Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

Norge mot kontantfritt samfunn

Publisert rundt 7 år siden

Alt ligger til rette for at Norge kan bli verdens første kontantfrie samfunn sier direktør for prosessområde bank Jan Digranes i Finans Norge.

Kontanter representerer nå en så liten andel av betalingene i samfunnet at vi godt kan klare oss uten. Kontanthåndtering koster samfunnet det dobbelte av elektronisk betaling, og uten kontanter vil også problemene med ran, økonomisk kriminalitet og svarte penger bli kraftig redusert (Finans Norge 2014/07).

Er dette gode eller dårlige nyheter?

Norge regnes som verdens mest sekulære land og på den bakgrunn vil det være naturlig at man er positiv til ideen om et kontantfritt samfunn. Stadig flere i landet roper høyere og høyere om at religiøse skrupler er noe som er svært uønsket og som gjør dagliglivet vårt unødvendig problematisk.

Leger som går motstrøms og de prestene som våger det, blir bedt om å finne seg andre yrker. Det er en radikalisering av sekularitet i vår tid og vi ser det tydelig i vårt eget land.

Bibelen blir tolket i fillebiter av våre ypperste teologer og moralen i kirkens eget rom er i ferd med å brytes ned. Konservative kristne blir kalt mørkemenn og vil ikke lenger finne noen plass i folkekirken.

Så tilbake til nyheten om at Norge går mot et kontantfritt samfunn og den potensielle trusselen dette vil kunne være for de som ikke deler majoritetens syn på framskrittet.

Åpenbaringsboken i bibelen som er en vanskelig tilgjengelig bok, sier allikevel noe konkret og tydelig om hvordan det pengeløse samfunnet i framtiden vil kunne virke på oss. Microships under huden enten på vår høyre hånd eller på vår panne, skal være måten vi kjøper og selger varer. Microshipen får man tilgang på gjennom å undertegne lojalitet til styresmakten, noe bibelen kaller "Antikrist".

Lojalitet mot "Antikrist" er en umulighet for troende kristne.

Igjen så vil det være konservative kristne som bremser utviklingen. Nettopp fordi det første budet er vår høyeste autoritet.

Gå til innlegget

GUDSFRYKT

Publisert rundt 7 år siden

Hvor er Gudsfrykten hen i dag?

Gudsfrykten som i erkjennelsen av Den hellige Gud bøyer seg og lar Ham tale.

Gudsfrykten som gir Gud det første og det siste ordet fordi Gud har det mest dyrebare i sin hånd; den frelse som vi er totalt avhengige av for tid og evighet.

Mister vi Gudsfrykten, mister vi Frelseren. Da mister vi korsets store mysterium av syne. Da blir korset dårskap og troen tom og fattig. Da blir Jesus redusert til å være den største sosialist verden har sett.

Jesus er i sannhet Gud og det er Jesus som en dag skal komme tilbake i herlighet for å holde dom.

Gå til innlegget

Hvor er du hen Gud?

Publisert rundt 7 år siden

”Hvor er du hen Gud? hvis du finnes. Jeg er et menneske midt i livet.

I det høye og hellige bor jeg og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden.

Hva betyr det, Gud?

At jeg er deg nær, i din munn og i ditt hjerte.

Men hvor i all verden er hjertet mitt? Og hvordan finner jeg veien dit?

Hjertet er et sårbart sted der de vanskelige spørsmålene blir stilt og du må vente på svarene i stillhet. Det kan være uendelig vondt å være der, for der er du naken og fattig. Du ser deg som det opprinnelige menneske du er, ensom på dypet, og redd for alt det uoversiktlige. Men der i ditt innerste rom kan du finne meg når du sier mitt navn.

I midtlivets sannhetens lys, kan jeg skimte at alt har en begrenset verdi. Velstand, vennskap og helse er goder som er usikre utover en begrenset tid. I drømme famler jeg og griper etter mitt hjertes vegger. De er nakne, men jeg kjenner spikerhullene under hendene. Da forstår jeg at det er Deg jeg aner under all staffasjen. Du søker meg forsiktig når jeg famler etter retning, mål og mening med mitt liv.

Den stille susen, der er Gud.

Hvorfor i det stille, Gud?

For da er du fri til å velge, stoppe opp og kjenne, smake at Jeg er god.

Hvorfor frihet Gud, når den er så farlig?

Fordi bare et fritt menneske kan motta og gi kjærlighet, og det er menneskets mål og mening.

Men korset Gud, hvorfor valgte du det? Hvorfor ikke en lettere vei?

Som i en gåte, som i et speil.

Tankekors Gud, er så vanskelige. Er det fordi livet kan være vanskelig?

Korset er til å undres over, kjærligheten som gav alt. De utstrakte sårede hendene.

Men hva med kirken Gud?

Den berører også himmel og jord.

Tankekors igjen altså?

Ja, som vår venn Augustin sa det, ”Den er en hore, og den er vår mor”.

Og du bor der?

Ja. Som 12 åring har du hørt at jeg trengte å være i min fars hus da jeg den gang besøkte tempelet.

Og lidelsen Gud, hva med den?

Der ser du korset igjen. Letteste vei er ikke alltid beste vei. Tidsaksen kan trenge å brytes for at mennesket skal forstå hvilken større sammenheng det er satt inn i, for å forstå at det finnes en dypere mening med det hele.

Mening ja, hvordan kan jeg finne den?

Let, og du skal finne. For den finnes.

Gud, nå har jeg lett i 5 lange år, og nå aner jeg at den bare kan anes. Korsets mysterium igjen. I alt jeg ser og møter er det berøringspunkter mellom himmel og jord. For eksempel i næringskjeden, og i kroppens anatomi ser jeg en himmelsk orden.

Ja, jeg er der, like nær deg som din egen pust. Har du tenkt over at da jeg skapte det første mennesket i historien, tok jeg en neve nyskapt jord i mine hender og formet det til et menneske, for deretter å puste livets ånde i dets nese.

Og i kunsten Gud, jeg tror at jeg aner deg der også. Og i de gode samtalene. Og i ekteskapet Gud, den store kjærligheten som vi søker og som det er skrevet så mange sanger om. Den rette, den som setter alt på plass, og dekker alle behov og lengsler. Den altomsluttende evige kjærligheten er nok fragmenter fra tidenes morgen, minner om det som bare Gud kan gi i fullkommenhet.

Ingen mennesker kan varme seg evig på et annet menneske. Men du må bli fattig for å forstå dette med hjertet ditt. Du må se din fattigdom. Skatten som da blir synlig, er gjemt i det mest hverdagslige, ja husk at verdens største skatt en gang var skjult i høy og strå i en enkel krybbe. Samtidig er det slik at det du ar gjort mot en av disse mine minste, har du gjort mot meg.

Jesus, hvem er du?

Guds avbilde, den som har møtt meg, har møtt Gud, som er full av nåde og sannhet. Den som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.

Kan du ane at JEG ER, når jeg visker il deg i din glede? Når du leker, når du elsker, løfter barnet ditt opp, løfter blikket mot fjellets topp, stirrer ettertenksomt mot stjernehimmelen i stille nattetimer. JEG ER tilstede.

Kan du ane at JEG ER, når jeg taler til deg i din samvittighet? Når tanker på egen vinning møter motstand og må brytes mot høyere idealer. Når såret stolthet gir lyst til å løfte stener, til kast mot de som står i min vei. Jeg ber deg, legg stenene ned, velsign de vanskelige stundene. JEG ER tilstede.

Kan du ane at JEG ER, når eg roper til deg i din smerte? Når livet ikke lenger går glatt, men du føler deg som slått til jorden. Kanskje lik Paulus som i sin iver gikk egne veier inntil lyset fra himmelen blinde hans øyne, og mørket åpnet for Guds kjærlighets lys.

JEG ER tilstede når du vandrer i ditt livs mørke. Når du erfarer på den harde måten, at det du setter så uendelig høyt, er Guds gaver som har dyp verdi når de tas imot med takk, og er et lån. Men som lett kan bli livets mål og mening.

Kan du ane at JEG ER der, når du rystes i ditt sjels dyp, slik at verdien av tingene blekner. Jeg tegner et hellig kors også i ditt lv, himmel og jord møtes også i deg. Hva du gjør med dette møtestedet er opp til deg. Men JEG ER tilstede, for å kontakte deg.

Oppreist kropp, vendt mot Gud, utstrakte armer for å forbarme deg over alt det skapte. Frihet fra å eie, fri til å tjene slik Kristus gjør. Den andre blir fokus og ikke vårt eget forpinte jeg, som aldri får nok av å speile sin egen verdi i andres øyne.

I dine øyne Jesus, ser jeg min store verdi, som elsket og ønsket til evig tid. Og min neste, som jeg så lett vurderer som høy eller lav, har utrolig nok også samme opphav.

Så takk for roser og takk for torner på min vei. I din ufattelige og ofte ubegripelige kjærlighet, kan jeg ane at de er gitt av deg. Et høyere mål, som er skjult i nuet, kan anes, kan erfares som tiltale fra deg, som ER, og alltid vil være mitt utgangspunkt, min mening og mitt mål.

Takk at du skjuler deg, og samtidig åpenbarer deg, så jeg fritt kan velge.

 

 

 

Gå til innlegget

Legedekningen i kommunene er for dårlig

Publisert rundt 7 år siden

Pasienter i institusjonene har for dårlig tilgang til legehjelp

Vi har mange gode institusjonsleger som brenner for pasientene sine og ivaretar pårørende gjennom god informasjon.

Med sin faglige innsikt er de også til stor nytte gjennom internundervisning og veiledning av personalet.

Det store problemet som sykepleiere ofte opplever er at det er for få av dem, slik at de ikke har mulighet for å dekke opp hele døgnet og alle helger. Og hva gjør man når en pasient blir akutt syk utenfor legens arbeidstid og ingen lege har "bakvakt"? Jo, da ringer man den lokale legevakten.

Det er ikke greit for noen. Ikke for pasienten som kanskje kunne vært spart for en sykehusinnleggelse. Ikke for sykehusene som er overfylte fra før og bare kan tilby korridorplass. Ikke for sykepleieren som ikke har andre å rådføre seg med. Ikke for legevaktslegen heller som har hendene fulle med lokalbefolkningens helseproblemer. Og slett ikke lokalbefolkningen som risikerer å vente 5 - 6 timer på å komme inn til legen, fordi han betjener samtlige sykehjem i tillegg. 

Kommuner med trang økonomi tenker sparing og at det viktigste for pasientene er pleie og omsorg, helst så billig som mulig...

I samhandlingsreformens tid tenker jeg at kommunene må ta seg råd til å styrke fagligheten og tilgjengeligheten. Så får de spare på andre områder. Kanskje er det en administrasjon som kan slankes? Kanskje skal man se på effektiviteten til lederne på de ulike plan?

Dette er et hjertesukk som jeg håper en politiker eller fler hører og gjør noe med. 

Gå til innlegget

Hvem ser det store kirkebildet?

Publisert rundt 7 år siden

Det handler om en tilstandsrapport, en fremdriftsplan og Guds visjon i vår tid. Det etterlyses åndelige ledere med visdom i hjertet og et gudgitt kall til å lede de troende i den norske kirke.

Verden er stor og vi vet at den henger sammen,

Norge er et bitte lite land og tilhører dette store bildet.

Det store kirkebildet i vår tid.

 

Varselklokkene ringer i kirke-Norge,

Til oppbrudd, nyorientering og samling av hele Guds folk.

Ikke bare en åndelig forening, men fysisk og jordnært,

som en inkarnasjon, som Guds tolk.

 

I Jesu yppersteprestlige bønn ber han for sin kirke på jord,

Gud, ta dem ikke ut av verden, men bevar dem i ditt navn.

Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet

Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.

 

Finnes det noen i Norge i dag som ser det store kirkebildet,

Som våger å tre fram og tale Guds rikes sak?

Eller har sekularismen fått fullstendig overtak,

Slik at kirken i vårt land har blitt blek, tynn og svak.

Da må hver enkelt av oss søke Veien,

Med Ånden som talsmann og gode veiviser,

Men det er ikke til å underslå at vi trenger Sanne ledere,

Som oppmuntrer, styrker troen, gir retning og mot i vanskelige tider.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere