Verdidebatt

Grenselosen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har lært at uttrykket "å frykte og elske Gud", handler om "indre årvåkenhet".

Når jeg tenker på ordet "Gudsfrykt", - så går automatisk mine tanker til grenselosen jeg møtte.

Jeg var eneste sosionom på rehabiliteringssenteret for eldre mennesker med hjerneslag og mulithandicap, som medførte store vansker med å kunne komme tilbake til eget hjem. - Så var det en eldre mann jeg fikk henvisning om. - Jeg gikk for å samtale med han. - Han hadde den samme tunge pust som min mor. Så det var tungt for han å snakke.  -  - Jeg hadde alltid med meg, i min underbevissthet, at jeg lurte på hvilke andre plager mennesker led under enn de rent fysiske?  Slik også i forhold til min nåværende henvisning.

At jeg ikke husker så mange detaljer fra vår samtale, skyldes at dette var på den tiden min egen hukommelse og konsentrasjonsevne hadde begynt å svikte meg noe enormt, så jeg måtte bruke alle mine evner til å klare å følge opp samtalen. - Men vi kom i en utrolig god kontakt der og da, og han begynte å betro meg noe han aldri hadde snakket med noe menneske om tidligere. - Han fortalte fra krigens dager i Norge da han loset nordmenn på flukt fra Henry Rinnan  over fjellet og over grensen til Sverige. Det var en tur på mange timer, som ofte tok flere dager.

Han fortalte med en stille, rolig og intens stemme, om opplevelsene fra den gang. Det var ofte strabasiøse turer. Det hendte han gikk seg bort på hjemturen i uværet som kom over han alene der inne på fjellet. - Jeg satt som fjetret å lyttet det jeg maktet, men visste at jeg ikke klarte å huske dette. Det formidlet jeg til han, at jeg dessverre ikke var rette person å alt betro dette til nå, for det burde bli husket og nedskrevet. Og det maktet jeg ikke når jeg ikke kunne både notere og være lyttende. Han var bare glad for at jeg ville lytte.

Men det som gjorde et helt uutslettelig inntrykk, var da han formidlet noe om hvordan han måtte stole på sin egen stemme om HVEM han skulle gi los til og Hvem han måtte avvise! - Dette handlet om liv og død for han! - For det var flere ganger at Rinnans folk var ute etter han og prøvde å få noe på han.

Han hadde berget livet, ved nettopp å stole på sin egen indre intuisjon. Hans egen indre årvåkenhet var det eneste stemmen som egentlig skilte ham fra døden.

Jeg var utrolig beæret over at han hadde valgt å fortelle akkurat meg sin historie.

Dette står for meg som det ypperste eksempel på ekte "Gudsfrykt".

mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt