Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

Den gamles ensomhet og angst

Publisert nesten 9 år siden

Jeg har sett inn i et kjent og kjært ansikt; som gjennom hele sitt voksenliv har representert trygghet, kraft, styrke og selvstendighet. Det var ikke den utfordring som ikke ble møtt med resolutt handling når det røynet på.

Det kjære og kjente ansiktet har rundet en høy alder; som nå bærer tydelig preg av smerter og angst. Nå mangler kreftene til resolutt handling, og nå røyner det på.

Det mangler ikke på velvillighet fra de nærmestes side, men timene er lange og nettene er ensomme mens tankene kverner om hva som skjer dersom.......

Nå trenger den gamle rolige hender som stryker over en bøyet nakke, en lang og varm klem. Nå ønsker den gamle å være nær og kjenne trygghet.

Å se inn i et kjent og kjært gammelt ansikt minner om den sårbarheten som vi alle innerst inne har. En sårbarhet som avdekkes lag for lag etter hvert som kreftene avtar.

Denne sårbarheten ser de nære, hjemmesykepleien ser den og den kaller på et gjensvar. Det hender at gjensvaret handler om varme smil, en klem og tid til et Fader Vår på sengekanten før nattetimene senker seg.

 

Gå til innlegget

Det er svært menneskelig å feile. Selv den beste kan som kjent gjøre det.

Når feilen blir skøvet under teppet på grunn av stolthet, blir den fastholdt, og fastholdte feil setter seg i system. En dårlig sirkel er opprettet. Helt unødvendig.

Når feil setter seg i systemer fordi de overlever gjennom generasjoner, så er tiden fullmoden for et forsoningsarbeid, samtidig som risikoen for en krise er nært forestående. Da er den unødvendige årsaken til feilene blitt til en livsviktig nødvendighet for å overleve sammen.

Mennesker lider under egnes og andres feil som er satt i system for da er de bitt så store og omfattende at løsningene overdekkes av kompleksiteten. Enkelttiltak blir som å dempe symptomer, men mangler effektivitet fordi årsaken / feilen ikke er fjernet.

Feilene plasserer seg i alle forhold: I de personlige forholdene mellom mennesker som egentlig er glad i hverandre.

I organisatoriske forhold som behandlingen av misjonærbarna.

I politiske forhold som innblanding i andre lands interne konflikter.

Det gjøres ofte mye for å dempe symtomer på feil som er satt i system, det kan lindre en liten stund, men det ulmer ofte under overflaten.

Den eneste virksomme måten å behandle feilene på er å be om tilgivelse.

Vi vet noe om hva tilgivelse kan gjøre mellom enkeltmennesker og mennesker i organisasjoner. Vi vet derimot lite om hva tilgivelse kan gjøre med verdens ledere. Vi aner bare at det kan bety opprettelse av en enormt stor og god sirkel.

I gamle dager sørget man for at rivaliserende kongedømmer holdt sammen i fred gjennom ekteskap. Noe verdifullt og samtidig sårbart måtte til for å holde sammen i fredlig sameksistens. 

Denne løsningen er ikke vår tids redskap for fred.

Vår tids løsning er veien gjennom tilgivelse. Da kan feilene som truer freden bli løst. Da kan ihvertfall forsoningsarbeidet få en start.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Verden er i stadig endring, og Norge likeså

Publisert rundt 9 år siden

Slik har det alltid vært, men nå går endringene i et svært høyt tempo.

Tempoet gjør oss fartsblinde, vi rekker ikke å summe oss mellom de ulike hendelsene før de er passè. Å hoppe av i farta eller skrubbe alt vi kan, er heller ingen konstruktiv løsning.

Man kan undre seg på hva det er som har skrudd opp farten slik. Hvilke krefter er det som ligger bak.

Det er ikke den ting i verden som er uberørt av fartstrykket. Vi reiser lange strekninger i høy fart, bytter ut partnere i høy fart, underholdes av rappkjeftede stand up-komikere og rives med uten å rekke å tenke oss om.

Når ting går fort er det fare på ferde. Verdier som er bygd opp over tid, er det lett å kjøre over. At noen ligger i grøfta etter oss blir vi vant med. De har seg selv å takke, de burde visst bedre.

Debattforum er et sted med høy fart, og mange angrer på at de en gang hang seg på. De kjappe meningsytringene og utsagnene er det ikke alltid like hyggelig å konfronteres med i ettertid. 

Det farligste i vår tid er sannsynligvis den uhyggelige tanken på mulighetene for å forstyrre verdensfreden på superkort tid, med enkle tastetrykk og dårlige amatørfilmer.

Den fartsgale tiden vi lever i krever en enorm evne til tilpassning.

Vi kan ikke skru tiden tilbake, eller tilbakekalle verden og Norge slik det en gang var. Vi må ta utgangspunkt  i det som er og nyorientere oss, gjøre det beste ut av mulighetene.

 

Gå til innlegget

Hvordan kan Helga Pedersen mene....

Publisert rundt 9 år siden

at sykehus som feilbehandler mennesker skal straffes økonomisk. Det vil jo bare gjøre vondt værre. Det er mye som tyder på at politikerne våre mangler forståelse for hvordan sykehusvirksomhetene fungerer i praksis.

Straff og belønning er litt forenklede tiltak som fordrer at noen som ikke forstår, skal måtte lære seg å forstå ved å piskes til det. Og de som har skjønt poenget skal lønnes ekstra. De har liten forståelse for at det ofte er helt andre årsaker enn penger som motiverer de fleste til samvittighetsfull innsats i helsevesenet.

Det sykehusene trenger er å diagnostiseres grundig, for de er syke. Og da må diagnoen stilles på grunnlag av at sykehusene er organiske og levende virksomheter, og ikke er fabrikker med ulike delelagere som er til for å skru sammen mennesker.

Den rådende modellen som sykehusene drives etter idag har noen klare svakheter nettopp fordi det mangler rom for å tenke at det er mennesker som gjør de livsviktige jobbene, og ikke roboter. Og at det er levende mennesker som ligger i sengene og trenger hjelp.

De fleste klagesakene sykehusene får handler mest av alt om hendelser som virker respektløse og krenkende, fordi det til tider er knapphet på tid og personale til den omsorgen som vi så gjerne ønsker å gi dem. Nettopp det å bli behandlet som en ting, kan gjøre at de fleste av oss blir sinte og opprørte.

De aller fleste som arbeider på sykehusene våre er ærlige flotte mennesker med de beste intensjoner. Vi er oss bevisst vårt kristne humanitære livssyn som setter mennesket i en særstilling og livet som hellig og ukrenkelig. Ikke skade- prinsippet er svært viktig. Når noen skades, så blir også de menneskene skadet som har gjort de feilene som aldri skulle ha vært gjort.

Mennesker er feilbarlige midt oppe i alt det flotte som vi opplever at også blir gjort. Dialog mellom myndighetene og de som utøver behandling og omsorg er grunnleggende. Slik det synes i vår tid er myndighetene primært i dialog med økonomer og konsulenter.

Gå til innlegget

Mitt Romneys sanne ansikt

Publisert rundt 9 år siden

Vennskap med rikdom, er det fiendskap med Gud?

I USA kan det synes som om det er mulig å forsvare styrking av de rikes selvfølgelige rett til materielle goder på bekostning av de fattige. Samtidig som det har en viss status å drive veldedighetsarbeid.

Skjult kamera avslører hvordan Mitt Romney henvender seg til de rike. Hans klare tale om de andre 47 %  som er fattige, de taler han ikke til for de vil uansett stemme på Barak Obama. Han satser på at det er de rike som skal stemme ham fram, og det er de han vil hjelpe når han kommer til makten.

Håper inderlig at hvert eneste fattiglem i USA stemmer på Obama, det er deres unike sjanse i kampen for rettferdighet.

I lengden  er det redningen også for de rike, for hvordan går det an å være lykkelig i sin rikdom når det er helt greit å se egne landsmenn lide?

Dessuten tror jeg vi står overfor en tid der økonomisk kollaps kan gi enormt stort hat til de som har veltet seg i luksus på de fattiges bekostning.

Et demokrati har et menneskesyn som uttrykker at alle har like rettigheter, samt at de svake har en spesiell rett til de sterkestes hjelp.

Rikdom blir ofte beskrevet som noe som bidrar til frihet. Det kan like gjerne være et fengsel. Både for dem som er innenfor og den som er utenfor den.

Det står skrevet:"Gud, gi meg hverken armod, eller velstand slik at jeg sier; hvem er vel Gud".

Vi er alle gjester på jorden, og vi eier ikke jorden som vi trår på (selv om vi har papirer på at noe står i vårt navn).

Det er å håpe på at noen av Amerikas rike våkner opp av dvalen og stemmer på Obamas politikk, for USA`s framtid. For tar man vare på de fattige slik at de får håp, så vil det få gode konsekvenser, som mindre kriminalitet for eksempel. I tillegg til at også de rike kan være tryggere dersom fattigdommen blir deres klesdrakt i neste omgang, når enten rikdommen, helsen eller andre ting skulle svikte dem. Det er godt å kunne få hvile i et fellesskap dersom alt skulle gå på tverke. For ingen kan garantere noe for framtiden når alt kommer til alt.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere