Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

Åndelig veiledning av Ignatius av Loyola

Publisert rundt 9 år siden

Dette er tittelen på en svært interessant bok.

Den katolske kirkes klostertradisjon har mye god åndelig veiledning som er nyttig for kristne til alle tider. Det finnes skjulte skatter i denne klostertradisjonen som endelig har blitt tilgjengelig for allminnelige kristne.

Jeg skulle ønske at kristne begynte å oppsøke klostrene for å få del i denne visdommen som veldig få reklamerer for. Da tror jeg tørsten blir møtt på en sannferdig måte.

Reality - TV serien "The monastery" som ble vist for en tid tilbake gir et interessant innblikk i aktualiteten av åndelig veiledning for moderne mennesker.

Østens mystikk er lite interessant i sammenligning med kristen mystikk. Mange mennesker som er åndelige søkende idag er ofte ikke klar over vår egen kristne dype kilde, og går derfor over bekken etter vann.

Gå til innlegget

Vi mennesker er oppfinnsomme, på både godt og vondt.

Vi løser noen problemer, som ofte bidrar til å skape noen nye. Det er ikke den ting vi finner på, som ikke har en bivirkning. Av og til blir til og med bivirkningene så store og alvorlige, at oppfinnelsene må trekkes tilbake, selv når effekten umiddelbart er fantastiske.

Når det manipuleres med bibelens anvisninger i forhold til ekteskapet, har oppfinnsomheten gått fullstendig løpsk.

Jeg undrer meg over hva som er interessant ved det å arbeide i en kirke hvor man ikke kan anerkjenne og bøye seg for kirkens urgamle lære, og Gud selv.

Som kristen tenker jeg at jeg må anerkjenne og bøye meg for Gud, selv når det gjør vondt fordi jeg må ta noen oppgjør med mitt syndige menneske. Guds ransakende lys gjør at jeg tar dommedagen på forhånd i nåde, for å slippe den når den en dag er ugjenkallelig og definitiv.

Alvoret ved å stå fram for Gud, i hverdagslivet og i gudstjenesten innebærer for meg en opplevelse av ærefrykt og hellighet. Ærefrykten for Gud er den sterkeste troserfaringen jeg vet om. Da blir jeg liten, samtidig som det oppleves som stort å være i den allmektige Guds nådige nærhet.

Jeg er en representant for det allminnelige prestedømmet og gleder meg over det.

 

 

Gå til innlegget

Nevroanatomi og tro

Publisert over 9 år siden

Hvordan er sammenhengen mellom nevroanatomi og tro?

Det avdekkes stadig ny viten om vår fantastiske hjerne.

Alle våre funksjoner har sitt utspring fra konkrete avgrensede områder i hjernen. Skader i sentralnervesystemet gir seg ulike utslag, som igjen sier noe om den fysiske lokalisasjonen av dette.

Et slag i lillehjernen for eksempel vil ofte gi ustøhet, svimmelhet og kvalme.

Hjernen er et fysisk landskap med bukler og innsjøer, såkalte ventrikler. Et jordskjelv som en hjernerystelse er, en tumor som en fremmed krigsmakt, må behandles, reduseres eller i verste fall leves med. Ruspåvirkning setter dessuten noen funksjoner ut av spill, eller endrer disse.

Hjernen har mye til felles med jordkloden vår, med høyder, dybder, og sjøer. Alt har sin plass og funksjon. Av og til påvirker vi naturen, andre ganger påvirker naturen oss. Noe kan vi reparere, andre ting kan vi redusere skadene av, og noe må vi bare leve med.

Spørsmålet blir " hvor er Gud"?

På dette spørsmålet svarer bibelen at Guds ånd svevde over vannene. Slik ble Guds eksistens i verden forklart i urgammel tid. Gud er ikke plassert et bestemt fysisk sted, Han er tilstedeværende og har satt spor etter seg over alt. I luftrommet myldrer det av ulike fuglearter og insekter f.eks alt etter hvilken verdensdel og lokalområde vi befinner oss i. Likeledes er det med jordens sjøer, der ulike fiskearter har sitt liv.

Likeledes er det med vår hjerne. Gudstroen, Guds ånd svever over vannene og har satt spor etter seg over alt. Å lete etter troskjertelen eller noe lignende vil være umulig, tror jeg. Hver del i hjernen vil kunne aktiviseres i forbindelse med tro, og dette forklarer kanskje hvorfor vi uttrykker og opplever tro forskjellig. Med påvirkning også av det sosiale samspillet og andre faktorer i et menneskes liv.

Alt det skapte henger sammen fra et makronivå, til et mikronivå. Det ene avspeiler det andre på like og samtidig ulike områder. Dette sier noe om Guds visdom og den designeren Han er. Det er unikt. Og dette bøyer jeg meg for i stor undring. 

 

 

Gå til innlegget

Kjære prester og teologistudenter

Publisert over 9 år siden

Dere som preker og tar sikte på å arbeide i kirken. Dere skal vite at dere legger igjen et visittkort etter hver gudstjeneste dere har deltatt i.

Dere møter mange ulike mennesker i deres virke.

En bekjent fortalte meg for litt siden om hvordan presten hadde preket ved fetterens begravelse, han hadde på en forsiktig måte forkynt viktigheten av å ha sitt forhold til Gud i orden. Dette hadde gjort henne urolig, og hun sa hun hadde begynt å tenke på om hun kanskje skulle ta et trosvalg, for man vet jo aldri.

En annen bekjent hadde deltatt i en barnedåp og opplevd at faren til det andre dåpsbarnet hadde fått lov av presten til å spille gitar og synge en "muligens egenprodusert" sang i forbindelse med dåpshandlingen. 

I etterkant av disse hendelsene som var litt "uvanlige" , fordi de besto av tydelige gudsord, og menneskelig romslighet, ble det samtaler med rom for refleksjon og undrende tro. 

Jeg ønsker dere lykke til. Dere er mye viktigere for folk enn dere kanskje av og til tror.

La gleden og alvoret gå hånd i hånd på en troverdig måte, og folk vil lytte. Ikke prøv å gå den liberale syndstillatelsesveien, om den skulle være fristende. Folk er ikke dumme, de skjønner "frieriet" og synes det er patetisk.

Folk vil ha ekte tro, sant engasjement i tillegg til folkelighet som de kan kjenne seg hjemme i.

 

 

Gå til innlegget

Det har jeg alltid tenkt at er enhver prest sin drøm. En levende, pulserende, utadrettet menighet som preger lokalsamfunnet og som tar omsorgsfullt vare på både fattige og ensomme. Samtidig som man er i dialog med annerledes troende og skaper en møteplass for å dele undringen over livets og troens mysterier.

Men nå er jeg blitt litt usikker.

Kanskje ønsker ikke prestene, kateketene og diakonene at noen skal blåse nytt liv i de gamle tradisjonene, i tillegg til å innføre nye innfallsvinkler? 

Kanskje nytenkning er truende?

Kanskje er en lunken forutsigbar kirke enklest å administrere?

Jeg for min del ønsker å fortsette å være en del av kirken, men vil gjerne at den skal være mere delaktig i menneskers liv slik de faktisk leves, litt mere som i nytestamentlig tid. Paulus er forbilledlig, han snakket et språk som folk forsto, og presenterte Jesus i det multireligiøse samfunnet da han talte i Areopagos.

Vår tid er ikke så forskjellig fra den gang.

Vi som tror har ulike måter vi ønsker å tjene Gud og medmennesker på, ulike talenter som det også heter. Er kirken fleksibel nok til å la noen av oss slippe til, eller må vi kun gå inn i det bestående som allerede er etablert?  

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere