Bringebær

De siste 2 ukene har min store glede holdt til i bringebærhekken. Jeg mener det allerede er 55 kurver á nesten halvkiloet som er frosset ned hel eller rørt og puttet i fryseren til vinteren. Da vil de daglig kunne glede oss i morgendrikken, på brødskiven eller desserten. Det kan også være til en liten oppmerksomhet

Siden jeg kom hit jeg nå holder hus, for snart 6 år siden, har bringebærhekken i hagen vært mitt hovedansvar.  Lite visste jeg om bringebær, og lite visste jeg om hvilke spennende tanker om livet som dukker opp i en bringebærhekk.

Disse snart 40

år gamle røttene, kommer med nye skudd- år etter år – med de trenger mye stell. – Ugresset snor seg rundt røttene og er nesten uråd å komme til livs. Det er som de vil hindre planten å vokse, ved rett og slett å ta kveletak på røttene?

Det blir mye luking – Til og med markjordbær er ugress i denne hekken, men jeg har bestemt at til neste år skal jeg ivareta dem også bedre.

Enda vil denne bærhekken by på mange bær denne sessongen. Men du verden det har vært en tung jobb å bære fram all denne grøden, uten å bukke under av grenenes tyngde.  Her må morplanten virkelig få all den støtte og oppbinding jeg kan gi henne.- Det koster virkelig å bære  disse bærene helt fram  til de er modne og slipper morplanten og faller ned i hånden min, men da letner hun og reiser seg. Hun ser nok at bæret er blitt flott. – Jeg tenker på A.O. Vinjes dikt om "Tyttebæret" : " Mogen mann det mest må gleda, bort for folk å gjeva seg"

Alt fokuset er nettopp rettet mot at avlingen skal bli god! Kommer det for mye tørke, må jeg til med vann. – Litt kompost må graves fram og kanskje gjødsle litt underveis?  De må få riktig pleie næring i forhold til utviklingen. -  Slekt skal følge slekters gang.

Men livet er brutalt også. – Når avlingen er i hus, blir morplanten resolutt skåret bort og kastet til brenne. – Den har gjort jobben sin, og nå er det ikke mer med den. – Straks må tankene konsentrere seg om neste års avling. Til og med der må det tynnes – det er den verste jobben. Jeg har jo så lyst til å bevare alle? – Men det blir ikke lys og næring nok til dem alle. – Det er krevende planter dette her.

Jeg skal nå fortelle deg det beste av alt -  De vokser også vilt! – Og selv da bærer de fram rike avlinger. Var ute i skogbrynet å prøvesmakte dem i går. – Det er mengder der! – Men noen steder har de begynt å mugne på busken. Det handler om å skynde seg og høste av denne rikdommen. - Men rett skal være rett - de er mindre enn mine - men smaken er fantastisk :)

Men kanskje har vi egentlig fått for mange penger mellom henda? På vei hjem stakk vi innom butikken for mer Certo / Jam. – Der kostet 350 gram bringebær kr. 39,90?  - 

Så kommer en annen tanke. – Det er virkelig godt at de som produserer frukt og bær får betalt for strevet sitt. – Det er nok fortsatt ikke så høye timalønna tenker jeg?  Pussig hvordan alt det som bare var kvinnelig hobby og noe man i alle fall ikke ville betale for endelig har fått verdi?

Og det gleder meg,  - at selv om jeg egentlig er for gammel og burde vært ”kastet på ilden”, så kan jeg fortsatt hjelpe fram disse bærene i hagen og ta vare på det jeg vil kalle ”våre verdier”. – Jeg kjøpte dessuten en håndstrikket kofte i sommer, av en kvinne som nok hadde strikket den med "kjærlighet" i hver maske. – Dette blir mye å møte vinteren med :)

Men nå må jeg ut i hekken igjen.  Så blir det andre bær som skal plukkes, og urter og annet må høstes -

Det er godt å leve med nærheten til naturen.

Vennlig hilsen mette