Kenneth Fløistad Ellefsen

Alder: 39
  RSS

Om Kenneth Fløistad

Stipendiat og høgskolelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Redaktør av Baptist - Tidsskrift for baptistisk historie, teologi og praksis

Følgere

Nettopp fordi dåpen er så viktig, må baptister og lutheranere få samtalen igang igjen om dåpen og dens plass i kirkens liv.

Baptistpastor Staalesen har rett i at det er forskjeller mellom et baptistisk og et luthersk dåpssyn, men jeg er ikke sikker på om de har så lite til felles som han vil ha det til. For en større klarhet trengs nye felles studier om dåpen og videre samtaler mellom baptister og lutheranere. Sist gang baptister og lutheranere var i samtaler om dåpsteologien var på 1980-tallet, og det resulterte i rapporten Én Herre – Én tro – Én kirke – En lengsel mot én dåp (1989).  Samtalene bidro til større forståelse for hverandres anliggender i dåpsteologien, man fikk ryddet opp i misforståelser og samtidig tydeliggjort de punktene der uenigheten var størst. Man kom ikke til en gjensidig anerkjennelse av hverandres dåpsteologi og dåpspraksis. Læresamtalene endte likevel opp i en klar anbefaling om at videre dialog mellom kirkene burde fortsette. Samtalen stoppet opp. Fremdeles er dåpen et smertepunkt i forholdet mellom norske baptister og lutheranere.

Atskillig lengre kom man mellom Svenska Baptistsamfundet og Svenska kyrkan. I over ti år (1998-2011) samtalte de to kirkene sammen om bla. dåpsteologi, og resultatet ble et økumenisk gjennombrudd. Samtalerapporten endte opp med en gjensidig anerkjennelse av hverandres dåpsteologi!  Felles uttaler baptister og lutheranere at dåpen er «en gave fra Gud til forening med Kristus; en sakramental handling, forrettet i rent vann og i den treenige Guds navn».  Denne felles forståelse av dåpen har ikke ført til at baptister og lutheranere har oppgitt sin dåpsteologi; baptister har fortsatt et baptistisk dåpssyn og den Svenska kyrkan et luthersk.

Baptistisk dåpsteologi er ikke entydig. Allerede på 1950-tallet tok svenske og danske baptistteologer til orde for at dåpen er noe mer enn bare et symbol og en bekjennelseshandling. Begreper som nådemiddel og sakrament har vært brukt av skandinaviske baptister for å beskrive dåpens mening og betydning.  «I dåpen er det først og fremst Gud som handler», skrev den danske baptisten Knud Wümpelmann, som senere var generalsekretær i både European Baptist Federation og i Baptist World Alliance, i 1966. Det er ikke noe problem for lutheranere å være enig med han i det.   

På samme tid har luthersk teologi mye å lære av baptistene. Selvsagt henger tro og dåp på det nøyeste sammen, og tidvis har folkekirkelig dåpspraksis i for stor grad oppløst denne nødvendige sammenhengen. Til denne dåpen knytter seg også en bekjennelse; bekjennelsen til Kristus som Guds Sønn og frelser. Luthersk dåpsteologi i en folkekirkelig kontekst har godt av å bli påminnet fra baptistisk side om at en dåp uten tro fører ikke til frelse og forløsning.   

Jeg mener det snart er på tide at Det norske baptistsamfunn og Den norske kirke tar på alvor den oppfordringen om videre samtaler om dåpen som den baptistisk-lutherske samtalegruppen kom med for 30 år siden. Vi er nødt til å snakke med hverandre, og ikke bare om hverandres dåpssyn! Jeg er av den oppfatning at våre to dåpssyn ikke er konfliktfulle motsetninger, men to likeverdige syn som på hvert sitt vis beriker.

Gå til innlegget

Dåpsteologi fremfor dåpspolemikk

Publisert over 2 år siden

Hvorfor er et felles studium av dåpens teologi nødvendig? Jeg vil fremholde tre viktige grunner.

Terje Hegertuns økumeniske håndsrekning i Vårt Land 25. mars er en invitasjon til fornyet dialog om dåpens teologi, noe jeg virkelig håper norske pinsevenner kan stille seg bak. Ikke fordi vi skal få motparten til å endre dåpsteologi, men fordi vi primært har så mye å lære av hverandre!

Økumenisk problem

Selv er jeg ­lutheraner og har brukt de ­siste fem å­rene til å studere dåpen som ­økumenisk problem mellom ­lutheranere og ­baptister i Danmark og ­Norge. ­Hegertun har vært en god samtalepartner og biveileder, og gitt sine perspektiver fra et pentakostalt ­perspektiv. Dette ­forskningsarbeidet har gjort at jeg nå har enda større forståelse for de sentrale ­anliggender i baptistisk dåpsteologi. Min ­erfaring er at det er lettere å forstå «den ­andres teologiske anliggender» når en ­senker den polemikken noe og anstrenger seg for å lytte til den andres anliggende. For meg er det nå viktig å under­streke alt jeg som lutheraner kan lære og ­utfordres av i møte med det baptistiske dåps­synet, mer enn bare å ­polemisere imot det for å fremholde min egen ­rettroenhet.

Jeg savner at norske pinsevenner tar initiativ til en samtale med oss l­utheranere om dåpen. En slik samtale trenger ikke å ha som ­målsetting at norske pinsevenner og lutheranere skal utviske alle teologiske ­forskjeller, men at vi sammen kan arbeide med dåpens teologi ut fra våre konfesjonelle ­perspektiver, og at dette arbeidet kan lede frem til et grundig studie­dokument på norsk om dåpens teologi og dåpen som økumenisk ­utfordring mellom norske pinsevenner og ­lutheranere. Jeg opplever at nettopp Hegertun inviterer til en slik samtale og håper virkelig at andre ledende pentakostale teologer kan støtte ham i dette!

Tre viktige grunner

Hvorfor er et felles studium av dåpens teologi nødvendig? Jeg vil fremholde tre viktige grunner.

For det første et dåpen et reelt ­økumenisk problem mellom pinse­venner og lutheranere. Vi ­anerkjenner ikke hverandre dåpsteologi, og pinsevenner anerkjenner ikke den ­lutherske dåpspraksis. En slik manglende ­anerkjennelse er smertefull, og som kristne bør vi alltid arbeide aktivt med å bryte ned kirkesplittende faktorer mellom oss.

For det andre mener jeg at lutherske kirker har noe å lære av pinsevenners dåpsteologi. Fokuset på den sammenhengen mellom bekjennende tro, dåp og disippelskap kan gi interessante innspill til den pågående samtalen om dåpens plass i en luthersk folkekirkevirkelighet. Så tror jeg også at norske pinsevenner kanskje kan ha noe å lære av luthersk dåpsteologi og dens vekt på dåpen som en gudshandling og hvilke konsekvenser dette får for dåpspraksis.

Studere sammen

For det tredje ­mener jeg at det er kommet nye ­­studier av dåpsteologien som det vil være svært nyttig for norske ­lutheranere og pinsevenner å studere sammen. Helt siden utgivelsen av ­studiedokumentet Dåp, nattverd og embete i 1982 har det vært gjennomført en rekke ­betydningsfulle studier av dåpen i flere økumeniske sammenhenger. Det siste er studie­dokumentet One Baptism fra Faith and Order fra 2010. Disse studiedokumentene vil være en god ressurs for en ny økumenisk samtale fordi de verken er lutherske eller pentakostale, og de er heller ikke skrevet i en polemisk tone. De bringer opp viktige perspektiver på dåpen som vil ha interesse og være utfordrende både for pinsevenner og lutheranere.

Jeg opplever at Hegertun ­inviterer norske pinsevenner til å delta i en samtale med blant annet oss ­lutheranere om dåpens viktige betydning i ­kristenlivet. Jeg tror at en slik invitasjon fra norske pinsevenner vil bli tatt vel imot fra luthersk hold. Jeg håper den kommer, fordi vi lutheranere har mye å lære av norske pinsevenner, og kanskje vi kan lære noe sammen hvis vi setter oss sammen og studerer ­temaet i en upolemisk tone?

Jeg håper invitasjonen kommer!

Kenneth Fløistad Ellefsen

Stipendiat ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere