Jo Hedberg

Alder:
  RSS

Om Jo

Teolog, kateket og har vært leder av Bønn for Den norske kirke i 10 år. Hedberg og 3 andre startet i mai 2018 Bønnelista, som fikk en oppslutning på hele 13,6% i Kirkevalget sept 2019 i de 9 bispedømmene der Bønnelista stilte liste.

Følgere

Når dere forsvarer tidsånden og politikk i kirken, så vær ærlig og si som det er!

I biskopenes uttalelse om Ordinasjon og kollegiafelleskap 16. okt 2020 skyver biskopene foran seg kirkens læregrunnlag. Men hva sier det om kvinners prestetjeneste?

I punkt 1 i uttalelsen sies det at kirken forstår læregrunnlaget slik at kallet til tjenesten med Ord og sakrament gjelder både for kvinner og menn. Da er mitt spørsmål til Preses Olav Fykse Tveit: Hvor i læregrunnlaget står dette? Hva får kirken til å forstå læregrunnlaget slik? Bibelen (hoved dokumentet i læregrunnlaget) sier noen helt annet. Bla at kvinnene skal tie når menigheten samles…. de skal underordne seg, som også loven sier. (1 Kor 14,34) og Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. (Ef 5,23-24) Samtidig sies det videre til mannen at han skal elske kvinnen som sin egen kropp og gi sitt liv for henne, slik Kristus gav sitt liv for oss mennesker. Følger mannen dette blir det lite kvinneundertrykking.
Det står ingenting om at kvinner og menn skal likestilles i prestetjeneste i Bibelen.
Er ikke dette en ren politisk sak, der kirken har fulgt tidsånden og føyd seg etter hva som er politiske korrekt i dag? Kirken mente ikke dette for for eksempel 50 år siden. Den katolske kirke - verdens største kirke, er ikke enig. De holder fremdeles fast på det kirken har ment var riktig, siden den ble startet for ca 2000 år siden. Bibelen inneholder naturlig nok mye mer det jeg har nevnt om kvinnes og menns roller både i kirken og i samfunnet som det blir for mye å drøfte her, så dette blir også en oppfordring til å ta frem Bibelen og sjekke selv. Evt søke i en nettBibel.  

Kvinnes tjeneste som prester i biskopenes uttalelse, begrunnes med at det er nødvendig, viktig, en velsignelse, en rikdom og at det har vært det offisielle syn i flere tiår….. Kirkemøtet har vedtatt dette og alle nåværende biskoper ordinerer kvinner. Altså er begrunnelsen for at dette er riktig kun hva vi mennesker gjør nå, mener og har sagt de siste tiår, ikke hva læregrunnlaget sier.

I punkt 3 er uttalelsen litt mer sannferdig i og med at en her snakker om kirkens lære og dens ordninger. Ja, kvinnelige prester er en ordning i kirken, men det kan ikke begrunnes i læregrunnlaget. Det må begrunnes i noe utenfor læregrunnlaget. Det må begrunnes i tidens tanker.

Så snakkes det om godt arbeidsmiljø, bare for kvinnene, ikke for de som vil holde fast på kirkens klassiske forståelse av kvinnes tjeneste i menigheten. Og biskopene forbyr de som har en klassisk forståelse av dette å ta noen konsekvenser av deres tro. Troen skal ikke vise seg i gjerning!! Dette er det motsatte av hva kirkens læregrunnlag lærer om dette. Hvis ikke vår tro får konsekvenser for hva du gjør, har du ingen tro, kun en død tro. (Hebr 4,2, Jak 2,17+26) Oppfordrer virkelig biskopene til en usynlig tro?
Skal kirken skape et godt arbeidsmiljø for alle, må en ta hensyn både til kvinner og menn. Det er ikke lett i denne saken. Kanskje det kan være en ide med noen prostier for bare kvinner og noen bare for menn? I denne uttalelsen er det bare kvinnene som det tas hensyn til. Altså de som ikke forholder seg til hvordan læregrunnlaget har blitt forstått frem til i dag. Dette er dypt betenkelig og diskriminerende overfor de klassisk troende prestene i kirken.

Så i siste punkt nr 6 kommer biskopene endelig til det som burde stått øverst. Den norske kirkes ordninger. Det er dette det er snakk om. Kvinneprest tjenesten er en ordning i Den norske kirke, som vanskelig finner noen begrunnelse i læregrunnlaget til kirken. Derfor er det utidig og tåkelegene av biskopene å late som læregrunnlaget sier noe annet enn det faktisk gjør.  

Når dere forsvarer tidsånden og politikk i kirken, så vær ærlig og si som det er!

Gå til innlegget

Bønn og faste for Kirkemøtet

Publisert 10 måneder siden

Neste uke 8.-11. okt er det forhåpentlig Kirkemøte i Trondheim. Da er ikke likegyldig hvem som blir valgt inn i kirkens regjerning – Kirkerådet og i kirkens utenriksdepartement - Mellomkirkelig råd.Bønnelista oppfordrer derfor til bønn og faste for Kirkemøtet, gjerne på forhånd. Bønnelista har intern Bønn og fastehelg denne helgen, slik at vi kan være klare når Kirkemøtet kommer i neste uke.

Det er ikke likegyldig hvem som styrer kirken de neste 3,5 årene og det er heller ikke likegyldig hva Kirkemøtet vedtar, derfor er det viktig å be for Kirkemøtet både før og under møtet.
Gud har gitt den som ber mange mange gode løfter i Bibelen. «Be, så skal dere få» kan vi lese i Matt 7,7. Leser vi litt videre ser vi at Jesus forklarer at Gud er en god far, ja, en mye bedre far enn alle jordiske fedre. Han er en Far som ønsker å gi og gir barna sine gode gaver! Vårt kall og vår mulighet er å benytte oss av at vi har en utrolig god himmelsk Far! Selv om vi ikke alltid har fått det vi har bedt om og ønsket oss tidligere i livet. Ikke alle tider i livet er behagelige eller gode, tross dette har vi en god himmelsk Far, som gir gode gaver.

Derfor vil vi oppfordre flest mulig til å be for Kirkemøtet, om ro, fred og godt felleskap, uansett hvem som blir valgt til de forskjellige posisjonene. Erfaringsmessig vil det bli et stor press på delegatene i Kirkemøtet så lenge valgene pågår. Det vil si fra fredag kl 15 til ca lørdag kl 15. I denne tiden er det særlig viktig å be også utover natten og om morgenen. Be om at vi får god tid til åndelig påfyll og at vi er villig til å legge vekk våre egne agendaer og være med å tjene. Som kirkeledere er det viktig at vi alltid arbeider for det som er best for kirken og alle menneskene som er medlemmer der og ikke hegne om oss selv. Hegner vi om oss selv er det tegn på liten tillitt til Gud. Vi klarer da ikke eller velger ikke å stole på at Gud virkelig er en god Far, som tar seg av sine barn. Men det er Han! Derfor kan vi fullt og helt legge våre liv i hans hender og be: Kom, herre Jesus, kom! Gjør din gjerning i mitt liv, i vår kirke, på Kirkemøtet og i vårt folk. Slik at alle kan møte og blir kjent med deg verdens frelser, Jesus Kristus. Amen

Gå til innlegget

Mer bønn i teologistudiet

Publisert 12 måneder siden

Bønnelista støtter naturlig nok Tunsberg biskop Jan Otto Myrseth sitt ønske om mer bønn i teologiutdannelsen.

Myrseth etterlyser bl.a tidebønnens puls i hverdagen, noe vi tror vil styrke den enkelte kandidats åndelige liv. Det er en god ide om lærestedene legger til rette for to tidebønner om dagen og helst en obligatorisk retreat i halvåret. Det vil føre til at kandidatene blir kjent med retreatformen og antakelig også klart å få glede av retreaten.

Hvis vi tar en nærmere titt på Bibelhistoriene, så er det påfallende mange av historiene, der Guds viser seg og gjør store ting, nettopp når menneskene står i uoverkommelige eller iallfall vanskelige situasjoner. Tenker vi på oss selv og andre, så er det svært mange som fikk et personlig forhold til Gud eller en dypere relasjon til Gud i en vanskelig eller utfordrende periode i livet.

En prest bør være i stand til å veilede mennesker i nød, det betyr at en må ha vært der selv, eller i opplevd noe sammenlignbart for egentlig å være til noe hjelp. Utfordringen for studiestedene er hvordan de på en god måte kan forberede studentene best mulig på deres fremtidige utfordringer. En 30 dagers retreat med personlig veiledning for eksempel i andre studieår kan være en ide. Da vil en frembringe en uvant og utfordrende situasjon i et trygt miljø, med jevnlige åndelig påfyll og veiledningen fra noen som har vært i samme situasjon før. At en underviser om bønn, forbønn og helbredelse og deretter ber for hverandre kan være en annen modell. Den siste modellen er sårbar, men på en eller annen måte må dette læres. Alternativt kan en be for noen som kommer utenfra, men det vil antakelig ikke bringe den enkelte videre i forhold til om en får personlig forbønn.

Prestestanden i dag har etter min erfaring lav kompetanse på forbønn for syke og mennesker som har problemer. Det er fullt mulig å skaffe seg kompetanse på området, både teoretisk og praktisk, hvis en ønsker det. Det er mange steder vi kan lære noe om dette. Et naturlig førstevalg tenker jeg er den Anglikanske kirke i England. Dette er en kirke som ligner mye på vår egen kirke, både i struktur og oppbygning. Det er derfor lettere å hente kunnskap og erfaring derfra.  Med tanke på at ca 1/3 av Jesu tjeneste var å be for syke og helbrede dem, så bør vi også vite noe om dette og kunne be for folk uten uvitenhetens frykt og redsel. Dette bør alle kristne vite noe om og særlig våre ledere må ha kompetanse også på dette området.

Derfor heier Bønnelista på alle som ønsker mer bønn både i teologiutdanningen og i den enkeltes liv.

Gå til innlegget

Kirkedemokrati: Hvordan skal kirken styres?

Publisert rundt 1 år siden

Bønnelista er etablert som en nomineringsgruppe for å få ledere i kirken som ønsker at Bibelen skal være kirkens avgjørende norm og autoritet. Samtidig står det i våre vedtekter at Bønnelista arbeider for å bli overflødig og skal da legges ned.

Det betyr at Bønnelista ikke tror at et partisystem er hverken godt eller gunstig for kirken. Det er heller ikke en Bibelsk styringsmodell. Det er heller ikke rent demokrati. I Bibelen – i kirkens trosgrunnlag - blir lederne valgt på mange ulike vis. Lederskapet går i arv, fra far til sønn (kongene i Israel). Lederne blir utvalgt av Gud og funnet og salvet av en profet. Ny apostel etter Judas blir valgt utfra kompetanse og loddtrekking (Apg 1,20-26). i Apg 13,2 blir lederne utvalgt og sendt på grunn av Den hellige Ånds tiltale under en gudstjeneste. Senere blir lederne valgt ut fra visse kriterier og innsatt av de som har startet menighetene (1 Tim 3,1-10 og Tit 1,5-9). Lederne skulle holde en vis etisk standard og være gode eksempler for det andre. Altså noen en skulle se opptil og følge etter i eget liv. Lederen skal være hyrde, en gjeter for de andre, som hjelper og verner dem og som sagt selv er et eksempel som Jesu disippel her på jord.

Så hvordan skal vi omsette dette til i dag i år 2020?

Lederstrukturen i dag i Den norske kirke er bygget opp etter hvor pengene kommer fra. En stor politisk administrasjon er bygget opp for å forvalte pengene som kommer fra staten til prestelønnene og bare for å drive denne forvaltingen. Det vil si driften av Kirkerådets administrasjon, Kirkerådet, Kirkemøtet og bispedømmene med administrasjon og bispedømmerådene. Dette utgjør nesten 2,2 milliarder kroner i år. Av dette går rundt 225 mill til pensjon, ca 500 mill til Kirkerådets administrasjon og 174 mill til administrasjon i bispedømmene, hvis Tunsberg sine tall på dette er likt i de andre bispedømmene. Det vil si at kirken har rundt 1,2-1,3 til prestelønner, som kommer lokalmenighetene til gode. Mens ca 41% av budsjettet på 2,2 milliarder fra staten går til administrasjon og pensjoner, på nasjonalt plan.
Spørsmålene vi bør stille oss er: Trenger vi å bruke 600-700 mill i året for at prestene skal få lønn? Hva med en fordelingsnøkkel som fører statstilskuddet direkte til lokalmenighetene? Jeg er klar over at vi må ha og vil ha glede av å ha noe felles, men vi har nok god grunn til å stille oss disse spørsmålene. Organisasjonene i Dnk har generalforsamling, som kan sammenlignes med Kirkemøtet, hvert 3 eller 4. år. Skal vi også begynne med det? Og velge delegatene til Kirkemøtet direkte fra menighetene? Da ville Kirkemøtet bli helt annerledes med en gang og alle nominasjonsgrupper ville bli overflødige og kirken ville bruke pengene sine på en mer riktig måte, nemlig til menighetsarbeid!  

Videre er det bygget opp lederstruktur i hver kommune (fellesrådene) for å administrere pengene fra kommunene til å lønne de øvrige ansatte i menighetene, kantorene, kateketene, diakoner, gravplassarbeidere, sekretærer, kirkeverger osv og vedlikeholde kirkehusene og kirkegårdene. Fellesrådene består av medlemmer fra menighetsrådene, eller menighetsrådet og fellesrådet består av de samme menneskene i små kommuner. 

Så endelig kommer vi til det lokale lederskap for menighetene – de egentlige lederne i kirken. For uten lokalmenigheter har vi ingen kirke. Da har vi bare tomme kirkehus. Hvordan skal disse velges?

Norkirken i Bergen har for noen år siden utviklet en disippelorientert ledermodell. Denne måten å velge ledere på er en mellomting mellom demokratisk valg og utpekning etter nådegaver, evner, anlegg og personlig egnethet. Vi tror at dette kan være en modell å se til, som ligger nærmere de bibelske måter å velge ledere på og som heller ikke er helt udemokratisk.

Det er også verd å merke seg at dagens valgsystem i Den norske kirke ikke stiller noen krav til den som skal være nasjonalleder og toppleder i kirken, bortsett fra at en er døpt, noe de fleste av oss ble før vi kunne gå eller snakke, og at en ikke har meldt seg ut av kirken. Det betyr at «mann i gata» uansett tilknytning og tilslutning til kirken teoretisk kan bli toppleder i kirken. Vi tror ikke det er hverken godt eller gunstig for noen organisasjon å ha et slikt ledervalg system, heller ikke for kirken.

Gå til innlegget

Prestemangel

Publisert rundt 1 år siden

Jesus sier at høsten er moden. Men det er prestemangel i Den norske kirke og pastormangel i frikirkene. Be, derfor høstens herre sende arbeidere ut som kan høste inn hans grøde.

Vi trenger innhøstings-arbeidere.

I Den norske kirke (Dnk) ansettes mellom 20-30 prester i måneden. Svært mange av kirkens prester kom utav Jesus vekkelsen på 60-70 tallet. Disse blir nå pensjonister. I noen prostier er det nå opptil 40% av prestene som er vikarer. Der det før var mellom 20-30 søkere er det nå 2-3 søkere. En del stillinger er ubesatt og mangler søkere. Prestemangelen gjelder hele landet, ikke bare noen områder.

Det er forståelig at mange med prestekall ikke tar utdannelse og heller ikke søker tjeneste i Dnk, men samtidig blir det ingen bra kirke, hvis den ikke har gode arbeidere og særlig ledere.

Har du arbeidet i landbruket, så vet du at det kan være varmt, tungt, støvete, ja ubehagelig å være innhøstingsarbeider på jordet. Dårlig betalt er det ofte også. Men er det ingen som arbeider i landbruket. Ja, da sulter folket og folket vil også dø på sikt, hvis ingen vil så og høste.

Mange ser at det er og kan være strevsomt å være prest eller pastor, kanskje derfor vi har så få arbeidere. Få er motivert til å bære dagens byrde og hete. Men uten kristne ledere og forbilder vil ikke vårt folk bli frelst. Tenk så fantastisk å kunne få bringe menneskene verdens aller beste og viktigste budskap. Det blir forventet at du skal komme med det! Budskapet om frelse, evig liv og Guds hjelp og velsignelse. Det nye himmelske livet her og nå! 

I Dnk har vi en unik mulighet til å komme inn i tre fjerdedeler av alle norske hjem og dele det glade budet fra himmelen. Det forventes at du skal dele Guds Ord og be for folk. Det er jo din «jobb» som prest. Det er din oppgave… Og hvis Guds hellige Ånd får lede presten. Da kan jo de virkelige store ting skje, utav det som kan synes som ingenting.

Jeg har derfor følgende utfordring til deg:

1) Begynn å be, som Jesus sa i Luk 10,2: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Jeg har alarmen stående på 09.45 hver dag med påminnelse om å be denne bønnen, som er Jesu primære oppskrift på hvordan skaffe arbeidere. Be, høstens herre sende arbeidere ut! La det skje!

2) Se etter en eller flere på ditt hjemsted, som kan være kalt til prestetjeneste. Be for dem og oppmuntre dem til å ta utdannelse. Jeg har lært av mine afrikanske prestebrødre, at i hver familie er det noen med et særskilt kall til å ivareta familiens åndelige liv. Noen med et særskilt kall til å ta vare på 5-10 families åndelige liv. I hver gruppe på 100 mennesker er det noen med et særskilt lederkall. Noen pr 500 mennesker, noen pr 1000 mennesker, også videre. Ber du frem og oppmuntrer du disse vil dere antakelig ha prest og kristne ledere i din menighet også i fremtiden. Kanskje du selv skal begynne å be over om du tjene Gud i Dnk?

Gud velsigner tjenesten!

Når vi gjør Guds vilje vil det føre til velsignelse, ikke bare for deg selv, men også for mange mange mennesker! Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!  (Rom10,15B)

Sommerhilsen fra Jo Hedberg, Bønnelista.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere