Verdidebatt

Innvandring og nestekjærlighet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er uten tvil mange mennesker som har behov for et bedre liv, som lever i krigsområder og under uverdige forhold. Norge har påtatt seg forpliktelser i så måte til å hjelpe mennesker.

Jeg er i mot den innvandring og integreringspolitikk som føres nå:

1) Først et par historier:   Jeg besøkte en 2. asylenhet i et nærliggende fylke. 2. enhet er altså et senter/internat/ for de "viderekommende" innvandrere. De som har kommet ut fra 1. inntaket og fått seg en imidlertidig bopel mens man venter.  Snakket med en ung mor på 30 år med to barn, ei nydelig lita tulla på 4 år og hennes bror på 6 år. Hun viste meg rommet hun hadde til disposisjon for sine barn. Ei stor dobbelseng dominerte rommet som kanskje var 12-15 m2 totalt. Hvor lenge har du bodd her spurte jeg...... 4år svarte hun .....  4 år, herregud er det mulig !! 4 år på et lite rom med 2 barn uten muligheter til å gjøre det en vanlig familie gjør, Hva med lek, moro og naturlig utvikling for barna ? Nei, da måtte de gå ut for inne var det ikke plass.

Noen ungdommer bodde på et motak i moelven lignende brakker, 10-12 m2..., ei seng, et bord litt personlige eiendeler, et bilde på vegge, et veggskap i kroken...men du og du...jeg sier er man ikke kriminell når man kommeer til Norge, så kan man jaggu bli det av å bli boende slik i årevis.

Det som vi på grasrota har erfart er:  Frekvensen i å ta inn folk har vært for stor i forhold til å ta unna mengden av folk som kommer, derfor har det blitt en opphopning av mennesker, derfor blir en mor med to barn på 4 og 6  år sittende på et rom på 12-15 m2 i et mottak i 4 år, og stadig har det kommet nye mennesker inn. Vi snakker altså om mennesker, ikke en vare man produserer, leverer butikken og selger den fra hyllene. En god del av disse menneskene kommer fra krigsområder eller elendige leveforhold. De bærer med seg sterke trauma, har blitt voldtatt, sett mord og blitt brutalt mishandlett og sett brutallitet og vold mot den nære familie. Ting tar tid, det tar år å hjelpe, behandle og integrere 1-ett menneske med store trauma og den nære familie som kommer hit. Imens kommer det stadig nye hit med likelededes historier. Vi har ikke kapasitet som fagfok til å hjelpe alle som kommer, noe de politiske krefter ikke synes å forstå. Det er ikke bare å opprette asylenheter rundt omkring i kommunene og så skal alt være bra. Det trengs folk med fagutdannelse for å ta seg av problemer som nevnt ovenfor, og det tar tid å utdanne fagfolk.

Men om det bare kom mennesker med en "normal" historie bak seg så ville også det ta flere år å kunne hjelpe disse til å integrere seg...først lære seg grunnleggende norsk ( 6-12 mnd) senere hjelp til å finne seg en plass og bo og helst få seg arbeid. Imidlertid må mange ta seg en utdannelse også så vi snakker om flere år før disse er fullt inn i det norske samfunn, om de kommer dit da. Så om man sier at vi grasrotarbeiderne får et visst antal mennesker å hjelpe...la oss si 15 000 stk et år så hadde det vært ok om vi hadde fått jobbet effektivt med disse til de om 2-3-4 år er godt integrert i samfunnet. Problemet er at neste år er det kommet 15 000 nye og vi jobber ennå med de fra første året som kom inn og vil gjøre det et par år till. Så etter 3 år så står det en del ti talls tusner som venter på hjelp fra Norge AS og ikke får det.

2) Dette er den ene siden av saken, den andre er som følger. F.eks boenheten jeg jobbet i for innvandrer ungdom....Vi som jobbet på grasrota under politiske myndigheter bare rysta på hodet av den integreringspolitikken som ble ført. Og da snakker også om at de jeg jobba sammen med Også har sin bakgrunn fra Afrika og Asia, altså ikke bare en etnisk nordmanns meninger. Vår oppgave var altså å skulle hjelpe ungdommen med å tilpasse seg det norske samfunn og lære dem hvordan ting og tang henger sammen, kort sagt hjelpe dem å integrere seg i samfunnet.

En av de store utfordringen var penger, i denne anledning lommepenger og vi sa det mangen gang. hvordan i huleste skal vi lære fattig ungdom som kommer fra krigsområder noe som helst om integrering og hva penger representer av jobb og verdier når lommepengene til disse  14-16 åringner var 2.500,- (2009/2010) i måneden. En sum voksne personer i deres hjemland brukte mange måneder på å tjene. En undersøkelse jeg gjorde på ei internettside viste at av norsk ungdom i samme alder var det kun en som hadde over 1000,- kr i mnd (1200), resten hadde under ettusen kroner.

I tillegg fikk de fritidsutstyr, aktivitesutstyr, hobbyutstyr gratis, ++ ofte artikler annen ungdom selv må spare til av et langt mindre månedsbeløp enn disse ungdommene fikk. Andre ting er ferieturer for mange ti-tallstusner i året + mere til. Problemet er altså hvordan kan man lære noen at en handling får konsekvenser når det eneste disse forstår er pengespråket. DVS, hvordan kunne vi bruke penger som et middel til ønsket atferd når de i utgangspunktet får mye de peker på og har "topplønn" i lommepenger??  Dette er bare EN beskrivelse av forholdene fagfolk jobber under, men det finnes andre historier innen andre områder av innvadring og integrering der fagfok ser at de faktisk ikke kan utføre den jobben de er satt til å gjøre, fordi vedtak fra myndighetene hindrer dem !

Det hele er et svikt mot disse ungdommene og også mot det norske folk. Et svik mot det norske folk i form av hvordan enkelte politiske krefter sløser bort skattepenger uten mål og mening, skattepenger de disponerer på vegne av det Norske folk. På denne måten er de styrende myndigheter med på ¨fremme rasisme og fremmedfientlighet" og er ikke noe som spesielle partier sørger for å skape. Det går rett og slett på normalt bondevett, som i dette tilfelle...man gir ikke en innvandrer ungdom "topplønn" i lommepenger nesten 3 ganger mer en vanlig norsk ungdom i samme alder får, skjemmer dem bort og samtidig forvente at integreringen skal bli vellykket. Det er ikke slik det fungerer i Norge der man får lønn etter innsats !

Jeg tenker i mitt stille sinn: Hva vil skje med disse ungdommene når de flytter ut av boenheten i 18-19 års alderen og ser at penger det Må man jobbe for, det er ikke noe man får gratis. Er det slik i Norge at jeg må jobbe for å få penger, søren åsså.  Men når ikke fotfolket altså miljøterapeuter og miljøarbeider har muligheten til å faktisk gjøre jobben sin, så frykter jeg at disse ungdommene om noen år er blitt innlemmet i kriminalstatestikken der det er et økende antall innvandrere representert.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt