Lars L. Gundersen

Alder: 32
  RSS

Om Lars

Opptatt av samfunnsøkonomiske spørsmål.

Følgere

Bitcoin er blitt kalt det nye “digitale gullet”, med mange rosenrøde spådommer om fremtidig verdistigning. I realiteten finnes det en rekke negative forhold som fortjener økt oppmerksomhet.

Et betydelig antall nordmenn har de siste årene valgt å investere i bitcoin og andre typer kryptovaluta. Konservative anslag fra 2017 viste at vi satt på digital valuta til en verdi av minst 7 milliarder kroner - Verdien har sannsynligvis steget betraktelig siden den gang.

Samtidig er det skjellig grunn til å stille spørsmålstegn ved de fundamentale forholdene omkring kryptovaluta, og spesielt bitcoin. Det berører blant annet risikoen for verditap, påstander om markedsmanipulering - og manglende sikkerhet. 

Her går jeg gjennom noen av de viktigste utfordringene.

Boble drevet frem av suspekte “stablecoins”

Kryptofeberen slo inn for alvor i 2017, etterfulgt av et kraftig prishopp på bitcoin. Også nordmenn kastet seg på bølgen i søken etter rask profitt. Mellom august og desember 2017 steg prisen fra ca. 22.000 kroner til 169.000 kr per enhet.

Slike prisstigninger er sjelden kost i finansielle markeder. Det har visse likhetstrekk med det nederlanske tulipankrakket som inntraff i 1637. Den gang steg prisen på tulipanløk med over 1.000% på kort tid, før markedet kollapset over natten,

I ettertid har flere uavhengige studier påvist at bitcoinmarkedet ble manipulert av såkalte stablecoins. Dette er digital valuta som er “pegget” til en nasjonal valuta. 

I teorien betyr det at investorer kan veksle valutaer (f.eks amerikanske dollar) direkte til en digital valuta, og alltid vite at pengene er sikret med fysiske verdier. 

Problemet er at en av de største aktørene har nektet å frigjøre informasjon om sine fysiske innskudd, samt gi eksterne revisorer tilgang til selskapets bokføring.

En studie utført av amerikanske universitetsforskere påviste at én enkelt aktør systematisk presset opp prisen på bitcoin gjennom å utstede flere hundre millioner dollar i stablecoins. “Pengene” ble deretter brukt til å kjøpe bitcoin så fort prisen falt med et visst nivå, for å stabilisere prisen på en kunstig måte.

Rapporten påviser i tillegg at samme stablecoin står for opptil 70% av det totale transaksjonsvolumet i bitcoin (uten at man vet at den er backet på en 1-1 ratio med nasjonal valuta).

Risikoen er at stablecoin-selskapet utsteder falske penger, uten noen form for sikkerhet. Pengene brukes deretter til å drive opp prisen per bitcoin, som deretter selges til private investorer for ekte nasjonal valuta (også kalt fiat)

Skulle dette vise seg å være tilfellet risikerer det å ødelegge økosystemet for kryptovaluta, samtidig som det påfører norske investorer store tap.

Risiko for tap ved lagring av bitcoin

I Norge ble det først mulig å kjøpe bitcoin direkte fra norske selskap i 2019, da Finanstilsynet åpnet for registreringer. I Norge finnes det 4 registrerte markedsplasser som har registrert seg hos myndighetene, i følge ITavisen.

Det betyr at alle handler som skjedde før dette i hovedsak ble gjort via utenlandske kanaler. Som kjent har en rekke børser blitt hacket, mens eierne i noen tilfeller simpelthen har forsvunnet.

Eksempler inkluderer Mt. Gox, Bitfinex, Altsbit, Upbit og kanadiske Quadriga (for å nevne et fåtall). I flere tilfeller har det påført kundene betydelige tap.

Også i Norge har kunder sett verdiene sine fordufte. Den norske børsen Bitcoins Norway ble tappet for bitcoin verdt flere millioner kroner i 2019. Kundene gikk senere til rettssak mot eieren av børsen, og saken venter fortsatt på en endelig avklaring.

Skal man først kjøpe bitcoin er det derfor svært viktig at man ikke lagrer det på børsen, men heller oppretter en egen lommebok som man kun kontrollerer alene. Det er også anbefalt at man forholder seg til norske børser som opererer under regulerte forhold.

Etiske og miljømessige utfordringer

Bitcoin kan i teorien spores og mye fremgang er blitt gjort på dette området de siste årene. Likevel er det kjent at den digitale enheten er sårbar for kriminell virksomhet, inkludert skatteundragelse og hvitvasking.

En kronikk i NRK skrevet av Tom Staavi og Eivind Gjemdal oppsummerer flere av de største utfordringene. De påpeker blant annet at bitcoin og annen kryptovaluta svekker den finansielle stabiliteten grunnet manglende kontroll og innsyn.

Bitcoin skaper en skyggeøkonomi som gjør det enklere å unndra skatt på inntekt, såvel som å skjule verdier fra den norske stat. Det finnes ingen empiriske bevis på hvilke beløp det er snakk om, men det er nærliggende å tro at det har påført staten store tap i tapt skatteinntekt.

Sist men ikke minst, det skader miljøet. Utvinning av bitcoin krever enorme mengder strøm ettersom enheten må “mines” av datamaskiner. Maskinene løser kompliserte algoritmer som igjen frigjør nye blokker med bitcoin. 

CBECI er en energi-indeks som måler nettverksforbruket i realtid, basert på antallet transaksjoner. Tall fra 2019 viser at nettverket slukte hele 64,15 TwH. Til sammenligning så bruker befolkningen i Sveits og Tsjekkia henholdsvis 58,5 og 62,3 TwH per år.

Gå til innlegget

Veksten innen forbrukslån og kredittkort har blitt viet mye spalteplass i avisene den siste tiden. Flere økonomer roper varsku og mener at utviklingen ikke er bærekraftig på lang sikt. Her tar jeg en nærmere titt på de bakenforliggende tallene og hvilke forhold som bør belyses nærmere.

Litt om finansieringsformen

Forbrukslån og kredittkort faller begge innenfor kategorien av det som kalles lån uten sikkerhet. Det betyr at bankene ikke krever sikkerhet for pengene ved å ta pant i låntakers formuesgjenstander. Forskjellen mellom et sikret og usikret lån er dog minimal når det kommer til kravet om tilbakebetaling.

Så fort gjeldsbrevet er signert har långiver brede fullmakter til å kreve inn misligholdt gjeld. Det inkluderer bruken av inkasso samt utleggsforretning hos namsmannen. I verste fall kan det inkludere tvangssalg av bolig, kjøretøy og andre formuesgjenstander med mål om å innfri fordringen. Låntaker må i tillegg bære alle kostnader knyttet til rettsgebyr, inkassosalær og utlegg hos namsmann.

Utgjør en liten andel av nordmenns utestående gjeld

Til tross for at innvilget kreditt har økt kraftig de siste årene utgjør forbrukslån og kredittkort fortsatt kun en liten andel av husholdningenes totale gjeldsbelastning. I fjor publiserte sentralbanken en detaljert rapport, hvor det blant annet fremgikk at lån uten sikkerhet tilsvarte 3% av norske husholdningers totale økonomiske forpliktelser. 

Dette må likevel sees i kontekst av de totale renteutgiftene. Enda usikret kreditt utgjorde 3% av antallet lån, stod det for 12% av alle rentekostnader. Økonomer har med rette påpekt at dette kan gjøre det vanskeligere å betjene andre lån dersom sentralbanken fortsetter å heve foliorenten. 

Økningen i netthandel er en annen bakenforliggende årsak til at gjelden fortsetter å øke. Loven stiller kredittyter økonomisk ansvarlig dersom det oppstår en tvist mellom kjøper og selger. Klassiske eksempler inkluderer kjøp av varer som aldri leveres, eller at produktet har vesentlige mangler. Dette står nedfelt i Finansavtalelovens paragraf 54b og gjør det tryggere å handle varer på nett.

En trussel mot finansiell stabilitet?

Lite tyder på at denne lånetypen vil påføre samfunnet store skader, gitt at utviklingen kommer under kontroll. Dette bygger naturligvis på en subjektiv vurdering av omstendighetene. Lån uten sikkerhet har eksistert i mange år og kan ha en viss nytteverdi når det disponeres på en ansvarlig måte. Mange av oss tar opp forbrukslån for å betale uforutsette utgifter, slik som bilreparasjoner og andre nødvendige tiltak. De fleste klarer samtidig å betjene lånet uten nevneverdige problemer. 

Mye av dette brygger samtidig ned til hvilket rentenivå som kreves av bankene. I dag finnes det ingen regler mot såkalte “ågerrenter”, som igjen utnyttes av visse aktører. Mobillån og mikrolån kan i noen tilfeller leveres med effektive renter som kan overstige 9.000%. Det høye rentenivået er et resultat av lånenes korte nedbetalingstid (ofte 1-3 måneder), samt en særdeles høy nominell rente og stive gebyrer.

Omfattende regulering er nødvendig

Det er liten tvil om at smålån med renter på tusenvis av prosent kan påføre enkeltmennesker en utilbørlig gjeldsbyrde, og at ytterligere regulering kan være nødvendig. 

De fleste forbrukslån har derimot en mer akseptabel kostnad, som i gjennomsnitt ligger mellom 12-13% ifølge sentralbankens rapport. Det er kun 4,50% over det staten krever i såkalte morarenter ved tvangsinnkreving av gjeld fra det offentlige.

Målet bør være å beskytte sårbare individer så langt det overhodet lar seg gjøre. Det bør stilles høye krav til betjeningsevne hos den som søker om forbrukslån med fokus på privatøkonomisk stabilitet og lav gjeldsgrad. 

I tillegg bør reglene skjerpes til fordel for låntaker når det gjelder tilbudet om gjeldsordning. Det er for vanskelig å få innvilget gjeldsordning med bankene, og man får denne muligheten kun én gang. Det har ført til at noen individer ender opp som gjeldsslaver for resten av livet, ettersom de ikke kan søke om gjeldsordning flere ganger.

Tøffere krav til långivere

Både forbruksbankene og myndighetene bærer et delt ansvar når det kommer til denne biten. Mye tyder samtidig på at bransjen forstår alvoret. Et nytt gjeldsregister ble nylig innført med mål om å bedre bankenes kommunikasjon, samt hindre at det innvilges lån til de med dårlig betjeningsevne. Finanstilsynet har samtidig strammet inn kraftig på nedbetalingstiden og kravet til gjeldsgrad.

I tillegg har regelverket for markedsføring av usikret kreditt blitt strengere, hvorpå det har blitt forbudt å ordlegge seg på visse måter. Bankene og deres samarbeidspartnere som tilbyr usikret kreditt har ikke lenger lov til å fremheve en rask utbetaling av penger eller lav terskel for innvilgelse. Dette vil forhåpentligvis bidra til å senke nordmenns appetitt på forbrukslån og kredittkort i tiden fremover.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere