Lasse Moer

Alder: 64
  RSS

Om Lasse

http://www.sv.uio.no/personer/adm/fak/it-av/lmoer/index.html

Følgere

Gud straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd? - og hvorfor er dette en sak Vårt Land ikke synes er verdt et ord om?

Jeg skrev et innlegg her om dette; en meget underlig del av den nye salmeboken, tidligere i år: Behov for en forklaring

Da jeg  gjerne ville ha noe respons på dette, sendte jeg også senere inn tips om dette til papirutgaven av VL - med resultat null! - intet svar var dette verdt!  Det ble også resultatet av en e-post direkte til redaktøren.

Så burde jeg kanskje tenke at dette er en ikke-sak, slik VL tydeligvis mener. Men så er min erfaring at noen saker kan virke passe små... men kan folde seg ut til en helt annen dimensjon ved nærmere gransknig. Jeg mener dette er en sak om Martin Luthers mørkere sider; med et gudssyn som noe annet enn det Jesus ville formidle. Hans adskillig mørkere side er kanskje kjent for flere her? - det som utviklet seg til det verre i hans liv: En av de titalte tyske nazister sa i rettsaken etter krigen noe om jødehateren Martin Luther; "her på tiltalebenken skulle Luther også ha sittet".

Hans teologi der i Den lille katekisme, lagt inn i den nye salmeboken, er noe de fleste kan betakke seg for. Min erfaring, etter en del samtaler med prester i Dnk, er at denne delen av salmeboken er ukjent for dem - og da er det vel ikke noe problem? - heller ikke Luthers mørkeste sider?

Gå til innlegget

Behov for en forklaring

Publisert over 6 år siden

Hvorfor er disse ord kommet inn i vår nye salmebok?

"Gud sier:
Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud"

Ordene står der på side 1267 i den nye salmeboken! 
Ordene ble tilbakevist allerede av profeten Esekiel 18:1-3: "Herrens ord kom til meg:  Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel."

Er det fordi de står som ord av Martin Luther, at en del "filtermekanismer" er utkoplet, i omgang med gamle skrivelser om særdeles utgåtte gudsbilder? 

Dette er fra Den lille katekisme i salmeboken, som begynner på side 1265, som har fått noen forord jeg gjengir første del av: "Det kan ofte være behov for en kortfattet fremstilling av den kristne tro., både for å få kjennskap til innholdet i troen , og for å kunne praktisere den. I den lutherske kirke har "Den lille katekisme" vært en slik viktig sammenfatning av hva troen innebærer"

I mellom de innledende ord, her øverst, som står med overskrift i katekismen; "HVOR VIKTIG ER DET Å HOLDE BUDENE?", finner vi de 10 bud med forklaringer på disse. Alle, utenom det 10. bud, forklares først med med at vi skal frykte Gud. Det står "elske" også men det er visst frykten som må nevnes først! "Ærefrykt", forklart med "dyp respekt", synes jeg er et bedre ord for vårt forhold til Gud, men som Martin Luther ikke fant, og som de ukritiske etterskrivere heller ikke ser ut til å ha hatt behov for å finne!

Bud-delen av katekismen avsluttes med noen Jesus-ord som skal være om summen av budene - men med de innledende ord her som bryter totalt med det gudsbilde Jesus bringer med seg, blir dette mer enn vanskelig å forholde seg til.

På side 4 i salmeboken står det: "Spørsmål om innholdet i boka kan rettes til Kirkerådet,"

Jeg tror at flere enn meg kan være interessert i et svar fra Kirkerådet på mitt innledende spørsmål: Hvorfor er disse ord kommet inn i vår nye salmebok?

Gå til innlegget

Dette er titler for forelesninger som er holdt ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelig fakultet

Du kan også få del i disse forelesningene ved å gå inn på nettsiden med lyd- og bildeopptak

Kunnskap og forståelse kan her gis gjennom våre nyere formidlingsmuligheter. Kunnskapskanalen på NRK er en annen av disse.

Opptakene ligger i kronologisk rekkefølge.  Det første i tittelen på dette innlegget; "Befolkningseksplosjonen i Oslo" har også en del fakta i grafiske kurver og annet tallmateriale, som kan bedre forståelsen av utviklingenen i Oslo, og hvordan den kan arte seg fremover. Forelesningen finner du under samlingen av forelesninger fra "Åpen dag" først på nettsiden. 

Det eldste er fra 1960 og er et engasjerende kåseri ved Ragnar FrischHan mottok nobelprisen, som den første i økonomi, i 1969. 

Han var grunleggeren av Økonomisk institutt i 1932, som et forskingsinstitutt, da som en del av Det juridiske fakultet. Han også var dekan ved det fakultetet en periode.

Han var et allsidig menneske; også gullsmed, birøkter og dessuten; en stor humorist! Opptaket viser hans gode evne til å bruke mange sider av seg selv i formidlingen av det faglige.
 

Jeg vil også trekke frem opptakene fra ”Frokost med Bernt”. Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap; og med den utrettelige… stipendiat Anders Ravik Jupskås, har de skapt en viktig møteplass på Universitet i Oslo. Som eksempel på denne kvalitet :

"Frokosten" 7. Oktober 2010: Stortinget - Ingen makt i denne sal?

Med:
 politisk rådgiver Morten Søberg,

 professor Hanne Marthe Narud (1958-2012),  professor Trond Nordby,

 daværende partileder Erna Solberg

 og stortingsrepresentant Martin Kolberg.

 
Den 3. av opptakene jeg vil trekke frem, er den som også er i tittelen på dette innlegget: Verdighet eller ydmykelse. Det viser også noe av det arbeid den allsidige bidragsyter; Evelin G. Lindner, har utrettet.
 Med nettverksorganisasjonen; Human Dignity and Humiliation Studies, som hadde sitt utspring bl.a. fra hennes doktorgradsarbeid ved fakultetet, og prosjektet World Dignity University er det skapt mangesidig bidragsplasser for en bedre verden. 


I meste laget snart nå, men; mye engasjerende, for flere alderstrinn, blir det forøvrig mulighet til å oppleve ”live” på UiO-festivalen lørdag 24. mai. 
 


"Å leva, det er å elska" er et dikt jeg setter høyt. Jeg har også erfart dette i det idealistiske arbeid som mange uttretter ved min arbeidsplass. 

Diktet ble endret, ved en henstilling, for å bli en salmeversjon. I sin siste diktsamling gikk dikteren; Anders Vassbotn, tilbake til sin orginalutgave, som vel også kan brukes i en kirke (neste salmebok?). Her er det i orginalutgave:

Å leva, det er å elska

Å leva, det er å elska


det beste di sjel fekk nå,


å leva det er i arbeid


mot rikare mål å trå.



Å leva, det er i livet


å finna det største verd;


å leva, det er å vinna


til sanning i all si ferd.



Å leva, det er å leggja


all urett og lygn i grav;


å leva, det er som havet


å spegla ein himmel av.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere