Å vandre med Gud.

I ett portrett om Raafat Kamal, Field Secretary i Trans-Europeisk Divisjon kommer han med følgende interresante uttalelse:

-   Albert Einstein sa: "Det er to måter i leve sitt liv på. En måte er å tenke at ingenting er et mirakel. Den andre måten er i tenke at alt er et mirakel".

Alt som handler om vår eksistens som Guds barn og evangeliet er et mirakel. Tro på det, lev det ut, og husk at det største beviset på kraften i evangeliet ikke er hvor godt vi kan analysere våre grunner for å tro på det, men hvor langt vi er villig til å la våre liv bli styrt av vår tro. Meningen med våre liv handler om i komme oss ut av vår trygge havn og erfare de store hav, ta del i den største, mest omfattende og mest mangfoldige årsak i historien - Guds rike. Advent Nytt 6/ 2009

Les nøye hva han sier og her under gir jeg noen tanker rundt dette:

Denne uttalelsen forteller noe som vi troende mennesker er underutviklet på, årsaken er gjerne mangel på tro grunnet frykt men også stolthetens posisjon i våre indre sjelsevner. Vi vet gjerne ikke hva evangeliet er i skriften men heller lar fantasien og følelsene bestemme vår tro angående det. Normen i forståelsen av hva evangeliet er bestemmer gjerne vår tro og dermed er vårt fundament basert på føleri. Det betyr at kristendommen står på skjelvende grunn, uten styring over ens kristenliv. Det gjelder når en ser på ens egne intelektuelle grunnlag og når man ser på hvilken forbindelse etthvert individ har med vår Skaper og Herre. Husk nå at dette er sett i perspektiv og gjelder ikke alle men største delen av kristendommen. Det er da verd å merke seg at den verdslige baserte økumeniske bevegelse har dogmer som kanskje ikke er bibelske og at denne, i sin tro kontrollerer troslivet til menneskeheten. Det er også da verd å nevne at de som ikke tror, også tror at de representerer, for dem "Gud" her på denne jord. Hvilken mulig villfarelse av ateister og humanister kan ikke det være? Bortsett ifra det, hva sier skriften om hva evangeliet er?

 Åp 14:6-7
Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!

Så vi ser at alt handler om tilbedelse av Han som er Far til hele universet, Han som skapte alt, inklusive de fysiske lover vi lever under. Han er altså utover de fysiske lover, Han trenger ikke luft, vann eller noe her i dette universet, biubelen forteller Han skapte fordi Han er kjærlighet og sann kjærlighet må deles. Han måtte altså skape frie vesener for å dele Sin kjærlighet.

Bibelen forteller videre at det oppstod en universiell politisk krig i himmelen før denne verden ble skapt og Lucifer (Satan) er engelen (skapt vesen) bak dette opprør. Hans opprør dreier seg om Jegets stilling i det skapte, han mener at Jeget må få leve ut sitt eget fremfor enhver og alle. Det er ikke forenelig med kjærlighet fordi Jegets posisjon (fallen natur) er å tjene det skapte, ikke Skaperen. Når man tjener det skapte nyter man de mangfoldige frukter det skapte gir på bekostning av det rundt frukten og en fortærende forbruksvilje oppstår. Når man tjener Skaperen er man frukten og bærer den, ved dette tjener en sin neste i en felles nestekjærlig husholdning. Derfor er de gode nyhetene en vei ut av dette slaveri igjennom Jesus Kristus alene, ved å se på Jesus gir man Gud æren ved sitt liv som man da lever ut ved å se på Jesus. Om man virkelig ser på Jesus og lever ut det livet Han levde her på denne jord gir man æren til Gud ved sitt liv. Engelen som proklamere det første av tre budskap ber oss gi Gud æren ved vårt praktiske liv og ta det alvorlig for det kommer en dom og ende på alt ondt. Det er altså gode nyheter, en vei ut, en ende på ALT ondt ved hjelp av Han som Skapte på 7 dager.

Avslutter med det bud som direkte gir Skaperen æren ved sitt liv:

2M 20:8-11
Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.

For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen.

Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.