Lars Gule

Alder: 66
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

Nazister og ytringsfrihet

Publisert over 4 år siden

En prinsipiell tilnærming til ytrings- og demonstrasjonsfrihet tilsier at også nazi-organisasjonen den Nordiske motstandsbevegelsen må kunne demonstrere på offentlig sted. Men de må også kunne holdes ansvarlige for ulovlige diskriminerende og harefulle ytringer som måtte forekomme.

Jeg hører med blant dem som mener ytringsfriheten har lovbestemte grenser. Og at påtalemyndigheten i for liten grad har benyttet lovverket for å forfølge ytrere som har overtrådt disse grensene.

Men jeg mener også at det viktigste midlet i kampen mot rasistiske, islamofobe, antisemittiske, homofobe og andre diskriminerende ytringer, hets, hatefulle ytringer, mobbing og trakassering, er å ta til motmæle. Det innebærer at vi ikke sitter passivt uten å gjøre noe, men bruker nettopp ytringsfriheten til å imøtegå de uakseptable ytringene, gjerne saklig og med kunnskaper, men også krast og kontant.

For det viktige er at de uakseptable hatefulle og diskriminerende ytringene ikke får spre seg uten å møte motstand. Og her har vi alle et ansvar – også på Facebook.

Det som ikke er akseptabelt er sensur. Sensur er, strengt definert, statlig forhåndskontroll med ytringer. En slik praksis hører autoritære og totalitære regimer til. I en norsk sammenheng har vi ikke en slik praksis lenger. Heldigvis.

Det betyr ikke at man kan ytre hva som helst uten konsekvenser, men at påtalemyndighetene vurderer om loven er brutt, om grensene for ytringsfriheten er overtrådt, etter at en ytring har funnet sted. Slik skal det være. Da vil det være domstolen som avgjør om ytringer er straffbare eller ikke.

Derfor skal ikke myndigheter – og helst ikke andre – nekte noen å trykke noe, arrangere møter eller demonstrasjoner med henvisning til at noe ulovlig kan komme til å bli ytret. Slik sett var det riktig av politiet i Fredrikstad å begynne arbeidet med tilrettelegging av den Nordiske motstandsbevegelsens varslede demonstrasjon i slutten av juli.

Så er det en del som har ment at dette ikke var riktig, at politiet skulle forbudt demonstrasjonen. Men det ville nettopp være sensur og ikke akseptabelt, etter min mening.

Fram til politiloven 4. august 1995 nr. 53 var det i norsk rett et krav om polititillatelse for å kunne benytte offentlig sted til demonstrasjoner, opptog, møter, stand og lignende. I et slikt krav om offentlig tillatelse ligger en form for forhåndskontroll med ytringer. Den tidligere søknadsplikten er altså for lengst byttet ut med en meldeplikt til politiet «i god tid på forhånd», jf. politiloven § 11, 1. ledd.

Dette er viktig for denne overgangen fra søknad til melding har styrket demonstrasjonsretten, men hindrer fortsatt ikke politiet fra en viss form for forhåndskontroll, i form av å nedlegge forbud mot demonstrasjonen eller ved å gi nærmere regler for hvordan den tillyste demonstrasjonen skal foregå. Når dette er rimelig, det fordi demonstrasjoner vanligvis ikke skal forstyrre andres fri ferdsel på en urimelig måte, eller den alminnelige ro og orden. Derfor kan forbud nedlegges «når det er grunn til frykt for» at demonstrasjonen «kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel …». Det viktige er at politiet faktisk skal legge til rette for at demonstrasjoner kan finne sted på en grei måte.

Men det finnes også et annet hjemmelsgrunnlag for å forby demonstrasjoner og det er dersom det «… formål som tilsiktes fremmet [gjennom demonstrasjonen] eller den måten det skjer på, strider mot lov», jf. politiloven § 11, 3. ledd. Er det slik at den Nordiske motstandsbevegelsens formål med demonstrasjonen er ulovlig? Hovedparolen skulle være «Knus homolobbyen». Kan dette tolkes dithen at dette ville bli en demonstrasjon som fremmet et formål i strid med loven? Neppe.

Nei, jeg liker ikke denne parolen, og gitt konteksten som den Nordiske motstandsbevegelsens nazistiske ideologi utgjør, et dette ganske ufyselig. Og samlet sett kan måten parolen blir uttrykt på i demonstrasjoner, være i strid med lovverket. Men det kan vi ikke vite på forhånd.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev i sin tid at: «Her må det trolig innføres en sondring mellom på den ene siden det å demonstrere for at en lov skal endres, og på den andre siden å fremme et krav som ikke lovlig kan innfris. Fordi lover og forskrifter kan endres – om det skjer etter fastsatt oppskrift – vil et krav som for å innfris vil kreve lovendring, ikke være et formål i strid med loven. Demonstrasjoner for et krav som aldri lovlig kan innfris vil derimot kunne sies å være i strid med lov. I praksis kan nok denne sondringen være uklar og stille store krav til demonstrantenes formuleringsevne.»

Kort sagt: Det er ikke rimelig av politiet å forhåndskontrollere – gjennom å sensurere – den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon.

Og det gjorde heller ikke politiet i Fredrikstad. Men så ble det tillyst motdemonstrasjoner. Også dette er i tråd med ytringsfriheten og veldig bra. Da ville det bli tatt til motmæle. Nazistene ville møtte motstand. De ville bli vendt ryggen, de ville framstå som den ekstreme minoriteten de er.

Noen av demonstrantene har imidlertid hatt en så militant holdning – ved å uttrykke at nazi-demonstrasjonen skulle stoppes og lignende. Dermed fant politiet at de kunne forby den Nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon ved å vise til at andre kunne skape et alvorlig ordensproblem! Men da avstår politiet fra å sikre alles ytringsfrihet og noen skaffer seg vetorett mot andres demonstrasjons- og ytringsfrihet ved å true med vold eller annet bråk.

Dette er uakseptabelt og prinsipielt forkastelig. Det er ikke legitimt å true med vold overfor demonstranter man ikke liker og det er ikke greit at politiet gir etter for trusler om vold og/eller bråk. Politiet skal konsekvent forsvare alles ytringsfrihet.

Vi som er motstandere av nazistenes ideologi og aktiviteter, må ta til motmæle – gjennom offentlig debatt og fredelige motmarkeringer. Ikke gjennom trusler om bråk og vold.

Det er både prinsippløst og trist når såkalt progressive roper på forbud og vil nedkjempe motstandere med vold. Dette uthuler ytringsfriheten. Og det er naivt å tro at begrensninger i ytringsfriheten ikke vil ramme «oss selv» når opinion (det alltid flyktige flertallet) og/eller politi og påtalemyndigheter finner «våre» meninger uakseptable – eller når rasister, nynazister eller andre truer med bråk mot «våre» demonstrasjoner.

Bemerk at den Nordiske motstandsbevegelsen ikke er en forbudt organisasjon. Det er med andre ord ikke kriminelt å være medlem eller delta i organisasjonens virksomhet. Men det kan reises spørsmål om ikke dette er en terrororganisasjon. Med henvisning til deres ideologi og praksis – som inkluderer vold, drap, attentater mm. Dette mener jeg politiet bør etterforske. Det vil også stille medlemskap og deltakelse i deres aktiviteter i et annet lys. Da vil norsk terrorlovgivning kunne komme til anvendelse mot alle medlemmene og deltakerne i organisasjonens virksomheter.

Gå til innlegget

En pessimistisk terrorforsker

Publisert over 4 år siden

Thomas Hegghammer er en av verdens fremste terrorforskere i et norsk fagmiljø som også er blant de viktigste internasjonalt. Hegghammer har blitt intervjuet av Weekendavisen i Danmark. Det er et spennende og interessant intervju. Som fortjener noen kommentarer.

Thomas Hegghammer er opptatt av å avlive myter intervjuet med  Weekendavisen: En pessimistisk terrorforsker. Han fokuserer to myter: 1) at det var mer terror før, og 2) at ekstreme islamister kan lite om islam.

1) Hegghammer har selvsagt rett i det han sier om terror før og nå. Den mest omfattende - dødelige delen av - terroren i Europa var knyttet til nasjonalistiske bevegelser som ETA og IRA (og en del høyreekstrem terror) - og heller ikke fordelt over hele Europa, i motsetning til dagens islamistiske terror som rammer fra Spania i sør til Sverige i nord, via Frankrike, Belgia, England og Tyskland.

Men det som ikke er en myte, er at antallet drepte var større på 1970-tallet enn i dag. Det innebærer også at risikoen - forstått som produktet av sannsynlighet og konsekvens - stadig er liten for at den enkelte europeer skal bli rammet av terror. Det er det viktig å fastholde, nettopp for ikke å skru frykten i været på et overdrevent og irrasjonelt grunnlag.

Hegghammer har ganske sikkert rett i at islamistiske terrorister ville klart å drepe flere om det ikke var for forbedringer i evnen til å avsløre og forhindre terrorangrep. Noe av grunnen til dette er at islamistiske terrorister har et annet forhold til volden/terroren enn palestinske terrorister og venstreorienterte voldsaktivister hadde på 1970-tallet. For disse aktørene var terror et middel - et instrument. Derfor handlet det ikke om flest mulig døde, men om å kommunisere et budskap. Dette ble tydelig i alle flykapringene og gisselaksjonene. Disse ble gjennomført for å skape oppmerksomhet om Saken, for løsepenger og/eller frigivelse av fengslede kamerater, ikke for å drepe eller skade flest mulig.

Islamistiske terrorister bruker terror på en annen måte. Den er en tilsiktet sidevirkning av jihad. Det handler mer om å ramme fienden i en krig mellom de gode og de onde, troende vs. vantroende, enn å oppnå konkrete delmål (som løsepenger, frigivelser av arresterte eller oppmerksomhet om saken). I denne krigen er det legitimt å ramme sivile - fordi Vesten som er i krig med islam/muslimer, rammer sivile. Derfor er myke mål akseptable i terroristenes moralske univers. Selvsagt sprer disse angrepene frykt - terror - men dette blir en del av den hellige krigens forløp. Det er også den tilsiktede effekten av krigen selv - fordi det kan bidra til å undergrave fiendens - Vestens - moral og vilje til å kjempe.

At det likevel ikke er flere ofre (i Vesten) for den islamistiske terroren, henger sammen med det Hegghammer peker på, nemlig forbedret etterretning og samarbeid over landegrensene, samt utviklingen av konkrete sikringstiltak - som sikkerhetskontroller ved flyavganger osv. Kort sagt: Vi lærer av tidligere erfaringer, hvilket gjør oss i stand til å forhindre på mer effektive måter enn før.

2) Hva vil det si at ekstreme islamister kan mye om islam? Kan dette måles kvantitativt? Det er nesten uendelig mye å vite om islam - teologi, jus, historie ..., og med en uendelighet av under-disipliner. Dette er områder som de lærde studerer i årevis - og de blir aldri ferdig utlærte. Så finnes det mange ulike retninger og tradisjoner som representerer ulike tolkninger. Noen er svært konservative, reaksjonære og/eller voldelige, andre er moderate, moderniserende og fredelige.

Hva man kan - eller hvilken tolkning man forholder seg til - blir derfor langt viktigere enn hvor mye man kan om islam.

Jeg har fulgt samtlige saker mot norske fremmedkrigere - pluss Ubaydullah Hussain. Det innebærer at jeg har hørt/sett de bevisene som påtalemyndighetene har lagt fram og som viser hvilke diskusjoner som har vært ført mellom disse Syria-farerne. Utvilsomt kan de noe om islam, nettopp i de forenklende og ekstreme utgavene. Og Hegghammer har helt rett i at dette er noe de har tilegnet seg over tid, men ikke nødvendigvis over særlig lang tid. Og heller ikke i moskeene, men via Internett. Noen har satt seg fore å lære mer - og har gått i dybden til en viss grad.

Så vet vi at de likevel ikke kan veldig mye. Det foreligger registreringsskjemaer ved ankomst til kalifatet til Den islamske stat for de som har reist dit. På skjemaet finnes en rubrikk for hvor mye den ankomne kan om islam/sharia. En kategori er "enkelt". Det er det laveste nivået. Mange vil nok klassifiseres i denne kategorien, selv etter IS' kriterier.

Så vet vi at alle nyankomne til IS må gjennomgå et sharia-kurs på to uker. Både norske fremmekrigerne og andre kilder forteller at dette er et meget enkelt kurs - som presenterer IS' forståelse av islam og sharia. Denne forståelsen er det likevel noen som finner informativ og de sier de har lært viktige ting de ikke visste fra før, mens andre mener dette er både for enkelt og overfladisk.

Uansett, det er gode grunner til å peke på at islamistisk islamforståelse - eller ideologi - alene ikke forklarer framveksten av ekstremisme blant muslimsk ungdom. Bildet er sammensatt. Og det bidrar også Hegghammer til å formidle gjennom sin forskning.

Årsakene til Hegghammers pessimisme finnes i denne meget gode og viktige artikkelen: The Future of Jihadism in Europe: A Pessimistic View.

Gå til innlegget

Den palestinske katastrofen - Nakba

Publisert over 4 år siden

Hvert år den 15. mai markerer palestinerne den katastrofen - nakba - som rammet dem da staten Israel ble opprettet i 1948. Det er 69 år siden i år, men 2017 er det en rekke hendelser som har sine «jubileumsmarkeringer». Det er 100 år siden britene avga Balfour-erklæringen, det er 70 år siden FNs generalforsamling anbefalte å dele Palestina i to stater, det er 50 år siden Israel okkuperte Gaza-stripen, Vestbredden og Golan-høydene og det er 10 år siden Israel (og Egypt) innførte blokaden av Gaza-stripen.

Nakba er det arabiske ordet for katastrofe. Det er uttrykket palestinerne bruker om den katastrofen som rammet dem gjennom det sionistiske prosjektet. Dette prosjektet førte til proklamering av staten Israel 14. mai 1948.

I forkant av denne proklamasjonen og etter opprettelsen av Israel ble den palestinske befolkningen systematisk fordrevet fra store deler av Palestina. Dette var nødvendig for å kunne skape en jødisk stat. Det var jo omlag 1,3 millioner palestinere i landet og i overkant av 600 000 jøder. Derfor måtte palestinerne bort.

Fordrivelsen er godt dokumentert av israelske historikere. Og ja, det var en fordrivelse. Palestinerne reiste ikke frivillig eller på oppfordring fra sine ledere (med noen ytterst få lokale unntak). Denne påstanden, palestinerne dro på oppfordring fra sine ledere og i påvente av et nederlag for jødene, er en av de groveste og dummeste sionistiske propagandaløgnene om hendelsene i 1947 til 1949.

I dag er det bare en viss diskusjon om det forelå en omfattende plan for den etniske rensingen før staten Israel ble proklamert, eller om rensingen "bare" var et resultat av krigens logikk og muligheter, altså noe som skjedde der og da.

Det er ikke funnet noe overordnet plandokument som beviser at det forelå en ferdig plan på forhånd, men indisiene som avtegner seg gjennom det vi vet om den sionistiske diskusjonen om nødvendigheten av etnisk rensing før 1948, systematikken i måten rensingen skjedde på, bruken av det hebraiske ordet for rensing, og den bombastiske avvisningen av å la flyktningene vende tilbake til sine hjem (slik FN krevde), er så sterke at det har formodningen mot seg at det ikke forelå en - i det minste ganske generell - plan og målsetting om å fordrive flest mulig palestinere fra områdene sionistene kom til å kontrollere.

Resultatet var i alle fall at omlag 750 000 palestinere ble fordrevet fra gård og grunn, hus og forretninger. Til en tilværelse uten rettigheter i andre land.

Denne etniske rensingen demonstrerer til fulle det rasistiske ved det sionistiske koloniprosjektet. Det ble komplettert gjennom okkupasjonen av Golan-høydene og resten av Palestina i 1967. På Vestbredden og i Gaza-stripen innførte Israel mer eksplisitt apartheid-system. Som fortsatt er under utvikling - etter 50 år.

Det er nok nå! Det er derfor det viktig å støtte palestinernes ikkevoldelige motstand og bidra til Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner - BDS - mot Israel.

Gå til innlegget

Behov for mer jødedom i skolen

Publisert nesten 5 år siden

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget. Dette er feil vei å gå, ikke minst i lys av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Vi trenger mer kunnskap, ikke mindre.

Det er svært uheldig når kunnskapene om ulike religiøse og sekulære livssyn svekkes. I en verden hvor religion fortsatt er viktig - og brukes til å legitimere både positive og negative verdier og praksiser - er det nødvendig med solide kunnskaper om ulike religioner.

Se Religionsfag uten jødedom

Nei, vi trenger ikke glansbilder og stereotypier. Vi skal ikke bare ha en smørbrødliste over de fine og flotte tingene i jødedom, kristendom og islam, og om hinduisme og buddhisme med flere. Vi trenger nettopp solid kunnskap. Det er nyansert kunnskap.

For kunnskap om jødedommen er ikke det positive speilbildet av nazistenes og antisemittenes negative stereotypier. Det handler om helheten - om jødedommen som et avgjørende element i vår kultur, grunnlaget for kristendommen, monoteismens gjennombrudd, universelle verdier osv., men også om eksklusivisme, kvinneundertrykkelse, brutale straffebestemmelser, imperialistiske holdninger - så vel som ydmykhet og humanisme. 

Enda viktigere er at det er stort behov for kunnskaper for å bekjempe fordommer. Og antisemittiske holdninger florerer fortsatt. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med. Derfor har de utarbeidet en god handlingsplan mot antisemittisme. I den vektlegges også undervisning. Da blir det et merkelig paradoks at undervisning om jødedom svekkes i skolen.

Men skolen skal romme så mye. I dette notorisk overflødige faget KRLE er det ikke plass til alt. Nei, kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste alle alle fag - i historie, samfunnsfag og språkfagene. Da slipper vi også den apologetiske innforlivede framstillingen, glansbildet som angivelig skal gjøre elevene trygge på egen tro. Akkurat det får være foreldrenes og menighetenes oppgave. 

Skolen skal gi god undervisning. Det betyr faktabasert kunnskap som er nyansert - som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien. 

Jødedommen er ikke bare en hyggelig og fin religion for snille og sympatiske jøder. Jødedommen inneholder mye, på godt og vondt. Men jødedommen er i alle fall ikke det håpløse trossystem og maktmonster som antisemitter forholder seg til. For å skjønne det, må vi ha mer kunnskap om jødedommen, ikke mindre, i dagens skole. 

Her bør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sende noen signaler til både utdanningsdirektorat, skoleplanutviklere og lærebokforfattere. 

Lars Gule

Gå til innlegget

Julefeiringen - igjen!

Publisert nesten 5 år siden

Vårt Land gjør i dag et nummer av at muslimer får skylda for det andre angivelig står bak, nemlig kritikk av kristendominerte julemarkeringer i skolen og julegudstjeneste som avslutning. Jeg ble intervjuet - og sa noe mer enn det som framkommer i intervjuet. Blant annet om det meningsløse i å skrive om navn og historie.

Hvert år skjer det. Mye mas om julefeiringen på ulike skoler rundt om i landet. Hvorfor?

Mange er ikke i stand til å skjønne at i et moderne samfunn skal staten ikke prioritere noen religioner framfor andre. Staten og alle offentlige institusjoner skal være livssynsnøytrale (NB - ikke verdinøytrale). Det innebærer at det er uakseptabelt med gudstjenester og annen religionsutøvelse i skolen.

Kan man ikke da markere jula - og juleavslutning - på skolen? Selvsagt kan man det. Jul er en sekulær høytid i den forstand at den har, på den ene siden, flere livssynsrøtter - før-kristne som kristne, og på den andre siden har disse tradisjonene blitt til konvensjoner, dvs. praksiser hvor opprinnelsen er glemt eller irrelevant.

Kort sagt er jula for alle. Det har blitt noen fridager på årets mørkeste tid hvor familier kommer sammen, deler gaver og god mat, og koser seg (eller ikke!). De som vil, kan også ta med et bestemt livssynsinnhold i denne markering, stadig færre gjør det.

Men skyver ikke humanister muslimer og andre livssynsminoriteter foran seg når de krever slutt på julegudstjenester? Nei, vi gjør ikke det. Dette har vært et langvarig standpunkt hos humanister. Vi insisterer på statens og skolens sekulære karakter. Det er et prinsipielt standpunkt. At det har blitt flere ikke-kristne i vårt land, understreker bare hvor viktig det sekulære prinsippet er. Det er ikke å skyve noen foran seg.

Hva med litt smidighet og pragmatisme?, sier noen (jf. Vårt Lands sjefredaktør i en leder 4.12. og Olav Rune Ekeland Bastrup i dette innlegget: Puritanerne). For angivelig er det ikke så farlig med en gudstjeneste i ny og ne, for humanister, muslimer og andre hedninger. Jo, det er farlig. Fordi det er prinsippløst - og det er en utidig krenkelse av nettopp livssynsfriheten. Og man er ikke "pragmatisk" med så viktige spørsmål.

Det er ellers typisk at de som synes organiserte humanister (les Human-Etisk Forbund) overdriver på dette punktet, er de som forsvarer ikke pragmatikk, men nettopp et privilegium. Det er faktisk ikke særlig pragmatisk, det er hykleri. For når man insisterer på vektlegging av julas angivelige kristne innhold og forlanger at dette også skal markeres med deltakelse i en gudstjeneste, vil man ha privilegier sammenlignet med andre livssyn. Dette har ingen ting med integrering å gjøre. Integrering handler om overordnede tilpasninger av flere elementer i et større hele, til en ny helhet. Det er ikke integrering når flertallet forteller mindretallet hva de bør gjøre for å bli en del av helheten. Det er autoriær paternalisme. Reell integrering bidrar man til ved nettopp å oppgi gamle "tradisjoner" og privilegier. Det innebærer redusert rom for en selv til fordel for et nytt fellesrom. 

Humanister går heller ikke inn for noen sensurering eller omskriving av jula. Vi vil ikke endre verken navn - det heter julefeiring, ikke desemberfeiring eller noe annet - eller skrive om sangtekster. Enten synger man sangene som de er, eller så velger man andre om de ikke passer. 

Jula er for alle. Derfor kan og bør skolen markere juletiden - fortelle om dens mangfoldige bakgrunn, gjøre rede for ulike elementer - religiøse som ikke-religiøse, også juletreet, fjøsnissene og CocaCola-julenissen! Det kan og bør synges sanger av mange slag, man kan lage nisseverksted og julepynt. Men man kan godt være forsiktig med julekrybber og den slags speksifikt kristent innhold. 

Og så kan vi alle ønske hverandre god jul! Akkurat som vi sier god sommer eller god helg! Verre er det ikke.

Lars Gule

PS: At fremmedfiendtlige og islamofobe uansett vil skylde på muslimer og snakke om snikislamisering når tradisjoner og praksiser endres, forteller bare om grenseløs uvitenhet. Slikt skal tas alvorlig - ved at det bekjempes. Med argumenter og fakta. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere