Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

De mest kompetente på helsespørsmål blir ofte ikke hørt. Når økonomene stiller diagnosene for å kutte kostnadene, så møter de ledere med svak helsefaglig bakgrunn. Sammen skal disse utforme helsetilbudene som gis.

Tradisjonelt har det vært et tydelig og klart hierarki i helsevesenet, med legene på toppen. Administrasjonen var liten og ressursene fordelt slik at de kom pasientene tilgode. Helseperspektivet ble godt ivaretatt på denne måten, og jeg våger påstanden om at også ledelse og økonomi ble bedre ivaretatt med denne modellen.

Idag er hierarkiet snudd opp ned med en tung og mektig administrasjon, og knappe ressurser på pasientnivået. 

Idag er det økonomene som troner på toppen av pyramiden, og det er disse som samhandler med ledere som ofte har svak helsefaglig utdanning og forståelse.

Samtidig vokser kravene til god helsehjelp og det er de som står nærmest pasientene som merker trykket. 

På dette nivået finnes det stor kompetanse som ikke blir hørt og verdsatt. Lederne forteller ansatte at de gjerne må komme med forslag til endring og forbedring. Når dette så blir tatt på alvor og leger og sykepleiere engasjerer seg, så skjer det ingen ting...

Det tar ofte tid før man forsår spillet og at demokratiet ikke er eksisterende. Det har faktisk ingen hensikt å engasjere seg. Forslagene blir bokstavelig talt liggende i lederens skuff...

Engasjerte og brennende leger og sykepleiere opplever ofte avmakt i sin arbeidssituasjon i helse-Norge idag. Og dette er trolig en av de viktigste årsakene til utbrenthet. Som pasientenes advokater og ansvarlige for fagligheten er det frustrerende å ikke bli hørt.

Den eneste måten å bli hørt på er trolig å bli forsker og gjøre en stor studie for å se slike sammenhenger.  

Gå til innlegget

Belfie ; når rompa blir livets sentrum

Publisert rundt 7 år siden

Vil du ha noen millioner følgere, så legg ut et bilde av rompa di

Det grenseløse samfunnet produserer ekstremutøvere.

I en samtale om oppdragelse sa en gang en god venn, som for øvrig er ateist; Sett litt stramme grenser rundt de unge, for de vil komme til å utvide dem. Og blir grensene for vide, så må de gå ekstremt langt i utvidelsen av dem.

Det grenseløse samfunnet er storforbrukere av både ting, opplevelser og medmennesker. Og derfor selges blant annet rompebilder på billigsalg, faktisk helt gratis. Rompa sier visstnok mye om et menneske; som at vedkommende driver aktiv trening, er sunn og i tillegg seksuelt attraktiv.

Før i tiden var det øynene og smilet som tiltrakk oppmerksomhet. Men hva sa egentlig det om en person? Egentlig ganske mye, dersom man tok seg tid til å utforske det.

Det er egentlig ikke så underlig at mange mennesker i vår tid sliter med å finne seg seriøse partnere, når det er rompa som kommuniserer.

Hva med å kommunisere verdier og holdninger, og sann menneskelighet? Det høres unektelig litt krevende ut i en fartsfylt tid. Men mye mer meningsfylt, spør du meg.

Det kan hende at det er oss i foreldregenerasjonen som har sviktet. Vi som ofte har nok med oss selv og kritikken av vår egen oppvekst. Det kan virke som at barn og unge aldri har hatt større behov for livsveiledning enn nå, og aldri har foreldrene vært mindre oppmerksomme på det.

Jeg tror vi trenger en moralsk oppvåkning, for våre barn og unge både trenger og fortjener det. Skal vi få smaken på livet tilbake, må vi spise sakte, se hverandre i øynene og nøye oss med å holde hverandre i hendene på første date. Ellers er jeg redd vi går til grunne som virkelige mennesker.

 

Gå til innlegget

De kommersielle kreftenes inntog på kostholds - og helsemarkedet er svært helsefarlig. Hvor har det blitt av helsevesenets helhetlige forståelse av hva som er godt og sunt for kropp og sjel? Hvorfor har de overlatt ansvaret til ekspertene?

Norge er et av verdens rikeste land og innbyggerne både vil og kan få del i det beste som finnes på markedet. Fordi vi fortjener det, som reklamen sier oss.

Men fordi jorden som kjent har matressurser nok til alles behov men ikke til alles begjær, så skaper dette problemer. Problemer for landbruket i form av rovdrift og ensretting og problemer for den enkelte helsefolkuserte forbruker iblant oss. Det er en ond sirkel som vi trenger å endre.

Hva er sunt for den som vil leve lenge og skjønner at dette avhenger av ens egen innsats?

Når en skjønner at dette er noe som koster dyrt, så burde kanskje noen varselklokker ringe. For hvem er det som tjener på å gi oss svarene?

Treningssentrene og de personlige trenerne står åpne og tilgjengelige for oss nesten døgnet rundt og diettene dukker opp som paddehatter fra personer som virkelig har forstått det (å tjene penger).

Da Fedon lanserte sitt egenproduserte brød så var brød fortsatt sunt, men da selvfølgelig bare Fedons brød. Nå er ikke brød sunt lenger, heller ikke pasta, heller ikke eggeplommer, ikke melk og ikke poteter. Det er uendelig mange matsorter som sorteres ut som usunne. Tilbake står et snevert utvalg av frukt og bær og til nød litt knekkebrød og cottege cheese.

Reklame virker, spesielt på unge mennesker som er kropps - og ernæringsbevisste og som gjerne vil lykkes med sine liv. Samtidig produseres det utallige TV serier som omhandler hvor skrekkelig det er å være overvektig.

Selvfølgelig er det helseproblemer knyttet til overvekt, men sannelig er det motsatte også tilfelle.

Jeg etterlyser den gylne middelveien som helsevesenet en gang var talerøret for. Den gang helse ikke var kommersialisert og kropp var noe man hadde, og ikke levde for.

Gå til innlegget

Kristi himmelfart og misjonsbefalingen

Publisert rundt 7 år siden

”Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt”, er Peters svar til jødenes rådsherrer, når de pålegger Peter og Johannes å slutte å forkynne og undervise i Jesu navn

Evangeliet er av en slik art at det er som lys i mørke og som salt i maten. Er du grepet av det glade budskap, så er det vanskelig å holde det for seg selv.

Evangeliet er en kilde av liv som ustoppelig strømmer fram fordi det er den mest dyrebare skatten som finnes og som vokser når den deles. 

Evangeliet er en dyp kjærlighetserklæring som når det tas imot, fyller hjertet med stor glede. C.S Lewis sier at han ble tatt av gleden da han vendte om fra ateisme til kristen tro.

Misjonsbefalingen gir retning og mening for den som tror, og håp for den som enda ikke har tatt imot. For vi vil ikke la være å fortelle om veien til Gud gjennom Jesus Kristus.  Og enda feires dette i mange kirker i Norges land.

God Kristi himmelfarts dag :)

Gå til innlegget

Det virker som om det er naturlig at barn stiller eksistensielle spørsmål. Hvorfor gjør de det? Og er det slik at noen spør mer enn andre?

Det finnes sikkert mange forklaringer på disse spørsmålene, og derfor spør jeg...

Sett at alle barn undrer seg like mye, men at undringen har ulike vekstvilkår i det miljøet som omgir barna og gjør at noen utvikler seg mer og andre mindre. 

Dersom det er slik at noen undrer seg mer enn andre i utgangspunktet, hvorfor er det slik?

Og er det slik at undring og kunnskapstørst henger sammen? Eller er disse to måtene å oppnå erkjennelse på, ulike av natur? Og hvorfor rangeres de ulikt i verdi?

Materiell kunnskap er håndgripelig og har til hensikt å gjøre livet enklere for overlevelse rent fysisk. Eksistensiell undring har å gjøre med opplevelse av mening, håp, tro og kjærighet som også er av grunnleggende betydning for å overleve uten å gi opp.

Dersom hypotesen stemmer om at alle i utgangspunktet undrer seg like mye, blir det uendelig viktig å legge forholdene til rette og hjelpe hverandre til å utvikle oss som undrere. Det vil trolig være avgjørende for å bygge fred i verden.

Dersom hypotesen stemmer om at noen undrer seg mer enn andre, så har disse undrerne en oppgave å gjøre i en tid der eksistensielle spørsmål er brennaktuelle i et samfunn som avler individualister, angst, depresjon og ensomhet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere