Å heve en debatt

Den norske filosofen Arne Næss sa at man skal tolke motpartens argumenter på en slik måte at de blir så sterke som mulig, fordi  fordi man da hevet debatten.  Hvis alle gjorde dette, mente Næss, ville alle løfte seg til et høyere kunnskapsmessig nivå. Men da måtte man være villig til å se bort fra hvem som i de ulike situasjoner vinner. Man må ha en type generøsitet, men det vil også komme en selv til gode, fordi man blir klokere.

Noe å tenke på, men akk så vanskelig å praktisere....

Det var en rar opplevelse at mitt første innlegg ble kalt tendensiøst, surrealistisk, følelsesstyrt m.m. Da spisses frontene, noe som kanskje ikke bringer oss nærmere hverandre, eller bringer oss på et høyere kunnskapsmessig platå. Og så svarer jeg med samme devaluerte mynt...

Jeg greier det ikke selv, særlig ikke når jeg er sint på motparten, som innvandringsdebatten. Og det er kanskje også forskjell på hvilke saker man diskuterer. I helvetesdebatten er det nok vanskelig å tolke motstanderen i beste mening;-) f.eks: "Ja, du har kanskje rett i det at jeg skal steke i helvete, men kanskje jeg får velge stekepanne, eller hva tror du?" .

I rettssalen har jeg forsøkt denne metoden, i barnefordelingssaker. Når jeg fremhevet det positive i motpartens argumentasjon, og ga han poenger, viste det seg lettere å inngå forlik i rettssalen eller utenfor.

Jeg tror Næss' metode er et ideal som vil alle bør strebe etter, både her på verdidebatt, i rettssalen (for de som orker å arbeide der), og ikke minst i direkte fysiske møter med ektefeller, arbeidskollegaer eller hvem det måtte være.

Det mener nå jeg!