Verdidebatt

Issoleien

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har akkurat kommet ned fra fjellet igjen.( Trodde jeg skulle bli borte fra nettet da jeg for,

men den gang ei  ;)

)

Der opplevde jeg at den første snøen la seg på de høyeste toppene, og tanken gikk til de vakre issoleiene jeg har sett mot toppen av Tronfjellet tidligere. – Der i over 2000 meters høyde står de og lyser mot meg. Små og uanseelige er de, og det ser mest ut som de vokser i bare steinura.

Ser du på stilken, som ikke er mange cm land, så er den nærmest som en sytråd. Fullstendig forsvarsløs. Likevel må den være sterk, som bærer en så stor og flott blomst! Dens renhet lyser lang vei i ura.

Hvilket liv er det å være en issoleie? – Der har den levd og utviklet seg under mange lag snø, i is og kulde, kanskje 9 måneder av året? – Men den har ikke noen mulighet til å velge seg en annen tilværelse. – Den har det i seg, at den skal bli til en issloleie, - og glede de få eller mange, som begir seg opp på de høye fjellene i livet. Den bærer i seg det arvematerialet fra dem som har levd der i ura før dem, og må gjøre det den må. Bli til en issoleie, det er det den kan.

– Løvetannen sprer seg kraftig og den er så sterk at den bryter seg opp i asfalten til og med. Visst er den også vakker, vi blir bare litt lei av den over alt liksom. Men jeg må jo beundre dens sprengkraft?

Blomster er et vakkert bilde. Jeg tenker på hvilken utrolig forskjell det er på blomster.  Bildet kan brukes om oss mennesker, at vi er som ulike blomster i en hage (Guds hage), og den enkeltes skjønnhet kommer best fram, nettopp fordi blomstene er forskjellige.

Rosen har vært brukt som bilde på oss kvinner. Min venn dyrker roser, så jeg lærer litt   Han sier at de gamle og enkle rosene faktisk er best, og har flere flotte prestegårdsroser i sin hage. Noen av de nye rosene er utrolig vakre, med de tåler ikke en regnværsdag uten at de forfaller! – Det blir litt trist.  Stadig sjeldnere klarer rosene å glede oss med sin duft, det vi virkelig forbinder med en vakker rose.

Vi kan også bruke blomster som et bilde på kjærlighet; - "Plant i hjertet hage kun kjærlighetens roser"…….   – Jeg tror disse rosene har en duft som gleder hjertene, selv om vi ikke kan se dem…

Men selv klarer jeg ikke å få tankene bort fra issoleien på fjellet. Den virkelig imponerer meg. Må tenke på den nå som den første snøen allerede la seg på toppene.

Vennlig hilsen mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt