Maria Elizabeth Fongen

Alder: 13
  RSS

Om Maria Elizabeth

Ihuga familiemenneske - det blir man jo når man har vært så heldig å få være mor til ti. En betraktende natur, med skrivelyst og samfunnsengasjement. Alvorskvinne med lyst sinn og ukuelig optimisme. Aktiv i katolsk kirkeliv siden 17-årsalderen. Leder for Oslo katolske bispedømmes Familiesenter siden 2002, for tiden i permisjon. Temaer som interesserer meg: Ekteskap og familie, etiske spørsmål, Den katolske kirke, økumenikk, religionsdialog, mariologi m.m.
Jeg ber Jomfru Marias Uplettede Hjerte og den hellige Maximilian Kolbe om å være mine beskyttere i denne gjerning.

Følgere

På barnets premisser

Publisert nesten 8 år siden

Et godt og betimelig innlegg fra Morten Magelssen! Og fine innspill fra Morten Horn, m. fl.

Jeg gjør meg følgende tanker:

1 Som Morten Horn påpeker, er det stor forskjell på å gi barn en adoptivfamilie for å avhjelpe en uønsket situasjon for barnet (ikke å kunne få omsorg fra sine egne foreldre), og på å konstruere planlagt far- eller morløse barn for å opprette en familie for personer som av forskjellige årsaker (infertilitet, likekjønnethet) ikke kan få barn selv på naturlig vis. Dette er en helt annen "boks" enn hvilke følelser de voksne måtte nære for barnet eller hvilken omsorgsevne de måtte være i besittelse av. Før myndighetene vedtar ytterligere tilbud om assistert befruktning, må det en grundig etisk diskusjon til.

2 Koherens er viktig når rettigheter avledes av biologisk lovmessighet. Biologi og genetikk sier noe grunnleggende om hvor vi kommer fra, hvem vi er og hvilke muligheter vi har. Biologien viser oss sammenhenger som bør være oppfylt for at en rettferdig likevekt mellom sterk og svak i naturen ikke skal forrykkes. En rettferdighet som handler om å tilkjenne den enkelte det han/hun har rett til.

Barn blir nødvendigvis til som et resultat av foreningen mellom en mannlig og en kvinnelig kjønnscelle. Disse vil i utgangspunktet tilhøre en bestemt mann og en bestemt kvinne, i alle fall så lenge vi ikke begynner å klusse med arvestoffet. Barnet har - av denne grunn - en naturgitt rett til å kjenne sitt opphav, sin slekt, og motta omsorg fra egne foreldre - så langt dette er mulig. Dette forbeholdet handler om å sikre barnets rett, og gjelder uforutsette tilfeller der foreldre faller fra, ikke har mulighet til å gi den omsorg barnet trenger. Forbeholdet handler IKKE om å sikre voksne foreldrerettigheter i situasjoner der barnet med overlegg nektes en eller begge biologiske foreldre.  

Det biologiske foreldreskap har altså i første rekke barnets beste som formål: Det skal ivareta den svakeste og mest omsorgstrengende parts behov for en tryggest mulig oppvekst. Deretter handler det biologiske foreldreskap om foreldres lykke, men denne oppnås ved en ansvarlig utøvelse og forvaltning av egne biologiske forutsetninger, og ved å legge til side egoistiske tilbøyeligheter for å imøtekomme barnets behov for nærhet, tilhørighet, ubetinget kjærlighet, trygghet.

Det er en kortslutning å tro at det omvendte er tilfellet - at barns formål er å oppfylle og sikre voksnes "behov" for å bli foreldre, og dermed være prisgitt drakoniske voksennykker som krever at barnets naturgitte rettigheter overkjøres og at dets slektstilhørighet utraderes.  Barn er først og sist en gave - helt ufortjent - til foreldre. Barn kan ikke og skal ikke være gjenstander vi kan gjøre krav på og konstruere på tvers av alle biologiske lover.

Det er verdt å merke seg at Den katolske kirke konsekvent har sagt nei til alle former for assistert befruktning, nettopp for å ivareta menneskets personlige verdighet, dets rett til å være et subjekt - både barnets og foreldrenes. Det er naturlige grunner til at biologiens lover er som de er, og vi mennesker ville gjøre klokt i å leve mer i samsvar med våre iboende biologiske forutsetninger, også når dette betyr at vi ikke kan delta fullt ut pga begrensninger vi ikke råder over selv. 

3 Jeg tror at vi vil kunne få noe drahjelp fra epigenetikken - læren om hvordan det genetiske uttrykket forandres uten at dette skyldes endringer i vårt DNA, men i stedet miljøfaktorer, næringstilgang, foreldres helse før og under svangerskap, mm. Solveig Wahl berører dette uten direkte å nevne epigenetikk i sin kommentar, og jeg tror at fremtidige epigenetiske funn vil kreve at vi i stadig større grad lever voksenlivet med utgangspunkt i barnets objektive behov for å bli tatt i mot uten forbehold - med øye for hvilken særlige kjærlighet og omsorg dets sårbarhet dikterer - ikke i våre egoistiske drømmer og skiftende følelser.

Etter mitt syn er det på høy tid å ta et oppgjør med holdninger og handlinger som tingliggjør barn.

Gå til kommentaren

Grunnene kan være mange

Publisert rundt 9 år siden
Italiensk avis: Paveavgang knyttet til lekkasje om homonettverk

Vi vil neppe få vite alle årsakene til at Benedikt XVI har valgt å frasi seg paveembedet. Uansett grunner, har nok likevel alder og helse vært utslagsgivende. Dersom det er hold i det La Repubblica skriver, er det veldig alvorlig, og fullt forståelig at omfanget av slik skade på Kirken kan føles altfor stor å hamle opp med for en helsemessig skrøpelig pave. Det vil svirre mange rykter fremover. Noen vil ha rot i sannheten, andre vil være konstruert for å så splid blant de troende.

Håpet vårt får være at Benedikt XVIs efterfølger har kraften og motet til å rydde opp i Vatikanets interne saker, samtidig som han klart og tydelig vil lede den verdensomspennende Kirken stadig nærmere en fullkommen efterfølgelse av Kristus. Vi må alle be mye!

Gå til kommentaren

Støtter deg helhjertet i den bønnen!

Publisert rundt 9 år siden
Min bønn for pavevalget er at det må bli en pave som kan makte å komme lengre i forsoningen mellom Øst og Vest. Samtidig en pave som kan formane de adskilte brødre (oss protestanter) til omvendelse og økumenisk ansvarlighet.

Dette slutter jeg meg helhjertet til, Dag Øivind Østereng, og jeg tror Benedikt XVI har lagt et meget godt grunnlag for veien videre.

Det er for øvrig svært oppmuntrende å være vitne til hvordan Den Hellige Ånd inspirerer enkeltmennesker fra de forskjellige kristne konfesjonene til å be i fellesskap for enhet. Dette skjer i stadig større grad ut over hele verden. Ber vi sammen, kan Gud arbeide i hjertene våre samtidig - og vise veien! Selv har jeg erfart dette fellesskapet i Ånden gjennom det tverrkirkelige samarbeidet mot felles ekteskapslov.

Gå til kommentaren

Nattverd til gjengifte

Publisert rundt 9 år siden
Akkurat nå ville det være spennende om det kom en Johannes XXIV.

En som kan ta tak.

En som tør.

En som kan si til gjengifte; Dere er velkomne til nadverd.

Visst trenger vi at også den nye paven kan ta tak og tørre! (Det er ikke lite Benedikt XVI i så måte har gjort.) Spørsmålet om nattverd til gjengifte er imidlertid altfor komplisert til at en pave vil kunne gi en generell åpning for dette. Jeg vil her bare berøre en liten del av det.

Den katolske kirkes ordning med å etterprøve et ekteskaps gyldighet i en kirkelig domstol før nullifisering innvilges (ugyldiggjøring av et ekteskap gjennom en domskjennelse av at ekteskapet er inngått på manglende/feil premisser), er en fornuftig forsikring mot redusert respekt for ekteskapet som livslang forbindelse i gjensidig kjærlighet og troskap. Når et ekteskap er nullifisert, står man fritt til å inngå nytt ekteskap. 

Det er mange grunner til at ektepar går fra hverandre. Og det er alltid  to parter i en skilsmisse(minst!). Dersom nattverd til gjengifte tillates på generelt grunnlag, vil det skape en urett. For det er ikke bare de som ble forlatt, sveket, mishandlet Kirken har å gjøre med, men også de som forlot, de som svek og de som øvde psykisk eller fysisk vold mot sin ektefelle.

Sikkerhetsmekanismen i å få prøvet et havarert ekteskap for kirkelig domstol før et nytt inngås, gir separerte ektefeller en enestående sjanse til å få klarlagt hvor årsaken til havari lå, og få "gjort opp boet" - også åndelig og psykologisk - før nye forhold formaliseres. For enkelte kan det bli en svært frigjørende opplevelse - de blir lettet for unødig skyldfølelse og forstår hvilke mekanismer som førte til kollapsen. For andre blir det en realitetssjekk med hensyn til egne motiver og egnethet for ekteskap i det hele tatt.

Idag er ofte problemet at kapasiteten ved de kirkelige domstolene er for liten og for dårlig utbygget, slik at prosessen kan trekke ut over flere år. Det andre problemet er at folk ofte ikke ønsker å gå gjennom en annulleringsprosess fordi de frykter den følelsesmessige belastningen med å tenke gjennom hele forholdet på nytt når de endelig hadde lagt alt det vonde bak seg.

Jeg tror en løsning ligger i det å øke de kirkelige domstolenes behandlingskapasitet, slik at flere kan få prøvet sine havarerte ekteskap, helst før de går inn i nye forhold. Opplysning om denne muligheten og sjelesorg underveis vil være svært viktig. 

Enda viktigere er det å forebygge at folk i det hele tatt går inn i ekteskap uten den nødvendige forståelse av seg selv, hverandre, ekteskapets vesen og formål, og hva ekteskapet faktisk krever av ubetinget kjærlighet og uselviskhet. Grundig ekteskapsforberedende kurs er et godt tiltak.

 

 

 

Gå til kommentaren

"Altruistisk" surrogati glemmer barnet

Publisert over 9 år siden

"Altruismen" Rotevatn gjør seg til talsmann for, ivaretar bare de voksnes ønsker om barn. Barnets iboende behov for å kjenne og få omsorg fra sine foreldre overses, og barnets tilhørighet og slektsbånd kompliseres. Det kaller jeg å gjøre barnet en bjørnetjeneste - en bjørnetjeneste det aldri kan fri seg fra.

Sann altruisme søker alle involverte parters beste i et jevnbyrdig og rettferdig forhold; den forfordeler ingen. Ønsker, om aldri så sterke, kan ikke sidestilles med iboende behov/menneskerettigheter.

Å komplisere barns tilhørighet og slektsforhold med vitende og vilje, enten dette skjer ved utroskap, kjønnscelledonasjon eller surrogati, er et alvorlig anslag mot barnet og dets iboende rettigheter, og noe vi voksne i nestekjærlighetens og medmenneskelighetens navn burde la være å påføre de uskyldigste av alle på jorden.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere