Avruset eller for alltid høy?

Detox or forever toxic

«Forgift meg,» synger Britney Spears. «Forgift meg med din kjærlighet, gi meg en smak av ditt giftige paradis,» synger hun, mens hun åler seg på gulvet iført transparent catsuit og tilhørende barberskum. Frøken Britney vil ha gift. De siste årene har Britney frekventert 'rehabs' oftere enn hun har gjort sceneopptredener, nettopp fordi hun har vært litt for forgiftet både på det ene og det andre. Hun har virkelig avruset (detoxet) seg i øvelsens mest meningsfulle forstand, nemlig fra piller og alkohol. For det er det ordet opprinnelig betyr. Man avruser/ detoxer seg når man er alkohol- og narkotikaavhengig, eller om man har fått en overdose alvorlig forgiftning. Ikke rart hun også ber om en kjærlighetens beruselse (intoxication), en balanse kan vel ikke skade!

I skjønnhetsindustrien blir ”detox” en trend hver gang det er sesong for å tenke kropp, nemlig etter juleribba eller mot bikinitiden. For med detox skal gammel moro til pers og gårdagens synder skal spyles ut og det helst litt brennkvikt. En kroppslig 'quick fix' slik at man lett glir inn i kveldens antrekk? En veldig smart vei ut av grådigheten? Utallige kurer lover mer enn gull i gretne tarmer, de avler også sexlyst, glatt hud, glade smil og bikinikropp uten cellulitter og valker. De renser bort gørra, og er du ekstra heldig renser de kanskje bort litt dårlig samvittighet også? For tenk om man bare kunne ta en lynkur for å slette vonde tanker, bitterhet og hevn også? Tenk om den tunge kjærlighetssorgen var en saga blott etter en saltkur? Og i så tilfelle ville dette virke?

Noe skal man lære i dette livet på jorden, og man skal ikke se bort ifra at det faktisk er en dypere  mening med det som skjer og med de utfordringene vi møter? Alt det som virker på negativt og drenerende på oss, kan det virkelig gi oss noe? Den psykopatiske sjefen, ekskjæresten fra helvete og hverdagstraumer som tidsklemme, utroskap og stram lommebok? Det finnes neppe piller for verken å forebygge eller slette sånt. Det du ikke sjelsmessig kan fikse med en lynkur kan du neppe fikse kroppslig heller? En botoxsprøyte for hjertesorg, eller kanskje en tarmskyll mot dårlig selvtillit? Neppe.

Når jeg kjenner meg tung og trøtt, er det et signal til meg selv om at det er på tide å ta på meg forskerbrillene litt. Forske på meg selv. På mine vaner og rutiner. Kanskje litt på sjelslivet. Er jeg så god jeg kan få blitt i alt jeg gjør, eller kan jeg bli bedre? Kan jeg lære noe nytt? I stedet for å bli en sesongens trendslave og å ty til avgiftningskurer og bekvemmelige hurtigkurer, kunne jeg heller gjøre som Britney. Beruse meg. Med glød, entusiasme, nysgjerrighet og masse kjærlighet. Kjærlighet til meg selv fordi vi mennesker har et helt eget sykehus og en helt egen spaavdeling inne i oss selv hvor kroppen og sjelens egne mekanismer jobber og rydder og sorterer. Bare vi gir oss selv tid til å tenke og tid til å erkjenne. Da kan vi beruse oss selv med alt det gode. Det må vel være den beste avgiftningskuren en kan tenke seg, og det er attpåtil gratis.

I det gamle Hellas snakket Aristoteles om den gylne middelvei, at vi trenger en balanse mellom liv og lære, mellom det kroppslige og det åndelige, mellom det kjente og det ukjente. Er det slik vi oppnår en symmetri i livet? I så til felle hjelper det fint lite å rense tarmene uten at sjelen også får sin fortjente oppmerksomhet også? Jeg tror jeg sier ja takk begge deler; ja takk til berusende egenkjærlighet og en stor dose utrenselse av gamle spøkelser, også de utenfor tarmen…