Lars Gule

Alder: 66
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

En skam!

Publisert over 5 år siden

Central Jamaat Ahle Sunnat Norway er en av de største moskeene i Norge. Menigheten har røtter tilbake til 1977 og huses i en av Nordens største moskébygg sentralt på Grønland i Oslo. Dessto verre at moskeen har en imam som ikke er oppgaven voksen.

Utvilsomt har moskeen gjort mye for sine medlemmer. På hjemmesidene står følgende om menighetens visjon:

"CJAS skal tilrettelegge for utøvelse av religion for muslimer i Norge. CJAS skal bidra til kunnskap og forståelse for Islam og dens lære i det norske samfunnet. CJAS som et samfunnsaktør skal målrettet jobbe for å motivere innvandrere generelt og barn og ungdom spesielt til å øke deres kunnskap gjennom utdanning."

Problemet er at denne moskeen alt for lenge har hatt en kunnskapsløs og reaksjonær imam, Nehmat Ali Shah. Han har prestert en rekke mildt sagt kontroversielle uttalelser, om holocaust som resultat av at jødene er urolige folk og at jødene styrer mediene i Norge, og han er definitivt med på å gi muslimer et dårlig image.

Så har Nehmat Ali Shah uttrykt støtte til livvakten Mumtaz Qadri som fikk dødsstraff for drapet på den liberale guvernøren i Punjab-provinsen, Salman Taseer, fordi Taseer engasjerte seg mot blasfemilovene i Pakistan. (Dødsstraffen er fullbyrdet). Shah markerte sin støtte ved en demonstrasjon utenfor den pakistanske ambassaden for en tid tilbake, og nå igjen i forbindelse med et arrangement i Rawalpindi i Pakistan - nettopp for å minnes drapsmannen.

Jo, Shah har også uttrykt solidaritet med norske jøder etter skytingen på synagogen i 2006 og han har markert motstand mot den moderne jihadismen (som al-Qaida og Den islamske staten står for).

Men Shahs tabbekvote er brukt opp. Det er en skam at en av de største moskeene har en imam med et slikt verdigrunnlag som han stadig markerer. Det er fullstendig uforenlig med et islam i et moderne samfunn.

Central Jamaat Ahle Sunnat Norway gjør best i å pensjonere Shah og ansette en imam med langt mer oppdaterte kunnskaper og holdninger.

Lars Gule

Gå til innlegget

Rasismens gjenkomst

Publisert over 5 år siden

Vi har sett hvordan rasismen har blitt transformert og mutert gjennom flere tiår. Fra å ha hatt et fokus på hudfarge, har det blitt til feilaktige, negative, essensialiserte forestillinger om kultur.

Vi har sett hvordan rasismen har blitt transformert og mutert gjennom flere tiår. Fra å ha hatt et fokus på hudfarge, har det blitt til feilaktige, negative, essensialiserte forestillinger om kultur. Slik har man nok av «andre» å frykte, stigmatisere, diskriminere og dehumanisere. Akkurat som de «klassiske» rasistene gjorde.

Dermed kan man skrive nesten hva som helst om mennesker fra andre kulturer, inklusive det mest rasistiske, og insistere på at man selv ikke er rasist.

Jeg har tidligere vært inne på hvordan Document.no sprer rasisme. Et ferskt eksempel er Hans Rustad, eier og redaktør, sin «diskusjon» av hvordan urinering i dusjen på Tøyenbadet er uttrykk for en dyrisk revirmarkering.

Etter at Lars Akerhaug i en artikkel på Minervanett.no ganske overspent forteller en historie om det han mener er normoppløsning i samfunnet, med bakgrunn i én enkelt episode hvor en manns oppførsel er et hovedpoeng, synser Rustad videre. Akerhaug skriver:

«Bortsett fra at mannen av ikke-vestlig opprinnelse som tilsynelatende ubekymret for sine omgivelser urinerer på gulvet Ikke i skjul, nei, han snur seg, slik at alle kan se hva han gjør.
Før han deiser ned i bakken, tar tre eller fire armhevninger og beveger seg videre.»

Joda, det kan reises innvendinger mot Akerhaugs tilnærming. Det viser seg at den er ganske infantil, nettopp fordi den er uten nyanser og rent spekulativ. Det er ikke godt å vite hvordan Akerhaug vet at mannen er ikke-vestlig. Kanskje var han svart. Men det vil ikke Akerhaug si, for da kan framstillingens implisitte negative stereotypi blir for tydelig rasistisk. Men det er ikke lett å se på noen om de kommer fra Nord-Afrika, Egypt, Syria, Tyrkia, Iran eller Afghanistan. Svært mange er nemlig meget like «oss».

Men uansett, det er mulig å si at framstillingen til Akerhaug er for generaliserende og har rasistiske elementer. Det handler likevel ikke om en opplagt rasistisk artikkel. Ekkel rasisme er det likevel ikke noen mangel på i kommentarene under Akerhaugs artikkel.

Det er dette Rustad følger opp, med nettopp et sitat fra kommentarfeltet – og følgende overskrift over sin epistel: «Urinering som revirmarkering». Han skriver videre: «Alle som har hatt med dyr å gjøre vet at urinering betyr markering av revir. Når en ikke-vestlig innvandrer snur seg i Tøyenbadet og urinerer i alles påsyn handler det om mer enn forakt for renslighet. Det er markering av revir.»

Denne antatte innvandreren – som Rustad er sikker på må være fra Nord-Afrika eller Midtøsten (langt sikrere enn Akerhaug uttrykker seg) – er altså å sammenligne med dyr.

Slikt presenteres på et nettsted som enkeltes øyne er seriøst.

Åh nei, men dette har da ikke noe med rasisme å gjøre. Det er bare kulturkritikk – og samfunnskritikk. Av normoppløsning. Akkurat. Slik ville også de klassiske rasistene (og antisemittene for den del) «argumentere». De «andre» er det ikke noe feil med på grunn av hudfargen, det er kulturen deres som ikke passer her. De mangler jo kultur, er så usiviliserte, ødelegger der de kommer. Undergraver. Og voldtar «våre» kvinner. Det er derfor det var (og er) så greit å gjenkjenne dem – på hudfargen. Vel, det ble litt vanskeligere med jøder, som ble oppfattet som desto farligere og mer undergravende. Akkurat som også dagens innvandrere fra den muslimske delen av verden blir oppfattet.

Dessverre, det er mer rasisme i omløp en vi liker å tenke på – og fenomenet vokser seg større. Sakte, men sikkert. I lys av at det jo ikke handler om hudfarge, men «kultur».

Det er også verdt å merke seg at det som skrives i kommentarfeltet til Akerhaugs artikkel og av Rustad, ikke er noe verre enn mye av det som skrives på Verdidebatt.no. Eller på mange andre debattsteder og i diverse kommentarfelter.

Lars Gule

Gå til innlegget

Godhetstyranni?

Publisert over 5 år siden

Professor Terje Tvedt har fått stor spalteplass til å forsvare sitt begrep 'godhetstyranni'. Samtidig forsvarer han Listhaugs bruk av begrepet. Det er unødvendig og kan unnskylde umoralsk politikk.

I en stor kronikk i Aftenposten (12.03.) skriver Terje Tvedt om begrepet han i sin tid utmyntet, nemlig ‘godhetstyranniet’. Han mener det er et analytisk begrep, et rent analytisk begrep. Med dette ønsker Tvedt å forstå verden bedre. Han vil derfor bruke uttrykket deskriptivt.

Men begrepet er – som så mange begreper – også normativt, dvs. det har en kritisk brodd. For ingen er for tyranni. Det er noe uønsket, ikke bare en beskrivelse – og i alle fall ikke når uttrykket overføres fra – nettopp – en beskrivelse av et brutalt undertrykkende diktatur samfunnstilstanden i et demokratisk samfunn. Da har begrepet karakter av en metafor.

Når Tvedt snakker om godehetsregimet er han mer nøytral, altså mindre normativ, for et regime kan vise deskriptivt til tilstander og ordningsforhold i en rekke ulike samfunnssfærer. Det betyr at når han forsterker metaforen ved å bruke tyranni som ledd i termen, blir han også tydeligere normativ.

Kort sagt: Tvedt ikke bare beskriver; han feller også en dom. Han kritiserer godhetsregimet og -tyranniet.

Det kan jo nettopp være gode grunner til en slik kritikk. Men den vil alltid være normativ. Og noen av disse normene vil også være moralske. For når Tvedt kritiserer godhetsregimet i bistandspolitikken, er det fordi han mener bistanden i stor grad har slått feil. Den har ikke bidratt til det den skulle – nemlig til utvikling. En slik kritikk kan presenteres fra ulike ståsteder – som også vil være politisk-moralske. En posisjon kan være at det finnes bedre måter å bruke bistandsmidlene på slik at utvikling faktisk vil finne sted. En annen posisjon vil være at det ikke er en oppgave for utviklede land å bidra til utvikling i u-land.

Her har Tvedt levert forskning som kan si noe om hans ståsted og alternative disponeringer av bistandsmidlene. Han har med andre ord et solid grunnlag for sine beskrivelser og vurderinger. Imidlertid overfører Tvedt uttrykket og begrepet godhetsregime til andre områder av politikken. Hvorvidt begrepet er sakssvarende (dvs. hjelper oss til å forstå verden) i andre sammenhenger, er imidlertid ikke opplagt. Et analytisk begrep opparbeidet for ett forskningsfelt kan ikke uten videre overføres til andre områder med samme relevans. Det må faktisk undersøkes og begrunnes om begrepet også er sakssvarende når det gjelder norsk intervensjonspolitikk i Libya eller på området flyktning- og asylpolitikk. Jeg kan ikke se at Tvedt har gjort det. Men det er mulig begrepet kan være nyttig også i disse sammenhengene. Det gjenstår å se – og må undersøkes av forskere som har bredere kompetanse på dette feltet enn Tvedt har.

Noe man alltid må være oppmerksom på når nye termer og begreper utmyntes og defineres, er faren for misbruk. Begrepet kan brukes på en feilaktig måte. Termen kan også bli inflatert, dvs. brukt til å fange inn forhold som ikke opprinnelig var ment å fall inn under begrepet. Eksemplene på dette er legio. For eksempel kan begreper som rasisme, antisemittisme og islamofobi bli misbrukt ved å rette falske anklager mot personer og/eller posisjoner som ikke er rasistiske, antisemittiske eller islamofobe. Det betyr at det også er mulig å anklage noen for å medvirke til godhetstyranni uten at dette er rimelig.

Tvedt velger tilsynelatende (?) å forsvare Sylvi Listhaugs bruk av uttrykket godhetstyranni siden han retter krass kritikk mot en rekke personer som avviste Listhaugs bruk av termen. Men har Listhaug gjort en relevant overføring fra det forskningsfeltet Tvedt kan, til debatten om innvandring og asylpolitikk?

Det blir problematisk når Tvedt forsøker å gi grunner for det. For dette feltet er så absolutt et normativt – dvs. moralsk – politikkområde. Tvedt gir ikke gode grunner for at innvandringen og flyktningpolitikken kjennetegnes av systemiske trekk som elitesirkulasjon og korporativisme. Ei heller har han dokumentert hvordan dette politikkfeltet har mobilisert stadig større deler av samfunnet, utvidet sin maktbasis i Norge og på en måte som gjør at verden modelleres i de innvandrings- og asyl-«liberales» perspektiv. Og Tvedt har neppe forskningsbelegg for at og hvordan vanskelige politiske spørsmål på dette feltet reduseres til enkel moraliserende posering.

Joda, moralsk posering forekommer nok. Men er dette noe som kjennetegner – ja, dominerer – feltet slik Listhaug påstår? Hva om Listhaug bruker uttrykket godhetstyranni for å gjøre det Tvedt mente å vise at godhetstyrannene gjør, nemlig avvise andre posisjoner som umoralske. For hvem vil vel være en tyrann?

Det er i alle fall ikke tilfeldig at de som i dag omfavner uttrykket og Tvedts kronikk, er blant de mest innvandringsskeptiske og -fiendtlige. De har funnet ut at uttrykket kan brukes til å fremmed eget standpunkt. Og deres standpunkter – de fremmedfiendtliges – er umoralske. Det har vi godt belegg for, for det er ikke slik at det nye mantraet – «hjelpe i nærområdene» – er noe annet enn munnsvær. Da ville nemlig ikke dette mantraet vært nytt. Da ville vi hørt det i mange år, som et konstruktivt alternativ til asylpolitikken som har vært ført. Men fra det innvandringsfiendtlige miljøet (inkludert Listhaugs parti) har det bare kommet forslag om å stenge grensene, gjøre det vanskeligere for asylsøkere og flyktninger, og samtidig redusere bistand og annen humanitær innsats (til fordel for bruk av midlene i Norge).

Kort sagt: Vi ser en opportunistisk tilslutning til et nytt forslag – om å hjelpe i nærområdene – som har dukket opp i forbindelse med den aktuelle flyktningsituasjonen. Det er i denne situasjonen Listhaug (mis?)bruker Tvedts begrep. Det er unødvendig at Tvedt forsvarer en slik umoralsk opportunisme.

Lenke til Tvedts kronikk: Derfor truer godhetstyrraniet demokratiet selv

Lars Gule

Gå til innlegget

En vanlig innvending mot uttrykket islamofobi er at det sykeliggjør meningsmotstandere og de som presenterer kritikk av islam og muslimer. Slik kan uttrykket også brukes, til å stemple meninger man ikke liker med et kraftfullt uttrykk.

En vanlig innvending mot uttrykket islamofobi er at det sykeliggjør meningsmotstandere og de som presenterer kritikk av islam og muslimer. Slik kan uttrykket også brukes, til å stemple meninger man ikke liker med et kraftfullt uttrykk. Men selv om uttrykket kan misbrukes, slik også rasisme og antisemittisme kan, har likevel islamofobi sin berettigelse fordi uttrykket viser til et høyst reelt fenomen og et rasjonelt begrep.

Som en første tilnærming kan islamofobi, også kalt islamfobi og islamfrykt (på engelsk Islamophobia) forstås som en ikke-medisinsk fobi som kommer til uttrykk gjennom fordommer mot, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.

I uttrykket her er «-fobi» brukt metaforisk, altså ikke-medisinsk, for å få fram et kritisk poeng, nemlig den sterke følelsen mot noe eller noen (i dette tilfellet islam og muslimer). Heller ikke når det er snakk om xenofobi (fremmedfrykt) eller homofobi kan man si at fobi-delen av uttrykket viser til noen medisinsk eller psykologisk diagnose. Det handler om en fobi uten noen kliniske medisinske årsaker. Derfor er det rett og slett galt (et kategorimistak) å påstå at bruken av tillegget -fobi er en psykiatrisk diagnose. Denne innvendingen fungerer derfor som en ren avledning fra det problematiske fenomenet islamofobi – altså det omfattende hat mot islam og muslimer som finnes.

Men fordi også uttrykket islamofobi kan (mis)brukes til å stemple berettiget kritikk av islam og muslimske praksiser, er det viktig med en presisering av begrepet islamofobi. Ved å opparbeide et presist begrep vil man også kunne avgrense fenomenet islamofobi på en tydeligere måte. Man vil også se parallellene mellom islamofobi på den ene siden og rasisme og antisemittisme på den andre.

Islamofobi kan sies å være kjennetegnet av følgende:

  • Overdreven og/eller feilaktig kritikk av islam/muslime
  • En forestilling om islam som både en ond og uforanderlig religion eller ideologi
  • Konspirasjonsteoretiske forestillinger om at islam/muslimer vil overta Norge/Europa/verden

Det finnes mange eksempler på overdrevne og feilaktige påstander om islam og muslimer, for eksempel påstander om at alle muslimer lyver, forestillinger om at islam er en ond religion som ikke kan forandres, og at muslimer planlegger å overta. Det innebærer at dersom det framsettes påstander som omfatter eller kjennetegnes av disse tre kjennetegnene, har vi et eksempel på islamofobi.

Dette har blitt presentert før, men det forhindrer ikke at en rekke personer fortsetter å påstå at islamofobi-uttrykket handler om å sykeliggjøre. Det er rett og slett feil.

Lars Gule

Gå til innlegget

Dagsrevyen tømmer språket for mening

Publisert over 5 år siden

Det er et problem når hat, hets og trusler omskrives til kritikk. Mange er opptatt av presis språkbruk - og å kalle en spade for en spade -, men viker tilbake for å kalle rasister, islamofobe og fremmedfiendtlige for det de nettopp er.

I Dagsrevyen i kveld (6.03.) fikk vi høre at de som sender trusler og hatefulle meldinger til aktivister som arbeider for flyktninger i Europa og Norge, kan kalles innvandringskritikere!

Altså, om du truer andre med døden eller andre ubehageligheter, om du hetser dem og uttrykker ditt hat mot innvandrere, da er du en kritiker. Ikke en ekstremist, ikke innvandrerfiendtlig, ikke rasist, ikke fremmedfiendtlig eller xenofob, men kritiker. Ja ha. På linje med dem som på saklig vis uttrykker bekymring over kostnadene ved innvandringene og flyktningstrømmen, men helt uten å hetse eller true noen.

Skjønner ikke journalistene i NRK at de tømmer språket for mening når omskrivingene når et slikt nivå som dette? Ved å likestille hat, hets og trusler med seriøs kritikk og ansvarlig uttrykte bekymringer, legitimerer Dagsrevyen rasisme, hat, hets og trusler. For det er jo "egentlig" ikke trusler, det er kritikk, må vite.

Enkelte rasister, islamofobe og generelt innvandringsfiender har protestert mot å bli kalt det de faktisk er - når vi baserer oss på rasjonell språkbruk, faglige vurderinger og standard samfunnsfaglige klassifikasjoner. Og dette bøyer en del journalister seg for. Det er dumt og feigt. Det kan rett og slett bidra til at det blir mer hat og hets, og flere trusler.

I samme Dagsrevy får vi å høre at Siv Jensen har gått "rett i strupen" på Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Men det har hun da ikke gjort! Jensen har faktisk levert kritikk av Arbeiderpartiet. Så kan man godt mene at kritikken er krass, alvorlig, skarp eller lignende. Og det er utmerket med variert språk som også inkluderer metaforer, men når man forsøker å pumpe opp en politisk motsetning ellom FrP og Ap med tøffe metaforer, samtidig som man kryper i frykt for at rasistiske, islamofobe og fremmedfiendtlige skal protestere mot å bli kalt det de er - nemlig fremmedfiendlige, islamofobe og rasister, da misbruker man språket til de grader.

Det bør man slutte med - i Dagsrevyen og andre seriøse journalistiske medier.

Lars Gule

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere