Verdidebatt

Familiegjenforening

Av Jørgen Stueland
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Så mye motstand jeg har møtt og så mange ting jeg har blitt kalt i min korte periode her på VD, burde jeg vel ha lært, og ikke postet et nytt innlegg i  innvandringsdebatten.
Men jeg har fortsatt noen innlegg jeg ønsker andre skal lese, og diskutere.
Så jeg prøver igjen. Så håper jeg å bli tilgitt.
Denne gangen er det familiegjenforening jeg maser om.
Dette er et meget vanskelig tema, hvor ytterpunktene er store, og hvor det er vanskelig å holde tunga rett i munnen.
For det første synes det å være et reelt  problem med tvangsekteskap. Tvangsekteskap, særlig når det dreier seg om unge, forsvarsløse piker, må bekjempes.
Men det er etter min mening veldig viktig å skille mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Arrangerte ekteskap skal ideelt sett være ekteskap mellom to parter som ønsker å gifte seg, selv om deres familier har en finger med i spillet. Arrangerte ekteskap har vært og er det normale i store deler av verden og i det meste av menneskets historie. Romantisk kjærlighet er ikke et vanlig insitament for ekteskap innen de fleste kulturer. En eller annen form for arrangement var også vanlig i Norge helt frem til moderne tid, særlig i høyere sosiale lag. Så kan man diskutere om dette er det riktige, men så lenge det ikke dreier seg om tvang, mener jeg at man må respektere andre kulturers praksis på dette området.
Problematisk blir det når det er tvang inne i bildet, og særlig når svært unge piker giftes bort til menn, nærmest som en form for gavetransaksjon mellom familier.
Det er uhyre viktig at norske myndigheter avdekker tvangsekteskap, at familiegjenforening i disse tilfellene ikke er en automatisk følge av ekteskap, og at de groveste tilfellene faktisk kan bli straffeforfulgt.
Proforma-ekteskap er også et problemområde som det er ganske så viktig å fokusere på. Et proforma-ekteskap er et ekteskap som kun er inngått for å hjelpe en person til opphold i Norge. Når utlendingsmyndighetene avdekker proforma-ekteskap, skal det ikke gis tillatelse til familiegjenforening. Det er selvsagt meget vanskelig å avdekke proforma-ekteskap, da man må bevege seg inn i privatsfæren til de mistenkte, noe som kan være problematisk. Det er også en etisk vanskelig grensegang, hvor langt utlendingsmyndighetene skal gå for å avdekke juks.  
Det jeg imidlertid ønsker å få satt under lupen er de holdninger til familiegjenforening jeg har lest om i mediene de siste årene.
Når man må flykte fra familien sin, er nærmest det eneste man tenker på å få sin familie, sine kjære, til Norge, og gjenforenes med seg. De som har en kone, en kjæreste, eller barn, kan ikke ha noen som helst problemer med å forstå hvor viktig dette er for ethvert menneske.
Allikevel er det ett parti som har dundret løs på retten til familiegjenforening. Per Sandberg i Frp uttaler i Dagbladets nettgave den 26.06.09 at familier skal gjenforenes i det landet hvor tilknytningen er størst. Uansett land, krig, forfølgelse, så skal familien gjenforenes i det landet med størst tilknytning. http://www.dagbladet.no/2009/06/26/nyheter/asylsoker/frp/valg_2009/innenriks/6911545/. Etter min mening avslører Sandberg her en total mangel på evne til empati. Hva han egentlig mener er kanskje uklart. Hva vil det si å ha “størst tilknytning”? Er det slik at hvis en som har fått opphold her i landet med grunnlag i forfølgelse i et annet land, aldri kan sies å ha størst tilknytning her, fordi han også har tilknytning til hjemlandet, og fordi kona ikke har noe tilknytning til Norge ? Da kan jo ingen få familiegjenforening i Norge, selv om det er umulig for asylsøkeren å returnere, fordi han vil bli drept ved retur.
Når det gjelder mine følelser, som har vært under debatt her på VD, føler jeg veldig sterkt hva gjelder dette temaet.
Jeg mener bestemt at Frp kaster barnet ut med badevannet. Man kan ikke, etter min mening, bruke tvangsekteskap og proforma-ekteskap som argumenter for nærmest fullstendig stopp i muligheten for familiegjenforening. Det er hjerterått overfor ektefeller og fedre og mødre og barn som elsker hverandre, og som har som sitt høyeste ønske i livet å gjenforenes, og leve sammen igjen.

Det er også slik at dersom Frp kommer i regjering, og faktisk gjennomfører sin familiegjenforeningspolitikk, vil de få problemer med norsk lov. I menneskerettsloven Art 8. fremkommer:

1. Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence.
2. There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessary in a democratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the country, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.
Menneskerettsloven inneholder basisrettigheter og nærmest selvsagte lovregler for en rettsstat. Behovet for vern om sin familie, er basale behov lagt ned i ethvert menneske. Dersom man flykter fra tortur og forfølgelse, bort fra sin familie, er det største behovet man kjenner på, det å  gjenforenes med sin ektefelle og sine barn.
Jeg er meget bekymret om dagen. Per dags dato har Høyre og Frp rent flertall på meningsmålingene. Hva vil Høyre gjøre når de tar inn over seg den hjerteråe politikken Frp står for i familiegjenforeningspolitikken? Jeg regner med at Frp tøyles, og at retten til familiegjenforening ikke vil gjennomgå den umenneskelige endringen Frp egentlig ønsker.
Til slutt, les denne nettsiden:  http://kampenmotudi.blogspot.com/.

Les mer om mer disse temaene:

innvandring

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt