Lars-Kåre Katla

Alder: 60
  RSS

Om Lars-Kåre

Følgere

BEREDSKAP ER OGSÅ NOK MAT

Publisert 17 dager siden

Å ha ein god beredskap er nødvendig for tryggheten og sikkerheten til innbyggerne. Nå me nevner beredskap er det ofte Forsvaret som me tenkjer på. Ein annen sak som også er viktig, er matvareberedskapen. Mat er viktig, og nok mat er nødvendig.

Her handler det om langsiktig tenkning og god planlegging. La oss ikkje gløyme 2. Verdenskrig; den må me ta lærdom av. Det har me dessverre ikkje gjort, og Norge ligg dårlig an når det gjelder sjølvforsyningsgraden av mat.

Når krigen braut ut i 1940, var det korn i produksjon for ca 6 mnd, og korn på lager for 6 mnd. Videre var det innkjøpt 100 000 tonn med korn. Dette kom vel med, fordi krigen kom overraskende.

I dag er me ca 38% selvforsynte, og det synes eg er bekymringsfullt. Og det er til å bli bekymra over når me veit at antall munner som skal mettes aukar, samtidig som jordbruksareal blir omdisponert til andre formål i reguleringssaker.

Som folkevalgt i PDK har eg heile tida hatt fokus på dette. Det er dessverre veldig vanskelig å få tilslutning på forslag om bevaring av matjord, og jorbruksareal, når nye vegtraseer, bolig – og industrifelt skal bygges. Ja, me har bruk for dette, men må det gå på bekostning av dei stakkars 3 % av Norge som er å rekne som jordbruksareal? Mitt svar er nei!

Infrastruktur er viktig, og den skal me forbedre. Mi tilnerming her er at det skal gå på minst mulig bekostning av areala me skal dyrka maten vår på. Det er vel ein nasjonal bestemmelse at max 4000 da skal (kan) omdisponeres pr. år. Det er veldig mykje! Her har eg som folkevalgt et mål om nullvisjonen. Det betyr at minst mulig skal omdisponeres.

Begrunnelsen er denne: Alvoret ligg i at grensene kan bli stengde. Import av korn, mat, kraftfor osv. blir då også stoppa. Kva skal me metta oss med når sjølvforsyningsgraden bare er 38%?  Folketalet aukar, samtidig som jordbruksareal bli omdisponert i stort tempo. Fleire parti vil ha ein liberal innvandringspolitikk. Dette er med på å gjere dette gapet enno større.

PDK tenkjer og planlegg langsiktig, og vil derfor være restriktive med å gi medhald i søknader som går på regulering der jorbruksareal blir råka. Har me for lite mat, går det utover det meste.

Jordvern er veldig viktig for PDK. Matvareberedskap likeså. Derfor vil PDK ha regionale kornlager. Bøndene må få gode rammebetingelser, og kunne legge opp drifta etter det som er mest lønnsomt og effektivt på garden. Bonden vil få ei enno viktigere rolle framover, og bondens arbeid må verdsettes høgare.

Eg er bekymra for framtida når det gjelder politikken som blir ført på dette området. Som folkevalgt vil eg fortsatt drive ein politikk for vern av matjord og jorbruksareal.

Lars-Kåre Katla

Folkevalgt PDK

2. plass på stortingslista frå Hordaland

Gå til innlegget

Samfunnsnytten

Publisert rundt 1 år siden

Når nye veier skal bygges, industriområder og boligfelt reguleres, er det samfunnsnytten prosjektene har som blir lagt til grunn. Og det er viktig at denne blir vurdert, slik at prosjektene blir lønnsomme. Men, det er ikke bare lønnsomhet som må vurderes, selv om dette er viktig. Andre hensyn må også tas med.

Skal verdien av samfunnsnytten bli riktig må alle faktorer bli vurdert. Selv om det er pengene som råder, og som blir tatt mest hensyn til, er det andre viktige hensyn å ta.

Det har vært mye fint snakk om miljø, bærekraft, naturmangfold og klima. Disse faktorene er også viktige å ta med. Dessverre er det slik at de vurderingene som kommer frem, og argumentasjonene som blir brukt, går mye på reisetid. Nytteverdiene går på hvor fort en kommer frem, og det virker som at jo høyere fart en kan ha, dess større blir samfunnsnytten. Det kan være så, men hva med natur, miljø og arbeidsplasser?

Det er et overordnet mål å få fergefri europavei langs kysten. Det koster enorme summer som blir påtvunget bilistene i form av bompenger. Langs kysten var det mange skipsverft og verksteder som var bygget med grunnlag i vedlikehold og reparasjoner av fiskefartøy og ferger. Dette utgjorde mange arbeidsplasser; trygge sådanne. Nå blir fergene erstattet med broer og tuneller, og mye av det arbeidet som var mer og mindre fast, faller selvsagt bort. Dermed ville også mange av arbeidsplassene falle bort. Omstilling ble nødvendig for å overleve.  Flertallet ser ut til å mene at nytteverdien av broer og tuneller er større enn de arbeidsplassene fergene opprettholdt.

Vi har også naturmangfold som også bør få oppmerksomhet hva samfunnsnytten angår. Myrer er viktig tilholdssted for hundrevis av arter som er svært viktige å ta vare på. Bøndene får ikke dyrke opp myrer, men det er ingen problem når reguleringsplanene kommer. Vi kan gjerne tale vel om at vi får mange flere dekar med jordbruksareal, men de arealene er ikke de samme som myrene var. Hvor blir det av, eller hvordan går det med det viktige artene som hadde tilholdssted i myra.

Jeg er ikke sikker på om samfunnsnytten blir så stor som det blir opplyst, om en tar med alle sider som blir berørt når områder skal omreguleres. Fordi mikroorganismer, naturmangfold, osv er ikke-prissatte verdier, kommer ikke disse frem i nytteberegningene. Hadde de gjort det hadde vi nok fått en annen verdi på samfunnsnytten. Utrydningstruede arter blir i stor grad oversett, og tatt lite hensyn til. Mikroorganismene er, som navnet sier, små men enormt viktige for grunnlaget for mat og jordbruksproduksjon.

Vi bør ha lært noe nå av det Covid-19 viruset har ført med seg. Vi opplever stengte landegrenser, og blir det langvarig så blir det matmangel. Når da viktige naturområder og biotoper for ulike insektarter er lagt ned under betong og asfalt blir det vanskelig å få opp selvforsyningsgraden av mat. Da får vi se den reelle verdien av samfunnsnytten. Men da er det for sent! Derfor må alle sider vurderes når samfunnsnytten skal bankes – både de prissatte og ikke-prissatte.

Lars-Kåre Katla

Folkevalgt PDK

Gå til innlegget

HVILKET SAMFUNN VIL ME HA

Publisert rundt 4 år siden

Me er komt til 2017 som er eit valgår. Stortingsvalget i September blir eit spennande valg på fleire måter. Det blir eit verdivalg. Verdiane som dei før oss har fått fram, blir tatt bort. Nye ting skal erstatte desse; noko som skal være bedre, sannsynligvis.

 

Men blir det betre når dei verdiane som er bygde og grunnlagde på den 1000-årige arven me har siden Kristenretten blei satt på Moster i 1024, blir borte. Det tok tid å utvikle Kristenretten, men møtet på Moster regnes som starten på ein religiøs, ideoligisk og mental prosess, som skulle komme til å utforme det norske samfunnet frå grunnen av. Me kan sei at utviklingen mot eit Kristent statssamfunn for alvor tok til med møtet på Moster i 1024.
Det var mykje som var strengt, og straffer var der. Men Kristenretten blei eit viktig redskap for å få bukt med hedenskapet. Kristenrettane var i begynnelsen forsøk på at folk overholdt dei mest grunnleggjande reglane for kristne. Barn skulle døypast, og kunne ikkje setjast ut for å døy. Ekteskapet skulle være monogamt. Ikkje drive med spådom bl a
Dette har utvikla seg til det me har hatt inntil nylig. I «gamle dagar» var det Kristendommen og trøysta dei fann i Guds Ord som bar. Det var vanskelige tider, med lite mat og hardt strev. Så kom også krigen, med alle tragediene den førte med seg.
Eg har fått fortalt at det var ikkje alltid dei visste kva dei skulle ha på frokostbordet når dei la seg om kvelden…  Det var ikkje NAV å ty til då!
Etter at olja blei funnen og blei ein velsignelse for Norge, auka velstanden sakte men sikkert. Rikdommen kom i form av arbeidsplasser som igjen gav penger i lommebøkene, og folk kunne kjøpa mat og klær etterkvart.
Rikdommen og velstanden tar meir og meir overhånd. Kristendommen blir satt til side, fordi me klarte oss likevel no. Og slik ser me at Guds Ord har rett: «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon» Matt. 6,24
Det som skjer no er at Kristendommen blir reversert. Tidligere var Kristendom eige fag i skulen, og andre religionar kom inn under samfunnsfag. No er dette «kokt» saman i eit fag. Dei seinare åra er det komt ein ny diskusjon kvar jul – skulegudstjeneste. Skal barna gå på det, eller søkje om fritak. Brev blir sendt til heimane, og det fører til ekstraarbeid for lærarar som skal følgje opp. Dei slit med knappe ressurser frå før.
Ny «ekteskapslov» er vedtatt, utrulig nok har det komt ny liturgi i kirka for vigsel av likekjønna par. Korleis dei klarer å få det til med Bibelen i hånd, er ufattelig!
Abortloven har me hatt i mange år, der ca 14000 uskyldige liv må bøta med livet kvart år! Dette fordi barnet var uønska, passa ikkje inn med utdanning, økonomi er ein årsak osv.
Dette får tankane mine tilbake til tida før Kristenretten blei satt på Moster! Då blei ungane satt ut for å døy. Abort er ein «moderne» form for dette, godt skjult ofte av medisinke årsaker. Videre diskuteres det, om ikkje så høglydt enno, om polygami (flerkoneri) Dette er vanlig i andre land der mange innvandrere kjem frå. Dette er ikkje lov i Norge, men etter press og påvirkning blir lovene forandra.
Vil me ikkje ha den velstanden som generasjonane før oss har bygt opp med slit og strev. Bygt stein på stein, så og sei.
Tar me skylappane vekk frå augene og tar eit blikk påvirkeligheten er me full fart på vei dit! Det er bare om me evner å sjå det!
Me kan stoppa dette, men det kan bli for seint!
PDK er eit parti som har dette i handlingsprogrammet. PDK vil arbeide for å reversere den noverande «ekteskapsloven» til å igjen bli ein ekteskapslov. Ekteskapet er for ein mann og ei kvinne, slik Gud innførte ekteskapet. Me kan ikkje omdefinere det til noko som passar oss bedre!
Livet er ukrenkelig frå unnfangelse til naturlig død. Bare nokre dagar etter unnfangelsen begynner eit nytt hjerte å slå. Det er liv, det er eit nytt menneske under utvikling. Livet begynner ikkje etter fødselen, men tidlig i graviditeten. Det må tilrettelegges slik at barnet kan bæres fram, og taes hånd om etter fødselen, om ikkje foreldrene kan. Dette vil PDK gjere noko med.
PDK stiller lister i alle fylker. Det blir ofte gjort nummer av at PDK er eit lite parti. Det samme gjelder for PDK som for alle partia: folk må gi si stemme til eit parti skal det bli stort og få innflytelse. Så vil du ha ei forandring, så er PDK eit alternativ! Gå inn på www.dekristne.no og les programmet. Det er eit veldig godt og rikt program.
Stemmer du som du alltid har gjort, får du den samme politikken. Å stemma er eit stort ansvar. Argument som at « eg stemmer på ….. for det har eg alltid gjort», eller « dei har no gjort mykje bra….» er dårlige argument. Stemma di kan være med på å avgjere nokre av dei punkta eg viser til i innlegget, og mykje meir!
Gå til innlegget

Korleis er Norges forsvar

Publisert rundt 6 år siden

Forsvar er viktig for eit lands beskyttelseevne. Uten forsvar er me veldig sårbare. Det er fleire greiner av forsvar, slik eg ser det.

Det er viktig med forsikring. Det er me nøye med å ha i orden. Huset forsikrar me, bilen(ane), båt, livsforsikring, gjeldsforsikring osv. Dette er det viktig for oss å ha i orden. Forholdsregler tar me for å beskytte det me eier mot ran, brann, uver osv. Har me dette i orden sover me godt om natta.

Det som blir merkelig for meg, og som uroar meg, er at me er ikkje så påpasselige når det gjelder vårt land og nasjon, og vår framtid. Når landets forsvar sviktar, er det lita trøst i dei forsikringane me har.

Eit lands forsvar deler eg inn i 3 ulike greiner:

  1.  Militært forsvar.

Dei siste åra har Forsvaret blitt nedbygt gradvis og målretta, etter det eg kan sjå. For berre ca 10 år siden dimmiterte eg ifrå Heimevernet. Inntil då var det innkalling til ei veke med øvelse i Heimevernet. Så vart det slutt på pengane, og dette vart avslutta, og videreført i større einingar. 

Slik er det ikkje berre på heimplassen min, men i heile landet. Forsvaret er nedbygt til å ikkje kunne forsvare meir enn eit middels stort fylke! Olavsvern er solgt, og det er så eg har vanskelig for å tru at det er sant! 

Militætjeneste var obligatorisk for alle gutter over 18 år. Ein måtte ha god grunn for å slippe militærtjenesten då. Det var 15 mnd tjeneste i Sjøforsvaret, og etter det var det Heimevernet. No er det motsatt, nokre få blir innkalte til førstegangstjeneste, og dei må ha god helse!

Forsvaret er m a o nede for telling!

    2. Matvern

 I Norge er berre 3% av arealet jorbruksareal, og berre 1/3 av dette er egnet til produksjon av matkorn! Dette er veldig lite, og lågare enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Matjorda er ein ikkje fornybar ressurs, så går den tapt er den tapt.

Likevel så bygger me ned matjord i stor stil. Nye flotte veier blir bygt. 2 -og 4 feltsveier med høg standard. Høg fart og lite svingar er viktige faktorar. At den går igjennom verdifull og uerstattelig matjord er uten betydning. 

Videre så bygges det store kjøpesenter. Nye byggefelt tilrettelegges, og det ofte i bynære og i tettbygde støk. Det gjer at det går på bekostning av dyrebar jord. 

Det er ikkje lenge siden det var krise i Russland. Der importerer me mesteparten av matkornet frå. Kva tid kjem neste krise? Kva om me ikkje får importera korn; grensene blir stengde? Folketalet aukar, og areala maten skal dyrkast på blir mindre og mindre! Ringer det ei bjelle? Nei, det gjer ikkje det, tydelig vis! Det er få som vil høyra, dessverre! Kven tenkjer på mat når me er mette?? 

9. April mintest me 75 årsdagen siden Norge vart okkupert av tyske soldater; det var krig i Norge. Den kom uventa. Men då var det kornlager for ca eit år. Det kom godt med! I 2015 er kornlageret borte; det var endogtil forslag om å bygge leiligheter i den einaste kornsiloen me har i Stavanger! Hadde det vore 1. April eg høyrde dette, hadde eg vore sikker på at det var aprilspøken den dagen! Men det var det altså ikkje! Me gløymer lett. Men dette kan slå over oss før me anar, kva då? Då nyttar det ikkje å kjøra bil til kjøpesentrene på dei nye superveiene som er bygde på matjorda for å handla på kjøpesentrene som også er bygde på matjorda! For sentrene er tomme for mat. Me kan ikkje eta asfalt!

"La oss ikke glemme, men huske", heiter det så fint! 

    3. Den Kristne arven

Dette er også ein del av forsvaret, sist men ikkje minst! 

Dei to siste regjeringane ( Ikkje den sitjande) har sukksesivt og målretta tatt bort kristendommen frå skulane, barnehagane og det blir vanskeligare å stå fram med Kristne symbol. 

I 2012 blei den Evangelisk Lutherske tro byttet ut med ein rundare formulering og innbefattar også humanisme. Norge er blitt meir åpen for andre religionar og setter kristendommen til side for å gi plass til desse. Den friheten, tryggheten og velstanden som er blitt Norge til del etter Hans Nielsen Hauges ånd, er på vei til å bli satt til side. Velferden som var ein velsignelse er på vei til å bli ein forbannelse. Her kan me sitera Bibelen Matt.6.24: Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

 Derfor har me fått eit kaldare samfunn. Meir jag etter meir. Me skal ha fine hus og dyre bilar. Pussa opp husa til høgare standard, og helst bedre enn naboen.                               Me har fått inn i Norsk lov noko som me kallar abortlov. Det er lov å drepe barn i mors mage før 12. svangerskapsuke! I 2014 blei det abortert over 14 000 barn! Det er Norsk lov! Videre er det innført ein ny "ekteskapslov". Eg skriv det besvisst i hermeteikn, fordi ekteskap er mellom ein mann og ei kvinne. Denne nye "ekteskapsloven" er ei lov som strir imot Guds Ord.

Men, korfor har eg det ikkje bedre når eg har det så godt? Jo for pengar gir berre tomhet, stress, jag etter meir. Så endar det med å "møte veggen". 

Idag har me omlag 300 000 muslimar i Norge. Me reknar at 15 - 20% er militante. Er 20% militante har me 60 000 miltante muslimar i Norge! Dei ønsker at sharialover skal gjelde i Norge. Me er ein nasjon som er i ferd med å miste store verdiar!

Har dette noko med forsvar å gjera? I høgste grad!

Korleis var det i Sodoma før Gud brendte byen? Der var det det me finn i samfunnet vårt idag! Beskytta Gud Sodoma? Sa Han "la gå for denne gangen, berre ikkje gjer det igjen!"? Nei, me veit korleis det gjekk. Byen blei lagt i aske og ruiner! Er Gud den samme idag? Ja, akkurat den samme! 

Korleis står det til med Guds beskyttelse over vår nasjon når me innfører lover imot Hans Ord. 

Summen av desse tre punkta er at som nasjon står me så og sei heilt ubeskytta og forsvarslause! Me manglar forsikring. 

No må me vakna ut av søvnen, og ikkje tru at alt rammer andre og ikkje oss! Det er alvor!!

Lars-Kåre Katla

Kommunestyrerepr. Partiet De Kristne Bømlo

Gå til innlegget

Reservasjonsretten

Publisert rundt 7 år siden

Det er veldig trist at me i eit ope og raust samfunn, som me likar å sei at me har, ikkje kan ha rom for legar som vil reservere seg mot å henvise til abort.

Dette går på demokratiet laust!

Når det i det store og heile kokar ned til enkeltsaker – ja, saker som er politisk ukorrekte, viser det seg at me er kanskje ikkje så rause likevel.

Legar som ønskjer å reservere seg mot å henvise til abort, står i fare for å stå miste jobb. Lite raust! Etter mitt syn så heng reservasjonsretten og abort sammen. Fordi det eine fører til det andre – og kan også føre til å hindre abortinngrep.

Å presse legar til å henvise til abort mot sin eigen samvittighet, og overbevisning, er rett og slett grusomt. Det er direkte vondt for dei som må gjennom slikt! Legane er utdanna til å lege sjukdommar og å berge liv. Korleis kan ein då forlanga at legar skal henvise til drap? For det er jo det det i realiteten er! Stikk i strid med det dei er utdanna til, og stikk i strid med samvittigheten til mange av legane.

 For eksempel så er militærnekt av samvittighetsgrunner tillatt. Fordi ein kan ikkje vera med på å ta liv. Det er jo dette det er snakk om ved reservasjonsretten og; å reservera seg fra å hensvise til å ta liv. Det er eit liv ein frarøver eit menneske enten det er voksne i krig, barn, ungdommar som blir skutt i krig, eller eit foster som blir drept i mors liv.

Reservasjonsretten får også konsekvensar for samfunnet. Fordi det fører til drap i mors liv, som burde vera den tryggaste plassen. Velger ein å ikkje reservera seg, fører det til henvisning til abort. Det har allerede fått konsekvensar for samfunnet, og større blir dei.

Eg ser allerede konsekvensane dette gir oss. Eg er glad for at eg er medlem i eit parti, De Kristne, som vil arbeida utrettelig for at livet skal vernes frå unnfangelse til naturlig død.

Legar som ønsker å reservere seg og bruke reservasjonsretten, må selvfølgelig få gjera det!

Dette burde vera mulig i eit raust og godt land som Norge er!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere