Jørgen Stueland

Alder: 50
  RSS

Om Jørgen

Utdannet offiser i Frelsesarmeen, jurist og advokat. Har også studert en del historie ved universitetet i Stavanger. Har forsøkt å finne mening i kristendommens gudsbilde, men måtte gi opp... det finnes ingenting der. Som advokat trives jeg best blant de lave, å løfte dem litt opp. "Nothing shocks me, but myself"

Følgere

Publisert nesten 7 år siden

Vi kan tenke. Vi har frihet til det. Og krefter nok. Vi har krefter nok til å tenke. Og vi har krefter nok til å bygge hus, kjøpe kyllingbryst og kalvebuljong. Vi spiser fett og våre kropper vokser ut over sine bredder.

Vi er sterke. Mer enn sterke. Vi kan bestemme hvor skapet skal stå. 

Men mesteparten av verden har mangelsykdommer. I brorparten av verden er menneskene uten fett på kroppen. De kryper hjelpeløst omkring, desperat letende etter noe å spise. 

Jeg plasserer oss i dette: Fattigdommens ødeleggende kraft. Hva vil DU gjøre med det: Du kan mene så mye, vet du. Men verden kan du ikke unnslippe. Verden er der, selv om du forsøker å gjøre den usynlig. 

Jeg arbeider blant de lave. De som dør når de er barn. Sånn cirka halvparten av verdens befolkning som ikke har tid til å filosofere. Det eneste de har tid til er å lete etter mat. 

Jeg er dødstrett av våre diskusjoner. Av våre forsøk på å rasjonalisere bort verden. 

For verden er der. Den viker ikke blikket, uansett hvor bestemt vi forsøker å stirre den i senk. 

Verden er uten mat. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 7 år siden

Hvorfor blir aldri Robin Haug sine poetiske, dype, tankevekkende, livsbejaende, gjennomanalytiske innlegg "redaksjonens lesetips"?!

Gå til kommentaren

Publisert rundt 7 år siden

Jeg bøyer meg ned for å komme lavest mulig: der finner jeg et menneske

Gå til kommentaren

Publisert rundt 7 år siden

Det er ikke noe vakkert ved det stygge. Det stygge er bare stygt. Det er ingen kjærlighet ved det kjærlighetsløse. Det onde er bare ondt. Men hva så? Hva så?  Skal vi kunne beskrive det onde må vi være onde. Skal vi kunne beskrive det stygge må vi være stygge. SE. I undergrunnen finner vi de fleste fargene vi maler våre perfekte liv med. Noen gir opp. Nesten de fleste gir opp. De gjør ikke noe annet med sine nærmeste enn å forbanne dem i smerten. Tilfeldighetene bestemmer hvor vi havner. Har vi en god skjebne ender vi blant i de lykkelige. Har vi en ond skjebne ender vi blant dem som dør ensomme. 

Men de vakreste jeg vet er mennesker som har gitt opp. 

Gå til kommentaren

Vel

Publisert rundt 7 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.
Noe er vakrere enn mennesker som gir opp. Det er de som reiser seg igjen, etter å ha falt ned i dypet av selvet, å lært det å kjenne.

Jeg synes ikke det. Det er selvsagt at det er best for et menneske å reise seg. Langt bedre det enn å ikke reise seg. Og ære være deg for det. For at du har reist deg. Det er jo så klart en personlig seier for deg. Selvsagt. For deg oppleves det bedre. Å klare brasene. Det er klart at det er bedre for deg.

Men noen reiser seg ikke. De forblir naglet fast til støvet. Jeg er interessert i dem. Jeg er interessert i skjønnheten i det som bare er stygt. Jeg er interessert i godheten i det som bare er ondt. Jeg ønsker å utvide menneskeheten, for vår kultur har pumpet den fri for tap, nederlag og den egentlige virkeligheten.

Løven som nedlegger en gaselle blir filmet som løve, jeger, konge. Kameraet når ikke frem til blodet, gasellens skumspyttende angst, det voldsomt brutale i det kameraet fanger. 

Jeg vil lage en film om gasellens fullkomne redsel. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere