Lilli Spæren

Alder: 104
  RSS

Om Lilli

Engasjementet på verdidebatt er avsluttet

Følgere

Livsvandring og trosvandring

Publisert over 9 år siden

Det er mange av oss som i vår ungdomstid var aktive og brennende i troen, men som i møtet med livet og  i ærlige stunder lurte på om vi egentlig trodde ordentlig på det selv. Derfor måtte vi snakke ekstra høyt.

Den tvilende Tomas er jeg blitt glad i, for hans kritiske ståsted er av uendelig verdi både for kirken og for den enkelte kristne. Når fundamentalistene roper høyt, så er det bra at noen er kritiske. Det var bare Tomas som opplevde å berøre Jesus sine sår. Han erfarte med hele seg, opplevelsen av bekjennelsen "Min Herre, og min Gud". Jesus inviterte ham og forkastet ham ikke som lite troende.

Vår kristne tro er en historisk begivenhet, en vel dokumentert hendelse som har satt spor i selve tidsregningen vår. Den er inkarnert gjennom Jesus som er sann Gud og sant menneske. Slik også med bibelen, ingen automatisk skrift ,men Guds ord til oss gjennom mennesker som har vært øyenvitner.

Vår livsvandring og trosvandring har mye til felles med hverandre. Vi modnes med årene. Like lite som vi trenger å forkaste våre livserfaringer, trenger vi heller ikke å forkaste våre troserfaringer. Noen rundt oss har bidratt til at livet ble som det ble, og noe valgte vi bevisst eller ubevisst selv.

Gjennom livs og trosfaser opplever vi ulike ting, der vi tviler på både om valg av utdanning, ektefelle og tro var riktig. Hva om jeg hadde valgt annerledes? Hvor hadde jeg da vært? Hva er meningen med alt?

Kanskje ligner det litt på Jesus sin ørkenvandring etter hans dåp. Samt fristelsene til å gi opp hele prosjektet. "Sjelens mørke natt", blir det kalt i klosterbevegelsen og av ørkenfedrene og mødrene. Det er vanskelig å være i denne natten der troen rystes og du stiller spørsmål om alt du har tatt selvfølgelig før.

Den søken etter sannheten, er en søken som Gud selv har skapt i vårt hjertes dyp. Jakob kjempet med Gud, og vant, står det skrevet. Han sier til Gud, at "jeg slipper deg ikke før du har velsignet meg". Gud ønsker denne kampen, for bare på den måten kan vi knyttes til ham i en så nær relasjon at troen blir gull verdt. Det blir en tro som gjør at alt i livet og i troen får en annen forklaring. Vi ser at vi står i en sammenheng som gir mening.

En slik erfaring gjør at det blir naturlig å hviske stille om den skatten vi har funnet, for det er en relasjon, ikke en ideologi. En nonne jeg traff en gang, hvisket så stille og troverdig om sin tro at hele forsamlingen lyttet og ble dypt beveget, jeg selv inkludert. Nå erfarer jeg at kloden vår med hele dets univers, all kunnskap som finnes, og alt godt som skjer bekrefter Guds tilstedeværelse. Det er en annen logikk enn den vi er vant med, den er ikke snever, men uendelig fordi Gud er uendelig.

Gud er " i den stille susen" står det skrevet. Og der kaller han oss til etterfølgelse, ikke til å rope høyt, men til å elske Gud av hele vårt hjerte, og vår neste som oss selv.

Det er et sunnhetstegn å tvile, og det er bare den som tror som kan tvile.

 

 

 

 

 

 

  

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere