Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

Et møte med en trostyv

Publisert over 9 år siden

På en stappfull buss observerte jeg idag en foruroligende samtale mellom en ung dame, trolig en mor og hennes barn på omtrent 4 år. Barnet fortalte noe til sin mor, hvor på moren svarte; Tror du virkelig at det finnes en Gud? Tror du at han har skapt hele verden på 6 dager og hvilte på den syvende? Ikke en gang et hus kan bygges på en dag. Barnet svarte; ja, men så har han jo mange magiske engler også da. Moren svarte; dette tror ihvertfall ikke jeg på. Da ble barnet stille.

 

 

Gå til innlegget

Hvorfor i all verden ha en kristen tro?

Publisert over 9 år siden

Jesus stopper opp og ber oss om å følge ham. Han snakker om kostnadene ved etterfølgelse og om at vi har et oppdrag som hans medarbeidere. Videre snakker han om en seierskrans som venter den som holder ut løpet. Og han lover å være med oss alle dager og veilede oss ved sin ånd gjennom sitt ord, menighetens fellesskap og sine sakramenter.

Vi er barn av vår tid og lever i verdens rikeste land som tilbyr oss det meste hjertet kan begjære. Vårt sekulære samfunns svar på meningen med livet, er hedonisme og dyrkelse av egoet. Ren reduksjonisme.

Vår sjel vet ubevisst at vi er mer enn bare en kropp. Vi trenger noe å leve for, og vi trenger tilhørighet både med medmennesker og Gud. Derfor lengter vi og erfarer hva Augustin sier; at vår sjel er urolig inntil den finner sin hvile hos Gud.

Kristen tro har en frelser.

 

 

Gå til innlegget

Ateisme, hva får man ut av det?

Publisert over 9 år siden

Det er viktig å tenke rasjonelt om store avgjørelser som skal taes. Går vi til dyre anskaffelser av noe skal det garanteres at det svarer til forventningene. I ettertid vil det vise seg om vi gjorde et godt eller dårlig kjøp.

Det er et tankekors at så mange velger ateisme, som er ingenting, samtidig som man risikerer å betale med sin sjel.

En sannsynlighetsberegning i Pascals ånd illustrerer billedlig valget om å tro omtrent slik: Det vises frem to knyttede hender hvor det i den ene hånden sies at det finnes ingenting, mens det i den andre kanskje er en gullmynt du kan få i eie. Hvilken hånd vil du da velge?

Det virker opplagt å velge den hånden som har muligheten i seg. Men det er ikke opplagt for alle. Og hvorfor er det ikke det?

 Svarene er mange:  - Det finnes så mange tåpelige kristne.

                               - gudstjenester er så kjedelige.

                               - jeg må endre meg så mye.

                                                                          

Listen er mye lengre og kan ofte bestå av mange veldig forståelige og triste grunner. Men blir det viktig for oss å velge Jesus, så må vi se bakenfor disse karakteristikkene av kristne og de kristne fellesskapene. De er både hellige og allminnelig. 

Jesus, Guds hellige ble menneske i en skitten krybbe og en stall full av dyr. Han ble ikke født på slottet, der de vise mennene først henvendte seg. Hans etterfølgere var ikke anerkjente borgere først og fremst, men enkle fiskere, tollere og tidligere prostituerte. Han kom for å ta bolig blant de utstøtte, de med sønderknuste hjerter som forstod at de uten ham var uten håp og uten redning. 

Evangeliet betyr det glade budskap. Vi må kanskje skrape litt skitt til sides for å se verdien av det, men det finnes ikke noe bedre alternativ, så det er verdt å ta sjansen. Du taper ihvertfall ikke noe dyrebart på måten. 

 

 

Gå til innlegget

Mirakel eller ikke

Publisert over 9 år siden

"Det er to måter å leve sitt liv på. Den ene - som om intet er et mirakel. Den andre - som om allting er et mirakel." (Einstein, sitert etter Des MacHale, 2002)

Langston Hughes dikt "Dreams" (1959) anbefaler å holde fast på drømmene: "For hvis drømmene dør, blir livet som en fugl med brukket vinge." Drømmer sies å være laget av sart og følsomt materiale, så de stiller krav om varsom behandling.

Tro på mirakler når vi ser dem, og tro på at slikt kan skje, gjør oss åpne for perspektiver som kan realisere dem. "Mirakelspørsmål" blir ofte brukt terapeutisk i psykisk helsearbeid.

Fastlåsthet og manglende tro på at det gode er like mulig som det dårlige, låser oss i håpløshet og negative selvoppfyllende profetier.

Tro, håp og kjærlighet derimot åpner seg for livets muligheter.

Men desverre kan alt misbrukes, slik som blant annet mange nyateister har opplevd. Det fine stoffet som tro, håp og kjærlighet er laget av kan forvrenges til det ugjenkjennelige. Og da er det naturlig å bli sint, veldig sint. For da berøves vi noe hellig.  

Gå til innlegget

vitenskap, hva gjør den med oss?

Publisert over 9 år siden

Vitenskap har vi alle et forhold til på en eller annen måte. Ønsker vi tyngde i vår argumentasjon har vi ofte hang til å ville bruke nyeste forskning som støtte til dette. I moderne tid har dette kunnet slå ned enhver tvil om hvordan tingenes tilstand egentlig er. Vi er da opplyste mennesker.

Vi har med lykter forsøkt å opplyse de mørke krokene i tilværelsen, og når vi har funnet noe, så har vi hatt lett for å definere dette som ALT. Da har vi opplevelsen av kontroll, og da er det mindre å frykte.

Nyeste forskning viser oss imidlertid at nyeste forskning er noe av det minst holdbare vi kan stole på. De er langt på vei hypoteser som er utprøvd under spesielt gunstige forhold som styrker nettopp det forskeren er interessert i å finne. Seriøs forskning blir selvfølgelig kvalitetssikret på skikkelig måte, men selv den tar utgangspunkt i dagens viten og har ikke i seg morgendagens avsløringer som ville kunne sette det hele i et mer kritisk lys.

Vitenskap er en stor fristelse, for når vi gjør oppdagelser så er det fantastisk. Vi har sett lyset. Og vi har blitt til noe. Problemet er bare det at det er så mange som blir noe idag, så det skal så mye til for å slå de nye rekordene. Det har etter hvert blitt så mange doktorgrader blant oss at det begynner å bli vanskelig å få jobber. Og da synker kanskje også statusen.

Vår postmoderne tid har avslørt noe av vitenskapens begrensninger. Og vitenskap blir videre definert enn tidligere. Naturvitenskapen er ikke lenger så dominerende som før. Små kvalitative studier er like sanne som de kvantiatative. For hvorfor skal en opplevelse være sannere om den oppleves av mange eller noen få?

Vår tid er individualismens tidsalder. Vi vil ikke høre på andre enn oss selv. Vi har en overdreven tillit til vår egen bedømming. Og glemmer at en infeksjon eller en hjernetumor, eller forgiftning kan sette hjernen ut av funksjon så våre tidligere tolkningsnøkler ikke lenger passer og vi taper kontrollen. Og hvem er vi da til å kunne ha den definisjonsretten til tingenes tilstand? Og for hvem har det noen betydning?

Vitenskap kan for mange av oss gjøre oss ydmyke. Vi vet at lykten vår viser oss begrenset kunnskap, og at det vi ser kun er et fragment av den helheten som eksisterer rundt oss og i oss. Noen av oss blir mer troende av denne erkjennelsen. Det finnes ingen grunn til å hovere på oppdagelsesferden. Det finnes grunn til å tjene den Gud som står bak ALT, og grunn til å tjene våre medmennesker med det vi vet.

Teosofien vil hylle mennesket og gjøre det stolt, uinntakelig og ensomt. Teologien vil si at Gud alene skal ha æren, og at vi trenger fellesskapet for å overleve som sanne mennesker.

Vitenskapen som alt annet vi omgir oss med, bør vi forholde oss til på en gyllen middelvei måte som Aristoteles sier noe om. Når noe blir oppblåst, blir det lett en gud for oss. Og da ødelegges de gode relasjonene og fellesskapet som vi er så avhengige av alle sammen, når alt kommer til alt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere