Arja Larsen

44

De trange portene

Publisert: 31. okt 2010

"Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For jeg sier til dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være istand til det." Luk 13,24. Dette er Lukas sin versjon om Jesu ord om den trange port. I Matteus står det: "Gå inn gjennom den trange port! ... Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den." Matt 7,13-14. I Det gamle testamente står det om porter i flertall: "Åpne rettferdighetens porter for meg, jeg skal gå inn gjennom dem..." Salme 118,19. Da regner jeg med at lignelsen om  porten kan gi oss en illustrasjon om trange plasser også seinere på den smale veien, ikke bare i begynnelsen.

Jeg forestiller meg situasjonen, der mange søker å komme inn, men ikke er istand til det. Mon det dreier seg om gruppementalitet?  Det var mange som gikk gjennom den vide porten og på den brede veien. Der var det plass å gå i flokker. Men å gjøre det samme går ikke ved de trange portene! I 1 Kor 10 forteller Paulus om ørkenvandringen, der folket syndet sammen. Noen levde i hor, noen ble avgudsdyrkere, noen klaget. Det står også om å vandre etter tidsånden. Da blir flere drevet til å leve etter "trendene".

På den smale vei kan vi ikke følge strømmen. Der gjelder det å ha personlig forhold til Jesus Kristus og bli ledet av Ham. Jesus fortalte Peter at han blir ført dit han ikke ville, til martyrdøden. "Hvordan går det med Johannes da?" spurte han. Jesus svarte: "... Hva har du med det? Følg du meg!" Joh 21. Vi må møte våre trange porter aleine. Hvis vi vil ha andre med oss, blir det trangt ved porten, vi mister den lett av syne og kanskje finner ikke den. Andres tanker og meninger kan være i veien for Guds vilje. Når Jesus forklarte for disiplene om sin kommende død, begynte Peter å refse Ham og sa: "Gud bevare deg, Herre. Dette må aldri skje deg!" Jesus svarte: "Gå bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til." Matt 16,21-23.

 Jesu ord og handlemåte i evangelier går mot tidens religiøse elite, som burde ha vært veivisere i det gode. Jesus avslører deres hykleri, og det er lett for oss å være enige med Jesus. Men klarer jeg å være enig med Jesus, når Han blotter min egen fariseisme, de mange uttrykkene om å ville sees og kanskje beundres av mennesker?  Kristne har blitt opplært til å be tollerens bønn: "Vær meg synder nådig!" Da regnes vi for evangeliske kristne. Vi har gruppetilhørighet. Vi er retttroende, frelst av nåde. Er vi helt rene fra fariseisme da?  Hvem våger å  be: "Vær meg fariseeren nådig!" Hvem våger å gå gjennom denne trange porten? - - - Og fortsette på den smale veien der man bare søker Guds ære, ikke menneskenes?

Foran hver trang port er det et lønnkammer. Når jeg går dit, lukker jeg døren og møter min Far som er og ser i det skjulte. Der har jeg ikke andre mennesker. Der møter jeg Gud. Der kan jeg trene opp min sans for det som hører Gud til. Der kjemper jeg for å komme gjennom den trange port  og videre på den smale veien.

Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

De trange portene.

Publisert nesten 11 år siden

Takk Arja. Jeg kunne ha skrevet det selv! Bra!

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

RE: De trange portene.

Publisert nesten 11 år siden
31.10.10 kl. 09:50 skrev Mons Henrik Slagsvold:

Takk Arja. Jeg kunne ha skrevet det selv! Bra!

Jeg føyer til: ditt innlegg ble min andakt en stille og fredelig søndagsmorgen mens solen varmer gjennom vinduet og min hund Solan døser ved ovnen.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

RE: De trange portene

Publisert nesten 11 år siden

Hei Arja!

Ja, de trange porter kan egentlig resultere i mange ting og forklaringer, Salm.24.7 sier til de eldgamle porter: løft  hodene dere porter, eldgamle dører, så ærens konge kan gå inn. – Veldig tankevekkende!

Hva betyr nå dette? Det er jo et billedspråk, for å få mening må en lete opp svar på betydningene, eller lese hvor verset vil henvise, fortsettelsen lyder slik: Hvem er denne ærens konge? Det er Herren, den sterke i strid. Løft hodene dere porter, ja løft dere eldgamle dører så ærens konge kan gå inn. Hvem er så denne ærens konge? Det er Herren. Allhærs Gud. Han er ærens Gud.

Meget forklarende! Gud har selv ikke i denne teksten rukket å kommet inn gjennom portene, så hvordan skal da andre kunne klare det? Det gjør en bare ikke i følge teksten om kamelen og nåløyet. Ingen kan klare det, (Matt.19.25: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.) men Gud kan, og han vil når han har gjort det hjelpe oss alle andre. Han sier til Peter om denne saken: «Sannelig, jeg sier dere: Når verden blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

Det er altså disiplene selv som er menneskesønnen og som skal få sitte og dømme folket, Joh.5.27: og han har gitt ham myndighet og holde dom fordi han er menneskesønn.

Men tilbake til disse portene og dørene som også kan sammenlignes med nåløyet, som selv Gud må gjennom for å kunne hjelpe menneskene, ærens konge. Bibelen er så vanskelig å forstå, at en må bygge forståelsen opp fra grunnen av med et og et ord og hva ordene i realiteten betyr. Nåløyet er jo beskrevet som Guds rike, som det meste handler om i denne bok. Og det gjøres i lignelser, og opplysningene brer seg som historier fra sted til sted i tekstene. Salm.24.7 henviser nettopp til rettferdsporten som du viste til i Salm.118.19. som vider henviser til Jes.26.2:                                                                                                           Vi har en sterk by. Til vern for oss er det reist murer og festningsvoller. Lukk portene opp, så det rettferdige folk kan dra inn, det som holder fast ved sin troskap.” – Altså ærens konge her i flertallsform, som i skapelsesberetningen. Hva skaper Gud? Jo en ny himmel og en ny jord, men ikke lik den som nå er. Portene og dørene later til å være insatallert i en sterk by. Det ligner stridsspørsmålet om Jerusalem, men den er blitt utilgjengelig og Herren støter ned dem som bor i den, likt med Satan i Åp.12.4 og 9, (Jes.26.5-6, og Åp.11.2)

At vi har med ALLHÆRS Gud å gjøre, betyr HÆRSKARENES Gud, som igjen betyr RYTTERHÆREN, eller hestefolkets hær i Åp.9.16, hestenes makt ligger i deres munn og i deres hale. (eller hæl) De er også lik gresshopper fordi de er så mange, og hodene var likt løvehoder – de som skulle løfte seg for ærens konge. Løven av Juda var Jesu selv. (Åp.5.5)

Portene var Jerusalems søster porter, Høys.8.7: ” Mange vann (folk, Åp.17.15) kan ikke utslukke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den; om noen ville gi alt han har i sitt hus, for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.  8 Vi har en liten søster, hun har ennå ikke bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster når den tid kommer at hun får beilere?  9 Er hun en mur, vil vi bygge på den tinder av sølv; er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke. 10 Jeg var en mur, og mine bryster som tårner; da vant jeg yndest for hans øyne og fikk fred.”

Innleggene mine er ikke ment å stoppe debatten, men kanskje en utfordring til å forstå at der er en dypere mening i innholdet i tekstene som binder hele skriften sammen som et mektig lim.

Porten inn til Guds rike er det ingen andre som kan finne utenom Gud, det er derfor vi alltid må sette vår lit til ham, fordi dette har allerede også skjedd i eldgammel tid (Pred-1-9-11,3.15), men det gjentar seg. Se det som et teknologisk kjempeskritt mot en redning i enden av en katastrofal krig, en rest som blir igjen til slutt setter seg ned og gjør oppfinnelser som setter disse i stand til å frembringe nytt liv og nye muligheter, forklart i 2.Kor.5: For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.  2 For også mens vi er her i denne hytte, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen,  3 så sant vi skal bli funnet overkledd, ikke nakne.  4 For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avkledes, men overkledes, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet. (se også Kol.3.)

Nå er denne hytten egentlig ingen hytte i den forstand. Men et tilfluktsrom for krig. Det er en hytte mot trettekjære tunger, mot vannskyll og regn og skygge mot heten, for voldsmannens fnysen. (krig, Salm.31.21, Jes.4.26, skyggen er den usynlige stråling, det dødelige)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere