSTIGE DIAGNOSER? Eller er det bare greit å stemple folk med homofobi-stempelet, selv om det ikke er en sykdom? Om homofobi hadde vært en diagnose, hva er det man redd for da?

Er man da redd for noe man ALDRI HAR MØTT FØR, eller er man redd for at homofile skal se på deg og smile kjekt? Det har skjedd med meg flere ganger, og det er ikke mye å være redd for, skal jeg si deg!  

Men, siden verken homofili eller homofobi er en sykdom eller lidelse, så la oss bevege oss bort fra tanken om at folk som ikke er enige med oss, automatisk må være SYKE, OK? 

Mobbing
Så la oss kalle en spade for en spade. Folk som kaller andre noe som de ikke er, kalles mobbere. Er du ikke enig? 

Gå til innlegget

Guds barn eller snekker?

Publisert over 9 år siden

På Verdidebatt kommer ikke-kristne med innlegg til problemstillinger som ofte bare gjelder kristne. Det er prisverdig å tilby innsikt og hjelp, men det er forskjell på barn og en innleid snekker. Hva mener du? Hvor går grensen?

Bibelen forteller at de som er kristne, kan kalles Guds barn og vi er det. (1. Joh 3,1 og andre). 

På Verdidebatt er det både kristne og ikke-kristne som diskuterer. Det har jeg ikke noe å utsette på. Det som ER en utfordring på dem som diskuterer og samtaler omkring ulike temaer, er at de ikke-kristne kommer med løsninger som kan høres gode og velmenende ut, men som er totalt i motsetning til bibelens befalinger til kristne. 

Menneskelig eller bibelsk
Ta for eksempel temaet ekteskap. Mange ikke-kristne mener kanskje at det er ok for alle å gifte seg. Bibelen på sin side sier at det finnes forskjellige personligheter som et ekteskap ikke nødvendigvis vil være den beste løsningen. (Matt. 19).

Ta også temaet gjengifte. Mange ikke-kristne kan ikke se NOE GALT i å gifte seg igjen, om ens første ekteskap ryker, mens bibelen befaler dem som er skilt å forholde seg enslig, eller forlike seg med sin ektefelle. (1. Kor 7,10-11)

Her er det STORE MOTSETNINGER. La meg bare si dette først: Målet med denne tråden er IKKE å snakke om ekteskap eller gjengifte!

Barn eller snekker?
Denne tråden er startet for å se hvilke meninger dere KRISTNE har, i forhold til å ta i mot råd fra ikke-kristne i forhold til temaer som BARE dreier seg om en kristens forhold til Gud og livet generelt. Jeg sier IKKE at ikke-kristne mennesker har noe positivt å komme med i forskjellige temaer, men når man skal velge hvilke innspill man setter mest lit til, så MÅ Guds ord komme først. (Apg.5:29)

Det ER forskjell på ens egne barn og en innleid snekker. Ens egne barn har man forventninger til, og dette nevner bibelen spesielt i forhold til at vi er Guds barn. Vi, som Hans barn, forventes å leve et høyere liv enn de ikke-kristne. 

Høyere livsførsel
Det betyr å IKKE gjøre det samme som de gjør; ta de samme (egoistiske eller menneskelige) avgjørelsene DE TAR, som er best mulig for dem DER OG DA. Det må nødvendigvis inkludere å holde seg selv i tømme på en helt annen måte enn mange ikke-kristne gjør, i forhold til andre mennesker, seksuelt og ellers. 

Jesus sammenligner det med saltet som mister sin kraft, som ikke lenger er nyttig til noe som helst. (Matt 5,13). 

Hvilke området mener dere at de kristne IKKE kan bruke tips fra ikke-kristne? Er det ok for ALLE områder, eller vil dere skille på enkelte områder i forhold til andre?

Gå til innlegget

Revnende likegyldig!

Publisert over 9 år siden

Det hevdes at denne boken skal "sjokkere verden" og rive ned kristendommen. En bok fra det femte eller sjette århundret som skriver noe slikt, er meg revnende likegyldig. Hva med deg?

Tittet akkurat på Nettavisen, på en artikkel med overskriften "Denne boken vil utløse kaos" (her er link: http://alturl.com/67k54), og ble sittende med noen tanker. 

- Selv for en person som har minimal kunnskap om kristendom, islam og jødedom vil skjønne at denne boken er regelrett minimalt interessant.

- Og påstanden om at denne boken vil sjokkere verden, er helt tatt ut av sin sammenheng. Den virker helt uinteressant for min del, og jeg antar at det er det samme for enhver kristen som tar sin tro alvorlig. 

- Det som ER interessant, er at journalisten har skrevet om islam, som jo hele artikkelen går ut på å forsvare. Ikke fra journalisten, men hele saken går jko ut på at islam skal fremstå som den eneste religionen. Det trenger man ikke lupe for å finne ut av. 

- Det som ER interessant, er jo at man skulle vente i nærmere fem hundre år før man satte spørsmål omkring kristendommen, den boken som har bestått den bibliografiske testen på en måte som INGEN andre bøker i historien. Men, men, pytt, pytt. Så får være.

Det jeg ØNSKER å skrive om her, er nettopp islam og den "islamiseringen" som pågår fra deres side; et brennende ønske om at de skal tro vår tro utgår fra samme guddom. 

DETTE STEMMER IKKE. HVORFOR?

1. Det finnes bare EN GUD - Yahweh.

Bibelens Gud, Yahweh, gir seg til kjenne som Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Allerede der gjør Gud Yahweh et skille mellom Abrahams barn, og hvis herre han er. Han er Abrahams Gud, Isaks Gud (ikke Ishmael) og Jakobs Gud. Gud valgte side allerede i gammel tid. Han er ikke den samme Gud som Ishmaels etterfølgere følger!

2. Gud er en tittel, ikke et navn. Også på arabisk!

Når man hevder at Gud på arabisk, så kan man ikke nok arabisk til å bli tatt alvorlig. Når muslimene sier sin arabiske bønneregle, så forteller de at det bare en er en gud, og at dennes navn er Allah. 

”La elah ela Allah, Mohamad rasool Allah”, som betyr at Allah er den eneste gud og Mohammed er hans profet,» lyder teksten, ifølge tolkningen til nyhetsbyrået.# (sitat fra artikkelen)

Dette er riktig, og interessant. Dette siden det arabiske ordet for gud er elah, ikke ALLAH.

- Men arabiske bibler bruker jo Allah for Gud, tenker du kanskje. Ja, det er tilfelle. Mange arabiske bibler bruker dette, men ikke alle.

Elah, eller som uttalen er på arabisk "ileh" er et substantiv, og kan gradbøyes; en, to, flere, mange. Det kan ikke Allah, som er et navn. Et navn KAN IKKE gradbøyes. Og gud er en tittel, ikke et navn. Snekker er en tittel, jordbruker er en tittel, gud likeså, men NAVNET på snekkeren, jordbrukeren og gudens navn skiller jo hvem du snakker om. 

Det sammer er det på norsk; ordet gud kan gradbøyes; en gud, to guder, flere, guder, alle gudene. Men navnet Yahweh og ABRAHAMS, ISAKS OG JAKOBS GUD er ikke mulig å gradbøye, siden det er et navn.

Det er ikke mulig å tro at en gud fra Midt-Østen, som ikke har barn, er den samme som Den Allmektige Gud Fader, Yahweh, som gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det er en styggedom å nevne de i samme åndedrag! Det finnes bare EN Gud, og EN MELLOMMANN mellom Gud og mennesker, og det er mennesket Jesus Kristus, han som gav seg selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid.

DET er det sjokkerende, som sjokkerer verden. Ikke en revnende likegyldig bok fra Iran.  

HVORFOR SKRIVER JEG DETTE?

Jo, fordi det er morsomt å observere at folk ikke klarer å tenke klart, verken i avisredaksjoner eller de som velger å tro på dette. 

Beklager, jeg ser bare ikke nyhetsverdien i dette. Og jeg snakker som journalist, som predikant og pastor. Men kanskje dere andre ser noe i det, som ikke jeg ser? 

Gå til innlegget

Nødvendigheten av å lyve

Publisert rundt 10 år siden

Jeg håper virkelig at ikke fremtidens ledere her i landet tar etter Kristin Halvorsen når det gjelder å lyve, og nærmest være stolt av det.

I et intervju gjengitt i Vårt Land i dag hevder SVs leder Kristin Halvorsen at hun "måtte lyve" om sin avgang. Grunnen hun oppgav for å måtte lyve, var fordi hun tenkte på den påtroppende lederen i partiet. Hun sier:

"– Det var vel heller sånn at jeg stilte til gjenvalg en gang mer enn jeg hadde tenkt på grunn av det dårlige valgresultatet sist. Jeg synes det ville vært dårlig gjort å overlate en sånn vanskelig jobb og gi en så vanskelig start til den nye lederen, sier hun til NTB."

Når ble det "riktig" eller en livsnødvendighet å lyve? Det skrivet har ikke jeg mottatt. Når noen hevder at de "måtte" gjøre noe, så tenker man ikke først og fremst på å lyve. En hel del andre saker kommer til meg før det. Tanken om å "måtte lyve" kommer ikke til meg i det hele tatt, faktisk.
Jeg skjønner tanken hennes, men ikke forklaringen. Hadde hun heller gått ut og sagt "unnskyld at jeg løy om min avgang, det var feil av meg. Beklager", så hadde jeg kanskje sett på det litt annerledes, men det virker som om hun rettferdiggjør tanken om det var livsnødvendig for hennes eksistens å lyve.

Ingen unnskyldning, ingen selvkritikk. Er det slike ledere Norge skal ha i fremtiden? Det håper jeg virkelig ikke.

Hva mener dere?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere